Overgrep mot barn opprører.
I et sjeldent tilfelle er en som selv jobber i barnevernet, og i tillegg er lønnet med offentlige midler for å være fosterforelder, avslørt som overgriper.
I teorien kan det finnes folk som er straffedømte for vold, seksuelle overgrep mot voksne og andre grove forbrytelser som jobber innen barnehage/skole/barnevern og/eller er godkjente og betalte fosterforeldre for barn under barnevernets omsorg i Norge. Etter noens syn for godt betalt, etter andres syn alt for dårlig betalt.
Dagens politiattester omfatter kun overgrep mot barn. Et forslag om økt bruk av politiattest innen barnevernet, til å inkludere også vold, ran og narkotikaforbrytelser har nylig vært på høring.
Hvorfor stanser politikernes løsninger ofte på det nivået?
Blir alt bra bare ved å luke bort de med dårlig vandel?
For å si det slik: Hva vet man om det forekommer «feildiagnostisering» på dette området som i stor grad er bygget på skjønn og ikke vitenskapelig etterprøvbarhet? Eller vil man ikke vite det?
Barneminister Audun Lysbakken opplyste nylig til NRK at den normale godtgjørelsen til fosterforeldre er fra litt over 300 000,- til litt over 400 000,- pr barn. Og behovet for flere fosterhjem for barn som kommer i det offentliges omsorg er sterkt økende. Dette er en del av barnevernskrisen som har vært vedvarende, for ikke å si økende i mange år.
Politikere fra både regjering og opposisjon vil stadig løse krisen ved å gi kommunene mer penger. Typisk politikerløsning. Man kaster penger etter problemet og håper velgerne tror man dermed har løst det. Man rekker kanskje gjenvalg før noe kritikkverdig eventuelt kommer frem i media igjen. Og da går det jo alltids an å skylde på andre.
Rikspolitikere med nasjonalt ansvar kan for eksempel skylde på kommunene som har fått penger, men ikke brukt dem riktig. Og kommunene kan skylde på staten for å ikke ha bevilget nok penger. Og politikere fra ulike parti kan skylde på hverandre.
Statlige byråkrater kan skylde på kommunale byråkrater (skjønn, kommunalt selvstyre, ikke vårt bord etc) og motsatt (statlige retningslinjer, ikke vårt bord etc).
Dette har i årevis vært en evig runddans hvor man ikke våger eller ikke evner å evaluere arbeid, identifisere uakseptable forhold og løse disse.
Både byråkrater og politikere synes å være fornøyd med å vise kun tilsynelatende handlekraft hver gang en opprørende sak når opp i media. Man gjør noe, uten å nødvendigvis gjøre det grunnleggende viktigste.
Flere fosterforeldre oppsummerte en del krav og forslag i et innlegg i Aftenposten nylig. Det kan være verdt å merke seg at de ikke ensidig bare ønsker mer penger. De ønsker også mer åpenhet, samarbeid og kvalitet i kommunenes arbeid. I tillegg ønsker de mer tilsyn (kontroll), planmessig arbeid, evaluering av måloppnåelse og ansvar.
Det virker ikke som om politikere og kommuner ønsker det samme. Hvorfor? Er det frykten for at noen skal sitte igjen med ansvar som skremmer? Eller noen som ikke vil bli sett i kortene fordi de har noe å skjule?
Er det motet til å kontrollere som er det grunnleggende største problemet for å få løst barnevernskrisen?
[polldaddy poll=3643226]
Mer om barn, overgrep og barnevern:
TV 2: Barnevernet kaster ballen over til politi og rettsvesen: Vil putte bussbanden i fengsel. TV 2: Politiet mener barnevernet svikter voldelige ungdommer. VG, TV 2: Rektor på Romerike siktet for seksuelle overgrep mot mindreårige. TV 2: Politiet frykter serieovergriper er i aktivitet i Oslo vest og Bærum. Minst ti småjenter skal være antastet de siste dagene. TV 2, VG: Tilnærmelser mot 27 småjenter i Oslo og Bærum. VG: Stiftelsesleder anklages for å ha skjult tre barn fra barnevern eller foreldre. VG: Foreldre frikjent for alvorlig barnemishandling. TV 2: Politiet leter etter ung gutt som er antatt gjerningsmann bak overgrep mot åtteårig gutt ved Skøyen skole. VG: 18-årig barnehageansatt dømt for voldtekt av ni år gammel gutt. TV 2: Mulig overgrep på gutt ved Skøyen skole i Oslo. VG: To jenter er blitt antastet av mørkhudet mann ved Grindbakken skole i Oslo. TV 2: Mann siktet for overgrep (seksuell omgang) mot jente under 10 år. VG: Aktor ber om fem og et halvt års fengsel for barnevoldtekt. VG: Mener tiltalte lyver om at han ikke husker å ha voldtatt barnet. VL: Kristent par slo barna med sleiv, etter råd fra menigheten. VG: Leder i stiftelse pågrepet for å ha skjult 13-åring for barnevernet, mot barnevernets vilje, men ikke mot barnets vilje. TV 2: Fant DNA fra den barnehageansatte etter barnevoldtekt. VG: Niårig gutt ble tvunget til å kle av seg og voldtatt av barnehageansatt. VG: Tiltalt for tildels grove sex-overgrep mot elleve gutter. Lokket til seg ofrene på nettet. TV 2: Bodømann (36) tiltalt for grove sex-overgrep mot barn. TV 2: Barnevernets feil kan koste milliarder i erstatninger. VG: Fylkesmannen gransker barnevernet i Alvdal. TV 2: BUF-etat i sjokk etter overgrepsavsløring. VG: Kraftig økning i anmeldte overgrep mot barn. VG: Rektor anmeldt for mobbing av elev. VG: Rektor pågrepet for besittelse av overgrepsbilder.
Linker:
Aud Andersen. Var 1 mill. kroner brutto inntektstap. Hvis din ektemann var i arbeid da fikk dere vell en betydelig mindre fellesskatt pr. år og så er det vell sosialutbet. hvis man må være ute av arbeid for å pleie syke barn?.
Jeg kjenner nemlig foreldre som sier at de tjener mer på å være hjemme å stelle syke barn enn å gå på jobb. Hvor er logikken?
I et slikt regnestykke må man ta med alt fra reiseutgifter til kleskonto osv.
Hvor har du det fra at det finnes «sosialutbet hvis man må være ute av arbeid for å pleie syke barn» ?
Syke barn ødelegger økonomien i mange familier, dessverre. Syke barn har ingen rettigheter, syke barn er «familien sitt ansvar».
Kan det bli en ny (lommesak ?)Håper ikke det.
JILL
Hvorfor flytter dere ikke ut?Som skattebetaler vil jeg ikke betale offer og overgriper.Ta ansvar selv.
Som de «bråker» ang den klåfingrede fyren. Hadde lærer på barneskolen som klådde på jenter i alle år,- det må da være minst tusen han befølte i sin levetid. Men den gang snakket man ikke om slikt, og ungene ville neppe blitt tatt på alvor og blitt trodd heller. Lurer på hvordan myndighetene ville reagert om saken kom opp og frem i hele sin bredde nå..heh. Og hvor mange slike saker finnes det rundt om?
NEI NEI… av og til er jeg enig i sharia lover..:!! DØDSTRAFF for han jævelen ….
IKKE NOE FEM OG ET HALVT ÅR!! HVA FAEN ER GALT MED SYSTEMTE HER I LANDET?!? HVITE JÆVLA VOLDTEKTS FORBRYTERE 5 år???
for å voldta en niåring? FUCK SYSTEMET… FUCK NORSKE REGLER OG LOVER:… 56 og et halvt år for voldtekt av et barn.. pga han er hvit.. FUCKINGS bullshiiit om rettferdighet finnes i landet her
Hvis han mørkhudet mannen som i dag befølte 2 skolejenyer i Oslo blir tatt hva mener du han bør få i straff da. Frifinnelse på grunn av kulturforskjell???????????????-
Du lurer på hva som er galt med dette landet, Dra hjem der du kommer fra så finner du det snart ut.
BV greier ikke å beskytte barn mot mishandling, all mistanke om barnemishandlign må politianmeldes!
Også i de sakene der BV griper inn, gjør de det på sviktende grunnlag, ofte noe de kaller «frykt for framtidig omsorgssvikt». Slik påfører de friske og uskadde barn ubotelig skade. BV fatter vedtak ut fra «skjønnsmessige vurderinger» bygget på en kvasi-vitenskapelig «barne-faglighet», som attpåtil strider mot all empiri som finnes på feltet.
BVs virksomhet er direkte skadelig. BV misbruker makt og presser igjennom tvangsovergrep mot friske barn i vanlige familier; samtidig som de overser at trengende barn lever under mishandling og straffbare forhold.
Kunnskap finnes, den er tilgjengelig, utallige rapporter ligger åpent på nettet; men både BV og politikerne synes blinde for realitetene. Galskapen fortsetter.
Dagens BV må legges ned, de samfunnsmessige kostnadene for alle skadene barn og familier påføres er enorme, i tillegg vi vi få skred av erstatningssaker i framtiden.
Nåja, en politianmeldelse er ikke ensbetydende med at fysisk og/eller psykisk vold mot barn tas alvorlig. Det er nemlig noe som så kjekt kalles foreldrekonflikt, og det er et meget velegnet forsvarsmiddel for eksempelvis en mor som ikke ønsker å bli gått nærmere etter i sømmene, dersom barnefar (jeg forutsetter da at paret har gått fra hverandre) hevder at hun utsetter barnet for overgrep. En far som engasjerer seg i sitt eget barn etter et samlivsbrudd, kalles også av barneombudet for en konfliktmaker, og vil man se på problemene med «kvinneøyne» hjelper det lite med politianmeldelse.
Samtidig vet vi at mødre, oftere enn fedre, utsetter barna for vold, og at det er nettopp enslige forsørgere som er risikogruppen. Av landets 270.000 skilsmissebarn, bor nesten alle med mor.
Først, politiet skal etterforske anmeldte mistanker om straffbare overgrep mot barn. Politiet har kvalifiserte etterforskere, og eventuelle bevis vil bli sikret.
Saken vil forhåpentligvis få en avklaring, og ikke bli liggende i BVs avlåste og stengte skuffer. Åpenbart falske anmeldelser bør også straffeforfølges.
Barn har rett til kontakt med begge sine foreldre. Men både lovverket som skal beskytte denne retten, og også samfunnets vilje til å sette makt bak rettskraftige dommer om samvær …er alt for dårlig. I praksis er det slik at den av foreldrene som saboterer, begår selvtekt osv… belønnes fordi den tapende (og ofte mest anstendige part) ikke er villig til å bruke de samme nedrige virkemidler.
Du kaller det «foreldre-konflikt» … jeg kaller det en delvis konstruert konflikt. Feministene har skapt et lovverk som ikke tar utgangspunkt i kvinners/menns reelle inntektsgrunnlag, men er konstruert for å belønne yrkesinntekt og straffe ulønnet omsorgsarbeide.
Tradisjonelt har kvinner tatt og tar fremdeles en mye større andel av det ulønnede omsorgsarbeidet. Flere kvinner enn menn jobber deltid. Kvinner kombinerer familieomsorg med å la seg delvis forsørge av menn.
Når forhold plutselig ryker, står kvinner veldig mye dårligere økonomisk enn mannen. Kvinner føler da at de har rett til barna, de har tross alt allerede tatt betydelige økonomiske tap ved å bruke mye av tiden sin på ulønnet omsorg. Og så møter de et lovverk som nærmest forutsetter at partene er noenlunde økonomisk likeverdige.
I tillegg har myndighetene innført fintelling av, og satt prislapp på, samvær. Det må være åpenbart at sammenblandingen av økonomi og samvær kan være direkte konfliktskapende.
Om mor har mye mindre inntekt enn far: når fars inntekt forsvinner blir omsorgsrett for barna, og bidrag og overføringer i den forbindelse, enda viktigere for at mor skal kunne greie seg økonomisk.
Desto færre samværsdager med far, desto mindre bidragstap for mor. Denne økonomiske krigssonen mellom foreldrene er attpåtil konstruert via lovverket.
Og for ordens skyld, jeg har holdt meg til de tradisjonelle lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, uretten vil være like ille om det er mannen som er økonomisk underlegen etter samlivsbrudd.
Innerst inne vet vi alle, at barn trenger begge foreldrene sine. Men myndighetene må legge forholdene bedre til rette, slik at ingen av partene føler seg økonomisk «straffet» for å etterfølge og å respektere barnas samværsrett.
Kvinnfolk suger der det er noe å suge og nå vil de ha rett til å suge mannens pensjon vet samlivsbrudd. De burde ikke blitt kalt kvinner men sugekopper.
Er man helt eller delvis hjemmeværende med felles barn/kronisk syke barn taper man pensjonspoeng mens ektefellen trygger sin alderdom økonomisk.
Denne viktige oppgaven er ikke verdsatt høyt nok.
Var deltids i 10 år pga 2 kronisk syke barn,tapte ca 1000000 på dette.