Muligheter mot møteulykker

Oppdatert 17. desember.

– – – – –

15 prosent av alle trafikkulykker med personskade i fjor var møteulykker. De utgjorde derimot 33 prosent av dødsulykkene (SSB).

Utforkjøringer er sammen med frontkollisjoner de to største ulykkeskategoriene. I prinsippet starter utforkjøringer og møteulykker på samme møte: En sjåfør har for høy fart, eller har av andre årsaker ikke kontroll på kjøretøyet. Når sjåføren kjører ut på høyre side av veien, blir det en utforkjøring. Når sjåføren kjører ut på venstre side, kan det bli møteulykke, og dermed flere involverte. (Oppdatert: VG: Mann kjørte i fjellveggen og omkom i Høyanger.)

Fysisk sikring og utbedring av veiens sideterreng, der det er mulig, kan redusere skadeomfang i noen tilfeller når utforkjøringsulykker skjer.

På bred nok vei er midtdeler en løsning som øker sikkerheten. 80 prosent av dødsulykkene kan unngås med midtdeler, mener  Transportøkonomisk Institutt på bakgrunn av svenske undersøkelser (TV 2).

Den sikkerhetsgevinsten kan allikevel delvis bli redusert av høyere fart. Noe som igjen kan gi andre alvorlige ulykker, men da får man heller møte det med andre tiltak. Å unnlate å bygge midtdelere fordi man frykter høyere fart, er ingen god løsning.

Leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, er ikke i tvil om hva som gir best effekt mot alvorlige ulykker.

Hvis vi bare ser på sikkerhetseffekten, er midtrekkverk det beste tiltaket, sier Amundsen (Vårt Land).

Problemet er at det ikke prioriteres høyt nok å bevilge penger til bygging av brede nok veier slik at midtdeler kan bygges. Litt forenklet kan man si at noen politikere er så opptatt av å få presset frem «sin vei» i prioriteringslistene i planperioden, eventuelt uten eller med lavest mulig bombelastning, at de nedprioriterer standarden for å få ned kostnadene.

Hvis veien må utvides for å bygge midtdeler, kan kostnadene i Norge bli 8000-20 000 kroner pr meter vei. Det er kostnader som bevilgende myndigheter legger vekt på, da det er penger som alternativt kan bevilges til noe annet konkret. At trafikkulykker koster 28 milliarder årlig er en teoretisk kostnad som kanskje blir mindre vektlagt i den prosessen.

I avveiingen av kolliderende hensyn kan det også hende enkelte politikere presser gjennom midtdeler på veier der det ikke burde vært. Midtdelere kan være farlige når de settes opp på for smale veier (Teknisk Ukeblad). Uansett hvor midlertidig løsningen er, så er den et problem hvis og når utrykningskjøretøyer kjemper mot sekundene for å redde liv.

Da finnes det en billig «reserveløsning«. Blant annet i Telemark, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag er det anlagt «midtdeler av luft» på veier som er for smale for vanlig midtdeler. Med doble rumlestriper og ekstra avstand mellom møtende trafikk, koster det kun 90 kroner pr meter å etablere en sikkerhetsløsning som kan hindre enkelte ulykker der søvnige eller uoppmerksomme sjåfører kommer over i motgående kjørebane.

Jeg hevder ikke at den billige løsningen er bedre enn fysisk midtdeler. Poenget er at den billige løsningen er bedre enn å ikke gjøre noe der veien er for smal til å få på plass bedre trafikksikkerhet innenfor de planene politikerne har vedtatt.

[polldaddy poll=2251894]

Se også: Når ulykken er ute.

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 27. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. Troverdig gjetting?

3. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Alvorlig skadd i møteulykke. E 18 Grimstad, Aust-Agder.

VG: Omkom i kollisjon med trailer. Hardangerveien i Bergen.

TV 2: Stabilt for skadd kvinne etter ulykke i Krokstadelva.

TV 2: Åtte skadd…, VG: Alvorlig skadd i kollisjon. Riksvei 283, Buskerud.

TV 2, VG: Fastklemt etter kollisjon med trailer. Riksvei 9, Aust-Agder.

VG: Hardt skadd i frontkollisjon. Riksvei 714, Hitra i Sør-Trøndelag.

VG, TV 2: To alvorlig skadd i møteulykke. Riksvei 33, Oppland.

VG, TV 2: Kritisk skadet da personbil frontkolliderte med buss. Riksvei 80, Nordland.

VG, TV 2: Fikk autovern gjennom frontruta etter kollisjon. Voss, Hordaland.

VG: Ung kvinne omkom i frontkollisjon i Vesterålen.

VG: Traff parkert bil før de endte i vannet.

TV 2: Trailer mot bil på E6 i Levanger, Nord-Trøndelag.

En unote: Blåste i fartsgrensen (VG).

VG: Farlig enkelt å få bilbeltefritak.

VG: Farten må ned, sier vegdirektøren. Møteulykker og utforkjøringer tar flest liv. TV 2: Vurderer fartssperre. VL: Ungdom, rus og fart på ulykkestoppen.

VG: Alvorlig skadd i påkjørsel bakfra. E18, Vestfold.

TV 2: En omkom i frontkollisjon. E6, Balsfjord, Troms.

VG: Fastklemt etter frontkollisjon. E6, Narvik.

TV 2, VG: Fem til sykehus etter frontkollisjon.

Utforkjøringsulykker:

TV 2: To skadd i utforkjøøring i Verran. Riksvei 720, Nord-Trøndelag.

VG: 24-åring døde etter utforkjøring i Lillesand.

VG: Buss kjørte utfor veien på riksvei 7, Hardangervidda.

VG, TV 2: Omkom i utforkjøring. Riksvei 3, Hedmark.

TV 2, VG: Omkom i utforkjøring. Privat grusvei, Levanger, Nord-Trøndelag.)

VG: Døde i utforkjøring. Riksvei 12, Rana, Nordland.

VG, TV 2: Mann alvorlig skadd etter utforkjøring i Røyrvik, Nord-Trøndelag.

TV 2: En omkom, en alvorlig skadd. E 134, Buskerud.

VG: Ung mann omkom i utforkjøring. E 134, Buskerud.

VG: Ung mann omkom i utforkjøring. E 39, Kvinsedal, Vest-Agder.

Annonser

14 tanker om “Muligheter mot møteulykker

  1. Tilbaketråkk: Fortjener de førerkort? « Norske forhold

  2. Midtdeler er noe faenskap… Helt greit med «luftmidtdeler», for da føler folk de har mer plass. Har observert forskjellen i dette, for det virker visst psykologisk på folk at det kommer opp en fysisk høy sperre. Er ingen forsker, men folk kjører FOR SAKTE da… Det samme skjer med trafikkøyer. Kjørebanen er da akkurat like bred/ smal enten den er skilt fra motgående fil eller ikke… Kjør bare videre, ufortrødent i samme fart som før midtdeleren… Ja, den er der, men den hopper i hvert fall ikke ut foran deg! Med «for sakte» som jeg sa, kan jeg jo freksempel bruke den nye midtdeleren nedover E16 Sollihøgda-Sundvollen som eksempel. Men den kan ikke hjelpe stort, for det skjer ulykker der likevel…

  3. Tilbaketråkk: Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken? « Norske forhold

  4. Tilbaketråkk: Tøffere trafikk? « Norske forhold

  5. De burde slutte med saltingen, slik at alle lære seg å kjøre etter forholdene. Salting gjør veiene glatt, pga at saltet nedsetter friksjonen på dekkene med 40%. I tillegg kommer dette med ødelagte/ svake bremser, særlig bakbremsene. For å ikke snakke om den kuldeblandingen salt+snø/is har. Dette gjør at veiene er/ kan bli svært glatte.

    http://www.kti.no/vegsalting/

  6. Quote: «I prinsippet starter utforkjøringer og møteulykker på samme møte: En sjåfør har for høy fart..» Så var vi her igjen da, er så greit å skylde på farten, da er jo alle problem løyst. På denne måten så kan staten skylde på at alle andre er problemet, er det nokon som tar seg bryet med å samanligne andre land. ( vegstandard, urukelege sjåførar, alder på bil osv) ?

  7. Faan så jævla mye mas og drit om midtdeler hver gang d skjer en ulykke,blir dritt lei og høre om d hele tide
    Kanskje folk bør lære seg å kjøre bil og ha dekk og bil i orden først!!!!!!!!!!

  8. Bare delvis enig.

    Jeg mener at det største problemet i trafikken i dag, er holdningen til alle trafikantene.

    Før i tiden, var det stas å kjøre bil, og når folk kjørte bil, så KJØRTE DE bil. De brukte ikke mobiltelefon, sminka seg mens de kjørte, skifta spor på bilstereoen, eller satt å fikla med en haug brytere og tekniske dippedutter mens de kjørte 80 km/t på en uoversiktlig skogsvei!

    Å ha – og å kjøre – bil var noe stort. Man passet på bilen omtrent som et familiemedlem. Man sørget for å holde den ren og i teknisk bra stand, og brukte mye penger på dette. Man lærte seg hvordan man skulle kjøre bilen tryggest og mest effektivt mulig, og viktigst av alt – man lærte seg HVORDAN BILEN FUNGERER!

    I dag er desverre bilhold, og bilkjøring, redusert til et transportmiddel som folk bare tar for gitt at de skal få bruke fritt som de vil. Litt av denne skylda vil jeg legge på KJØRESKOLENE – som ikke er strenge nok i opplæring, når det kommer til trafikal holdning. Folk må skjønne at å kjøre bil er FARLIG, og hvis du ikke er forsiktig og følger med, SÅ KAN DU FAKTISK MISTE LIVET DITT!

    I tillegg til dette kommer selvfølgelig den tekniske kompetansen til sjåførene. Ja du bør faktisk sjekke tilstand, dekk og bremser DAGLIG – ikke bare når varsellampen i dashbordet viser «Service in 2000km».

    Det nytter ikke å hyle «bygg midtdeler NÅ», når det bare er mulig å bygge ut midtdeler på 0,05% av Norges veier!

    Vi må ha en holdningsendring i trafikken, NÅ!

    • Jeg tror det er lenge siden du hadde kontakt med føreropplæring på en autorisert trafikkskole. Opplæringen og førerprøven har blitt vesentlig mer kompleks og strengere enn bare for noen få år tilbake.

  9. Det kankje mest effektive vi kan gjøre for å unngå dødsulykker er at folk begynner å bruke bilbelte. Gratis og effektivt. Ein undersøkelse eg såg sa at svært mange av dei som omkom i trafikken ikkje brukte bilbelte.
    Nokre av møteulykkene er også planlagte sjølvmord, spesielt bil mot vogntogulykker. Om vi dermed sparer liv ved midtdeler eller vi berre flytter dødstallet over på ein annan statistikk eller anna vegstrekning er vel umulig å bevise.

    Det enklaste og kankje billigste løsningen er å påby alkolås og fartsperre i alle bilar. Ein fartssperre på 130 km/t vil også stoppe argumentet om at ein av og til for å unngå farlig situasjon kan trenge litt større fart enn lovlig tillatt.

    Det er så mange som skriker opp om midtdelere, men er ikkje villig til sjølv å gjere det dei kan for å betre trafikksikkerheten.

  10. Nå har det seg faktisk sånn at ikke alle veier i Norge er brei nok til å ha en midtrabatt. I dette tilfellet i på Andøy er veien så smal at den ikke en gang har midtstripe. Så før vi pøser ut milioner av kroner på unyttige midtrabatter rundt omkring i Norge, burde veistandaren heves til i allefall et brukbart nivå, før diskusjonen om midtrabatt taes. En ting er østlandet m/omegn men ca. 60% av allmen vei i Norge er alt for dårlig til å kunne kalles traktor vei.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *