For få straffes for rettighetsjuks

Oppdatert 27. juni: Helseministeren spiller handlekraftig, men med tomme ord i VG. Kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater og tar ikke politisk systemansvar.

– – –

VGs avsløringer om sykehusjuks og TV 2s avsløringer av rettighetsjuks foretatt av offentlige saksbehandlere er to sider av samme sak. En lege, sykepleier, eller en kontormedarbeider er alle saksbehandlere overfor innbyggerne i sitt møte med dem.

Alle offentlige saksbehandlere forvalter en makt og har lover og regler å forholde seg til i forhold til hvordan arbeidet skal utføres og innbyggernes rettigheter skal ivaretas. I tillegg har de krav, instrukser, retningslinjer etc fra offentlig arbeidsgiver.

Når innbyggeres rettigheter blir brutt, kan dette skje av flere årsaker.

Fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou, er inne på det når han lanserer følgende tre tenkelige årsaker, her rettet mot avsløringene av sykehusjukset:

  • Ren sløvhet.
  • Bevisste handlinger for å holde en pen ventelistestatistikk.
  • Bevisste handlinger for å spare pasientutgifter.

Disse årsakene kan tenkes å være allmenngjeldende for rettighetsbrudd i offentlig sektor:

  • Inkompetanse blant saksbehandlerne (rettighetsforvalterne). Eventuelt «bare slurv».
  • Handlinger for å produsere gode virksomhetstall (fin statistikk, innfri målkrav).
  • Handlinger for å overholde budsjettkrav eller spare penger.

Uansett årsak så må noen med ansvar føle det ufravikelig nødvendig å endre tilstanden for at det skal lønne seg for den/de ansvarlige å ordne opp i problemene.

Faksimile VG.

Pisk og gulrot er vanlige motivasjonsfaktorer. I moderne offentlig sektor er det mange gulrøtter som kan motivere til at det skjer «slurv» eller bevisst juks som resulterer i gode tall for virksomhetsansvarlige. Juks som ikke avsløres er dessverre karrierefremmende mange steder i offentlig sektor. Siden bevisst juks er meget vanskelig å dokumentere, kan «slurv» bli en fin unnskyldning. Særlig hvis den som «slurver» er den samme som har myndighet til å styre dokumentasjonen. (NB: I kommuner har rådmannen mulighet til å styre alt, herunder delegere faglig arkivansvar til noen uten kompetanse, mens en virksomhetsleder i statlig sektor i det minste må forholde seg til mer enn et illusorisk tilsyn og krav fra Riksarkivaren på arkiv- dokumentasjonsområdet.)

Juks («slurv») i forvaltningen er noen steder heller institusjonalisert enn uvanlig. (Mer: Uredelig praksis.)

Politikerne vil ha det slik. Det er «Billigere med noen ulykker enn systemendring«. Så lenge systemet legger opp til ansvarspulverisering er det mulig for de som ellers ville bli stilt til ansvar å slippe lettere unna ved å skylde på andres ansvar og «slurv».

For innbyggernes rettigheter er det dessverre en svakhet at ofte er det noen som kjenner til jukset, men tier. Lojaliteten til å beskytte uredelige kolleger, (og muligens få en «scratchback» selv, som takk for lojaliteten) er større enn lojaliteten til brukernes lovfestede rettigheter.

Offentlig sektor i Norge har et desperat behov for flere varslere. Folk som har større etisk bevissthet enn blind lojalitet til uredelige kolleger eller overordnede.

For å oppnå det må varslere få bedre reell beskyttelse. Mulighet for reelt anonym varsling og en virksomhetsuavhengig instans som kan registrere og videreformidle saker til rett instans/myndighet kan være noen virkemidler. I dag er det opp til hver enkelt arbeidsgiver å lage sitt system (arbeidsmiljølovens § 3-6). Det kan åpne for «slurv» avhengig av den enkelte virksomhetsleders eget etiske nivå og kompetanse, veid mot karrierehensyn og annet. Det er i lovens forstand uansett bare en forseelse, med bagatellmessig straff, så da er det vel ikke så farlig, kan en virksomhetsleder, rådmann … eller politi, som skal oppnå egne måltall, muligens tenke.

Hva med et samlet rettighetsombud/varslingskontor hos for eksempel Fylkesmannen? Gevinsten i bedre rettighetsinnfrielse vil veie mer enn eventuelle driftskostnader. Muligens kan allerede eksisterende stillingshjemler på tilsynssiden omdisponeres, slik at dette ikke innebærer kostnader, for de som ser det som en brems for å innfri lovfestede rettigheter. (Oppdatert: FrP stemte mot varslertilsyn da det gjaldt, men sier nå de har fått opp øynene og er for. Mer i Aftenposten.)

  • Den dagen bevisste rettighetsbrudd, eventuelt inkompetanse om lovfestede rettigheter, blir en karrierebrems for saksbehandlere og ansvarlige på alle nivå, vil problemet i stor grad være løst.

Da vil mer fokus rettes mot ressurstildeling og politisk ansvar, herunder politikernes overordnede system- og kontrollansvar. (Mer om ressursbruk i norsk helsesektor, sammenlignet med naboland: Syke tilstander.)

Det er kanskje derfor også dette bare vil bli småflikket på av politikere som kan komme til å havne med politisk ansvar, og snakket om med store ord, men fulgt opp med små handlinger.

En annen etisk debatt de aller fleste politikere skygger unna ved å late som om dette utelukkende er byråkraters ansvarsområde: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

[polldaddy poll=3258128]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

(Dette ville tatt tredjeplassen.)

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. Hvem styrer best.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. Ut av hulen.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Kommeansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Lillian (61) fikk fjernet flere organer under feiloperasjon. VG: Ble feiloperert på norsk offentlig sykehus og påført store indre skader: Var døden nær. VG: To utenlandske leger granskes for 13 av 16 mulige feilbehandlinger ved Nordlandssykehuset. VG: Bent Høie (H) frykter mange vil dø dersom varslingsordningen blir endret slik helseministeren vil.

Helseministeren vil endre varslingsordning av hensyn til ansatte (VG). De vil fremme et lovforslag som skal «stanse Helsetilsynets overvåking av sykehusansatte», i følge avisen. Samtidig er Arbeiderpartiet den største forkjemper for å innføre datalagringsdirektivet, som skal overvåke alle uskyldige innbyggere, i tilfelle noen skulle finne på å gjøre noe galt. Dobbeltmoral?

Sykehusansatte varslet i flere måneder om bekymringer om rettighetsbrudd uten å bli tatt alvorlig av egen ledelse. (Artikler i VG og TV 2.)

Annonser

19 tanker om “For få straffes for rettighetsjuks

  1. Tilbaketråkk: Ofres for medieoppslag « Norske forhold

  2. Tilbaketråkk: Dine rettigheter krenkes av offentlig ukultur « Norske forhold

  3. Tilbaketråkk: Feil på feil i kommuner « Norske forhold

  4. Tilbaketråkk: Kommuner bryter plikter og rettigheter « Norske forhold

  5. Tilbaketråkk: Innfri eller bli sammenslått « Norske forhold

  6. Tilbaketråkk: Offentlige etater har mye å lære « Norske forhold

  7. Tilbaketråkk: Ansvar « Norske forhold

  8. Tilbaketråkk: Slurv gir milliardtap og rettighetsbrudd « Norske forhold

  9. Tilbaketråkk: Nav i blinde « Norske forhold

  10. Tilbaketråkk: Lovens brukne arm « Norske forhold

  11. Tilbaketråkk: Vi slurver « Norske forhold

  12. Tilbaketråkk: Umusikalsk « Norske forhold

  13. Tilbaketråkk: En vernet bedrift « Norske forhold

  14. Tilbaketråkk: Hvem styrer best? « Norske forhold

  15. Tilbaketråkk: Ikke gått opp for alle « Norske forhold

  16. Tilbaketråkk: Ville du meldt i fra feil om du visste at du risikerte ditt ansettelsesforhold? « Norskgoy's Blog

  17. Det vil aldri bli noen bedring så lenge det viktigste er at ting skal se pent ut på overflaten. Offentlig ansatte er en skjermet næring, som så langt det er menneskelig mulig skal unntas fra kritikk; jfr. helseministerens siste utspill. Når fikk en offentlig ansatt sist sparken pga. ren udyktighet? Eller bevisst juks?

    • Hvor mange er det i % av de hendelser som skjer som kan spores tilbake til bevisste handlinger? Sannsynlighet et minimalt antall. Og da følger det et opplagt spørsmål; vil de som bevisst jukser melde ifra slik loven krever? Jeg antar sannsynligheten for det også er liten.

      Dermed er helseministeren sitt forslag angående å ta vekk meldesystemet fra Statens Helsetilsyn til et gode for pasienter når tiden går. Mer rapportering vil skje når det er annonymt, og man vil ikke minst få mer korrekt rapportering.

      • Dette har flere sider.

        For dårlig kontroll og/eller mangel på avskrekkende represalier eller straff kan bidra til at rettighetsbrudd foregår. Ikke tenk på dette bare som medisinsk feilbehandling, men som innvilgelse eller neglisjering av rettigheter fra en saksbehandler.
        Å straffeansvarøliggjøre saksbehandlere og foretaksledelsen bør kunne resultere i prioriteringer som gir både bedre rutiner, bedre kompetansebruk og en bedre praksis.

        En annen side av saken er som du nevner muligheten til anonym varsling. Den muligheten burde vært utvidet på flere områder, ikke bare innen helsesektoren.

        Nevner for eksempel fra byggeplasser i USA: Der står det lovpålagte oppslag om at de som ønsker å melde uforsvarlige forhold kan varsle anonymt til oppgitt kontaktinformasjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *