Det begynte med en ekstrakostnad på skarve 105 millioner da miljøvernminister Erik Solheim (SV) besluttet å legge om traseen til en fylkesvei på grunn av innsigelser om hekkende hubro. Som ofte er når politikere bruker en sum for å få et vedtak om utbygging, så var det ingen som ante ugler i mosen.
Når samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) velsigner prosjektet to år senere er regningen på 240 millioner kroner, og halvparten av dette måker hun over på bilistene i form av utvidet bominnkreving på veien.
Uglen har i en folkelig fortellertradisjon ofte vært fremstilt som en klokere skapning som forstår mer enn mange andre. Uglen er også brukt som symbol i forbindelse med det å studere eller være belest.
Man får håpe dette hubroparet setter seg godt inn i det som nå er tredje trasévalg for denne veien, og ikke finner på hekke i en del av den nyvalgte traseen neste år.
Faksimile VG.
Er det for å unngå forveksling mellom ugla og samferdselsministeren VG skriver i billedteksten «Magnhild Meltveit Kleppa til venstre»?
Samferdselsministeren virker noe redd for å etablere en presedens med sitt vedtak. Skal man dømme etter hennes uttalelse til VG mener hun at departementet med hubro-vedtaket ikke skaper noen presedens.
-Jeg har sjekket denne saken på kryss og tvers for å sikre at vi ikke danner en presedens. Jeg kjenner ikke til noen andre saker som denne, hverken tidligere eller saker i fremtiden som vil ha samme utfordring, sier Kleppa.
Tiden vil vise om hun tar feil. Og kanskje at hun tar feil. Presedens er det som tidligere er gjort, ikke hva de vil at andre skal gjøre i lignende saker i fremtiden.
Det som danner presedens for fremtidige utbygginger i Norge avgjøres slett ikke av hva samferdselsminister Kleppa måtte vite, eller si til en avis at hun vet, om fremtidige saker. Det avgjøres av hva de faktisk gjør.
For å si det slik: Kleppas avgjørelse kan danne presedens for både rødgrønne etterfølgere og for eventuelle «blåfugl» som inntar kontoret. Hun kan dermed sammenlignes med en gjøk som legger sine egg i andres reir, og stikker av fra arbeidet og regninga. Om kallesignalet for gjøken er et ko-ko man hører på stien mens man søker skogens ro eller et «jeg vet ikke» i VG, får være opp til den enkeltes assosiasjoner.
Det finnes flere hubroer i Norge. Hubroen er heller slett ikke eneste art på den norske rødlisten som myndighetene er pålagt å gi et særskilt vern. I følge artsdatabankens rødliste år 2010 er 4599 arter i Norge rødlistet. 2398 av disse er klassifisert som truet og 1284 som nær truet.
Da forrige utgave av rødlisten ble utgitt (2006) var 3886 arter rødlistet i Norge. I tillegg var 1988 vurdert å være truet.
Mellom Fjøsanger og Os i Hordaland må Statens vegvesen trolig omregulere traseen for E39 og bygge en bro over myra Endelausmarka på grunn av at en biolog hos fylkesmannen har sett en sjelden øyenstikker der. Etter som planleggingstiden har gått er øyenstikkeren blitt fredet. Det går nok bra med et års ekstra utsettelse på den veien. Neste år har kan de feire 50-årsjubileum på planleggingen av veien. Rødlisten har endret seg mye på den tiden.
Det er vanskelig å si sikkert hva en samferdselsminister måtte tro, eller bare ønske å få andre til å tro, om hva som blir fremtidig forvaltningspraksis og hva som blir oppfattet som presedens om noen år.
Det man med stor grad av sikkerhet kan si er imidlertid at det pleier å bli dyrere enn hva politikerne tror. Eller dyrere enn de vil ha oss til å tro at de tror.
Mer:
[polldaddy poll=5070449]
Mer:
Dette utgjør mellom 80 og 100 kr på hver skattebetaler her i Norge. Kom igjen folkens…. Om de hadde kommet med innsamlingsbøsse på døra i stedet så ville nok svæt mange donert såpass til et formål som handler om å ta vare på en truet dyreart i vårt eget land. Dette utgjør ikke mer penger per pers enn en pølsemeny og et bilmagasin på Statoil.
Hva med å vente med anleggsarbeidet til hubroen er ferdig med hekkingen, i stedet for å endre trasé igjen?
En annen sak som er mye farligere når det gjelder hubroens overlevelse er akkumuleringen av miljøgifter i naturen.
Her en ti år gammel artikkel fra Dagbladet om hubro som var så full av miljøgifter at den måtte behandles som spesialavfall.
Innsatsen i forhold til den store trusselen for den langsiktige overlevelsen for mange arter synes å være tilnærmet ubetydelig i forhold til den massive innsatsen i denne saken rettet mot en tidsbegrenset ulempe for ett hubropar.
Slik dyr symbolpolitikk er nok egnet til å lure velgere til å tro at den aktuelle politikeren er opptatt av miljøet. I realiteten er politikeren kun opptatt av å få velgerne til å tro at dette er en viktig sak, mens det som reelt er viktig for både hubroen og andre arter i et større perspektiv, … bruker vedkommende politiker lite engasjement på.
Politikere som flyter til toppen og blir der er gjerne enkle mennesker. De tar tak i bagateller de forstår, og som de tror enkle velgere bryr seg mest om, og unnlater å sette seg inn i og engasjere seg dypt i vanskelige, men viktige saker. Saker som mange velgere ikke evner å ta inn over seg på individnivå, men på en måte stoler på at politikerne ordner opp i.
Hva med å i såfall la de som *vil* betale for dårskapen betale, mens resten av oss får slippe?
Håper noen kjører over eller skyter disse fjærdottene, så kanskje idiot Solheim og Kleppa forstår sin egen evneveikhet! (masse styr og kostnader til ingen nytte) Helt vanlig sosse politikk!