Antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken i Norge er redusert med over 50 % siden 1970. Risikoen i vegtrafikken i Norge er blant de laveste i verden.
I 2009 ser vi ut til å få de laveste tallene på antall skadde og antall drepte som er målt noen gang. (Statistikken går tilbake til 1970). I tillegg kan vi få det laveste, eller en av de aller laveste tallene på ulykker med personskader.
Da kan vi enten lene oss selvtilfredse tilbake og si at vi er flinkest eller heldigst i Europa, eller vi kan se hva vi kan gjøre bedre og sette inn innsatsen der vi forholdsvis har størst nytte.
I EU-landene er andelen trafikkdøde i aldersgruppen 18-24 år forbausende stabil mellom ulike land. Samlet var den på 17 prosent i 2008 (CARE, EU road accidents database).
I norske ulykkesstatistikker er andelen trafikkdøde ungdommer (18-24 år) sterkt økende. I 2007 var 15 prosent av de som mistet livet i trafikken i denne aldersgruppen. I fjor var andelen økt til 24 prosent og hittil i år er 27 prosent av de trafikkdrepte i alderen 18-24 år. De aller fleste trafikkdrepte i denne aldersgruppen er menn (81 prosent).
Til sammenligning er «bare» 61 prosent av de skadde i samme aldersgruppe menn. (SSB).
Det kan vise at unge menn i norsk trafikk er kraftigere overrepresentert i den gruppen som har en adferd som resulterer i dødsulykker og ikke kun skade. Typiske faktorer er at de ofte tar stor risiko, har for høy fart og/ eller at de ikke bruker bilbelte.
Kroppens indre organer KAN kanskje berges i en utforkjøring i inntil 60-70 km/t. Med bilbelte kan en ofte berge livet. Dersom farten er over 70 blir organene ofte så ødelagte at livet ikke berges, eller man blir invalidisert.
Selv om moderne biler er mye tryggere og mer solide enn bilene var for 30 år siden, så er menneskenes fysiske tåleevne i kollisjon uendret.
Dybdeanalyser av norske trafikkulykker i perioden 2005-2008 viser at i over halvparten (55 prosent) av dødsulykkene var manglende førerdyktighet medvirkende.
Manglende førerdyktighet innebærer blant annet «mangelfull informasjonsinnhenting fra sjåførens side, manglende teknisk kjøretøybehandling, hasardiøs kjøring, manglende erfaring bak rattet og overdreven tro på egen dyktighet».
Kan kjøreopplæring som tilpasses førerens personlighetstype brukes mer aktivt?
Noen hevder at flere motorsportbaner gir tryggere sjåfører, andre viser til at det er en myte. I den grad banekjøring skjer under tilpasset pedagogisk veiledning kan den tekniske håndteringen av kjøretøyet kanskje bli bedre, men kan det samtidig skape overdreven tro på egne ferdigheter? Og kan enkelte sjåfører undervurdere at trafikken også er et sosialt samspill med andre aktører som man ikke øver opp ved å «rase fra seg» på en bane noen timer?
Er unge norske menn verre i trafikken enn sine jevnaldrende i andre europeiske land, målt som andel av dødsulykkesoffer i forhold til andre aldersgrupper. Eller er utslagene i statistikken her til lands tilfeldige?
Hva er i tilfelle årsakene til at de norske er verre, og at de er blitt betydelig verre de siste årene?
Kan økonomien spille en rolle? (Norske gutter har forholdsvis bedre økonomi, og kjører mer i fritiden/helgene enn gutter i andre land?)
Veidirektoratet prøver å lokke med gratis teoriprøve for de som står, for å oppmuntre til å lese godt før prøven (TV 2, VG).
Kan straffemetodene spille en rolle? (Norske gutter har råd til et par bøter. Risikosjåførene er ikke redd for å miste livet, men livredd for å miste lappen?)
Kan mer utbredt bruk av varsling pr SMS og GPS om UP-kontroller og fotobokser blant norske gutter enn jevnaldrende i andre land spille inn slik at risikosjåfører lettere unngår kontrollpunkter som kunne luke dem ut FØR ulykker?
Hvordan forklares det at jentene ikke har samme adferd og utvikling?
Har du forslag til løsninger? Delta i debatten.
[polldaddy poll=2401050]
– – – – –
Mer om trafikksikkerhet:
Hvordan redusere ulykkestallene.
– – – – – – – – – –
Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. desember.
1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.
4. Føyer seg inn i en lang rekke.
5. Forskere sår tvil om influensamedisin.
Om opplæringen:
VG: Foreslår færre fartsskilt. (Om trafikkskolenes forslag for bedre opplæring og trafikksikkerhet.)
VG: Ungdom på distriktskoler skal få ta lappen i skoletida.
VG: Mener nye regler vil gi dyrere førerkort.
Ulykker:
VG: Gutter på 18 og 21 år forlot skadd vennine og stakk av fra ulykkessted etter å ha veltet.
TV 2, VG: Alvorlig skadet i møteulykke i Østfold.
VG: Front mot front i Spydeberg. Fylkesvei 202, Østfold.
TV 2, VG: Ektepar skadd etter kollisjon med vogntog, E39 Vest-Agder/Rogaland.
TV 2: Færre alvorlige ulykker enn på 50 år.
VG: Kø etter trafikkulykker på E16.
VG: Julen er høysesong for ulykker.
VG: E18 stengt etter bilbrann.
VG, TV 2: Mann omkom i frontkollisjon. E6, Eidsvoll, Akershus.
Ulykker og stengte veier: TV 2, VG, Vårt Land.
VG: Fem skadd i kjedekollisjon. E18, Lier, Buskerud.
TV 2, VG: (Passasjer omkom, fem til sykehus etter kollisjon på riksvei 47, Karmøy, Rogaland.
VG: 16-åring alvorlig skadet etter påkjørsel.
Annet relatert:
VG: Giskes sjåfør og TV 2-journalist bøtelagt for råkjøring.
VG: UP-sjefen: -Norske kvinner er bedre sjåfører enn menn.
TV 2: Rekordmange bulket bilen under julestress.
TV 2: Flere kjører i fylla.
VG: Regjeringen vil ikke la åtteåring kjøre bil. (Hvilke holdninger il trafikk og signaleffekt har de som finner på å søke om slikt?)
Politiken.dk: Uten å forevise førerkort får man vel ikke sjåførjobber, om man da ikke bare skal kjøre limousin med VIP-er.
TV 2: UP-sjefen har erfaring fra europeisk trafikkpoliti-samarbeid. Utnevnt til ny Kripos-sjef.
TU: Lokker med penger for redusert biltrafikk.
Din Side: 18-åringer sparer mer på forsikring enn de taper på bonusopptjening ved å la foreldrene eie bilen.
du glemmer att det i statestikken ikke sies noe om antall kjørte km. dette blir som å si att dyre mercedeser er de sikreste bilene,
jeg tipper att i forhold til antall kjørte km er ikke gutter i alderen 18-24 så værst til å kjøre alikevell. tar du menn i alderen over 50 i forhold til kjørte km så vil du nok få deg en overraskelse.
Spørsmålet er om unge norske menn er forholdsvis mer innblandet i ulykker enn sine jevnaldrende i andre land, i forhold til andre aldersgrupper i hvert land.
Har aldri hevdet at 18-åringer er de eneste som er innblandet i ulykker og at 50-åringer er bortimot feilfri, men se gjerne på antall kjørte kilometer. Selv målt etter det er unge menn en sterkt overrepresentert gruppe i ulykkesstatistikker.
Hva med å gjøre noe med opplæringen av de risikosøkende?
Det er nok kanskje flere årsaker, men, en er i nok sikkertl at «alt» er forbudt, slik at ungdomen ikke har noen steder å rase fra seg lengre.
For få motorsportbaner, forbud mot å kjøre snøskuter utenfor merkede løyper (hvilket i realiteten vil si totalforbud i de fleste kommuner) dette til tross for at det er så mye snaufjell at du ikke ville møte folk på flere dager selv på snøskutere. etz. kunne ha nevnt opp en laaaaang liste ,men, skal avholde meg fra det.
Dermed blir nok på veiene det meste av «adferden» blir tatt ut.
Tror nok mye kunne ha bedret seg om noen av alle forbudene hadde vært vekke.
Det finnes flere måter å lese statistikk på, men å se seg blind på prosentregning blir helt feil.
For det første, antall døde i trafikken er omtrent halvert siden 1970. I samme periode er trafikktettheten på norske veier mangedoblet. I statistikken du viser til, er det noen kolonner som trenger en liten forklaring.
Antall drepte er et absolutt tall som forteller hvor mange som har dødd i veitrafikken. Dette tallet har sunket fra over 500 på begynnelsen av 70-tallet, til rundt 250 de siste årene. Altså en halvering og vel så det.
Antall skadde har vært tilnærmet uforandret de siste 40 årene, men andelen hardt skadde har gått betydelig ned.
Antall kjøretøy er ca tredoblet.
Antall innbyggere har økt med ca 23%.
Antall kjørte kilometer er nesten firedoblet.
Antall døde pr 100 000 kjøretøy er redusert fra 50 til 8.
Antall døde pr 100 000 innbyggere er redusert fra 14 til 5.
Antall døde pr milliard kilometer langs veiene er redusert fra 37 i 1973 til 7 de siste årene.
Det ikke dermed sagt at dette er gode tall, men alle tallene viser en vesentlig forbedring. Når man da har en prosentmessig økning i tallene blant unge menn kan dette skyldes flere ting.
For det første har tallene blitt mindre, slik at hvert eneste dødsoffer utgjør en prosentmessig større andel. For det andre ferdes unge men mye mer i trafikken enn oss andre, inklusive sine jevnaldrene søstre. Og de ferdes mer i trafikken enn for 40 år siden. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Før man konkluderer med at unge menn nødvendigvis er dårligere i trafikken, bør man se på alle disse faktorene, og se hvilke tilfeller som har en naturlig forklaring, blant annet i økt hyppighet.
Når alt dette er sagt, skal vi ikke akseptere noen skader eller dødsfall i trafikken som det står i vår makt å forhindre. Det jeg vil fram til er at man må analysere årsakene, og ikke se på prosenter og statistikk.
Det er fint.
Jeg viste innledningsvis til noen fakta om utviklingen som skulle sette dette i en sammenheng. Jeg ser du gjør noe av det samme.
I dette innlegget er det forsøkt å vise til en tilsynelatende stor forskjell på hvor stor del «kakestykket» ungdomsulykkene utgjør av den norske «ulykkeskaka» i forhold til «kakestykket» ungdomsulykker i andre europeiske land.
Man finner ikke alltid svarene ved å se på slike statistikker og sammenligninger, men man kan kanskje se noe som gjør at man stiller de riktige spørsmålene for å lete videre etter årsaker. Det Statens Vegvesen gjør gjennom ulykkesanalysegruppene (UAG) er for eksempel mer håndfaste og konkrete funn (og anbefalinger). Ønsker man å konkludere om årsaker så er UAG-rapportene selvfølgelig et mer egnet grunnlag for det enn summariske oversikter. Derfor konkluderer jeg heller ikke på bakgrunn av statistikken, men stiller kun noen spørsmål om det er slik at unge norske menn er verre enn jevnaldrende i Europa, og eventuelt hvorfor.
Det er flott om også andre stiller spørsmål og ikke bare konkluderer på sviktende grunnlag.
Har nettopp flyttet tilbake til Norge etter 20 år i utlandet og jeg synes ikke at nordmenn kjører verre en andre. Det jeg derimot har lagt mest merke til er den elendige vei standarden her samt den gamle bilparken.
Med doble filer blir det mindre farlige forbikjøringer og med et rekke i mellom vil mest sannsynlig en ulykkesbil ikke treffe møtegående biler. Farten i Norge er faktisk latterlig liten sammenlignet med andre land. Jeg er vant til å kjøre rundt 140-150km/t i mye tettere trafikk en det som er her. En annen ting er at man kjører etter forholdene. I Frankrike har de doble fartskilt, et som gjelder i tørt vær og et som gjelder i vått vær.
Det er også på tide å bytte ut bilparken. Jo eldre bilen du kjører er, jo større er sjansen at du vil bli hardt skadet i en ulykke. Jeg lest nylig en artikkel hvor det ble påpekt at en ulykke i en ti år gammel bil er muligheten for å overleve dobbelt så liten som om bilen var ny. For å sette dette i perspektiv, om du har en front kollisjon i 50 km/t med en 5 stjerners NCAP rated bil kan du mest sannsynlig åpne døren selv og spasere der i fra. Om du har samme ulykken i en 4 stjerners bil må du mest sannsynlig skjæres ut. Nå hører det til historien at det er veeeeeeelidig mange biler her i landet som ikke mest sannsynlig ikke får mer en 2 eller 3 stjerner. Tenk deg om du eller dine har ulykken i den bilen.
Ut i fra dette kan man virkelig begynne å sette spørsmålstegn på bilpolitikken her i landet. Det er bare et faktum at unge menn og kvinner vil ha en bil. Så i stedet for å kjøpe en noenlunde sikker ny liten Ford Fiesta eller lignende så kjøper de gammel møkk for det er det eneste de har råd til. Ville det ikke vært bedre om bilprisene var litt mer fornuftige og mer ble gjort for å få vekk gamle og trafikkfarlige biler fra veiene? I Singapore er der en lov som forbyr biler som er mer en 10 år. I Norge er brukt prisen for en 10 år gammel bil 100,000. Så hva gjør ungdommen? De kjøper et gammelt vrak som de fikser opp, eller det beste de kan få for pengene. Det er jo ikke rart at det blir ille når de krasjer.
vanlige laserkontroller og fotobokser hindrer ikke folk i å råkjøre. (på grunn av sms varsling osv). Men kan løsningen være flere sivilpolitibiler?
vis du ser ordentlig på den tabellen, så ser du at mennesker fra alder’n 25-49 har høyere prosent messig. så det med at «unge» folk er værre i trafikken en andre, burde vell egentlig bli rettet på til voksne mennesker eller?
Nei, der tar du feil. For det første må man ta hensyn til at det er flere årganger som utgjør noen av gruppene i dette diagrammet. Tallet for 18-24 må fordeles på sju årsklasser, mens tallet for 25-49 må fordeles på 25 årsklasser.
For det andre viser diagrammet de europeiske tallene jeg sammenligner med. De norske tallene for ulykker er mye verre for ungdomsulykker i forhold til andre aldersgrupper.
Vil det ikke være mer riktig å se se på statestikk over ulykker istede for dødsulykker?
Det er tross alt forskjell på hvor stor sjangse det er for en dødsulykke på en norsk fjellvei og i en europeisk storby, men ulykker grunnet en dårlig sjåfør er det vel like stor sjangs for på begge steder.
Jeg som nå kjører leiebil fordi bimmeren er på verksted etter en ulykke har vertfall gjort min del for å minske prosentandelen av ulykker for de mellom 18-24(og jeg trengte ikke bryte noen lover for å havne i denne ulykken).
Heldigvis har jeg en bil med nok sikkerhetsutstyr til at det ikke ble noen dødsulykke ut av hendelsen(ikke engang personskade), den statestikken ønsker jeg ikke å hjelpe til med. Kansje med mer sikkerhetsutstyr i den typiske bilen en 18-24 åring har råd til vil dødsstatestikken se bedre ut.
Husk at nå er snittprisen på ett førerkort 35.000 kroner. Hvor langt skal det gå?
Ikke glem at det er den eldre generasjonen, dem som lager reglene nå, som tok førerkortet sitt med eneste krav som bakkestart, eller lukeparkering.
Husk det!
35 000 er ingen ting hvis et liv kan reddes. Min erfaring er at de aller fleste ligger langt under den summen, men det kommer jo sikkert litt an på hvem man spør og hvem som hører på. Poenget for enkelte ferskinger er visst å fortelle hvor få timer man trengte. Underforstått: Hvor god sjåfør man er.
Når det gjelder prisen på føreropplæring kan imidlertid myndighetene bruke andre tiltak for å få den ned, om de vil.
Avgiftslettelser for kjøreskoler og kjøreskoleopplæring kunne kanskje vært en mulighet dersom det ikke hadde vært slik at staten heller vil ha inn penger på avgiftene og la kommunene betale pleieutgifter for pleietrengende ulykkesoffer i 50 år etter ulykker.
Vil ikke uttale meg om altfor mye, men godt skrevet! Kan likevel uttale meg om motorsportbaner. Er selv motorsportmenneske og vet hva dette går til.
At organsierte treff og arrangement på motorbaner fører til mer herjing på veiene, kan ikke dokumenteres på en skikkelig måte, annet enn at Gatebilstevnene får publikum til å rase fra seg i etterkant. Det trafikkskolene og staten gjør feil, er dagens organisering av sikkerhetskursene på bane. Glattkjøringstimene oppfordrer ikke til å ta det pent i trafikken – det gir bare et pekepinn over hva som KAN skje, uten at andre fysiske faktorer spiller inn utenomen nymodernes bils oppførsel på glatta.
Bremselengder praktiserer i noen grad, dog kun for øyet og veldig lite for eleven selv. I tillegg MÅÅÅÅ man holde seg innenfor fartsgrensen på 80 kilometer – selv på en lukket bane.
Trafikkopplæringspolitikken er etter min mening feil. De må utnytte realiteten ved å vise den store forskjellen mellom 80 og 100 kilometer, slik at eleven får prøve dette på kroppen for så å oppleve en konsekvens av dette. Om ikke fysisk skadet, så bør aha-opplevelser og andre skremmende visuelle opplevelser gjøre noe med underbevisstheten. For det er underbevisstheten som bestemmer om føreren velger å ligge i 80 kilometer eller 100 kilometer der det er 80-sone.
Hvis alle som propaganderer for flere motorsportbaner, «slik at ungdommen får rase fra seg der og ikke på veiene» hadde vært like reflekterte som deg, så hadde debatten vært mye mer konstruktiv og saklig.
Enig i at opplæringen er en bøyg. Noen mener frivillig virksomhet på motorsportbaner vil gi bedre ferdigheter og holdninger, og mer eller mindre automatisk gi en reduksjon i ungdomsulykker på veiene. Andre mener risikoprofil må avdekkes og takles i forhold til hvordan den enkelte får sin undervisning på kjøreskolen.
Har selv sett hvor ulikt forskjellige ungdommer opptrer på glattkjøringsbane og ellers i trafikken. Det er ikke forskning, men kun observasjoner av at de som tar sjanser og vil være verdensmestere på glattkjøringsbanen også kan ha en stor tendens til å ta sjanser i trafikken.
Om man klarer å endre mentaliteten til slike sjåfører, har man løst mye av problemet med ungdomsulykker.
Å automatisk anta at unge norske menn er dårligere enn resten av europeiske unge menn ut fra dette materialet blir feil rent matematisk. Med forbehold om at jeg ikke har sjekket faktaene dine, men stoler på at de er riktige er det færre trafikkulykker i Norge enn resten av europa. Det betyr at vi som befolkningsgruppe har færre ulykker enn andre. Hvis menn mellom 18 og 24 år da har like stor ulykkesfrekvens som resten av europeiske menn i samme alder vil de allikevel stå for en større andel av ulykker fordi resten av Norges befolkning krasjer mindre.
På tross av litt pirking fra min side er det behov for tiltak for å få ned ulykkestallene i denne aldersgruppen. At de mest uerfarne sjåførene er involvert i flest ulykker er riktignok helt naturlig, men det bør gjøres noe for å luke ut de som kjører som idioter. Det er et klart mindretall som står for uaktsom kjøring, men de klarer allikevel å gi hele aldersgruppen et dårlig rykte.
Du har helt rett i at det er feil å automatisk anta den førstnevnte sammenhengen ut i fra dette. Derfor har jeg heller ikke gjort det. Jeg viser til aldersgruppens forholdsmessige andel av ulykkene målt opp mot andre aldersgrupper i samme land, og stiller spørsmål ved om den dramatiske økningen i andelen trafikkdrepte ungdommer i Norge de siste årene er tilfeldige statistiske utslag eller om det er en forskjell sammenlignet med jevnaldrendes samme forhold i andre land.
Det som er interessant i den sammenhengen er at de norske tallene skiller seg så dramatisk ut i fra andre land, uansett om man sammenligner med land på et lavt ulykkesnivå (eksempel Sverige og Nederland) eller om man sammenligner med land med et høyt ulykkesnivå (eksempel Polen, Tsjekkia, Slovenia). Flere land med høyere og lavere ulykkesnivå enn disse mangler i EU-oversikten, men uansett kan de gjenværende gi en pekepinn, da alle ligger forholdsvis likt rundt Europa-gjennomsnittet (17 prosent), langt under de siste to års tall for Norge.
Og du nevner selvfølgelig det som er nøtten i alle slike sammenhenger: Hvordan bare luke ut «verstingene» og ikke straffe alle som ikke har gjort noe galt, men kun blir straffet som gruppe.
Jeg har tro på at det brukes flere typer reaksjoner. Både «gulrot og pisk» for å si det kort.
For en gang skyld er en blogg skrevet på en objektiv og saklig måte. Meget bra!
Derimot er jeg ikke enig i VGs fremstilling av saken med kandidater som stryker til førerprøven. Overskriften er å straffe dem som stryker. Dette er desverre typisk VG å fokusere på det negative. I stedet kunne de skrevet at vegvesenet belønner de som gjør det bra på førerprøven første gang. Håper VG skjerper seg på dette da dette er en gjenganger i VG sin journalistikk. Dersom noen journalister leser dette – tenk positivt, prøv å vinkle nyhetene mer i den retning enn negativt.
God jul.