En oppskrift på bedre skole

Det finnes mange teorier og ideologier for skolen. Noen vil ha det slik, andre sånn. Og stadig kommer noen nye påfunn og tanker som noen skolepolitikere, skoleledere etc kanskje vil innføre, som sitt «bumerke». Se hva JEG har klart mens jeg var leder! Kanskje er noen for fokuserte på egen ideologi og vrangvilje mot ord de personlig forbinder med ting de selv ikke liker? Eller er de for fokuserte på å videreutvikle skolen til at de klarer å ta tak i grunnleggende forutsetninger?

Uansett er det noe som er grunnleggende viktig og som har vist seg å ha effekt. Det å ha ro og disiplin i skolen er noen forutsetninger for å kunne lære. Særlig de svakeste elevene i en urolig klasse har mest å vinne på at det etableres et bedre læremiljø med ro og disiplin, men ikke bare de. Både elever,  lærere og foreldre er mer fornøyd etter enn før det programmet jeg forteller om her.

Mye henger sammen. Og mye kan kombineres i et program. Respekt-programmet er gjennomført på enkelte norske skoler siden 2002 og innføres på stadig flere skoler.

Det har effekt på både mobbing, konsentrasjon, disiplin og læring. (Programmet het tidligere Connect. Senter for adferdsforskning, SAF: Connect har hatt effekt. SAF/Cambridge-studie:  Program som reduserer mobbing i skolen. SAF: Programmet har langtidseffekt.)

Tallene kan variere noe, men jeg har i alle fall hørt rektorer fortelle om 15-20 prosent mer undervisningstid som en bieffekt av at de fikk redusert uroen med dette programmet.

Selv lærertillitsvalgte, som i utgangspunktet var skeptiske til et program med «ro og disiplin», var fornøyd etter at fagforeningsmedlemmene rapporterte om bedre arbeidsforhold som lærer etter innføringen av Respekt-programmet. (For eksempel er det lettere for lærerne å si nei til bruk av mobiltelefon i timene når elevene vet at det ikke nytter å mase, fordi alle lærerne følger samme regel på skolen.)

Det er ingen saklig grunn til å være ideologisk motstander av Respekt-programmet, selv om man er SV-er. (Det er lærer- og rektorpartiet, ifølge en NHO-undersøkelse.)

Kjære rektorer! La det ikke være din egen politiske ideologi som avgjør hvilke elever som får en god skole med ro, disiplin, mindre mobbing og mer læring. I tillegg til at både lærere og elever lærer seg strategier for å benytte erfaringene fra dette programmet langsiktig.

Få gjerne FAU på dine barns skole til å be rektor skaffe informasjon om Respekt-programmet. Det vil tvinge rektor til å oppsøke informasjonen som er underbygd med positive forskningsresultater, uansett hvilken motvilje som måtte vekkes ved å nevne ordet «disiplin».

PS: En side ved dette som heller ikke må glemmes er at Respekt-programmet går begge veier. Lærerne skal også lære seg å respektere elevene ved sin oppførsel og eksempelets makt. Elevundersøkelsen 2009 viste at 13 000 elever mobbes av lærerne sine (Dagsavisen).

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 11. november.

1. Ikke tilliten verdig.

2. Når pengene bestemmer.

3. Ledelse uten gangsyn.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

En gammel oppdatering til artikkelen er flyttet hit og kan gjerne bevares i denne konteksten:  OppdatertVG: 101 skoler lagt ned under den rødgrønne regjeringen.

Denne vinklingen fordekker det faktum at det er kommuner som velger å legge ned skoler. Om man ser bort fra den obligatoriske unnskyldningen «pengemangel», så kan man kanskje finne kommuner som heller prioriterte andre aktiviter høyere enn å drive mange små og dyrere skoler?

Har nylig fått tips og lest om en kommune som skal bygge motorsportsenter, og da må de trolig legge ned et par skoler de nærmeste årene for å få råd til å heller bruke kommunale midler til motorsportsenter. Siden kommunen står på ROBEK-lista («svartelista» over kommuner som har stelt sin økonomi for dårlig) så må de kutte noen utgifter for å kunne pådra seg nye økonomiske forpliktelser. Ordføreren er fylkesleder i Senterpartiet og varaordføreren fra FrP driver salg av motorsportkjøretøy og er kontaktperson i motorklubben. Flere kommunestyrepolitikere der har, ifølge informasjon jeg har fått tilsendt, motorsport som hobby og næring. Tilsynelatende prioriterer de heller politikernes egne hobby- og næringsinteresser enn å opprettholde mange barneskoler.

– – – – –

Mer skole:

VG: Kan spare fem milliarder årlig hvis en tredjedel av de som dropper ut heller fullfører videregående skole.

TV 2: Lærere kaster bort mye tid på bråk i timene.

VG: Penger avgjør ikke karakterer i grunnskolen. (Det kunne vært interessant å se en sammenligning mellom skoler/kommuner som har gjennomført Respekt/Connect-programmet og andre for å se om det påvirker karakterer og ikke bare den opplevde ro og bedre undervisningsmiljø.)

TV 2: Legger ned skole. Kommune innrømmer avtalebrudd. TV 2: SP sentraliserer skoler. TV 2: Opplæringsloven beskytter ikke barna mot lærere som begår lovbrudd. TV 2: Lærere som mobber er et stort problem. VG: Elevene møter for lave krav. TV 2: Fysisk forfall starter i barneskolen. TV 2: Hvordan forbedre skolen. Aftenposten: Undersøkelse: Mindre uro og knuffing på ti år. (Kortversjon av artikkelen i Vårt Land.)    VG: Danmark: Mer penger gir ikke bedre karakterer.

 

14 tanker om “En oppskrift på bedre skole

  1. Norske unger er bortskjemte drittunger, men det er jaggu foreldrene også.

    De har hatt det altfor godt, og skjønner ikke at de må samarbeide for tilværelsen og spredning avkultur.

    De svakeste dør alltid ut, Allu akhbar 😛

  2. At foreldre må innlemmes og ansvarliggjøres i barnas oppførsel og skolegang burde jo vært innført for ca 100 år siden. Vi nordmenn er litt treige vi, og vi liker ikke disiplin. Patetisk..

    En annen ting er vel at de rødgrønne trenger disse skolene så sårt til boliger for alle de flyktningene, etc de importerer inn i landet.. HAPPY DAYS!

  3. Programmet høres spennende ut, var inne og leste om det nå. Veldig ressurskrevende, men hvis skolene orker å gjøre en innsats de to årene programmet varer, vil vel alle i skolen slippe mye uro, skulk, mobbing osv, som det tar mye tid å ordne opp i daglig.

    Frank: helt enig med deg at foreldrene må ta anavsr for sine barn og at de har som oppgve å oppdra barna sine skikkelig. At det er mye uro i norsk skole er ikke rart, når man ser hvordan mange voksne folk i dette landet her oppfører seg. Jeg leste i RESPEKT-programmet at også foreldrene skal ta del i opplegget.

  4. FRÅESLÅR at ALLE tar og ser filmen the wave ikke den nye versjonen men den fra 80 tallet,varer 45min og gir en viss innsikt i hva et slikt prog som det sankkes om her kan med føre

    • Jeg har sett «The Wave» og jeg kjenner godt til hva Respekt-programmet er. Det har absolutt ingen ting med hjernevask eller Hitler-tendenser (som i «The Wave») å gjøre.

      Slike innvendinger avslører hvor langt enkelte er villige til å gå for å mistenkeliggjøre de som ønsker å gjeninnføre noe vanlig høvelig oppførsel i skolen. Slikt som man for noen tiår siden omtalte som alminnelig folkeskikk og oppdragelse.

      Noen løsrevne eksempler fra Respekt:
      -Læreren skal være på plass når timen begynner og ønske elevene velkommen. Ikke komme daffende med kaffekoppen et par minutter etter at elevene kom.
      -Elevene skal være tilstede fra timen begynner til timen slutter. Om de skal en tur på do så spør de om tillatelse fra læreren. Ikke komme og gå som de vil, slik det er blitt på enkelte skoler.
      -Det er ikke bråkmakerne som skal eie klasserommet, og dermed ødelegge undervisningen for sine medelever.
      – Det skal ikke være ulike regler for hva som er lov og ikke lov fra lærer til lærer. Reglene er like på skolen, og ikke slik at de «kuleste/feigeste» lærerne setter sin egen standard for hva enkelte elever kan tillate seg for å forstyrre andre.

      Sjekk linkene som beskriver programmet.

  5. Det er lærene som må ta 90% av uroen i klassen
    på egen kappe.Det er vel knapt 45% av dem som
    er lærer i skolen som egner seg for yrke.Beviset
    på det er at kun Latvia i Europa som har dårligere
    lærer og skole enn Norge.

    JILL

    • Ja, for foreldres barneoppdragelse er jo ikke noe vi kan angripe. Vi må jo verne om de stakkars foreldrene som knapt nok har tid til å vite hva barna gjør.

  6. Nå bør vi ikke bare se på skolene når vi snakker om uro og bråk i skolene, vi bør også rette en viss fokus mot foreldrene og barneoppdragelsen dems.

Legg igjen en kommentar til Norske forhold Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *