Pass på. Nettmobbing, ansvar og fallgruver.

Finnes det grenser for hva man skal finne seg i av oppførsel i digitale medier ? Noe kan man ta med et smil, men finnes det noe som er ufint og ugreit selv om det ikke trenger være ulovlig, og selv om de som presenterer det heter VG? Selv enkelte voksne som jobber med informasjon til daglig sliter visst med å kjenne grensene for hva som er greit og ikke greit å gjøre. (VG: Ansatte i Vizeum jobbet for Norwegian – disset SAS på facebook.)

– – – – –

Det kan oppfattes ulikt fra person til person hva som er mobbing og uønsket oppmerksomhet. Det noen kan oppfatte som hensynsløs opptreden – mobbing – kan andre oppfatte som en bekreftelse på at de blir sett.

Unge mennesker kan ofte ha et annet syn enn «voksne» fordi de unge ennå ikke har utviklet hjernens evne til å forstå mulige negative konsekvenser og å bruke sin kritiske sans.

Det er også noen voksne som aldri opparbeider seg denne evnen eller som velger å ha en annen innfallsvinkel til all slags oppmerksomhet. Noen kan oppfatte det som uønsket seksuell trakassering om noen sier «du har så fine pupper». Andre kan si takk med et stort smil, økt selvtillit og et mer positivt inntrykk av den som sa det.

Erting, mobbing, sjikane er aldri farlig for enkelte. «Det er da ikke så farlig. Kua må huske at den selv har vært kalv. Vi skrev mye stygt på busskuret vi også.» Og med det er all diskusjon slutt.

Faksimile VG.

«Se på meg-generasjonen» vil gjerne bli sett.

Se hva jeg har på meg i dag. Les om mine favoritt lip-glosser, min favorittpudderkost og neglene mine. Les mine innerste tanker, mine grunneste tanker og dypeste tanker. Se hva den dumme kjæresten min har gjort i dag. Se magen min, jeg er gravid. Skal jeg føde på nettet? Hva synes dere barnet mitt skal hete? Stem her. Se bilder av meg i senga, på badet, på stranda, på fylla, på nettet overalt alltid.

Det er ikke noe nytt at noen mennesker liker å vise seg frem. Liker oppmerksomheten som bekrefter deres selvbilde. Noen har stilt opp i Playboy. Noen stiller opp i Se og Hør og dagsavisene som har kopiert kjendisbladets fokus på kjente ansikters privatliv.

Det nye er at alle kan brette seg ut. Ikke bare politikere, artister og medieskapte kjendiser. Ikke bare voksne. Ikke bare mennesker som forstår eller er gamle nok til å burde ha utviklet hjernens kapasitet til å overskue  konsekvensene av øyeblikkets impulsivitet.  Påvirket av spenningen, og kanskje med en forestilling om at de gjør noe som er så hemmelig at ingen noensinne kommer til å få vite det, og at det slett ikke finnes mennesker med onde hensikter som kan tenkes å utnytte barnet som er kastet ut i en internettverden der både prester og pedofile, både den snille nabogutten og den ukjente lykkejegeren hvor som helst i verden, både englebarn og troll opererer.

Når barnet skal sendes ut i trafikken som 16-18-åring er det krav om opplæring og beståtte prøver på kunnskapen. For femtiåringer også forsåvidt. På internett er det ikke slik. Der kan 12-åringer kastes ut i det, med forhåpninger fra foreldre om at det går nok bra.

Det gjelder digitalt analfabete 50-åringer også, med den forskjell kanskje at foreldrene deres ikke ser seg i stand til å følge med. At det kan skje ulykker på nettet er gjerne noe man ikke vil tenke på. Vil man tenke på det så finnes det mange gode råd og kanskje noen tankevekkere på nettvett.no.

Det er bedre å gjøre noe før du selv, din datter eller sønn blir neste som dømmes for å ha sjikanert andre med uttrykk som er mye vanligere enn foreldre flest kanskje tror. Se for eksempel dommen i Hamarungdom-saken der en 17 år gammel jente ble dømt for å ha kalt en annen jente hore og for å ha skrevet at hun hater henne, søsteren og moren hennes. (Mer: Datatilsynet: Dom: Krenket på Internett.)

Å følge med på hva barna gjør er et råd som ofte gis. Det er ikke alltid så enkelt. Hvordan skal foreldre opptre i familier der det er mine barn, dine barn, våre barn? Skal stefar få sette grenser når mor ikke bryr seg og barnas far et annet sted i landet ikke vil ha grenser? Skal barna under samme tak ha ulike grenser?

Og selv om man vil ha grenser for barnas nettoppførsel og bedrive opplæring, hvor går grensene mellom barneoppdragelse og utilbørlig krenkelse av andres privatliv? Er det greit at mamma leser sin datters chat-meldinger, sjekker telefonloggen, e-posten og overalt alltid passer på at mobbing og verdens ondskap ikke rammer lillejenta? Barn har også rett til privatliv, jo eldre jo mer.

I 2005 ble blant annet straffeloven endret i forbindelse med lovtiltak mot datakriminalitet. Det som i gamle dager, en analog verden, var å rote i andres skuffer, kommoder og private ting, gjelder selvfølgelig også i dataverdenen.

§ 145 første ledd skal lyde:

Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

Å lese andres e-post og lignende er i utgangspunktet straffbart. Å bryte seg inn bak passordbeskyttet innhold er også innbrudd. Det kan nok tenkes at det skal svært mye til for at barn anmelder sine foreldre for slikt, og at politiet prioriterer det, men hva om du i beste mening prøver å hjelpe din stedatter til å holde seg på den rette sti, og hennes lite samarbeidsvillige far et annet sted i landet er vel bevandret i jus og leter etter muligheter til å hevne seg for at du har tatt fra ham kona?

Mye bedre enn å gjøre slikt i skjul, må det være å snakke åpent om hva som finnes bortenfor busskuret. Problemet er kanskje at barna vet mer om det enn en del foreldre og dermed ikke tar formaninger om å passe på like alvorlig. Det viktigste er jo å bli sett, ikke sant?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: «Internett-troll» terroriserer sørgende på nettet.

VG: «Voe» om netthetsen: -hadde lyst til å ta igjen.

VG: Emilie Nerengs mor: -har gjort vondt i mammahjertet.

Lovens brukne arm

Folk med dårlig dømmekraft finnes overalt.

Folk som slurver i arbeidet sitt kan nok også finnes både her og der.

(VL: Det blir begått feil i rettsvesenet.) Til og med i politiet. Noen ganger kan grensen til å bli lovbryter, eller om man vil bruke betegnelsen skurk, bli overskredet.

  • VG: Eks-politimann dømt til ti års forvaring for overgrep.

Mer:

Kan noen politifolk tenkes å en eller annen gang jukse med bevis, lyve i forklaringer og manipulere andre? Eller bli manipulert av andre til å gjøre ting de ikke burde? Eller gjøre ting, «vennetjenester,» de ikke forstår konsekvensene av? (Oppdatert, VG: Treholts forsvarer: -Her er det mange som husker veldig dårlig.)

Vel: Så lenge de har menneskelige egenskaper, både positive og negative, kan ingen med en viss forstand avskrive muligheten fullstendig.

Faksimile Avisa Nordland 25. september 2010.

La oss legge til grunn at det også finnes noen i både politi og i andre «kulturer» som har en høyere utviklet etisk bevissthet enn noen av sine kolleger. Noen som i en gitt situasjon kan komme til å si fra dersom kolleger gjør noe galt.

Mer:

Varslere kalles slike i dag (arbeidsmiljøloven § 2-4) hvis det gjelder forhold de sier fra om mens de er arbeidstakere. Fenomenet varsling har imidlertid i praksis mange andre navn, enten det gjelder i en sterk kameratkultur som i politi, militæret, en MCklubb?, en forbrytergjeng eller i en vennegjeng.

Politifolk har plikt til å si fra om egne og kollegers lovbrudd og feil, i henhold til politiinstruksen. «Angiverparagrafen» kalles denne bestemmelsen i politikretser, i følge politiets flotte trykksak i glanset papir om etikk og moral. Det er et så utbredt problem at omtrent ingen i politiet «sladrer» at Politidirektoratet gikk til det skritt å trykke opp en syltynn versjon med utdrag av exphil-pensum tilpasset etisk oppdragelse av politifolk.

Trykksak fra Politidirektoratet, juli 2009.

Er (trykk)saken blitt henlagt?

Tystere, angivere, illojale, sladrehanker, Quislinger … Det er bare noen betegnelser de som bryter kameratjustisen kan risikere å få heftet ved seg. Allikevel er dette bare ord.

Kanskje finnes det noen varslere, (oftere benevnt som «sladrehanker», «dårlige kolleger») som har sluppet unna med bare slike ord fra bitre kolleger? Jeg har møtt en del varslere, men svært få av dem har opplevd at kolleger som er avslørt for lovbrudd som har rammet uskyldige, eller «med hånda dypt nede i kakeboksen» har nøyd seg med bare bitre ord.

  • Utfrysing,
  • trakassering,
  • forbigåelse ved forfremmelser og ved tildeling av interessante arbeidsoppgaver,
  • karakterdrap i fagmiljø eller offentlig
  • og undergraving av vedkommendes integritet er mer vanlig enn uvanlig.

De som sier i fra om ting som er galt eller ulovlig blir sjelden pent behandlet i Norge. Det gjelder generelt. Tror du slikt også skjer eller kan skje der noen har betrodde maktposisjoner eller viktige offentlige stillinger?

Under den langvarige ulovlige politikonflikten var det flere lovlydige og lojale politifolk som opplevde mobbing og trakassering fra lovbrytende politikolleger. Kameratjustisen er ofte overordnet Norges lover. Og skjer det i offentlig forvaltning er det vårt alles problem.

Man kan lukke øynene. Man kan la være å tro det, men det skjer fortsatt.

Faksimile VG

Både i en tradisjonell «skurkekultur» og en tradisjonell politikultur har man sine reaksjonsformer overfor folk som sladrer på kolleger.

Kan det være noe slikt, «en vanskelig situasjon«, som gjør at tøffe mannfolk, som har vært ute en vinterdag før, ikke tør/vil snakke offentlig om hva kolleger har gjort?

Mer om Treholt-saken: Dette har vi ikke råd til.

Mer om PST: Siste nytt fra Politiets sladdertjeneste.

[polldaddy poll=3821429]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om politi og snusk:

TV 2: Polititopp mistenkes for lovbrudd.

TV 2: Ekspolitimann fikk ti års forvaring. VG: Politiet innrømmer misbruk av elektrosjokkvåpen. TV 2: Politimann pedofilidømt i lagmannsretten. VG: Politimann skjøt med skarpt på skytebanen i beruset tilstand. SvD: Svensk sikkerhetspolitimann, tidligere livvakt for kungen, på frifot etter grov voldtekt. VG: Storberget ber Gjenopptakelseskommisjonen om å åpne dørene. VG: Etterforskningsleder Ørnulf Tofte mener Lund-kommisjonen aksepterte den ulovlige overvåkingen. VG: Mona Røkke er sjokkert over hva som skjedde mens hun var justisminister. Knut Storberget er forberedt på at flere skjelett kan ramle ut av skapene. TV 2: Kvinnelig offiser dømt for trusler mot politimann. Møtte opp utenfor hjemmet i uniform etter uroaksjon. TV 2: Mor frykter nye overgrep mot barna etter polititabbe. Anmeldelse av dårlig etterforskning ble liggende. VG: Medlem av Lund-kommisjonen, generalmajor Torkel Hovland: -Tenkte det var greit med ulovlig overvåking fordi han jo ble dømt for spionasje. VG: (Spionjeger Ørnulf Tofte innrømmet overfor statsadvokaten ulovlig metodebruk kort tid etter at eks-kollega Per Lilleløkken fortalte anonymt til Aftenposten.) VG: Kari Storækre om at hennes leilighet og soverom ble videoovervåket: -Et grovt overtramp. VG, TV 2: Justisminister Knut Storberget vil vite hvorfor Lund-kommisjonen forteller dette nå. TV 2: (Advokat Harald Stabell mener bekreftede opplysninger om ulovlig videoovervåking styrker mistanken om også andre ulovligheter fra politiets side.) VG: (Stanghelle: -Naturlig å spørre seg om politiet har brukt også andre ulovlige metoder.) VL: Lund-kommisjonen bekrefter POT-spaners opplysninger om videoovervåking av Treholt. TV 2, VG: Ketil Lund, leder av Lund-kommisjonen, bekrefter videoovervåking av Treholts leilighet. TV 2: Stabell skal møte nye POT-vitner. TV 2: Stor sjanse for frifinnelse i saker som blir gjenopptatt. VG: Stabell skal snakke med to nye tidligere POT-tjenestemenn som skal være kritiske til etterforskningsmetoder i tjenesten. TV 2: Treholt: -Jeg planla å rømme. VG: Planla å rømme under VM-kamp. Skulle leve av å selge sko i Ghana. TV 2: Her er fortiden Treholt ikke vil snakke om. VG: Ble bedt om å manipulere Treholt-bilder. (Treholtsaken: KGB-avhopper med tvilsomt rykte på sine mange historier til vestlige medier avviser norsk tukling med pengebevis.)

En oppskrift på bedre skole

Det finnes mange teorier og ideologier for skolen. Noen vil ha det slik, andre sånn. Og stadig kommer noen nye påfunn og tanker som noen skolepolitikere, skoleledere etc kanskje vil innføre, som sitt «bumerke». Se hva JEG har klart mens jeg var leder! Kanskje er noen for fokuserte på egen ideologi og vrangvilje mot ord de personlig forbinder med ting de selv ikke liker? Eller er de for fokuserte på å videreutvikle skolen til at de klarer å ta tak i grunnleggende forutsetninger?

Uansett er det noe som er grunnleggende viktig og som har vist seg å ha effekt. Det å ha ro og disiplin i skolen er noen forutsetninger for å kunne lære. Særlig de svakeste elevene i en urolig klasse har mest å vinne på at det etableres et bedre læremiljø med ro og disiplin, men ikke bare de. Både elever,  lærere og foreldre er mer fornøyd etter enn før det programmet jeg forteller om her.

Mye henger sammen. Og mye kan kombineres i et program. Respekt-programmet er gjennomført på enkelte norske skoler siden 2002 og innføres på stadig flere skoler.

Det har effekt på både mobbing, konsentrasjon, disiplin og læring. (Programmet het tidligere Connect. Senter for adferdsforskning, SAF: Connect har hatt effekt. SAF/Cambridge-studie:  Program som reduserer mobbing i skolen. SAF: Programmet har langtidseffekt.)

Tallene kan variere noe, men jeg har i alle fall hørt rektorer fortelle om 15-20 prosent mer undervisningstid som en bieffekt av at de fikk redusert uroen med dette programmet.

Selv lærertillitsvalgte, som i utgangspunktet var skeptiske til et program med «ro og disiplin», var fornøyd etter at fagforeningsmedlemmene rapporterte om bedre arbeidsforhold som lærer etter innføringen av Respekt-programmet. (For eksempel er det lettere for lærerne å si nei til bruk av mobiltelefon i timene når elevene vet at det ikke nytter å mase, fordi alle lærerne følger samme regel på skolen.)

Det er ingen saklig grunn til å være ideologisk motstander av Respekt-programmet, selv om man er SV-er. (Det er lærer- og rektorpartiet, ifølge en NHO-undersøkelse.)

Kjære rektorer! La det ikke være din egen politiske ideologi som avgjør hvilke elever som får en god skole med ro, disiplin, mindre mobbing og mer læring. I tillegg til at både lærere og elever lærer seg strategier for å benytte erfaringene fra dette programmet langsiktig.

Få gjerne FAU på dine barns skole til å be rektor skaffe informasjon om Respekt-programmet. Det vil tvinge rektor til å oppsøke informasjonen som er underbygd med positive forskningsresultater, uansett hvilken motvilje som måtte vekkes ved å nevne ordet «disiplin».

PS: En side ved dette som heller ikke må glemmes er at Respekt-programmet går begge veier. Lærerne skal også lære seg å respektere elevene ved sin oppførsel og eksempelets makt. Elevundersøkelsen 2009 viste at 13 000 elever mobbes av lærerne sine (Dagsavisen).

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 11. november.

1. Ikke tilliten verdig.

2. Når pengene bestemmer.

3. Ledelse uten gangsyn.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

En gammel oppdatering til artikkelen er flyttet hit og kan gjerne bevares i denne konteksten:  OppdatertVG: 101 skoler lagt ned under den rødgrønne regjeringen.

Denne vinklingen fordekker det faktum at det er kommuner som velger å legge ned skoler. Om man ser bort fra den obligatoriske unnskyldningen «pengemangel», så kan man kanskje finne kommuner som heller prioriterte andre aktiviter høyere enn å drive mange små og dyrere skoler?

Har nylig fått tips og lest om en kommune som skal bygge motorsportsenter, og da må de trolig legge ned et par skoler de nærmeste årene for å få råd til å heller bruke kommunale midler til motorsportsenter. Siden kommunen står på ROBEK-lista («svartelista» over kommuner som har stelt sin økonomi for dårlig) så må de kutte noen utgifter for å kunne pådra seg nye økonomiske forpliktelser. Ordføreren er fylkesleder i Senterpartiet og varaordføreren fra FrP driver salg av motorsportkjøretøy og er kontaktperson i motorklubben. Flere kommunestyrepolitikere der har, ifølge informasjon jeg har fått tilsendt, motorsport som hobby og næring. Tilsynelatende prioriterer de heller politikernes egne hobby- og næringsinteresser enn å opprettholde mange barneskoler.

– – – – –

Mer skole:

VG: Kan spare fem milliarder årlig hvis en tredjedel av de som dropper ut heller fullfører videregående skole.

TV 2: Lærere kaster bort mye tid på bråk i timene.

VG: Penger avgjør ikke karakterer i grunnskolen. (Det kunne vært interessant å se en sammenligning mellom skoler/kommuner som har gjennomført Respekt/Connect-programmet og andre for å se om det påvirker karakterer og ikke bare den opplevde ro og bedre undervisningsmiljø.)

TV 2: Legger ned skole. Kommune innrømmer avtalebrudd. TV 2: SP sentraliserer skoler. TV 2: Opplæringsloven beskytter ikke barna mot lærere som begår lovbrudd. TV 2: Lærere som mobber er et stort problem. VG: Elevene møter for lave krav. TV 2: Fysisk forfall starter i barneskolen. TV 2: Hvordan forbedre skolen. Aftenposten: Undersøkelse: Mindre uro og knuffing på ti år. (Kortversjon av artikkelen i Vårt Land.)    VG: Danmark: Mer penger gir ikke bedre karakterer.