Oppdatert 19. mars. VG: Siktede i Faiza-saken til psykiatriundersøkelse.
18. mars. VG: Drapssiktet kvinne løslatt.
– – –
Norske medier har omtalt to saker der en person har erkjent å ha drept en annen. I den ene saken har media allerede identifisert siktede med navn og bilde på nettet. I den andre saken gjør media noe annet. Dette viser en inkonsekvent holdning til prinsipper og kan gi grunnlag for å tro at sensasjonsjag og tilfeldige lekkasjer (lovbrudd) fra politi og andre kan avgjøre slikt.
I november var det Dagbladet som var først ute med navn og bilde på drapsmannen. Det skjedde i papirutgaven to dager etter pågripelsen, og skapte en knapt synlig debatt i pressemiljøet, og ingen synlig debatt i politiet. (Mer: Ikke tilliten verdig.)
Denne gangen var det TV 2 som var først til å identifisere. Nå på nett og etter kun noen timer. Et langt steg videre fra hva noen få reagerte på for knapt fire måneder siden.
Faksimile TV 2.
Kanskje har mediene en prinsipiell holdning til identifisering, uten at de klarer å etterleve den?
Eller er ulik praksis i to drapssaker samme dag et uttrykk for at tilfeldigheter avgjør?
Familien til drapsofferet Faiza Ashraf refser mediene for grafsing i privatlivet til offeret. Advokaten påviser også lekkasjer av informasjon fra politiet.
Det er ikke noe nytt at journalister klarer å få en politimann, forsvarer eller annen innside-informant til å bryte lovpålagt taushetsplikt og bekrefte ting som ikke skal være offentlig informasjon. Er det et uttrykk for at etikken og respekten for taushetsbelagt informasjon er for lav hos mange som er betrodd å behandle slikt? Bør noen av disse derfor slippe å få tilgang til informasjon de ikke klarer å behandle slik loven krever?
Er det nye at mediene enkelte medier nå har lavere terskel for å publisere ting de tidligere hadde etiske sperrer mot? Av og til.
Hvis prinsipper er viktige for journalister og redaktører, så har det gått en prinsipiell debatt i dansk pressemiljø den siste tiden. En journalist navnga en offentlig tjenestemann som angivelig er kilde til informasjon som ikke skulle være offentlig. Andre journalister risikerer bøter om de ikke avslører kilder i rettslig avhør. (Mer i Politiken.dk).
Har media troverdighet i prinsipielle debatter om åpenhet, grafsing i privatliv og kildevern hvis de selv behandler like forhold ulikt? Og kan norsk politi ha troverdighet hvis noen en gang blir straffet for lekkasjer mens politifolk selv stadig slipper unna?
Kanskje burde flere journalister blåse navn på offentlige tjenestemenn som bryter loven og lekker sensitiv informasjon? Det er vel viktig at offentligheten, og ikke bare media, får vite hvem som ikke kan behandle sensitiv informasjon slik loven krever?
[polldaddy poll=2757741]
Mest lest på Norske forhold siste sju dager, pr 25. februar.
1. Mohammad og hvor mange røvere?
2. mars. (En bieffekt av medias tidlige identifisering er at navngitte personer som ikke er dømt for noe som helst kan bli truet og sjikanert på nett.)
27. februar. Stadig flere opplysninger bidrar til å identifisere den ene, foreløpig ikke navngitte, drapssiktede.
VG, TV 2: Faiza Ashraf gravlagt på Haslum.
VG: Her «dreper» Faiza-siktet i gangstervideo. TV 2: 28-åring i isolat nekter fortsatt. Vårt Land: 25-åring ville fortelle sannheten om drapet. Vårt Land, TV 2: Flere tusen på minnestund for Faiza Ashraf. VG: Raja: –Kidnapperne bør brenne i helvete.
Vårt Land: Bortførte Faiza for å kvitte seg med gjeld. TV 2: Drepte Faiza for å kvitte seg med gjeld. VG: Faiza-saken: Siktet 28-åring samtykker i forlenget varetektsfengsling. VG: Kameraten: -Han virket helt uanfektet etter drapet. TV 2: Vennene mintes Faiza med ti hvite roser og lys. TV 2: Siktet 25-åring: -Var ikke alene om drapet på Faiza. VG: Faizas kolleger får krisehjelp. VG: Her ble de to Faiza-siktede kjent.
VG: Ekskona fengslet i to uker.
TV 2: Ekskona siktet for forsettlig drap. VG: Fikk panikk etter drapet. TV 2: Drept Sørum-mann funnet i Sverige. VG: Drapssiktet i SMS:» Alt er rolig nå». TV 2: Ba om besøksforbud for eksmannen flere ganger.
Identifisering av drapsmenn (og kvinner) er kanskje utenkelig i vårt barnehagesamfunn, men personlig synes jeg det er helt riktig – så lave straffer de drapsdømte får her i landet, gjør det godt med litt sjikane og identifisering i media. Og kom ikke å si att de har sonet ferdig etter 6 år, etter 12 år etter 20 år…….de kan aldri sone ferdig!
Dødsstraff eller «life in prison» som de har i USA og mange andre land er det eneste som fungerer.
Hvis noen har misforstått og tror at dette blogginnlegget handler om at drapsdømte ikke skal identifiseres, så er det beklagelig.
Jeg håpet folk oppfattet at det handlet om identifisering av siktede på et svært tidlig stadium av etterforskningen. Lenge før påtalemyndighetene eventuelt reiser en rettssak.
Det handler slett ikke om at drapsdømte, eller andre dømte, ikke skal kunne navngis. Derimot handler det om at mediene opptrer ganske tilfeldig i forhold til hvem av de siktede som noen ganger blir navngitt og noen ganger skjermet.
I tillegg prøvde jeg å skrive noe om medias grafsing i privatlivet til den som allerede er offer.
Hva er problemet med identifisering ? Enig med Raja at sånne rotter skal brenne.. Fy f..en for feiging ! Reven
Loven sier at det ikke skal gjøres når det gjelder de siktede. Lik det eller ikke, men dersom de som har vedtatt lovene vil ha endringer så står de fritt til å gjøre endringer. Ellers gjelder lovene alle, både politi og media.
Grafsing i offerets privatliv er en annen ting. Her er det mer medienes etiske eventuelle grenser som gjelder. Hvorfor driver mediene og politiet forresten slik forskjellsbehandling av offer og siktede? Noen utsettes for grafsing og lekkasjer av informasjon fra politiet, men andre slipper.
Raja har forresten trukket tilbake uttalelsen sin, så du er kanskje ikke enig med Raja allikevel?
Dersom man ikke identifiserer vil man få et samfunn med minimum to dimensjoner. Ett som likner på Lyckliga gatan der alle tror at alle er snille, og ett der alle vet at alle er rotter. Det nytter ikke å skjule seg bak at » loven sier at » dersom vi skal ha et trygt samfunn. Loven kan endres, og bør endres dersom mennesker som dreper på denne måten blir beskyttet. Blogger som dette bremser denne endringen. Du mener vel ikke seriøst at denne handlingen har noen som helst formildende omstendigheter ?? R
Jeg prøvde å fokusere på forskjellsbehandlingen og at det tilsynelatende ikke er likhet for loven. Ser du ikke det poenget? Om man liker eller ikke liker loven, så er vel ikke det noe argument for vilkårlighet ved at noen siktede opplever en type behandling, mens andre siktede opplever det motsatte basert på samme lov.
Man må gjerne endre lover, men lover gjelder til endringen er trådt i kraft. Dersom det skal være opp til den enkelte politimann å avgjøre hvem som skal ha krav på behandling etter loven og hvem man kan lekke informasjon til media om, så har ikke rettssikkerheten og forutsigbarheten i behandling særlig gode kår.
Når det er sagt så ser jeg selvfølgelig at den ene siktede (som er navngitt i media) har erkjent. Jeg har ingen sympati med siktede og forsvarer ikke hans gjerninger på noen måte.
Erkjent har imidlertid en av de ikke navngitte i den andre saken også gjort. Hvorfor respekterer media hans rettsikkerhet høyere?
Det andre punktet jeg fokuserte på i innlegget var medias grafsing i et offers privatliv og de lekkasjene politiet har bidratt med der.
Siden du nevner formildende omstendigheter så ser jeg ingen slike formildende omstendigheter i de informasjonslekkende politifolkenes ulovlige handlinger.
Det går en drapsbølge over Norge nå, terskelen for å ta et annet menneskes liv er blitt lavere.
Hvorfor? Selv er jeg ikke i tvil, kokainsniffing og annet svinere finnes i alle avkroker og er lett å få tak i, dessuten så billig at hvem som helst kan få fatt i dette også på internett. Partydop på hver eneste fest.
Dette samfunnet går rett til helvete hvis ikke folk stopper litt opp og tenker istedet for å ruse seg for kortvarig glede. Til slutt blir man fremmed overfor seg selv. Hva har man igjen da??
Bildet må nok nyanseres. Den ene siktede i den ene av de sakene som omtales her, har for eksempel forelest på Politihøyskolen og publisert forskningsartikkel om straff. Takket være informasjon i VGs artikkel kan hvem som helst finne navnet på vedkommende med noen tastetrykk. Jeg har imidlertid ikke tenkt å skrive det her, men medias (VGs) opptreden i slike saker er ganske patetisk og tilsynelatende basert på en presse-etisk ryggrad av gelé.
Identifiseringen er svært korttenkt på grunn av trusselbildet i saken. Truslene har vært rettet mot siktede, men tipper ikke familien hans føler seg særlig trygge.
I den andre saken virker det rimelig åpenbart at den avdøde eksmannen ville fortsette å terrorisere sin eks kone helt til han gikk under. Hennes nye samboer tok nesten livet av ham, kort tid etter kommer fyren tilbake, tar seg inn i huset og overfaller henne. Det er helt skammelig hvordan de blir behandlet av politiet.
Denne saken er helt klart tragisk, og jeg føler virkelig med Faiza’s familie og venner.
Når det kommer til TV2 publisering av bilder ang. denne saken syns jeg det er uhørt.
De har lagt ut private bilder uten tillatelse fra de som eier bildene.
Virker heller ikke som om de tenker på følgende av å vise hvor den siktede bor.
Etter hva jeg har forstått hadde han en samboer.. Hun kan vel aldri dra tilbake dit, uten frykt for at noen venter på henne.
Leste i dagbladet i går at det er annonser hevnaskjon fra gjengmiljøer i Oslo…kan ikke tenke meg hvilke tanker som går igjennom denne kvinnens hode.. Hun har ikke gjort noe galt.
Syns også media burde på sine fakta riktige, det er oppspinn at den siktede har «trent opp kamphunder», det er også snakk om en mastif og en engelsk bull terier..dette kan jeg med sikkerhet si at er feil…Blir for mye spekulasjoner og fantasier.
ps. Du bør ha en mulighet til på «pollen» din..
Jeg vil ikke svare noen av alternativene dine, da jeg mener:
Av og til
Hei,
Jeg tror at det som førte til publisering av drapsmannens identitet, er at han har tilstått ugjerningen. I den andre saken, hevdes det at det er gjort i selvforsvar.
Med en gang en avis tar tak i navnet ditt og assosierer det med noe negativt, er ryktet ditt ødelagt for alltid. Jeg mener at selv å si at han var en filosof som har holdt kurs om straff, er muligens for mye å publisere.
Om han blir dømt for ugjerningen, så kan de publisere navn og alt sammen.. Så folk kan være på vakt i fremtiden. Er det selvforsvar, bør han forsvares mot grafsing i privatlivet.
Forøvrig mener jeg det var mye dårlig etikk, rykter, spekulasjoner, m.m. rundt Faiza og de pårørende. Det er en veldig tragisk sak og jeg føler med familie/pårørende. Tenk at noen kan utføre en sånn gjerning for penger? Det er rett og slett uhørt.
Hilsen en som nektet å ta i mot våpen i militæret.
Dette er tragisk i alle tilfeler, Vil ikke på noen måte å fremheve at det er Nordmen som står for makabre drap, men fakta taler for seg selv!
Hva er det som er galt med dette samfunet?
Den engelske regjeringen i sin tid deporterte forbrytere og drapsmen til Australia.
Kan ikke Norge ta lærdom av dette og fjerne den type forbrytere og deportere dem til JAN Mayen – Svalbard for livet, uten mulighet for rettur i fastlandet.
Det kune spart samfunet for enorme resurser og i tilleg så kune de som er deportert til svalbard jobbet livet ut i kul gruver og bidrat til noe positivt i verden.
Takk for at du bringer dette på banen.
Media bør virkelig skjerpe seg! Hvor mange ofre blir avbildet uten å spørre de pårørende kontra den evige sensureringen av de som har gjort ugjerningen? Har dessverre personlig erfaringer…
Media trenger heller ikke å beskrive handlingen i detalj i f.eks. drapssaker; det er grufullt nok i seg selv. Det som skjer, er bare at grensen blir flyttet gang på gang og jeg frykter den dagen all info går ut uten i det hele tatt å ha blitt vurdert i det hele tatt.
I de to drapssakene der drapsmannen er tatt i dag er det ene offerets liv, og politiets mer eller mindre velfunderte spekulasjoner , brettet ut i ukesvis. Det andre offeret er ikke identifisert med hverken navn eller bilde.
Den ene drapsmannen er identifisert med navn og bilde, mens den andre drapsmannen ikke er det.
Hvis det er opp til den enkelte politimanns og journalists etikk hva som blir lekket og hva som blir publisert, så er det tilfeldighetene som avgjør hvem som får den respekt de har krav på og hvem som blir medieunderholdning.