Mer om gjerningsmannen

Han er den verste massemorderen i moderne tid i Norge og en av de verste i fredstid i hele verden.

Var målet å komme på førstesidene verden rundt og bli husket for de grufulle ugjerningene? Er dette en person som savner anerkjennelse og kanskje føler at hans intellekt og analytiske evner ikke er blitt tilstrekkelig verdsatt av omgivelsene?

Barndomskamerater beskriver ham som en «underdog» som ble mer og mer innesluttet.

Gjerningsmannen vil sikkert snart også gjerne fortelle sin historie, men vil media slippe til gærningen?

Har han et opptak av massakren? Vitner har fortalt til Bergens Tidende at han snakket i et headset mens han massakrerte ungdommene på Utøya.

Fotomontasje fra Anders Behring Breiviks Facebookside.

Anders Behring Breivik er født 13. februar 1979.

Han er oppvokst på Oslos vestkant. Inntil nylig var han folkeregistrert med adressen Hoffsveien 18, sin mors adresse. For en måned siden har han til Folkeregisteret meldt flytting til en gård i Rena.

I politiets våpenregister står han, ifølge VG, oppført med tre våpen: En rifle, en hagle og en Glock pistol. Han var medlem i en pistolklubb og har ingen militær bakgrunn. Ifølge NRK ble han fritatt for førstegangstjeneste.

Han har gått på Oslo handelsgym.

I et nettinnlegg har han opplyst at han: «har jobbet med prosjektutvikling i 14 år med flere prosjekter relatert til nettløsninger, har økonomisk utdannelse + to andre bachelor grader, tjente min første mill som grunder i en alder av 24 og har mange kamerater som i dag er suksessfulle grundere innenfor de fleste bransjer».

På sin Facebookprofil har han huket av for å være konservativ og kristen. Anders Behring Breivik har også bakgrunn fra Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets ungdom. Da hans bakgrunn i partiet ble nevnt på FrPs Facebooksider fredag 22. juli, ble opplysningen raskt sensurert.

(Oppdatert 23. juli: FrP har nå bekreftet følgende på spørsmål fra Aftenposten:

Han meldte seg inn i Frp i 1999 og betalte sin siste kontingent for året 2004. Han ble fjernet fra registrene i 2006. (Rutinemessig slettet pr 31. desember 2006, på grunn av ubetalt kontingent i to år.)

Han var medlem av lokallaget på St. Hanshaugen i Oslo i perioden 2001 til 2003, og en kort periode i lokallaget på Frogner i Oslo i 2003.

Han var engasjert i FrpU fra 1997 til 2007. Han meldte seg aktivt ut i 2007.

Han hadde to verv i FrpU, han var formann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004.)

Foto fra Facebook.

Han var frimurer i St Johannes-losjen Søilene i Oslo. I 2008 har han oppgitt daglig leder som stilling. På Facebook har han lagt ut bilde av seg selv i seremoniskrud.

18. mai 2009 ble han registrert i Brønnøysundregistrene som innehaver av enkeltmannsforetaket Breivik Geofarm, med forretningsadresse Rena i Hedmark, hvor han har en gård.

Han er registrert med e-postadressen  anders.behring @hotmail.com og telefonnummeret 900 87 334.

En teori politiet har gått ut med er at han kan ha opprettet dette firmaet for å få tilgang til store mengder kunstgjødsel, som var hovedingrediensen i bomben som ble sprengt ved regjeringskvartalet.

Det svenske nettmagasinet Realisten hevder Anders Behring Breivik skal ha opplyst å være den tidligere kjente bloggeren Fjordman.

Anders Behring Breivik skal til tider ha vært aktiv debattant på nettsider om innvandring, multikulturisme og ideologi. Han kan oppfattes og er blitt omtalt som veltalende, belest, kunnskapsrik og dannet i debatter.

17. juli 2011 opprettet han en twitterkonto. Der har han lagt ut kun én melding:

«One person with a belief is equal to the force of 100 000 who have only interests.»

(Dette er et sitat av den britiske filosofen John Stuart Mill, uten at han opplyser hvem han har lånt sitatet fra.)

Samme dag opprettet han Facebook-konto. Her har han statusoppdateringer på engelsk.

Det er nærliggende å gå ut fra at innholdet på hans ferske Facebookside er nøye utvalgt som det samlede bildet han ønsket å gi til omverdenen om seg selv, herunder de få bildene og opplysninger om interesser som politisk analyse, børsanalyse, samt bøker om ideologi, liberalisme og blant annet George Orwells «1984».

Han har også valgt å opplyse at favorittklubben er Lyn.

(Oppdatert 23. juli: Facebooksiden hans er tatt ned, men her finner du en opplastet kopi.)

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Wikipedia.

TV2.

VG.

Nettavisen.

Hans innlegg på document.no

 

Annonser

Feil gjerningsmann

De første spekulasjonene og «ekspertanalysene» etter bomben ved regjeringskvartalet og nedslaktingen av ungdommer på AUFs sommerleir på Utøya gikk i retning av at ekstreme islamister kunne stå bak. Selveste NRK TV viderebragte også sent på kvelden en nyhetsmelding om at en jihadistgruppe skulle stå bak. (Mer om det lenger nede). Dersom det stemmer vil nok FrP vinne mange prosentpoeng oppslutning ved valget – og Jens Stoltenbergs parti vil bli den store taperen.

Når tiden går uten at noen gruppe på troverdig vis tar på seg ansvaret for ugjerningene, den pågrepne snakker villig med politiet, ingen flere etterlyses eller pågripes, samtidig som samme falske politimann og foreløpig ingen andre knyttes til begge åsteder, trer en annen mulighet tydeligere frem. En enkeltperson kan ha opptrådt alene. 

Kan det ha vært Arbeiderpartiet som var målet, og ikke selve nasjonen Norge?

I tilfelle er dette «feil terrorist» for mange som alt har konkludert. En gjerningsmann (32) som er etnisk norsk, lyshåret, lys i huden, veltrent, snakker østlandsdialekt og som tilsynelatende har svært mye imot Arbeiderpartiet, passer liksom ikke inn i det bildet.

På CNN uttalte terrorekspert

Paul Cruickshank seg tidlig i kveld om at bombeangrepet pekte i retning av en etablert jihadistgruppe med bånd til al Qaida.

Den svenske terroreksperten Magnus Ranstorp uttalte seg tidligere på dagen også om mistanker i samme retning.

Han sa at det sannsynligvis var al Qaida som sto bak.

Senere har imidlertid samme Ranstorp, som er forskningssjef ved den svenske forsvarshøyskolen, kommet med en ny analyse.

– Hadde det bare vært bombeattentatet, ville det vært naturlig å koble det til islamsk ekstremisme.

Nå har vi også skytingen mot Arbeiderpartiets ungdom også, og det endrer hele bildet, sier Ranstorp til det svenske nyhetsbyrået TT.

– På bakgrunn av hvordan dette har utviklet seg, fins det mulighet for at det er en enkelt gal persons verk, sier han. (Aftenposten).

Tore Bjørgo. Foto: Politihøyskolen.

Professor Tore Bjørgo ved Politihøyskolen har hele dagen holdt muligheten åpen for at «høyreekstreme miljøer» kan stå bak, uten at han vil spekulere i dette, sa han til NRK.

I tilfelle er det nærliggende å sammenligne den pågrepne nordmannen med Oklahomabomberen, Timothy McVeigh.

NRK har meldt at «politiet skal være kjent med hvilket miljø mannen er knyttet til«. Denne uttalelsen har imidlertid ingen forfulgt på de direktesendte pressekonferansene. Vi får nok lese mer om det i papirutgavene og på nettet i morgen.

PS: NRK meldte på direkte TV klokken 22.36 fredag kveld at en gruppe hadde tatt på seg ansvaret for terrorhandlingen i  Oslo.

Statskanalen gjenga informasjon fra New York Times, som også ble nevnt som kilde, om at gruppen Ansar al-Jihad al-Alami, (oversatt til Hjelperne av den globale hellige krig) hadde kunngjort en melding der de tok på seg ansvaret for bomben i Oslo. Bomben skulle ifølge meldingen fra gruppen være en hevn for norske styrkers bidrag i Afghanistan og uspesifiserte fornærmelser mot «vår profet».

På det tidspunktet statskanalen NRK kunngjorde denne nyheten, hadde det allerede i flere timer vært kjent at samme gruppe allerede hadde trukket tilbake denne angivelige innrømmelsen.

Vi står igjen med spekulasjoner.

Hvis Jens Stoltenbergs parti var målet for terroristen, og hvis vedkommende var det som karakteriseres som «høyreekstremist» kan sympati og antipatibølgene merkes ved valget til høsten.

Og skulle islamister kunne knyttes til dette, vil bølgene bli like store, men med motsatt partipolitisk vinner og taper.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: Islamister bak bare tre av 249 terrorangrep, ifølge Europol.

Annonser

Uvanlig lite lekkasjevilje

Media får ofte servert lekkasjer fra politifolk i kriminalsaker. Taushetsbelagt informasjon er en slags «handelsvare» i et bytteforhold mellom media og politi (eventuelt andre etater med taushetsbelagt informasjon). Grensen mellom lovpålagt åpenhet og lovpålagt taushetsplikt kan til tider virke temmelig lite påaktet.

Noen ganger benytter journalistene slik informasjon kun som bakgrunnsinformasjon, andre ganger kan de bringe det videre til publikum, selvfølgelig med anonymisering av politikildene som står bak lekkasjene.

Når det da skjer hendelser der man oppfatter at politiet agerer ganske annerledes, altså at de faktisk holder tilbake informasjon og ikke lekker like lett til media, er det ikke greit å vite hva bakgrunnen er. Har man truffet på et sjeldent tilfelle av god kultur i etaten eller er det annet som ligger bak?

Faksimile Romerikes blad.

Romerikes blad: Kvinne funnet død i huset til polititopp.

Alle står fritt til å spekulere og synse. De første oppslagene i media om funnet av en død kvinne i huset til en polititopp på Romerike fortalte at politiet ikke ville gå ut med hverken kjønn eller alder på den siktede. Dermed kan mistanke falle på også polititoppen som er linket til saken som huseier. Jeg vet ikke årsaken, men før jeg publiserte dette innlegget har VG allerede stengt lenkemuligheten for blogger på artikler om denne saken. Ble polititoppen muligens utsatt for spekulasjoner?

Kan dette oppleves urettferdig overfor politifolk som eventuelt kan få uberettiget mistanke kastet på seg? Utvilsomt. (Etterhvert har Romerikes blad bragt opplysninger om at politiet i en pressemelding har opplyst at den pågrepne er en mann som meldte seg selv og at han er på samme alder som den drepte, i slutten av 20-årene.)

På den annen side bør det være en tankevekker for både politifolk, deres ledere og kontrollinstanser, og ikke minst politikerne som har vedtatt lovene politiet skal overholde, dersom det som skal være normalen blir oppfattet som et uvanlig avvik.

Kan utbredt lekkasjekultur i så måte slå tilbake som ris til egen bak straks politiet blir tilbakeholdne med lekkasjer?

«Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare», skrev Henrik Ibsen. Eller strengt tatt skrev han: ”Krev ei, min venn, at jeg skal gåten klare. Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare,” i et brev på rim til litteraturkritiker Georg Brandes i 1875. (Kilde: Aust-Agder blad).

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Drapssiktet fremstilles for varetektsfengsling.

TV2: Venner av den drepte kvinnen: -Det er helt ufattelig. TV2: Mann siktet for forsettlig drap etter funn av død kvinne.

TV2: Kvinne funnet død i Skedsmo – en person pågrepet.

Annonser

Ansvar

En person er død. Noen skal på ulikt vis stilles til ansvar.

– – – – –

Oppdatert 6. november:

Etter årevis med trakassering fra eksmannen følte ikke kvinnen tillit til politiet. Hun har etter åtte måneder med opplevd forhåndsdom og baksnakking i lokalmiljøet fått vite at hun slipper tiltale for drap, men kan bli tiltalt for medvirkning til å skjule forbrytelsen.
– Politiets største feil i denne saken er gjort i forkant, ved å ikke ta folk på alvor, sier kvinnens advokat Gunnhild Lærum, og henviser til at hennes klient ba om hjelp for å takle eksmannen før drapet, men ikke opplevde å få det. (VG).

Kunne det som hevdes å være drap i selvforsvar vært unngått hvis politiet hadde grepet inn tidligere?

– – – – –

Den siktede kvinnen i hammerdrapet på Mortensrud hevder det var en ulykke og en personlig tragedie. Er det noe som forklarer hvorfor ting skjedde og fikk et slikt utfall? Tiden vil vise hva kvinnen eventuelt finnes skyldig i. Er det noen å «dele ansvaret med»?

Faksimile VG.

I Mo I Rana er en psykiatrisk pleietrengende 62-åring dømt for drap på politimann Olav Kildal da politiet skulle hente ham til tvungen psykiatrisk behandling. Mannen er erklært psykotisk i gjerningsøyeblikket og kan ikke dømmes til fengsel.

Politiet visste at pasienten hadde nektet å la seg medisinere og «vist frem en kniv» til en psykiatrisk sykepleier dagen før. (NRK). Denne informasjonen fikk ikke politimannen og politistudenten som ble sendt ut. De var ikke sikret med knivsikre vester.

Selv pleietrengende har et visst ansvar og kan kreves for erstatning for konsekvenser av sine handlinger. Og der stopper det visst.

Mer:

For få straffes for rettighetsbrudd.

Død etter politirot?

Faksimile NRK.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Offeret identifisert som Hassan Abdullah Rasul (36). Broren:- Det var en tung beskjed.

TV 2: Krever erstatning etter politidrapet i Mo I Rana.

VG: Frykter at helsepersonell tier om potensielt farlige pasienter.

Hvorfor holde tilbake sannheten?

Et apropos til den norske debatten om straff og hvordan rettshåndheverne her til lands behandler ofrenes  familier:

  • Familien til offeret kan bli hørt når mannen som drepte norske Pernille Marie Thronsen (21) i Budapest skal straffes. I Kina. (VG.)

– – – – –

VGs artikkelserie om motivløse drap har avslørt noe som mange nordmenn nok vil finne merkelig.

Mange finner det kanskje helt usmakelig at politiet forteller noe annet enn sannheten, andre kan muligens finne det forståelig.

Faksimile VG

Nå var VG forholdsvis snille med politiet ved å bruke overskriften «Politiet skjulte sannheten.»

Av intervjuet med foreldrene går det frem at politiet ikke bare «skjulte sannheten», men faktisk aktivt presenterte en annen fremstilling av hva som skal ha skjedd. En fremstilling som slett ikke stemmer med den virkeligheten som ble avdekket i etterforskningen, og som først kom frem for sjokkerte og feilinformerte foreldre i media. -Vi opplevde det som et nytt overgrep, uttaler foreldrene.

I saken om drapet på Lars Erik Flem Andersen hadde de etterlatte derimot fått vite alle grufulle detaljer før media, og var forberedte.

Skal det være slik at etterlatte er prisgitt om lokale politifolk eventuelt velger å fortelle sannheten til de etterlatte eller heller lekker den via media?

Antall lystdrap vil øke, hevder professor Jack Levin. Flere etterlatte som søker informasjon kan derfor risikere å møte samme oppførsel fra «kreative eller uprofesjonelle politifolk» dersom det ikke gjennom åpen debatt og påvirkning sendes signaler om at politiet skal (ikke kan) forholde seg til sannheten, og ikke dikte opp alternative forklaringer som de feilinformerer etterlatte med.

Spørsmålet er: Hvorfor lyver (enkelte i) politiet om det faktiske hendelsesforløpet overfor etterlatte som fortvilt ønsker all informasjon?

Å holde tilbake noen detaljer til sjokket har lagt seg kan kanskje forsvares med omtanke og hensynsfullhet. (Derimot knuses det argumentet når det samme politiet lekker til media.)

er det imidlertid ikke akkurat omtanke og hensynsfullhet overfor foreldrene til drapsofferet som preget politiets uttalelser i media i akkurat Oda Moe-saken.

Faksimile TV2

En politibetjent uttalte i media rett etter drapet blant annet at foreldrenes oppførsel, med å møte drapsmannens foreldre til samtale i sorgen, var «merkelig». Hva i all verden har en politimann med å synse i media og uttale seg autoritativt som også kan oppfattes som på et vis nedlatende dømmende om etterlattes følelsesliv i slike situasjoner?

Mer: Ikke tilliten verdig.

Lensmann Arve Nordtvedts forklaringer i VG, blant annet om at de ikke fortalte sannheten fordi de ikke visste at sannheten ville komme frem i rettssaken, er … merkelig.

Når det er nevnt: At førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes, aktor i rettssaken, har beklaget politiets fremtreden overfor familien, viser at det tross alt bør finnes håp om at politifolk som har en egen virkelighetsforståelse og i beste fall en høyst kreativ omgang med sannheten ikke får holde på uhemmet.

I debatten i et innlegg jeg skrev om drapssaken i Børsa, hevdet en innsender at en politibetjent som uttalte seg i media i saken, og stilte som sitt partis ordførerkandidat ved siste lokalvalg, ville posisjonere seg selv ved å holde seg inne med partifeller som var i slekt med drapsmannen. (Jeg publiserte ikke leserkommentaren da jeg syntes den virket for drøy, men alle innsendte kommentarer er lagret, så jeg sjekket den nå, og den gir absolutt grunnlag for å reise et ubehagelig spørsmål.)

Noen må stille spørsmålet:

Var det noen i politiet som ikke forholdt seg til sannheten overfor offerets familie fordi de hadde tanker om egen (eller en kollegas) politiske  posisjonering?

I så fall var det ikke av hensynsfullhet overfor de etterlatte, men av hensyn til egen vinning/posisjonering at politimannen eventuelt aktivt fortalte noe som var usant.

En sak å granske for rette organ? Eller skal politifolk aktivt få lov til å desinformere etterlatte og offentligheten, fordi de ikke kunne vite at sannheten skulle få komme frem?

Hvem blir neste offer for slikt «politiarbeid»?

[polldaddy poll=3750715]

Mer om drap:

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


Mer:

VG: Amerikansk forsker: – Dataspill og «fantasivold» kan føre til drap.

VG: Skulle møte Oda Moes drapsmann på drapskvelden. -Han var min første kjærlighet. VG: Oda Moes foreldre: -Meningsløst med strafferabatt. VG: Psykolog Stian Tobiassen: -Sorgen trenger ikke være livsvarig. VG: Som en seriemorder. VG: Drapsmannens kjæreste: Han er ikke et ondt menneske. VG: Tenker på Oda som en engel.

Der kvinner og menn er like ille

Det er to områder av kriminalitet kvinner og menn er omtrent like ofte involvert: Butikktyveri og å drepe sine egne barn. (Erfaringer fra USA.)

Foreldre som dreper sine egne barn er et område det er forsket lite på i Norge. Norske fagfolk baserer seg derfor på utenlandske studier. Det kan lede til feilkonklusjoner.

VGs fokus på temaet, og deres journalistiske undersøkelser, kan kanskje bidra til at noen ønsker mer kunnskap.

(Oppdatert: Politikere krever massive tiltak etter VGs artikkelserie.)

Faksimile VG.

Dette fenomenet har et navn:»filicide» på engelsk. Fenomenet forekommer i mange kulturer og samfunn, og de utløsende årsakene og mulige løsninger kan være ulike fra samfunn til samfunn.

  • Det hevdes forøvrig at norske Belle Gunnes som utvandret til USA også drepte egne barn, ikke bare ektemenn og partnere. Der hevdes pengebegjær/forsikringssvindel å ha vært en årsak.

Kanskje kan man karakterisere mye av slike saker som ulike typer æresdrap, men karakteristikken er ikke det viktige. Det viktige er å forstå årsaker og sammenhenger, og om mulig hvordan man kan forebygge slike personlige tragedier.

Slike saker kan ha til felles at noen mister kontrollen over sine helt nærmeste omgivelser. Samlivsbrudd, hevn mot partner og sjalusi går ofte igjen i den vestlige formen av æresdrap. Oftere tar også foreldrene egne liv samtidig.

I eksempelvis pakistansk landsbykultur er det en annen side av æresaspektet som dominerer. Omgivelsene (kulturen) forventer at man gjenoppretter familiens ære ved å ta livet av den som har bragt skam over familien.

I stedet for å være lyspunktene man har i livet, og selvstendige fri individer som skal skape sine egne liv, blir barna en del av en dyp konflikt og en hevn, eller en desperat løsning.

Forsk i vei, men det finnes nok ikke èn universalløsning.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Foreldrevolden: -Jeg eksisterer, men føler ikke at jeg lever. VG: Dypt tragisk sak. VG: Helseminister Strøm-Erichsen: Overrasket over at det tok så lang tid. VG: Alexandra (5) ble drept av sin far. VG: Tok livet av barna sine i rus. VG: Debattinnlegg av justisminister Knut Storberget og barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken: Vi har ingen å miste. VG: Satser på barnedrapsforsking. (Og kutter partnerdrapsforsking.) VG: Vil skjerpe samværsregler for voldelige foreldre. VG: Skjerper melderegler for leger. VG: 49 mishandlede barn på sykehus meldt til barnevernet. VG: Se, Storberget – her har de startet arbeidet mot foreldrevold. VG: Bistandsadvokat Marie Strand: Slik kan foreldrevold forebygges. VG: Politiforbundsleder mener det er for enkelt å legge ansvaret på politiet. VG: Storberget vil sende (besøks)politi til risikofamilier. VG: Farmor (71): -Du må komme. Malvin er død! VG: Vi må ikke glemme at voksne hender kan være drapsvåpen. VG: Slik snakker du til barn om tragiske nyheter. VG: 33 barn drept og dødelig mishandlet av sine foreldre. VG: Brøt seg inn og skjøt barna sine. vl.no: Lysbakken vil la Frelsesarmeen skaffe fosterhjem.

Død etter politirot?

Oppdatert 28. april. VG: Ambulansepersonell fikk ikke vite om knivfaren.

27. april. TV 2: Rutinesvikt gjorde at politiet ikke fant ut at våpen var inndratt i 1995. VG: (Politiet innrømmer rutinesvikt.)

26. april. Forsvarer kritisk til hvordan politiet valgte å handle basert på den informasjon de hadde om sykdomsbildet og at helsepersonell hadde varslet om kniven (VG).

– – –

62-åringen som drepte politioverbetjent Olav Kildal i Mo i Rana er av politiet beskrevet som en «gammel kjenning».

Vedkommende var psykiatrisk pasient, og skulle tvangsinnlegges. Det visste selvfølgelig politiet.

I media er det kommet frem opplysninger om at den psykiatriske pasienten, den gamle kjenningen, fortsatt hadde våpentillatelse og muligens kunne ha tre skytevåpen.

Politiet visste selvfølgelig at han hadde våpentillatelse. Det er jo politiet som har myndighet til, og ansvar for, å føre oversikt, innvilge og inndra slike tillatelser.

Personer som ikke er skikket til det, skal ikke ha våpentillatelse.

Var det først etter politidrapet at politiet fant ut det som noen kan hevde er vanlig etterretningspraksis og rutine før de rykker ut i slike situasjoner?

– Vi fant ut dette da vi utførte et rutinemessig søk i våpenkortene. Da fikk vi grunn til å tro at mannen hadde våpen, sier politimester Håvard Fjærli til VG Nett.

Når politiet først fant ut at vedkommende hadde våpentillatelse, ser det ut til at politiets arkivrutiner ikke er gode nok, eller at de har manglende oversikt i informasjonen de skal forvalte.

Torsdag ettermiddag var politiet fortsatt usikre på om mannen fortsatt har våpen eller ikke. I 1995 ble det nemlig utført en razzia i boligen til mannen som nå er siktet for forsettlig drap.

– Det er mulig at våpnene ble inndratt da, men på nåværende tidspunkt vet vi ikke det sikkert, sier Fjærli. (VG).

Hvis politiet faktisk har så dårlig oversikt i informasjon de har fått i oppdrag å forvalte, som dette kan tyde på, så er det skremmende.

Utsnitt fra Politidirektoratets sider.

Politimesterens uttalelser gjør det nødvendig å stille spørsmålet: Kunne et dødsfall  vært unngått dersom politiet hadde gjort den «kjedelige papirjobben» bedre?

Ville politioverbetjenten og politistudenten ha sikret seg bedre før de gikk inn, dersom de visste mer?

Eller kunne hjelpen ha gått inn tidligere hvis politiet hadde hatt orden i papirene sine?

(Oppdatert 22. april : TV 2: Hårreisende at ambulansearbeider gikk inn før politiet.

VG: Ambulansesjåfør gikk inn først.)

Uansett må man lure på hva de ansvarlige gjør for å unngå gjentakelser av dårlig oversikt i informasjonen de faktisk har, og skal holde oversikt over.

Ellers gjorde politiet en glimrende jobb ved gjennomføringen av pågripelsen. Allikevel er det slik at ting henger sammen.

Skal de operative i første linje kunne gjøre jobben sin trygt og godt, så må også papirarbeidet og informasjonsforvaltningen gjøres forsvarlig.

Dette gjelder både enkeltmenneskers rettssikkerhet, tilliten til forvaltningen og tjenestemenns trygghet.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Artikler:

VG: Døde momentant i følge foreløpig obduksjonsrapport.

TV 2: Drapssiktede ikke tilregnelig.

Stadig mer informasjon om politiets valg og handlemåte i VG.

VG: Sosialsjef i Rana: -Det var nødvendig å bruke tvang. TV 2: Den drepte hadde ikke på vernevest, (men politistudenten hadde). TV 2: Drapssiktet fikk ikke tilstrekkelig legehjelp. VG: Politiet brøt seg inn i boligen før drapet skjedde. TV 2: Vil varetektsfengsle siktede i åtte uker. TV 2: Ønsker psykiatrisk ambulansetjeneste. VG: Fant ingen våpen. TV 2: Ingen skytevåpen funnet hos drapssiktet. VG: Politistudenter skal ikke fungere som arbeidskraft. VG: Leder i Norsk sykepleierforbund: Politi på døra kan forverre situasjonen. TV 2: Psykiatriske pasienter er jevnt over ikke farlige. TV 2: Lå halvannen time i huset etter å ha blitt knivstukket. TV 2: Frimurerbrødrene sørger over tapet av Olav Kildal. VG: Forsvarer har inntrykk av at siktede ikke har tatt innover seg hva som har skjedd. TV 2: Polititillitsvalgt fikk rose av mann på gata. TV 2: Lyktes ikke med avhør av drapssiktet. VG: Kollega: Han elsket jobben sin. VG: Nabo fulgte dramaet: Var utrygg. TV 2: Småbarnsfamilie flyktet da de skjønte det var dramatikk. VG: Sto med kniven i hånden da politiet raidet huset.

En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

Oppdatert 19. mars. VG: Siktede i Faiza-saken til psykiatriundersøkelse.

18. mars. VG: Drapssiktet kvinne løslatt.

– – –

Norske medier har omtalt to saker der en person har erkjent å ha drept en annen. I den ene saken har media allerede identifisert siktede med navn og bilde på nettet. I den andre saken gjør media noe annet. Dette viser en inkonsekvent holdning til prinsipper og kan gi grunnlag for å tro at sensasjonsjag og tilfeldige lekkasjer (lovbrudd) fra politi og andre kan avgjøre slikt.

I november var det Dagbladet som var først ute med navn og bilde på drapsmannen.  Det skjedde i papirutgaven to dager etter pågripelsen, og skapte en knapt synlig debatt i pressemiljøet, og ingen synlig debatt i politiet. (Mer: Ikke tilliten verdig.)

Denne gangen var det TV 2 som var først til å identifisere. Nå på nett og etter kun noen timer. Et langt steg videre fra hva noen få reagerte på for knapt fire måneder siden.

Faksimile TV 2.

Kanskje har mediene en prinsipiell holdning til identifisering, uten at de klarer å etterleve den?

Eller er ulik praksis i to drapssaker samme dag et uttrykk for at tilfeldigheter avgjør?

Familien til drapsofferet Faiza Ashraf refser mediene for grafsing i privatlivet til offeret. Advokaten påviser også lekkasjer av informasjon fra politiet.

Det er ikke noe nytt at journalister klarer å få en politimann, forsvarer eller annen innside-informant til å bryte lovpålagt taushetsplikt og bekrefte ting som ikke skal være offentlig informasjon. Er det et uttrykk for at etikken og respekten for taushetsbelagt informasjon er for lav hos mange som er betrodd å behandle slikt? Bør noen av disse derfor slippe å få tilgang til informasjon de ikke klarer å behandle slik loven krever?

Er det nye at mediene enkelte medier nå har lavere terskel for å publisere ting de tidligere hadde etiske sperrer mot? Av og til.

Hvis prinsipper er viktige for journalister og redaktører, så har det gått en prinsipiell debatt i dansk pressemiljø den siste tiden. En journalist navnga en offentlig tjenestemann som angivelig er kilde til informasjon som ikke skulle være offentlig. Andre journalister risikerer bøter om de ikke avslører kilder i rettslig avhør. (Mer i Politiken.dk).

Har media troverdighet i prinsipielle debatter om åpenhet, grafsing i privatliv og kildevern hvis de selv behandler like forhold ulikt? Og kan norsk politi ha troverdighet hvis noen en gang blir straffet for lekkasjer mens politifolk selv stadig slipper unna?

Kanskje burde flere journalister blåse navn på offentlige tjenestemenn som bryter loven og lekker sensitiv informasjon? Det er vel viktig at offentligheten, og ikke bare media, får vite hvem som ikke kan behandle sensitiv informasjon slik loven krever?

[polldaddy poll=2757741]


Mest lest på Norske forhold siste sju dager, pr 25. februar.

1. Mohammad og hvor mange røvere?

2. Forklaringen.

3. Svenskekrig – igjen.

4. Snøproblemer.

5. Enda en ekstremist.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

2. mars. (En bieffekt av medias tidlige identifisering er at navngitte personer som ikke er dømt for noe som helst kan bli truet og sjikanert på nett.)

27. februar. Stadig flere opplysninger bidrar til å identifisere den ene, foreløpig ikke navngitte, drapssiktede.

VG, TV 2: Faiza Ashraf gravlagt på Haslum.

VG: Her «dreper» Faiza-siktet i gangstervideo. TV 2: 28-åring i isolat nekter fortsatt. Vårt Land: 25-åring ville fortelle sannheten om drapet. Vårt LandTV 2: Flere tusen på minnestund for Faiza Ashraf. VG: Raja: –Kidnapperne bør brenne i helvete.

Vårt Land: Bortførte Faiza for å kvitte seg med gjeld. TV 2: Drepte Faiza for å kvitte seg med gjeld. VG: Faiza-saken: Siktet 28-åring samtykker i forlenget varetektsfengsling. VG: Kameraten: -Han virket helt uanfektet etter drapet. TV 2: Vennene mintes Faiza med ti hvite roser og lys. TV 2: Siktet 25-åring: -Var ikke alene om drapet på Faiza. VG: Faizas kolleger får krisehjelp. VG: Her ble de to Faiza-siktede kjent.

VG: Ekskona fengslet i to uker.

TV 2: Ekskona siktet for forsettlig drap. VG: Fikk panikk etter drapet. TV 2: Drept Sørum-mann funnet i Sverige. VG: Drapssiktet i SMS:» Alt er rolig nå». TV 2: Ba om besøksforbud for eksmannen flere ganger.

 

Debatt om straff

De som gjør noe ulovlig må straffes. Det er det lite uenighet om i Norge. Og alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Den er det ikke like stor enighet om. Ryktebørsen og sladder dømmer ofte uansett.

Derimot er det stadig noe uenighet rundt hva som skal være lovlig/ulovlig, hva som skal straffes av samfunnets maktorganer og hvordan straffen skal være. Hva med overgrep begått av myndighetene?

  • Hva er straff som fortjent, og hva er riktig nivå. Den debatten vil vi alltid ha. Stortingspolitikerne vedtar lovene, men hva mener du? Her har du muligheten til å si din mening!

Samfunnets normer endres over tid. Det oppstår nye fenomener som ingen hadde tenkt på da lovene ble vedtatt og så videre. Ting som flertallet tidligere mente burde være ulovlig, blir kanskje mer akseptert og etter hvert lovlig.

Før 1989 var det for eksempel ulovlig å innføre og bruke skateboard i Norge. Noen vil kanskje forby det igjen, i alle fall enkelte steder?

Før 1972 var det ulovlig å ha homofil sex. Noen mener homofile bør nektes å holde hender på gata i Norge. I alle fall enkelte steder.

  • Bør alle menigheter selv bestemme om de vil ansette en homofil prest, eller skal samfunnet med maktmidler (straff) beskytte vedkommende mot diskriminering?
  • Kan det norske forsvaret (staten) for eksempel ansette en homofil imam dersom noen søker på en utlyst imam-stilling, eller skal religionsutøverne få avgjøre?

Noe er man i Norge enige om at man ikke skal la regulere av lovverket og offentlige myndigheter, men overlater det til personer, organisasjoner, media, bedrifter, borettslag, menigheter etc å ordne opp selv.

  • Hvor langt skal bedrifter ha rett til å bestemme over hva ansatte får bruke bedriftens dataanlegg på, og hva slags straffer er det rimelig at de kan gi? (Sverige: Ansatt besøkte Facebook, blogger, shoppingsider og kontaktsider med lettkledde kvinner i arbeidstiden. ÖP.)

Ekteskapelig moral eller seksualmoral er et område som norske lovgivere har et litt ambivalent forhold til. Noe er privat, noe er myndighetenes oppgave.

  • Skal en kvinne som oppgir uriktig barnefar straffes eller er det en rettighet en kvinne skal ha å kunne gjøre slikt?
  • Skal nye landsmenn i Norge ha rettigheter som kultur, religion eller overtro har gitt dem i andre land?
  • Skal en maktperson ha flere rettigheter eller forpliktelser enn en vanlig borger?
  • Er det riktig å gi kriminelle utlendinger lavere straff fordi de ikke snakker norsk?
  • Hvilken straff skal folk som helt eller delvis er under det offentliges tilsyn og pleie ha, og i hvilken grad er de som skal passe på dem ansvarlige for at de har tilgang til for eksempel våpen?
  • Skal drap begått med bil straffes lavere enn drap begått på annen måte?
  • Noen har stjålet klimakvoter som er solgt videre (TU). Eller har de stjålet?  Hvor har de stjålet det, og  hvilket lands lover skal eventuelt brukes? Hva om landet ikke har godkjent eventuelle internasjonale avtaler på området?
  • Noen har samlet inn penger og gitt svært lite til formålet. I dag er det frivillig om organisasjoner vil la seg kontrollere. Trengs det lovendring?

Skah-saken har aktualisert problemer knyttet til barnebortføringer til land som ikke har anerkjent de samme rettsregler som Norge. Hva skal man da forholde seg til? Hvem har mest rett?

Skal barns rettigheter respekteres like mye som voksnes?

  • Hvorfor skal ikke skolebarn ha samme beskyttelse av arbeidsmiljøloven som voksne? Burde rektorer straffes for å ikke følge opp kamp mot mobbing og brudd på arbeidsmiljøloven i samme grad som en virksomhetsleder der voksne rammes?

Og hva med dyr? Er det greit å pierce kjæledyr når det er lov til å gjøre slikt mot sine barn? Eller skal en katt ha bedre vern enn et menneskebarn mot denslags?

Hjelper det hva du mener da? Politikerne lar seg påvirke av samfunnsdebatten. Så da spørs det hvem de hører mest på.

 

[polldaddy poll=2647343]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 4. februar.

1. Morsom overskrift.

2. Rett fokus.

3. Råd til å miste.

4. En ny Hamrén.

5. Tror svineinfluensatiltak var til liten nytte.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Fritt frem for våpen i norsk høyrisikofengsel.

VG: Rømte asylsøkere tilbake.

VG: Aktor ber om sju års forvaring for halliktiltalt. VG: Medtiltalte til rømt kokainfange var uvitende. VG, TV 2: Ti års fengsel for knivdrap i Lillehammer. VG: Jente (17) og gutt (19) tatt for bilran i Skien. VG: Bløffet om tissepause. VG: Fengslet etter drap på kjæresten. VG: Etterforsker mistenkelig dødsfall i Asker. TV 2: Fire pågrepet i aksjon mot Hells Angels. TV 2: (Familien til antatt bortføringsoffer avviser teori om tvangsekteskap.) VG: Bingo ranet i Bergen. TV 2: Varetektsfengslet etter skyting i Røyken. TV 2: Notoddenkvinne ble kvalt. VG: Politiaksjon mot Hells Angels. TV 2, VG: Etterlyser antatt bortførte Faiza Ashraf. TV2: Avhører pågrepne etter skyting på Romerike. VG: Tre års fengsel for narkohandel i Kristiansand. Vårt Land: Valle-prest gikk med våpen. VG: Valle-prest nekter for trusselbløff. VG: Kvinne må i fengsel for knivstikking i Stavanger. VG: Svensk politi vil analysere bevis i Therese-saken. TV 2: Kidnappet kvinne var tilknyttet belastet miljø. VG: Kidnappet kvinne forsøkt dratt inn i bil tidligere. VG: Mann skutt fra forbipasserende bil. TV 2: Siktet for å ha drept kjæresten på Notodden. VG: Vil kreve dobling av straffene etter klokkerdrap. VG: Kidnappingssiktet hevder å ha planlagt sexlek med prostituert. VG: Hells Angels-medlemmer pågrepet for utpressing. TV 2: Siktet hadde skrevet håndjern på huskelapp. VG: Kidnappet kvinne ble trakassert. TV 2: Vitne så kidnappingen i Bærum.

VG, 2, 3: (Kvinne bortført.)

Vårt Land: Barnehager får ikke vite om utlendingers overgrep. VG: Vil varetektsfengsle 13 tyverimistenkte. VG: Ingen straffes for å ha tent på Lasse. -Ble tent på fordi jeg er homofil. TV 2, VG: Ung kvinne sporløst borte. Trolig kidnappet. VG, TV 2: (Filmet etter angivelig voldtekt. Husker ikke.) VG: Fant våpen og store mengder tyvegods etter razzia i rumensk miljø i Oslo. VG: Partnerdrapforskning lagt på hylla. TV 2: 261 000 fartssyndere slapp bot fordi politiet ikke fritt får benytte Vegvesenets førerkortbilderegister (som forøvrig er opprettet med et annet formål enn til politiets bruk).

 

Ville drap

Det er slett ikke dagligdags at man kan lese om knivdrap på ku i avisene. Knivoverfall på ku er ikke blitt «hverdagskriminalitet», i motsetning til knivoverfall på folk.

Nå skjedde heller ikke dette på gata, men i et hjem. Noe som ellers ofte kan være straffeskjerpende. (Bare til sammenligning så ble elgen som brøt seg inn på et sykehjem i Ål, skutt på stedet.)

Det var den kvinnelige bonden som oppdaget udåden i fjøset, i følge lokalavisa Grannar. (I VG er bonden omtalt som han.)

Bilde fra åstedet. Faksimile fra Grannar.

Tekniske funn (fotspor) ledet politiet til et hus i nærheten, hvor en av de tilstedeværende tilsto drapet.

«Så langt ser vi på det som toskeskap i fylla utan noko djupare motiv, seier fungerande lensmann i Vindafjord, Arild Austrheim» til Grannar.

Gjerningsmannen ble sluppet fri etter at politiet vurderte det til å ikke være fare for gjentakelse.

NB: Dette er min synsing, og ikke politiets: Foreløpig virker ugjerningen som en helt syk handling. En person som tilsynelatende umotivert går relativt langt, tar seg inn i et fjøs og dreper ei drektig ku med ni knivstikk, bør ikke være normal. Det betyr ikke at vedkommende bør slippe billig unna.

Dersom han tok med seg kniven da han gikk ut, må man anta at det var for å bruke kniven til noe. Hva om det hadde vært kun bolighus i området … eller han hadde møtt folk på gata ?

Som så ofte ellers ved voldsbruk, var beruselse inne i bildet. Om gjerningsmannen drakk mye? Tja, han bodde i Ølen. (I alle fall kunne man tro det, inntil lokalavisa påpekte at han var «fra Bergenskanten».)

Han bør, i tillegg til annen straff, dømmes til å holde seg unna både Ølen og Drammen, … og andre rusmidler 🙂

[polldaddy poll=2560209]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 19. januar.

1. Prisen på et menneskeliv.

2. Bedre enn folk flest.

3. Manglende respekt for deg som databruker.

4. Fortjener de førerkort?

5. Bukken og havresekken.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Strafferabatt

Oppdatert 13. januar. TV 2: Drapsdømt anker straffeutmålingen.

– – –

Det finnes flere typer strafferabatt i norsk rettsvesen. En av dem får kanskje mer fokus etter rettssaken mot Børsa-drapsmannen.

18-åringen som drepte den 15-årige nabojenta Oda Moe, vil få strafferabatt, har aktor Bjørn Soknes fortalt. Årsaken er at 18-åringen uoppfordret har gitt opplysninger til politiet og innrømmet sin ugjerning. (Oppdatert 11. januar. TV 2, VG: Fikk 16 år i  fengsel.)

Han er tiltalt for overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Strafferammen er inntil 21 år.

I hvilken grad Skaun kommune kan lastes for å ikke ha klart å fange opp og gi hjelp for gjerningsmannens psykiske lidelser, vil kanskje ikke få særlig fokus, men forsvareren vil nok nevne at skole og kommunehelsetjeneste ikke har gjort dette.

Søk i «svartelistene» (ROBEK) med kommuner som ikke har klart å styre sin økonomi innen lovpålagte krav, kan sterkt antyde at Skaun kommune i flere år da gjerningsmannen skulle ha fått oppfølging av nevnte tjenester, hadde stelt seg slik at de ikke var i stand til å bruke like mye på forsvarlige tjenester som kommuner som hadde styrt seg bedre.

Kunne kanskje en bedre ressursbruk mot lovpålagte oppgaver i kommunen ha reddet en uskyldig jentes liv?

Det eneste sikre er at aktor ikke vil legge ned påstand om så mye som 21 år, lovens maksimumsstraff, men hvor langt ned vil aktor gå? (Aktor gir strafferabatt, krever 16 år.) Og i hvilken grad vil retten følge aktors påstand i sin straffeutmåling?

Faksimile fra NRK.no

Faksimile fra NRK.no

Folks rettsfølelse er et begrep som av og til trekkes frem for å underbygge at man har rett i sine egne vurderinger av hvordan straffen bør være. Politikere, media og domstoler bruker begrepet når de har behov. Gjerne uten at man har dokumentasjon, men kun en følelse.

Det abstrakte begrepet folks rettsfølelse er ikke så lett målbart, og i den grad det hadde vært mulig å måle det: Burde «et flertall av ukvalifiserte folk» få lov til å utmåle straffene på et følelsesmessig grunnlag fra sak til sak? Hvem er det som forvalter folks rettsfølelse?

Er folks rettsfølelse et ideal å strebe mot i større grad enn rettsikkerhetshensyn, likebehandling og domstolenes forutsigbarhet?

Jeg tror noen folks rettsfølelse vil reagere mot aktors påstand om rabatt for denne udåden. Jeg tror også at særlig innen politi og domstoler vil forståelsen for å kunne gi slike rabatter ha stor tilslutning.

Argumentet de bruker er gjerne at politiet sparer seg mye etterforskingsarbeid ved å kunne gi strafferabatt til kriminelle som samarbeider.

Så valget står mellom det diffuse «folks rettsfølelse» (som krever streng straff) og politiets ønske om å få ferdig sakene uten at det krever ressurser de kanskje ikke har eller vil bruke?

Mer om saken: Ikke tilliten verdig.

[polldaddy poll=2480558]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 7. januar.

1. Undrende til politireaksjon.

2. Hva når strømmen forsvinner?

3. En håpløs kamp.

4. NSB i hardt vær.

5. Er Norge best?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Retten: En ren henrettelse.

TV 2: Oda ble henrettet.

Faksimile fra Dagbladet 7. januar 2010.

Faksimile fra Dagbladet 7. januar 2010.

Dagbladet: (Drapssiktedes mor vitnet.)

TV 2: Erkjente straffskyld for drapet.

TV 2: Ble drept i Skaun: Oda hadde fremtiden klar.

VG: Drapsmann forberedt på lang fengselsstraff. Har lagd gi-bort-liste.

TV 2: Her er siste beskjed.

VG: Drapsmannen: -Visste jeg kunne få med Oda.

VG: Skrev «beklager» på offerets mobil og la den på det avkledde liket.

 

Ikke tilliten verdig

Oppdatert.

TV 2: Hudfletter media for dekning av drapssak. … men hva med de som lekker og bekrefter til media?

– – – – –

Stadig er det politifolk som lekker sensitiv informasjon eller spekulasjoner til media. Noen ganger er det ulovlig, noen ganger er det kanskje bare utslag av dårlig etisk dømmekraft eller PR-kåthet? Til tross for at politiet lekker som en sil, så er det sjelden  noen blir dømt for å ha lekket.

– Ofte ser jeg at opplysninger ikke kan komme fra noe annet sted enn politiet. Det er opplysninger om personer som er mistenkt, saksforhold, spekulasjoner om motiv og årsakssammenheng og prosedyre av egen sak. Dette kan gå på rettsikkerheten løs. Det er helt forkastelig og krenker individet. Det er ekkelt når makta tungekysser, sier han.

– Det er oppsiktsvekkende mye lekkasjer fra politiet. Det er velkjent at etaten lekker som en sil, sier medieforsker Svein Brurås ved Høgskolen i Volda i Politinytt, nr 2, juni 2009.

I Lommemann-saken hevdes media å ha hatt sugerør inn i politiet. Kildene har vært anonyme.

Noen ganger hindrer politiet lovlig offentlighet, men lekker selv anonymt det de finner formålstjenlig. «Politiet bruker en adgang de har til å be retten unnta en kjennelse fra offentlighet. Når de får medhold, driver de til gjengjeld og lekker, sier Staff til NRK.»

Andre ganger står politifolk frem med navn og får ansiktet sitt i VG. Kombinert med en formulering som «VG Nett vet at …» så oppnår lekkasjekilden å lekke fortrolig informasjon som ikke burde vært utlevert på denne måten, samtidig som vedkommende skjuler seg selv bak anonymitet for det man nok vet er uetisk å lekke om. Og som man derfor ikke vil ha navnet sitt forbundet med. Da kan man jo bli straffet for ulovlighetene eller den utviste dårlige dømmekraften.

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Selv om det ikke trenger være direkte ulovlig å drive sosialpornografisk sladder til media fra familier som er i en svært vanskelig situasjon, så er det ikke nødvendigvis aktverdig eller tillitvekkende at politifolk gjør det. Og ubetenksomme uttalelser i media er noe av det som kan svekke tilliten til politiet, mener politimester Kåre Songstad som har vurdert denne risikoen (Norsk Politi, s 14).

Man må også lure på hva motivene er for å lekke. Noen ganger er det for å få penger. Andre tenkelige motiv kan være bytte av vennetjenester eller en slags posisjonering/ PR-kåthet.

Lensmannsbetjent Odd Harald Fossland, som sto frem i VG, har visst mange hatter i lokalmiljøet. Han har vært en lokal bråkmaker som leder i AP-laget hvor han saboterte partiets muligheter til å få ordføreren etter at han selv tapte nominasjonskampen, hevder flere artikler i lokalavisen Trønderbladet. (Skaun AP splittet. Personstrid etter at Fossland ble vraket.)

Han har flere politisk oppnevnte verv i kommunen. Lensmannsbetjenten søkte også på stillingen som rådmann, øverste administrative leder, i samme kommune hvor han tapte ordførerkampen. Han tapte også den kampen. (Og Skaun kommune brøt loven ved å holde tilbake søkerlisten.) Lokalavisen Trønderbladet nevner ham også som søker til stillingen som lensmann i nabokommunen Melhus. En stilling han heller ikke fikk.

Hvem er det lokalavisen Sør-Trøndelag intervjuer og muligens hjelper til å fremstille i et sympatisk lys for sine lesere? Er det den aktive politikeren med ordførerambisjoner, en ivrig søker på lokale lederstillinger eller er det kun den underordnede på lensmannskontoret som har fått tillit til å sitte i kriseteamet?

En tillit vedkommende misbruker ved å umiddelbart gå ut i media og blant annet karakterisere familienes valg som «merkelig» samtidig som mulige identifiserende og belastende opplysninger lekkes.

Oppdatert 1: Media har fått informasjon om hvem gjerningsmannen er. Dagbladet (2. november) bruker her et bilde fra vedkommendes Facebookprofil.

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Oppdatert 2: I papirutgaven 3. november har Dagbladet gjerningsmannens navn og et identifiserende bilde på førstesiden. (VG: Dagbladet kan bli anmeldt for bildebruken.)

Er det PR-kåthet som har gjort politikilden så ubetenksom å ikke bare lekke anonymt, som ellers er mest vanlig?

Hva betyr i tilfelle lokalavisjournalist John Myrhaugs bytteforhold til kilden for muligheten til å eventuelt ha kritiske oppslag om vedkommende i tilfelle nye kamper der hr Fossland har en rolle?

Når noen skylder noen en vennetjeneste, eller har byttet bort sin integritet mot kildetilgang og lekkasjer, så har etikken og journalistikken tapt. Personvern og rettssikkerhet for andre kan også tape i slike bytteforhold.

Og generelt når politifolk sier eller gjør noe de ikke burde ha sagt eller gjort, så taper politiet tillit. Det er prisen. Hvem sitter igjen med gevinsten?

[polldaddy poll=2200638]

Flere innlegg:

Respekten for deg. (Om personvern og respekt.)

Rydd i rollene. (Om politikere og roller.)

Ledelse uten gangsyn. (Kommuneledelsen snek i vaksinekøen og sendte regninga til innbyggerne.)

PS: Virker som om VG beskytter sin kilde, den omstridte lokalpolitikeren/politimannen Odd Harald Fossland, ved å ikke ta inn lenker til dette blogginnlegget. Allikevel viser besøksoversikten at linken er spredd på andre måter.

Jeg har fått inn flere tips og linker til informasjon som jeg ikke legger ut her, men sammenlignet med hva man ser at Odd Harald Fossland selv, presumptivt rettsstridig har karakterisert politiske konkurrenter som i media, så er visst terskelen for å påberope seg selv, og få beskyttelse av VG, adskillig lavere.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Hvorfor holde tilbake sannheten?

VG: Odas familie takker bygda for støtte.

VG: Odas drapsmann har slitt psykisk (uten at førstelinjetjenesten i kommunen har oppfanget det).

TV 2, VG: Skaunsiktet: – Hadde lyst til å drepe.  VG: Et tilfeldig offer.  TV 2: Rettspsykiatrisk undersøkelse.  TV 2: Oda døde av kvelning.  TV 2: Vennene sørger over Oda på Internett.  VG: 18-åring tilsto drap på SMS til kamerat.  TV 2: Vurderer å utvide siktelsen til overlagt drap.  TV 2: Politiet offentliggjør offerets navn, Oda Moe.  Vårt Land: Ung jente funnet død i Skaun i Sør-Trøndelag.  VG: Begge familiene sammen i sorgen.  VG: Forsvaret svært rystet av drapet.

En annen sak om politimann som misbruker tillit:

VG: Politimannen: Ingen spesielt god løgner. TV 2: Pedotiltalt ekspoliti hevder sexbildene var fiktive. VG: (Kan felles av digitale spor.) TV 2: (Politimannens forklaring.) TV 2: Ekspolitimann begikk nye lovbrudd etter løslatelse. TV 2, VG: Politimann tiltalt i Norges groveste pefofilisak.

TV 2: Norsk politimann tiltalt for overgrep mot barn i tre land.

(En annen politiaksjon med invitert media på slep og identifiserende informasjon, TV 2.)

TV 2: Lommemanntiltalt tilsto forhold han ikke husker.

Ulovlig oppdrag i Kongo

Forklaringen om gutteturen ser ut til å være forkastet. I følge deres norske advokat Morten Furuholmen var de ikke turister, men på et oppdrag i Kongo (Dagbladet.)

Fullstendige detaljer har de ikke kommet med, og man kan lure på om de noen gang vil fortelle hva de egentlig gjorde. Tausheten, og det som virket som åpenbart uriktige bortforklaringer, åpner for spekulasjoner.

Var de på oppdrag med å rekognosere for sikringsoppdrag i forbindelse med smugling av noe av det som ofte smugles ut av Den Demokratiske republikken Kongo? (Diamanter, verdifulle mineraler bl.a. gull, coltan, eller illegal pseudoefedrin som benyttes i fremstilling av både narkotika og dopingmidler.)

Eller var de selv på et kurèroppdrag?

Var det noe verdifullt i bagen? Var det noen som viste påfallende interesse for innholdet? Var det noen landeveisrøvere som tilfeldig overfalt dem eller sto i ledtog med en av de andre i bilen?

Hvorfor lyve om hva de gjorde hvis det ikke var ulovlig?

Ligger det noe verdifullt nedgravd i jungelen, som de klarte å skjule før de ble tatt?

Svarene er det bare Tjostolv Moland og Joshua French som har.

Ari Behn er en av de mange som har sympati med de dødsdømte (Dagbladet). (Apropos sympati, guttetur og avslørende bilder. Fire litauere på guttetur i Norge ble ikke trodd.)

Mer om Kongofangene: Kan dø.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Urealistisk at presidenten skulle ønske en slik elitestyrke.

VG, TV2: Planla å trene elitestyrke for Kenyanske myndigheter.

VG: Ankesaken starter 13. oktober.

Dagbladet, VG, TV2: Får ikke legge frem nye bevis i ankesaken.

Dagbladet: (Fengslet nordmann i Bolivia fikk avslag på fri rettshjelp. Krever at nordmenn i ulandet må behandles likt.)

VG: Sjømannsprest skal hjelpe Kongo-fangene.

Kan dø

Sjåføren døde etter å ha blitt skutt av noen. To nordmenn er dømt til døden. Dommen er ennå ikke rettskraftig, men straks den er det, ville norsk  UD at Kongo skulle akseptere utlevering for soning i Norge.

For Kongolesiske politikere kan det visst være risikabelt å utlevere nordmennene om de slipper for billig. De frykter opprør. Vi kan vel tenke oss at i et opprør i Kongo kan noen av makthaverne komme til å dø.

På den bakgrunnen synes det logisk for Kongolesiske myndigheter å ønske å holde nordmennene i «noen år» dersom en dom blir rettskraftig.

Enten gir de etter for Norges ønsker, og risikerer indre opprør, eller så lar de de (eventuelt) dømte sitte lenge nok til å tilfredsstille rettsoppfatningen til sitt folk … eller forventede pengekrav. Det meste kan kjøpes, og mye kan tolkes som forhandlingskort.

Hvis det er slik at det å holde nordmennene fengslet i Kongo noen år er en sikkerhet for å medvirke til å unngå opprør, kan prisen for raskere utlevering bli høy. Hvem kan klandre Kongolesiske myndigheter for å ta slike hensyn? (Ja, hensyn til å unngå blodbad, ikke hensyn til egne lommebøker.)

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Prøver fortsatt å registrere bloggen på Bloggurat.)

Bloggurat

RSS-Feed.