Avsløringene av manipulering med sykehusjournaler sjokkerer visst mange av de som har vedtatt og lagt opp til at systemet skal være slik. De som har erfaring med systemadministrasjon, sikkerhet, kvalitetskontroll og tilsyn med mer i offentlig sektor bør ikke være like sjokkerte som det enkelte uttrykker i media. I alle fall ikke om de skal ha troverdighet.
Hvor lenge jukset har pågått, vet kontrollmyndighetene ingen ting om ennå.
Spørsmålet er egentlig ikke hvor lenge det har pågått. Spørsmålet er heller hvor langt tilbake, og hvor dypt kontrollmyndighetene (og ansvarlig statsråd) har lyst og kapasitet til å gå.
Hvis de leter finner de nok garantert manipulasjon med opplysninger. Kanskje for å skjule egen inkompetanse og feil eller for å få anerkjennelse, ros, posisjonere seg for karriereopprykk etc. (Oppdatert: Hvis styrets styringsparametre er ventelister og økonomi, så bør det ikke være overraskende om noen jukser, tilnærmet risikofritt, for å innfri.)
Dette er ikke noe nytt fenomen som dukket opp med elektroniske journalsystemer. Slikt har også foregått i analoge papirbaserte journaler.
Den største forskjellen mellom papirbasert og elektronisk journal er at man måtte ha fysisk tilgang til papirjournalen for å trikse med den. Påføringer og endringer med ulike typer blekk er mulig å avsløre når man først ser etter det, men umulig å avsløre før man konkret undersøker i den aktuelle mappen. Og kontroll skjer omtrent aldri. Kun unntaksvis og stort sett etter klager/henvendelser fra brukere/pårørende som ikke stoler på «systemet». Det skal litt til for å våge å opponere.
I elektroniske journaler (i offentlig sektor) må den som tildeler tilgangsrettigheter gjøre en god jobb for å i utgangspunktet minimere risikoen for uautorisert tilgang.
Det hjelper imidlertid lite når enkelte virksomhetsledere gir mange uvedkommende i virksomheten tilgangsrettigheter som de strengt tatt ikke har behov for.
( Debatten om Datalagringsdirektivet handler også om tilgang og mulighet til misbruk. TV 2: Oslo Høyre sier nei. VG: Venstre: Lovverket er for svakt og ansatte kan for lite om personvern.)
Hvor ofte blir virksomhetsledere i offentlig sektor straffet for å på administrativt vis ha gitt et stort antall uvedkommende i virksomheten tilgang til å se tildels sensitiv informasjon?
Hvorfor skal ikke de ansvarlige virksomhetsledere få noen reaksjoner for å gi tilgangs- og endringsrettigheter til viktig informasjon til uvedkommende? Ville de ha blitt straffet om de låste inn en uvedkommende på «det gamle kontoret» og lot vedkommende snoke og endre i papirjournalene?
Det er mye enklere, rimeligere og mer effektivt å kontrollere bruk av tilgang og gjennomføring av endringer i elektroniske journaler. Hvis lederen bare vil.
Noen kunne kanskje også i større grad ha varslet, men tier i en slags lojalitet? (Bloggen Depotdrengen skriver om «Etikk, varsling og arkivarens rolle» for de som vil vite mer om det.)
I de aller fleste offentlige virksomheter er det spesifikke krav til hva systemet må kunne «fange» av metadata om hendelser. For eksempel hva som ble endret, når og av hvem. (Oppdatert: Leverandøren bekrefter at denne funksjonaliteten er i systemet.)
I tillegg må rutiner for å ivareta informasjonens integritet og autentisitet være på plass. Ofte er det samme leders overordnede ansvar å sørge for både å ivareta disse hensynene, velge ut og velge bort områder for kontroll samt rapportere og motta anerkjennelse for sine resultater.
På høyere nivå er det lettere å manipulere, ved for eksempel å foreta utvalg og «velge bort» deler av det rapporter ikke skal omfatte. Slik manipulering er i utgangspunktet ikke direkte og åpenbart skadelig for den enkelte bruker/pasient. Kun indirekte ved at det foretas prioriteringer ut fra informasjonen. Slikt avdekkes svært sjelden, så godt som aldri. Blant annet fordi kostnaden ved å avdekke det antas å være langt lavere enn nytten. Og med lav risiko for å bli tatt, kan svake sjeler i maktposisjon fristes til juks.
Manipulering med informasjon er heller ikke enestående for sykehusvirksomhet, men foregår i mange virksomheter der noen har behov for å trikse med opplysninger for å berge sitt eget skinn, og har makt til å gjøre det.
Jeg setter et skarpt skille mellom juks/manipulering som utføres av private og det som utføres av offentlig virksomhet. Dette fordi offentlig virksomhet forvalter rettigheter, tillit og maktmidler overfor den enkelte innbygger. Når det jukses med informasjon om innbyggerne i journaler og dokumenter i offentlig virksomhet har det derfor alvorligere konsekvenser. (Juks med helseinformasjon kan også sette liv og helse i fare.)
Hvorfor skjer slikt juks? Noen kan for eksempel ha hatt interesse av at sin avdeling, sitt ansvarsområde skal fremstå som bedre enn det i realiteten er.
Dette er heller ikke ukjent i andre sammenhenger der ledere i offentlig sektor skal måles mot andre avdelinger. Benchmarking i offentlig sektor har mange positive sider, men kan også ha noen store negative dersom systemet legger opp til at juks kan foregå med lav risiko for å avdekkes.
Straffen for systemjuks (påregnelig systemsvikt) er så godt som ikke-eksisterende, og rettes eventuelt mot leder. I verste fall kan det være umulig å straffe den ansvarlige fordi vedkommende kan hevde det ikke er gjort bevisst. Manglende eller svake straffereaksjoner kan igjen gjøre det fristende for enkelte ledere (og andre med tilgang) å jukse. Mange ser heller ikke noe alvorlig galt i å «pynte litt på informasjonen» som juks så uskyldig kan fremstilles som.
Oppdatert: I sykehussaken skal 3700 pasientjournaler sjekkes for datojuks. Der stanser kontrollen av systemene. I alle fall foreløpig, inntil noen setter inn ressurser på å eventuelt finne årsaker til slikt juks og ikke bare symptomer.
Det skjer nok ikke, fordi motkreftene er sterkere enn interessen for å løse den egentlige systemsvikten.
De neste sakene med sjokkerende avsløringer kommer nok også etter at noen tilfeldige varsler, og ikke etter betryggende internkontroll eller lovpålagt tilsyn.
[polldaddy poll=2580717]
Flere blogginnlegg om temaet offentlig sektor, misbruk, dårlig kontroll etc:
Barnevernet skal kontrolleres bedre.
DU får regninga for offentlig ansattes feil.
– – –
Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 22. januar.
2. Manglende respekt for deg som databruker.
5. Norsk forfall.
.
VG: Døde i kreftkø. For sent innkalt til undersøkelse. VG: Kripos etterforsker sykehusskandalen. VG: Fylkeslegen sier det foreligger brudd på Pasientrettighetsloven. Nye saker granskes. TV 2: Dette er dataprogrammet som er brukt. VG: Dette blir helseforetaket anmeldt for. Vårt Land: Starter etterforsking. TV 2, VG: Sykehusforetaket er politianmeldt. VG: Etikkrådet mener helsevesenets omdømme står i fare. VG: Pasient varslet sykehusdirektøren allerede i oktober. VG: Advarte mot ventelistetriksing for over tre år siden. VG: (Sykehuset var varslet flere ganger tidligere uten å gjøre noe.) VG: Norske sykehustopper kan ikke garantere at lignende ikke har skjedd på sine sykehus.
VG: Leder i Helsekomiteen Bernt Høie (H) krever at pasientene må få behandling andre steder umiddelbart. Frykter det kun er toppen av et isfjell.
VG: (Spesialistlege: Det overrasker meg om saken ved Bærum sykehus er unik.)
Et apropos på et annet område. TV 2: Professor mener uføretall kamuflerer arbeidsledighet. (Større andel uføre i de minste kommunene med lite arbeidsmarked.)
Vi er ikke et demokrati! Staten gjør som de selv vil!
Dette er et demokrati (alt av regler/forandringer) skal avstemmes
av folket
Dette er dagens såkalt demokrati (vi bestemmer hvem som skal bestemme)
F.eks folket vil ikke inn i EU.
staten melder oss inn i EØS!
Ingen må kontrollere legene og helsevesenet. De har så høy moral og er hevet over alle andre slik at kontroll ikke er nødvendig.
Man kan jo lure på om noen har fått penger under bordet for å trikse enkeltpersoner fremover i køen.
Graden vet jeg ikke, men at dette skjer over hele landet er det ingen tvil om. Vet om flere med livstruende kreft som ikke har blitt kalt inn når de skulle til behandling og kontroll. Grove tilfeller der folk med spredning ikke har blitt innkalt på et år og det gjorde at kreften befestet seg. Det betyr at denne personen kommer til å dø. I andre saker har leger svart at de ikke gir beskjed om svar på prøveresultater og ikke innkaller fordi de ikke har sekretærer pga nedskjæringer og de selv ikke kan være både lege og sekretær, noe jeg skjønner godt. Har også opplevd at leger har gitt FEIL svar. Kreft er en epidemi, hvorfor tar man ikke opp det foressten???? Mens influensaviruset som noen få dør av i året er det stor ståhei omkring. Er det ingen som reagerer på den ekstremt høye forekomsten av kreft???????
Kom ikke å fortell meg at høyt utdannede eksperter på området ikke visste hva de la opp til da de planla systemet og gjorde budsjettkuttene!! Jeg er lei av at politikere og fagpersonellet de benytter seg av gjemmer seg bak en «jeg er dum, og skjønner ingenting maske». De VET, dette er bevisst manipulering fra politisk hold for å spare penger. De er vel vitende om at de dreper mennesker. Det sier ikke lite om myndighetene! Politisk farge spiller ingne rolle.
Denne taktikken benytter de seg av på alle områder, og mange folk er rett og slett så uopplyste at de går på samme regla gang på gang, på gang. Man kan ikke styre landet-sitte med masse info og eksperter og samtidig proklamere at man ikke skjønner noen ting og unnskylde seg med at man ikke visste og ikke forstod.
Jeg synes folk skal gjøre undersøkelser når det gjelder politikere og de fagpersoner de omgir seg med for å finne ut om de virkelig er så uvitende og dumme i alle saker.
Ta en titt på gruppen «helsetabber i Norge» på facebook:
http://www.facebook.com/group.php?gid=205223349283#/group.php?v=wall&gid=205223349283
Hverken politikerne eller de som var ansvarlige for kravspesifikasjonene har hatt kompetanse nok til å forstå fullt ut hva de har satt i drift. Det samme gjelder nok ikke minst de menneskene som etterpå er satt til å administrere dette. Systemet er mangelfullt fordi funksjonaliteten er avgrenset av politiske vedtak og krav som ikke gir mening når man kommer ned på «bits and bytes»-nivå. Og når den reelle bruken av systemet etterpå heller ikke følger disse samme politiske forutsetningene, så har man et system som ikke fungerer slik politikerne og «høynivå-tenkerne» så det for seg. Shit in – shit out…
Egentlig handler det bare om menneskelig kommunikasjonssvikt. De som la de politiske føringene, og de som kravspesifiserte systemet, har sannsynligvis aldri jobbet på en sengepost. Ikke de som utviklet systemet heller. Og de som jobber på sengeposten bryr seg antakeligvis like lite om både politikken og teknikken bak systemet. De gjør ting på den måten de alltid har gjort det – eneste forskjellen er at de nå gjør det elektronisk. Problemet med kommunikasjonssvikt er altså ikke nytt – det ble bare tydeligere etter å ha blitt satt i system.
Kanskje neste IT/helse-prosjekt burde starte med et pliktår på sengeposten for alle involverte parter?
Ja, der peker du på kjernen: Kommunikasjon og sammenhengen mellom brukerens perspektiv, kravspesifikasjoner og overordnede føringer.
Uansett hvor mye penger som pøses inn i et system som ikke er optimalt, så vil det kunne bli lignende problemer. Kanskje tror ikke politikere at velgere bryr seg om logikk og helhet, når de driver sin klattvise «kaste penger etter problemet»-politikk, og ikke sørger for å vedta organisatoriske løsninger som innebærer uavhengighet og grunnlag for større tillit, sett fra pasienters side.
Det hadde overhodet ikke vært vanskelig eller for mye forlangt at det automatisk sendes melding til pasienten (evt fastlegen) når journalinformasjon endres, med opplysning om hva, når og hvem.
Ordningen med at pasienter har innsyn i egne opplysninger er også illusorisk med hensyn til å skape tillit, da tiden endringsinformasjon lagres kan være alt for kort til at mange pasienter og pårørende får nytte av det.
Dermed ligger det igjen incentiver for juks for de som har alvorlige ting å skjule eller noe å oppnå.
Skandalen er et faktum om det avsløres at (data)systemet åpner for endring av nøkkel-informasjon. Om så er går skandalen mye lenger. Hvem er det som har bestemt at det skal investeres xxx millioner i et datasystem som åpner for livsfarlige endringer av data?
Det finnes jo flere gode grunner til å skulle forandre datoen som ble satt i utgangspunktet, f.eks. at pasientens diagnose har forandret seg.
Det er sykehusene selv som bestemmer hvem som skal ha lov til å endre på hva.
Heldigvis er det enkelt å finne ut hvem som har gjort disse endringene, slik at man kan få klarhet i hvorfor endringen ble gjort.
I denne saken så er det åpenbart ikke en så uskyldig løsning. Her dreier det seg om alt i fra et isolert tilfelle der en pasient ikke har fått riktig oppfølging, til en mer omfattende systematisert manipulasjon.
Hvem som skal ha tilgang til hva er lovregulert (behov) og det er et ledelsesansvar at ikke ansatte og uvedkommende gis tilgang til mer informasjon enn de har legitim rett til.
Kanskje er det enkelt å finne ut hvem som har gjort endringene. Det spørs vel hvor lenge sykehuset har bestemt at de selv skal oppbevare disse opplysningene, ut over et minimum på seks mnd om jeg ikke har oppfattet informasjonen feil. (Korriger meg gjerne.)
Dette er hva man får når primærdirektivet til sykehusene skal være lønnsomhet…
Trond Markestad, leder i den norske legeforeningens etikkråd – som er han som uttaler seg i VG kommer med uttalelser jeg reagerer sterkt på. Når jeg leser mellom linjene, blir alt helt galt.
«Markestad mener nordmenns troverdighet til helsevesenet svekkes
når slike alvorlige saker dukker opp, men han mener likevel det er viktig at sakene belyses.»
Her reagerer jeg kraftig! Spesielt når det gjelder «men han mener likevel…» Her høres det rett og slett ut som at Markestad er i tvil om man overhode burde offentliggjøre grove feil. Han har åpenbart gjort en helhetsvurdering. Det skal det selvsagt ikke gjøres! Slikt skal opp i offentligheten UANSETT. Man skal ikke avle ignoranse og løgner. Men her ser han altså med store blikk på helsevesenets troverdighet – selvsagt er det helt irrelevant. Makan!
«- Jeg kan ikke se at leger har noe å vinne på det. Våre etiske regler er klar på forpliktelsene om å være redelige og si ifra dersom pasienter ikke får det tilbudet de har krav på»
Dette er ren synsing. Men ordet i andre setning – «våre» – forteller jo klart hvor interessene hans ligger. Han vil selvsagt renvaske sine kollegaer så godt som mulig. Sannheten er mindre viktig åpenbart. Hvorfor skal lederen for ETIKKRÅDET komme med slike synsinger??? Makan!
For meg vitner det meste om et Norge som minner stort om gamle Sovjet. Kammeraderi, hemmelighold… Så gaper man av full gane, om hvor fantastisk det Norske syke-systemet er. Dette er ren propaganda og løgn. Vi har langt ifra verdens beste helsesystem. Vi har enormt lange køer, dårlig og lettvint behandling og enormt byråkrati.
Legene og sykehusene trenger ikke å stå til rette for seg selv ovenfor folket. Når staten tar all regningen, så blir det sånn. Så lenge staten ikke klager, noe dem ikke gjør, så er alt greit. Vi trenger et system hvor man står til ansvar overfor brukerne – overfor pasientene. Da vil også sykehusene ha insentiv om å være effektive, ha svært god service, siste teknologi osv. Vi må privatisere! Så kan vi heller diskutere hvor mye staten skal betale av regningen.
Alle som har vært i, eller hørt om andre, som har vært behandlet i land som Tyrkia, Singapore osv. – vet at det er MYE, MYE bedre sykehus der. Selvsagt private. Dette gjelder også tannpleie. Det er rett og slett en himmel i forhold.
Norges offenlige instanser er overbefolket at statistikkmakere, papirflyttere, byråkrater, kaffesippere, skravlebøtter og tastaturnisser. Få bort disse og sett inn flere som kan gjøre en virkelig arbeidsinnsats i helsevesenet!
Norge er ikke bra nok, bli med å dann en ny stat: nystat10@gmail.com
11 sekunder som kan endre ditt verdenssyn: http://www.youtube.com/watch?v=LE-VBJw4zPI
Politiets nødnett sine krypteringsnøkler er forøvrig i USA og ikke i norge. Såå mange nordmenn er med på konspirasjonen.
Det er ikke bare sykehus som jukser med papirer,vet jeg.Her i distriktet er det juks i nær sagt alle offentlige(kommunale)etater for å pynte på statistikken og bli flinkest i klassen,det verste eksempelet finner vi innenfor barnevernet,der den lokale Sjefen har klart å bli kvitt alle mappebarna i løpet av kort,kort tid. At konsekvensen av fjerningen av mappebarna på så kort tid medførte at samtlige mappebarn ble plassert i fosterhjem eller institusjon kommer ikke frem,og at det ikke ble iverksatt et eneste tiltak i hjemmene før barna ble fjernet kommer heller ikke frem,men statistikken ser jo meget bra ut,og da er nok alt iorden.Sykehuskøene her består dessverre ennå,ingen som har klart å trylle bort pasientene ennå,men det kommer nok. Andre offentlige etater og skolene klarer også på en merkelig måte å fremstå som vellykkede foretak,regnskapene glir lett igjennom i en kommune som står på randen av å bli satt under administrasjon…..taperne er brukerne,barna og pasientene,vinnerene er leder- og mellomledersjiktet i det offentlige som unngår å bli utsatt for noen form for kritikk så lenge regnskapene og ventelistene ser ok ut.
Idag ser jeg med stor velvilje på Høyre!!! regner med at dette direktivet dermed blir gjenstand for Norges første EØS-veto ettersom AP var avhengige av deres støtte i stortinget for å få det vedtatt…Godt å se politikere glimter til med fornuft av og til 😀
I disse tilfellene er det vel ikke snakk om tilgangen på informasjonen i pasientjournalene.
De som endrer på timer behøver ikke ha tilgang på pasientjounalen, de trenger bare en timebok hvor legen melder pasienten opp til neste undersøkelse.
Noe av det som kan skje er at legen vurderer pasientens tilstand slik at han f.eks skriver at pasienten skal inn til en «ufravikelig» kontroll om f.eks 2 uker. Når det så finnes et alt for høyt antall med slik «ufravikelige» kontroller blir noen skviset nedover på listen fordi det ikke finnes nok leger, sykepleiere, lokaliteter eller annet.
Man får faktisk ikke inn flere enn et visst antall pasienter hver dag. Det er ikke verken fysisk mulig pga bemanning eller lokaliteter.
Andre pasienter som f.eks blir vurdert til at de skal komme inn om 4 uker blir dermed skviset enda lenger ned fordi det hele tiden kommer inn nye pasienter som må følges opp med hyppige «ufravikelige» kontroller.
Det blir en stadig ondere sirkel….
Hva skal kontorpersonalet gjøre hvis det ikke er fysisk mulig å få pasientene inn til den tiden de skal? Jeg vet om mange sykemeldinger blant den yrkesgruppen nettopp pga det. De føler de svikter pasientene, og får kjeft av både pasienter og leger fordi x antall pasienter må venter mye lenger enn de skal…..
Jeg forstår ikke hvordan man skal greie å løse dette…..
I følge media er det «påvist endringer i pasientjournalsystemet». Jeg leste litt raskt og skrev «pasientjournal».
Systemet kan selvfølgelig bestå av mange ulike moduler med ulike tilgangsrettigheter. Jeg endret et ord i første setning i innlegget etter det du skrev her. Nå står det «sykehusjournaler», hvor en timebok også kan inngå.
Interessant det du skriver. Mange kjenner seg nok igjen her.
Ofte er de de som er nærmest problemet som lettest klarer å se hvordan det kan løses. Det gjelder bare å våge å komme med forslag …
«Ofte er de de som er nærmest problemet som lettest klarer å se hvordan det kan løses. Det gjelder bare å våge å komme med forslag.»
Generelt når det dukker opp denne typen saker så er man ikke ute etter å rette opp systemfeil, men å finne en syndebukk. En løsning må finnes kjapt og noen må pekes ut som ansvarlige enten de er det eller ei. Alt annet vil få negative konsekvenser for politikere.
Generelt har også fagfolkene altfor liten innvirkning på denne typen systemordninger da endringer som virkelig gir virkning ikke nødvendigvis er enkle og kjappe. Det er også veldig liten forståelse for at det vanligvis er økonomisk uforsvarlig å lage et perfekt system. Dermed fungerer de i liten grad i et politisk system der velgerne har null tolmodighet og liten innsikt i problemene.