Dårlig grasrotfølelse

Populariteten til statsminister Jens Stoltenberg har falt betydelig på en måned. Kommentarer til en undersøkelse for Dagbladet peker på for lite synlighet i islamdebatten som årsak.

I januar mente 39 prosent at han gjorde en god jobb, mens i februar er dette sunket til 31 prosent. I januar mente 11 prosent at han gjorde en dårlig jobb, mens dette nå er steget til 14 prosent.

(Synovate for Dagbladet.)

Jeg tror professor, valgforsker og AP-medlem Frank Aarebrot er inne på en del av kjernen av Stoltenbergs problem, men at saken ikke er så enkel som at Stoltenberg bare ikke er interessert i slike problemstillinger. (Trolig mener Aarebrot mer enn Dagbladet har plass til å gjengi.)

For Stoltenbergs og Arbeiderpartiets del er det også et problem at han ikke ønsker å stå frem i offentligheten med skarpe og tydelige standpunkter i høyt profilerte saker der noen kan mislike klarheten.

Forkortet og brutalt sagt så gir svært mange av de med stemmerett blaffen i hva andre enn statsministeren uttaler. Hva andre i regjeringen måtte uttale om en sak, blir ikke tatt som uttrykk for hva statsministeren står for. Det hjelper ikke hva Jonas og Knut sier på vegne av Jens.

dette området viser Jens Stoltenberg dårlig grasrotfølelse. Det kan også være sterkt influert av rådgiveriets makt. (Mer: Glattere politikere.)

Det hjelper heller ikke sjefen at en av hans statsråder (Trond Giske) vet å spille på andres popularitet for å innkassere gevinst, når resultatet utad fremstår som dårlig intern kommunikasjon i regjeringen.

Faksimile Dagbladet

Meningsmålingsbyråene gjennomfører stadig egne målinger for ulike partier. Det er ikke greit å vite hva man skal tro om ikke-offentliggjorte resultater og trender, men i noen sammenhenger kan man støte på ivrige tilhengere av den ene eller andre som bruker slike resultater i sin argumentasjon. Noe kan man også tolke ut av enkelte partiers retorikk.

Regjeringens mest konfliktskye trio: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Knut Storberget, kommer nok til å møte hardere skyts fra enkelte politiske motstandere når det gjelder islam/innvandring.

SP og SV vil kun ha biroller, men deres velgere står normalt på hver sin side. Et utydelig SP kan gi velgerflukt til FrP, mens et utydelig SV kan gi en regnbueflukt.

Opposisjonen er imidlertid også splittet. Det er ikke bare regjeringen som, for å bruke Høyre-nestleder Erling Laes ord i Dagbladet: «har så sprikende meninger i integreringsdebatten at de kan framstå som et «offentlig seminar uten ordstyrer»

  • KrF er vaksinert mot religionskritisk debatt og karakteriserer heller all kritisk debatt om enhver religion som hets. Deres løsning er å forby religionskritikk (blasfemi) og lukke øynene for religioners og religionstolkeres mange feil og overgrep. (Mer om KrF: …dog fred er ei det beste.)
  • Venstre har nok med seg selv. Og, i den grad de fortsatt deltar i offentlig debatt, velger de å bruke det meste av sine minutter i media på prinsipielle debatter om helt andre saker enn det store velgermasser er opptatt av.

Det trenger ikke være uviktig og galt det Venstre gjør, men en naturlig konsekvens må bli at partiet innser at deres viktigste rolle da ikke lenger er som parti, men som liberal prateklubb for de alltid få rettroende. Venstre kunne lære noe av å se på hvordan Arbeiderpartiet fra 1920-tallet endret seg fra en innadskuende prinsipiell klan til å bli et parti mange med stemmerett fant en sak å stemme på.

(En typisk Venstredebatt: Respekten for deg.)

  • FrP har tidligere klart å etablere stor troverdighet blant velgerne innen innvandring/islam og har levd godt på at en god del velgere tror partiet mener både det ene og andre. (Fiffig bruk av utspill fra enkeltpersoner i media, mens program og forslag i Stortinget kan si noe annet.) Mange av en-saks-velgerne har nok langt i overkant forhåpninger til hva slags konkrete endringer FrP egentlig er i stand til å stå for. Allikevel vil de fremstå som det klareste alternativet til Jens Stoltenbergs linje, så lenge «strengere» er akseptert som måleenhet. Partiets største fordel fremfor andre partier innen innvandringsdebatt er at de tilsynelatende har større lojalitet til en linje, og ikke flere talsmenn som sender ut «prøveballonger» i helt ulike retninger. En mulig svakhet er at de i jakten på makten bærer på noe deres eneste tenkelige samarbeidspartner muligens kan se på som «en råtten portefølje». En avveiing mellom å kommunisere noe helt annet til deler av velgerne enn til en mulig samarbeidspartner er nok ikke enkelt, men en utydelig Jens Stoltenberg gjør det enklere.
  • Høyre har opplevd stor vekst på meningsmålingene etter valget, og har i flere målinger passert storebror/lillebror FrP. Dette kan tolkes som at Høyre har vunnet på å ikke fokusere på mulige regjeringspartnere og fiktive samarbeidskonstellasjoner, men heller konsentrere seg om å formidle egen politikk. Når det gjelder islamdebatten oppfattes imidlertid dannede Høyrefolk å være i en skvis mellom «ansvarlighet» og «uansvarlighet». Og det er ikke gitt at de som definerer ansvarlig og uansvarlig har bedre grasrotfølelse enn Jens Stoltenberg.

Uansett kan trolig Jens Stoltenberg slappe av når debatten stilner og avløses av mediafokus på noe helt annet.

Hans regjering går videre på walk-over fordi motstanderne ikke klarte å stille lag.

 

[polldaddy poll=2780863]


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

(Dette ville tatt fjerdeplassen.)

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Kanskje ikke så dumt.

5. Lapskausdemonstrasjon.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Haakon: – Min avgjørelse å delta i Giskes utvalg.

VG: Tine fikk kronprinsens plass. VG: Stoltenberg: Klokt at kronprinsen er ute. TV 2: (AUF og SU uenige med sitt tidligere medlem Trond Giske. For mange rike arvinger og for få gründere i rådgivergruppen.) Vårt Land: Stoltenberg godkjente ikke kronprinsverv. Kronprinsen ut av Giske-utvalg.

 

Annonser

14 tanker om “Dårlig grasrotfølelse

  1. Tilbaketråkk: Rotur i Hardanger « Norske forhold

  2. Hvor mange rådgivere som selv skal være rådgiver har ?
    Hvem skal betale rådgiving for milliadrene ? Neppe
    Trond Giske fra egen lomme.

    JILL

  3. Det morsomme er jo hvordan burka debatten tar av i alle retninger. Hvorfor skal et religiøst symbol forbyes, og ikke alle?

    Eller, hvorfor faen skal man forby hvordan folk vil kle seg ut, om det virkelig foregår en tvang, og burka og hijab er så utbredt som FRP skal ha det til, ja da har vi et problem. Men, det har vi virkelig ikke. Det fins religiøs tvang, og der er kristendommen mer utbredt enn det islam kommer til å bli. Dette er den virkelige debatten vi må ta, og ikke forby ting vi ikke liker

  4. Hvorfor tar ikke von Giske inn en bindestreks-nordmann, f.eks en kebabb-
    eller pizzakokk. Eller en frisør, for den sakens skyld. For meg ser det, per idag, ut til at dette blir de «store»yrkene når oljen tar slutt.

  5. Det er et godt tegn at man bruker tid på å diskutere bagateller i Norge.
    Heldigvis har vi ikke hatt jordskjelv, attentat, flom, helsereform eller høy arbeidsledighet rundt 10% i Norge på en stund.

    Jens er kanskje en dott, men han har ikke kjørt landet i grøfta og pådratt oss bunnløs gjeld slik som feks Hellas, Island og USA. Disse tre landene har kjørt FRP-politikk de siste årene, så vi ser hvordan det går.

    Nei, la oss stemme frem FRP nestegang slik at vi kan begynne å diskutere reelle problemer i fremtiden! Heia Siv! Kjør Norge på dunken! Jo før jo heller!

    • Hahaha…. Hellas har slett ikke kjørt Frp politikk de siste årene.

      Økonomien begynte sitt stup nedover da Andreas Papandreou og Senere Simitis satt ved roret. Disse ledet PASOK, Hellas’ svar på Arbeiderpartiet. Alle politikerene på den tiden begynte med politikk så de kunne bli rike selv! Absolutt alle i Hellas vet det, men siden alle har samme tankegang (meg, meg, meg og så meg), er det forventet.

      Det var allerede kjørt i grøften med triksing av tall da opposisjonen tok over, kun i en 4 års periode, før nå PASOK er tilbake ved roret.
      Passer bra det, det tar fler enn 4 år å totalødelegge et helt lands økonomi, så nå kan de rydde opp sitt eget rot.

      Hele det økonomiske systemet i Hellas er bl.a. basert på svart arbeid og «fakelaki» (konvolutter med cash). Disse blir overlevert til «rette» personen om man vil ha noe gjort. Betaler man ikke kan du stille deg i sakte køen og få de nødvendige stemplene om et par år om du er heldig.
      Blir man operert på offentlig sykehus bør man betale sykepleieren ekstra + operasjonslegen, anestesilegen etc. Om man ikke betaler, vel, da ser de inn til deg sist. På greske sykehus er det ikke noe som heter visittid, slekta og andre besøkende kan komme når de vil, hele døgnet. Da betaler man ikke sykepleieren, men gjør jobben selv. De andre pasientene i samme rom har derfor ikke noe privatliv.

      Om lønnen er 1200 euro i mnd., betaler man kanskje 25% skatt. Dette er den offisielle inntekten. Ingen kan leve på det, så da sper man på med svarte penger.

      Ang. Island og USA har jeg kun mediene å støtte meg til av kunnskap så der skal jeg ikke utale meg.

  6. Det skal vel ikke mye til å tenke at vi må satse på kunnskap, etter at Hjernevask med Eia gikk på NRK her om dagen…

  7. Jens Stoltenberg er en dott. Det forundrer meg at ikke alle har fått med seg det, noe som var tydlig de ikke hadde i og med at han ble gjenvalgt som statsminister.

    • Nå er du litt slem. Det kan jo være noen som har oppdaget at han er en dott, og derfor synes han er grei å ha i den posisjonen 🙂

      Det er ikke alle som får posisjoner på grunn av egenskaper de har. Noen får posisjoner på grunn av egenskaper de ikke har.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *