Fagforbundets leder Jan Davidsen hadde nok høye forventninger til årets lønnsoppgjør. Dette skulle være året for det store spranget, med lønnsløft og store klyv i retning likelønn i kommunesektoren. Med massiv støtte, både i form av fagforeningsmillioner og uttalelser, til de rødgrønne før de siste valgene, kunne sikkert noen og enhver se frem til «payback-time». Eller å få avkastning på investeringen.
Regnestykket som, i følge VG 4. juni 2010, tenner Davidsen er imidlertid lønnsutviklingen i kommunene der Kommunenes Sentralforbund (KS) er forhandlingsmotpart, og ikke Jens.
Faksimile VG
At ledere i kommunal sektor har gitt seg selv mye høyere lønnsøkninger enn medlemmene i Fagforbundet har fått, er selvfølgelig et faktum Fagforbundet med rette kan påpeke. Det har de gjort allerede siden streiken startet. (Pressemelding fra Fagforbundet 27. mai 2010.)
Imidlertid spørs det om ikke Fagforbundet selv indirekte har medvirket til noe av det lønnsøkningsgapet de nå reagerer på.
I den grad forskjellen skyldes lokale tillegg, og forhold der lokalpolitikere har innvirkning, så kan mange av de som er innvalgt med Fagforbundets støtte, ha sin del av skylda for å ha gitt sine egne kommuneledere slike lønnsøkninger. Mange kommunepolitikere får jo selv også mer i lommeboka når rådmannen i egen kommune får høyere lønn, fordi de har vedtatt å låse utviklingen i sin egen godtgjørelse til hva rådmannen, kommunens øverste administrative leder, får. (Dette gjelder forøvrig både politikere som selv er medlemmer i Fagforbundet og alle andre.)
Fra kommune-Norge: Enkelte kommuneledere beholder lederlønn og tillegg, selv om de får annen jobb.
Jeg regner med at informasjonsavdelingen til Fagforbundet har full kontroll og kan briefe forbundsleder Davidsen om dette.
Om de ikke har det, så sett rett mann på saken.
I informasjonsavdelingen til Fagforbundet finner man nemlig Geirmund Jor, som blant annet har en offisiell fanklubb på Facebook. Der kan man blant annet lese:
(Faksimiler fra Facebook.)
Så da må vel streiken snart være over, bare rett mann får slippe til?
PS: Geirmund Jor er forøvrig SV-politiker i Oslo kommune. Og der er forresten kommuneforhandlingene i boks. 🙂
PPS: At det foregår en del snusk og ting som ikke tåler dagens lys blant enkelte ledere i kommunene vet forresten Fagforbundet. I noen sammenhenger forteller de også om det.
Mer om kommune:
- Rot bort pengene, staten betaler.
- Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk.
- Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.
- Ikke perfekt, men det beste vi har.
- Bytt ut folket.
- Kom med svartelistene.
- FrP snur.
- Propagandaminister uten ryggrad.
Mer om streik:
TV 2: Uklart når jobben starter igjen ved streikeslutt.
TV 2: Bergenserne må tåle søppelstank til torsdag. TV 2: Kommunestreiken er over. vl.no: KS melder at streiken er over.
VG: Lærerdrama i formiddag.
VG: Får 7100 kroner. Partene i kommunestreiken sier trolig ja onsdag. VG: Ingen streikeløsning i kveld. vl.no: Varsler opptrapping med streik i 37 nye kommuner fra mandag. VG: KS skal ha gitt etter. Gjennombrudd i streiken. vl.no: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Meklingsmannen er ankommet Oslo for å få slutt på streiken. TV 2: Unio avviser ryktene: – Ingen nye signaler. VG: Forbrukerrådet mener streikerammede foreldre kan ha krav på erstatning. TV 2: Nærmer seg løsning i kommunestreiken. VG: Kan gå mot en løsning i kommunestreiken. vl.no: Streik rammer operaen. VG: Streik ved operaen. TV 2: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Kommunestreiken hindrer boligsalg. VG: Godsstreiken avblåses. TV 2: Intense sluttsamtaler i transportstreiken. VG: Fagforbundet snur og gir dispensasjon fra streiken. Nå får Sander (7) gå på skolen igjen. TV 2: Helsedirektøren om kommunestreiken: Ingen fare for liv og helse. VG: Elektrikere kan gå ut i streik i morgen. VG: Mot enighet i godsstreiken. VG: Streiken stanser kommunens regningsbetalinger. VG: UNIO har brukt 83,8 millioner på streikebidrag. VG: Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Transportstreiken: Vi har tro på en løsning.
hver 10. kommuneansatt (totalt 45.000) er tatt ut i streik. Det gir totalt 450 000 kommuneansatte. Hvis du da legger til de som er ansatt i staten 140 000 og de som er ansatt i forsvaret 40 000 får man en sum på totalt 630 000 (man skulle jo tro man bodde i Sovjet) . Pkt 1: Det er ikke rart vi må betale nesten all vår lønn i skatt for å lønne alle disse, helt sinnsykt. Pkt 2: Av 2,5 mill sysselsatte i Norge arbeider altså 1/4 i det offentlige, og alikevel er det helsekøer, mangel på sykehjemsplasser og et generelt elende innenfor offentlige tilbud.
Det siste jeg leste var at man Stoltenberg & co nå skal begynne å la folk dø fordi den beste behandlingen blir for dyr. Ja det er vel pokker ikke noe rart man ikke har råd til slik, man skal jo lønne 630 000 ansatte.
Hmm…
Er det bare meg som IKKE har merket noe til streiken?
For min del kunne de trolig fortsatt et års tid eller to..
Det hadde nesten vært som om folk i butikker som selger sko/klær hadde streiket. Hadde tatt noen år før det egentlig hadde hatt noe å si.
Jeg kan ikke skjønne hvorfor fagforeninger ikke kan forstå ordet moderasjon…
Mine barn kommer til å kjempe om mange av de samme arbeidsplassene med folk fra Kina og India – som har høy utdannelse og er faglig kompetente – og som jobber for 1/6 av lønna.
Der jeg jobber leier vi inn ingeniørtjenester til forskjellige prosjekter mer eller mindre jevnlig. Vi har bare to ingeniør selv, som har indøk bakgrunn.
De er sammen med produksjonsansvarlig og utviklere med på å lage en forespørsel på hva vi vil ha utregnet og/eller vurdert.
Vår industriøkonom anslår sånn ca hvor mange timers arbeid dette utgjør – og så leverer vi dette til et ingeniørfirma. Ofte også på anbud, for å få bedre pris.
I det siste har vi levert våre jobber til India, hvor de setter et ingeniørteam på saken – og vi får «varen» tilbake helt ferdig i løpet av meget kort tid. Sikkert 5-10 ganger så raskt som i Norge…
Prisen er i tillegg bare litt over 1/5 av det vi gir i Norge. Vi er meget fornøyd med jobben de gjør.
Regnskapet vårt har også blitt lagt gradvis om. Etterhvert som folk har pensjonert seg – har vi IKKE ansatt nye. Vi øverfører mer av jobben til India. De sørger for at vi betaler regninger i tide, de sender ut fakturaer og de ordner med våre lønninger. Etterhvert kommer de til å overta resten av jobben også. Vi kommer kun til å sitte igjen med en person som interface og kontrollør mellom oss og økonomifirmaet i India.
Vi er veldig fornøyd med den jobben de gjør også.
Vi skulle i forbindelse med en leveranse levere noen deksler i glassfiber. Vi fikk formen frest ut i India, basert på tegninger laget i Norge/India. De produserte også dekslene der nede – og vi fikk de her i container i løpet av bare noen få uker. Til en pris vi bare kunne drømt om i Norge…
Vi selger størstedelen av våre varer og tjenester til utlandet. Alle våre konkurrenter er også i utlandet. Etterhvert som lønninger stiger, blir det mindre og mindre ansatte her i landet. Vi leier inn det vi trenger fra utlandet pga pris.
Vi har også store bakdeler med transportkostnader og transport tid i Norge. Det er mer lønnsomt for oss å flytte mer og mer av produksjonen av varer til utlandet – og la all transport skje der.
Vi har nesten firedoblet vårt salg de siste 12-15 årene – mens antall ansatte er blitt redusert med ca 70-80%.
Med mer fornuftige lønninger kunne vi ha produsert våre produkter fra A til Å her i landet. Det ville blitt MANGE flere ansatte.
Hadde veiene vært bedre også, ville vi kunne vært konkurransedyktige på transport også, slik at om vi lagde de i Norge eller Tsjekkia hadde vært likegyldig..
Det er nemlig ikke snakk om bare jobber for lavt utdannede.
Slik det er nå har vi outsourcet 90% av vår CNC fresing av former og deler. Her hadde vi ingeniører og meget dyktige maskinarbeidere ansatt før. Nå har vi en ingeniør og to maskinarbeidere. Det er med andre ord blitt borte 16 mann her.
I produksjonen har vi «mistet» ca 15 mann. Det var nesten bare faglærte platearbeidere, sveisere, teknikere etc.
I regnskap/kontoret/engineering avdelingen har vi nå 11 mann mindre. Det ryker ut 8-9 damer til der, når de førtidspensjonerer seg der.
Det er ikke snakk om mange færre arbeidere – men i prosent utgjør det mye. Og vi er langt fra de eneste som har gjort tilsvarende tiltak.
De som ikke gjør det, sitter i et nisjemarked hvor det ikke har vært noen konkurranse eller det er lite interessant for andre å ta del i markedet.
Vi har vært en bedrift som har hatt ansatte i samme familie i et par tre generasjoner. Vi vet at sønner/døtre til de som jobber her nå kunne ha tenkt seg å jobbe her – og kanskje til og med planlagt det.
Det blir ikke mange som kommer til å fortsette med det fremover.
I løpet av en 10 år sitter vi igjen med 60-70 ansatte mindre enn vi hadde i 1990. Vi har vokst i omsetning, men for å holde samme inntjening har vi måttet redusere antall ansatte i Norge. Det er rent økonomisk bra for oss – men det er ikke bra for lokalsamfunnet eller Norge som helhet.
Det er en utvikling som jeg liker dårlig. Det blir etterhvert som å kjøpe et produkt fra Bergans «of Norway». Det er laget i asia, men blir solgt gjennom norske butikker. Vårt produkt blir mer og mer laget i asia, og vi selger det til utlander gjennom vårt norske hovedkontor.
Det burde jo være mulig å kunne designet et produkt i Norge. Så lage formverktøy her, og sette varen i produksjon her. Så kunne vi heller ha solgt den til utlandet etterpå. Da hadde landet sittet igjen med flere ansatte som hadde betalt skatt. Alle penger til underleverandører og våre ansatte hadde blitt i Norge. Nå er det kun eventuelt overskudd og lønn til de som er igjen som landet har godt av. 60-70%..? har nå blitt en inntekt for andre lands skattevesen.
På grunn av denne utviklingen underviser jeg mine barn i tillegg til det de lærer på skolen. Det er MEGET viktig at man får en bra utdannelse som er faglig i toppen OG dekker et litt bredt område som gjør at vi kan tåle raske omlegginger bedre enn andre.
Det vil alltids finnes noe arbeid til rørleggere, snekkere mm – men produksjonsjobber vil forsvinne mer og mer. Det kunne man redusert omfanget av, ved å ha en meget god infrastruktur. Ha behagelige drivstoffpriser som gir lave transportkostnader og lavere kostnader for de ansatte å komme seg til/fra arbeid.
Ha lønninger som i det minste er på nivå med lønninger i Sverige…
Vi skulle trolig ha redusert lønningene i Norge – og heller forklart for folk at vi reduserer skattetrykket noe, samt fjerner avgifter som rammer lavtlønnede hardere i prosente enn de som har høyere lønn. Dokumentavgift, årsavgift etc.
Drivstoff skulle vært så billig at man kunne brukt det som en innsparelse i forbindelse med lønn – og for å forbedre konkurransesituasjonen med utlander. Det er tross alt innbyggernes olje..
Hvis prisen var 5 kr pr liter, ville hver ansatt spart flere tusen i året. De kunne derfor hatt tilsvarende mindre i lønn. Nyanskaffelse av biler skulle vært rimeligere også. Alt er med på å øke lønnskravene til de ansatte.
Hos oss har de erfart at samme jobb enkelt kan bli utført i utlandet for 1/6 av prisen i forholde til her. De skjønner hvem de konkurrer mot. Strengt tatt kunne vi klart oss med 10 personer her i Norge…kanskje enda mindre hvis vi ansetter noen ingeniører i utlander i fast stilling..
De ansatte vi sitter igjen med, har vi brukt en del ressurser på – for at kompetansen skal ligge på topp. Vi har derfor flere som tar fag på universitetet enkelte dager i uken. Det er en kostnad vi må ta med i regnestykket – for det gjør oss raske til å omstille oss. Det er færre jobber vi ikke kan utføre, og dette merker våre kunder seg.
Det er derfor viktig at staten fortsetter med å ha en lånekasseordning folk kan leve av. De skulle trolig hatt mulighet til å få mer i stipend – for å bli ferdig med studiet på normert tid, i steden for å måtte ta noe om igjen pga ekstrajobb tar for mye at tiden.
Det hadde også vært bra om man kunne fått til en enklere måte for bedrifter å få videreutdannet de ansatte. Det måtte bli lagt til slutten av dagen for eksempel – slik at de kan følge oppgavene vi holder på med, men samtidig få utvidet sin kompetanse fra kl 14-16 for eksempel…
Eller lagt det til hele dager..
Men dette koster bedriften mye penger. Det er perioder hvor den ansatte ikke kan utføre sin jobb – og andre må trø til med overtid for eksempel. Man skulle kunne fått en form for avskrivning på kompetanseheving i bedriften. ..
Men hei…
Bare la folk strike til olja tar slutt. Så sitter vi igjen uten industriell kompetanse. Ingen som har kapasitet til å konkurrere. Total mangel på industriell deleleveranser, service av industrielt utstyr etc.
Det skal mye til å reise seg når man ligger nede, fremfor når man står på kne.
Tenker de på hva barna til de skal leve av når de vokser opp?
Vi kommer ikke til å ha penger til å la hver femte ansatt være statsansatt. Vi kommer ikke til å ha så mange innen helsevesten og utdanning. Vi kommer ikke til å ha en næringsliv som kan ta opp i seg de statlige ansatte når de mister jobben..
Hvis en sykehusansatt kan kjøpe seg en ny Opel Corsa for 70 000kr – så tror jeg de hadde vurdert det slik at de kunne klart seg med dagens lønn. Hvis de hadde spart flere tusen i parkeringsgebyrer i året. Spart noen tusen i drivstoff… sluppet å betaler dyr registrering/omregistrering av kjøretøy… stor dokumentavgift ved boligsalg/kjøp.
Det er det totale regnestykket som er viktig for den ansatte. Mens hvordan tallene fordeles er viktigst for staten..
Eller hva med om de kunne kjøpe en ny Caravelle for flere hunder tusen mindre enn de må nå. Det er jo ingen logikk i at en Caravell skal koste fra 600 000kr og oppover. Det er en bil.. ikke en leilighet på hjul. Avgiftene vil derfor ramme småbarnsfamilier sterkest – siden det er de som har bruk for en bil med plass til hele familien, med barnevogner og greier. For oss er det faktisk billigere å ha to biler, selv om vi egentlig bare trenger en. Denne ene bilen burde derfor være billigere…
Jeg lurer bare på hvilke avgifter de kommer til å øke for å tjene inn for tapet de på betale i høyere lønn i år.
Kjøpekraften kan nemlig raskt bli den samme. Det har vi sett ha skjedd flere ganger tidligere.
Ja du kan nok drømme.
Når vi står opp i morgen får vi høre på NRK Dagsnytt at streiken i kommunesektoren er over.
For Fagforbundet blir jobben å selge inn det magre resultatet som noe som oppveier en såpass omfattende streik. Den jobben tror jeg «Supermann» må hjelpe til med 🙂
At operaen blir skadelidende pga streiken er det bare oslo og omegn som blir «lidende» over. Dette er et statsbygg som det aller fleste av norges befolkning ikke tar del i!
Bjørvika utbyggingen er kun for oslo kommune. Staten betaler altfor mye for «hovedstaden» i Norge. Alle betaler for at hovedstaden og oslo kan gjøre hva de vil!
STREIKEN UNIO holder igang må øyeblikkelig ta SLUTT. Denne STØTTER VI IKKE. Taperene er skoleungdom, gammle og hjelpetrengende og barnehager. Dette er en LØNNSKAMP som går himmelhøgt over alle andre grupper i samfunnet. UNIO skal ha ØKT LØNN. For hva? Vi har hørt Flåten i LO oppglødd snakke om den velfyllte streike-kassa. Så penger er det eneste disse kommunalt ansatte er inntressert i. MER LØNN. DE ER IKKE TILFREDS FØR DE ER LØNNSADELEN I NORGE. Hvordan står det til med KVALITETEN AV DET DERE UTFØRER? Nei, stikk nesene deres langt ned i jorden og sjekk hva resten av de kommunalt ansatte i Europa går igjennom i disse tider. DETTE BLIR NEMLIGT OGSÅ DERES VIRKELIGHET OM IKKE SÅ LENGE!!! GRIBBER!!
KVALITETEN AV DET VI UTFØRER er ikke særlig bra, ja tidvis elendig. Men sånn er det når man ikke er villig til å betale for gode lærere. De beste potensielle lærerne velger andre, bedre betalte yrker.
Jeg føler vel at fagbevegelsen har bomma kraftig her. Nå har de kommet i en situasjon det er svært vanskelig å komme ut av med hodet over vannet.
Fagbevegelsen «kan ikke» gi seg etter en protokolltilførlsel denne gangen. Da blir det fort bråk internt…. Det gjør det også med to tideler i mer tillegg enn det de sa nei til.
Nei, dette blir vanskelig å komme seg ut av.
Jann Arne….. IDIOT….
Så Geirmund Jor kan overtale kommunesektoren til å ikke få høyere lønn? Da burde de satt han inn for lenge siden. Statlig og kommunal sektor er egentlig ganske høyt lønnet i forhold til det private næringsliv og med den gode pensjons og låneordningen så er de faktisk høyere lønnet. Dette er helt feil. Likelønn mellom mann og kvinne derimot er riktig, men dette kan også løses ved at mannen går ned til «kvinnelønn».
Mulig jeg bommet med humoren, men ta Supermann-sammenligningen jeg gjengir med en bøtte salt. 🙂
Ellers har du helt rett i at det finnes flere veier til Rom.
Den ofte brukte påstanden om at offentlig ansatte tjener mindre enn privat ansatte er også en sannhet med modifikasjoner som du viser. I tillegg spørs det også hvor mye man priser oppsigelsesvernet og diverse muligheter til fri med lønn, permisjon med lønn etc som offentlig ansatte har. Noen i større grad enn andre, mens noe er allmenngjeldende.
Synes rett og slett at de norske arbeidstakerne burde klage mindre og jobbe mer! Man får den lønna man fortjener! Og til dere i NLF…vi erstatter dere lett!!!