Utgiftene til veivedlikehold skyter i været og det er ingen tegn til at den eksplosive kostnadsveksten vil stanse.
I år vil det koste over 23 milliarder for tilsvarende vedlikehold som kostet 10 milliarder for tre år siden.
Mens norske politikere er imponert over EUs handlekraft og evne til å finne enighet i større kriser enn dette, så er de kanskje for opptatt av å skylde på alle andre enn seg selv til at de klarer å løse den voksende krisen omkring norsk veivedlikehold.
Da Statens vegvesen åpnet for konkurranse om veivedlikehold, og funksjonskontraktsystemet ble innført i 2003, gikk kostnadene til å begynne med ned med 35 prosent. Etter hvert som tidligere inngåtte kontrakter utløper, og lyses ut på nytt, viser erfaringene de siste årene at prisene skyter i været hvert eneste år.
Kontraktene som ble fornyet i 2008 hadde en reell kostnadsvekst på 41 prosent over vanlig prisstigning. De 27 kontraktene som ble fornyet i 2009 viste en reell kostnadsvekst på 45 prosent over vanlig prisstigning.
(Mer: Dyrere og dårligere veivedlikehold.)
Analyser av tilbud på kontrakter som skal fornyes i år, viser at den kraftige prisveksten bare fortsetter.
-Ingen ting tyder på at veksten er lavere i år enn den har vært de to siste årene, uttalte Torgeir Strand i Vegdirektoratets byggherreseksjon til etatsavisen «Vegen og vi» etter analyser av ti av de 17 kontraktene som skal fornyes fra 1. september i år.
(Utsnitt av oversikt. Se hele oversikten her.)
Dette betyr at vi får stadig mindre veivedlikehold, selv om politikerne i egne øyne måtte tro de øker bevilgningene til slikt mer enn behovet øker. Hvis politikerne har noe ønske om å få mest mulig igjen for de stadig flere milliardene som årlig brukes til vedlikehold av veiene, kan det være en idé å prøve å finne årsaker til priseksplosjonen og prøve å sette inn avbøtende tiltak.
Noen spørsmål man bør stille seg er:
- Kan kontraktenes innhold og omfang bidra til å fordyre arbeidet?
- Bidrar konkurranse til lavere priser, (og i tilfelle hvorfor/hvorfor ikke)?
- Er det distriktsvise forskjeller i også Mestas kostnadsberegning på like vedlikeholdsbeskrivelser?
Alt dette selvfølgelig i den hensikt å komme frem til en mer kostnadseffektiv utnyttelse av disse pengene slik at vi får best mulig fremkommelighet og trafikksikkerhet ut av de milliardene som brukes. (Mer om veistandard og trafikksikkerhet i denne bloggen.)
Dette er sikkert gørr kjedelig for mange av de med ansvar for å forvalte våre midler på beste måte, men det er tvingende nødvendig da det dreier seg om stadig flere milliarder kroner på et område der prisene har skutt gjennom taket og fortsetter mot himmelen.
Etter å ha sett nærmere på 16 av de 17 tilbudene som skal fornyes i år, vil jeg trekke frem følgende momenter, og stiller noen spørsmål:
- Mesta var eneste aktør som la inn anbud i alle områder. I to av områdene (Bodø og Nordkyn) var Mesta eneste deltaker i anbudskonkurransen. Jeg ser bort fra disse to i den videre sammenligningen.
- I sju av områdene konkurrerte Mesta med kun en annen, og i sju områder var det to eller flere andre som konkurrerte med Mesta om kontraktene.
Man kan spørre seg hvor reell konkurransen egentlig er. Også med tanke på det faktum at det er avdekket, eller mistanke om, ulovlig prissamarbeid blant entreprenører i andre sammenhenger, selv om slikt er svært vanskelig å avsløre.
- Mesta vant alle seks anbud på Østlandet (Akershus, Oppland, Hedmark, Buskerud) og det ene i Sør-Trøndelag (Trondheim/Malvik).
- Mesta tapte alle sju anbudene i Agderfylkene, Rogaland, Nordfjord og på Nordmøre.
Ligger det noen bevisst strategi fra Mesta bak dette, slik at de satser mer på å vinne for eksempel Østlandet enn Sørlandet og Vestlandet? Eller er det så store forskjeller mellom regionene i forvaltningsbedriften at noen gjennomgående klarer å gjøre jobben rimeligere enn private, mens andre stort sett er dyrere? I tilfelle har noen noe å lære av «best practise», noe som bør kunne gi rimeligere vedlikehold flere steder.
- De laveste anbudene på alle 14 kontrakter gir tilsammen i underkant av 2,3 millarder. Nærmere bestemt 2 278,5 millioner.
- Dersom man summerer alle 14 kontrakter fra Mesta, både de sju de var billigst og de sju der andre var rimeligere, så blir summen 2 367,6 millioner. Differansen mellom et «Mesta-monopol» og «fri konkurranse» er på 89,1 millioner eller kun 3,76 prosent.
- Dersom man kutter ut alle tilbudene fra Mesta og velger annen leverandør i alle 14 områder, blir summen 2 529,5 millioner. Det er kun 6,84 prosent høyere enn summen av dagens laveste anbud.
I totalsum, alle områder sett under ett, er altså differansen mellom «Mesta-monopol» og «fri konkurranse» forholdsvis liten. Det er allikevel en feilslutning å tro at dette gir et riktig bilde av situasjonen, eller fremstille det som om konkurransen ikke monner.
Om vi ser nærmere på de sju områdene Mesta vant anbudskonkurransen (Østlandet og Trøndelag), så hadde prisen på veivedlikeholdet blitt over 20 prosent høyere om man hadde kuttet ut Mestas anbud.
Og ser man på de sju områdene andre enn Mesta vant, så hadde veivedlikeholdet blitt 8,28 prosent dyrere om man hadde valgt Mestas anbud.
I den grad det er konkurranse om kontraktene, bidrar både Mesta og konkurrentene til å presse ned prisene. Allikevel fortsetter prisveksten på veivedlikehold.
Hvis vi legger til grunn at vedlikeholdskontraktene i år får samme prisøkning som i fjor så vil det koste over 23 milliarder i 2010 for tilsvarende vedlikehold som kostet 10 milliarder i 2007.
Det er uansvarlig av politikerne å ikke iverksette et arbeid for å komme til bunns i årsakene.
[polldaddy poll=3179754]
Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.
- Pinlig polititabbe.
- Rot bort pengene – staten betaler.
- Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
- Lokker kriminelle til Norge.
- Der kvinner og menn er like ille.
Om vei og vedlikehold:
TV 2: Åpner for mer penger til rasrammede veier.
Veiproblemer i nord kan få konsekvenser for veivedlikehold andre steder. TV 2: Kan doble innsatsen på veiene. VG: Dette er E6. VG: Veiene vil bli verre. Årets vedlikehold tar ikke igjen vinterens forfall. VG: Puslete satsing på vei. vl.no: Strammer inn. TV 2: SP-topp mener veistandarden er en stor skam. TV 2: Mer dårlig vei i vente. TV 2: Ubrukte penger på budsjettet. TV 2: Jens stoler på at Europa finner vei ut av krisen.
Har så sinnsykt mye jeg ønsker å si om veinettet i Norge. som tidligere langtransportsjåfør så fikk jeg oppleve Norge på godt og vondt. men sannheten er for meg hard, jeg måtte faktisk slutte pga di Norske veiene, ryggen og skuldrene klarte ikke mer. Våren var spesiellt tøff for meg. Å det aller verste var alt nord for Trondheim, å jo lenger nord jo verre. Vesterålen er rett og slett som å kjøre på vaskebrett, man kunne like godt ha kjørt på grus. Her for ikke så lenge siden så leste jeg på vgnett om at det lå enda penger til overs etter fjorårets veibudsjett! Jeg ble så sint, så inderlig forbannet over at dem ikke er brukt for å gjøre andre mennesker sin vei til jobb, familie osv trygg. Du kan se på en vei om det er lenge siden det har vært lagt ny asfalt, som tidligere nevnt så var Vesterålen grufull. Ja folk har vært ute å reparert veiene, men seriøst det ser ut som et lappeteppe, å alle hull som blir lappet blir ødelagt igjen like raskt, å hullene blir større.
Sist jeg var i Østerrike så måtte alle utenlandske sjåfører betale en avgift for å få kjøre inn i landet, dette var overhode ingen liten avgift, å den hadde passet sinnsykt godt her i landet. Men di pengene hadde nok havnet i andre etater slik som veiavgiften.. for ingen kan få meg til å tro at alle pengene som nordlenningene betaler i årsavgift blir brukt i Nord Norge! Å så har staten funnet ut at det muligens skal utvinnes olje i Vesterålen.. hehe.. Ja der skal dem få en overraskelse når dem ser hvordan veistandaren er.. Det virker rett og slett som om Nord Norge blir tømt for verdier, å lite kommer tilbake.. jaja..
PS. Er ikke Nordlending..
Det finnes mye dårlige veier i nord, ja, men slik er det kanskje over hele landet der trafikkgrunnlaget er på omtrent samme nivå?
Når man ser på hva som er betalt inn av veiavgifter fra Nord-Norge, så har det regnestykket flere tillegg:
1. Bompenger, som i stor grad kreves inn i og rundt de største byene, og lite eller ingenting i nord-Norge.
2. Ferjebilletter på riksveinettet, som er en annen form for bompenger. Her har trafikantene særlig på Vestlandet og i Nord-Norge tatt belastningen i mange år.
Ingen med vettet i behold har lovt motorveistandard på alle riksveier i hele landet, selv om noen kanskje gjør sitt ytterste for å få velgere til å misforstå og tro det er slik. Hvis de hadde jenket seg litt, og snakket på et troverdig plan, ville de andre blitt tvunget til å debattere på et saklig nivå de også.
Da kan man riskiere at konklusjonen etterhvert blir at bedre veier er lønnsomt.
Hvem har bruk for krisepakke i verdens rikeste land ?
JILL
Sjekk, Fall Of The Republic – The Presidency Of Barack H Obama – The Full Movie HQ
Fall Of The Republic documents how an offshore corporate cartel is bankrupting the US economy by design. Leaders are now declaring that world government has arrived and that the dollar will be replaced by a new global currency.
http://www.youtube.com/watch?v=F8LPNRI_6T8