Et apropos til den norske debatten om straff og hvordan rettshåndheverne her til lands behandler ofrenes familier:
- Familien til offeret kan bli hørt når mannen som drepte norske Pernille Marie Thronsen (21) i Budapest skal straffes. I Kina. (VG.)
– – – – –
VGs artikkelserie om motivløse drap har avslørt noe som mange nordmenn nok vil finne merkelig.
Mange finner det kanskje helt usmakelig at politiet forteller noe annet enn sannheten, andre kan muligens finne det forståelig.
Faksimile VG
Nå var VG forholdsvis snille med politiet ved å bruke overskriften «Politiet skjulte sannheten.»
Av intervjuet med foreldrene går det frem at politiet ikke bare «skjulte sannheten», men faktisk aktivt presenterte en annen fremstilling av hva som skal ha skjedd. En fremstilling som slett ikke stemmer med den virkeligheten som ble avdekket i etterforskningen, og som først kom frem for sjokkerte og feilinformerte foreldre i media. -Vi opplevde det som et nytt overgrep, uttaler foreldrene.
I saken om drapet på Lars Erik Flem Andersen hadde de etterlatte derimot fått vite alle grufulle detaljer før media, og var forberedte.
Skal det være slik at etterlatte er prisgitt om lokale politifolk eventuelt velger å fortelle sannheten til de etterlatte eller heller lekker den via media?
Antall lystdrap vil øke, hevder professor Jack Levin. Flere etterlatte som søker informasjon kan derfor risikere å møte samme oppførsel fra «kreative eller uprofesjonelle politifolk» dersom det ikke gjennom åpen debatt og påvirkning sendes signaler om at politiet skal (ikke kan) forholde seg til sannheten, og ikke dikte opp alternative forklaringer som de feilinformerer etterlatte med.
Spørsmålet er: Hvorfor lyver (enkelte i) politiet om det faktiske hendelsesforløpet overfor etterlatte som fortvilt ønsker all informasjon?
Å holde tilbake noen detaljer til sjokket har lagt seg kan kanskje forsvares med omtanke og hensynsfullhet. (Derimot knuses det argumentet når det samme politiet lekker til media.)
Nå er det imidlertid ikke akkurat omtanke og hensynsfullhet overfor foreldrene til drapsofferet som preget politiets uttalelser i media i akkurat Oda Moe-saken.
Faksimile TV2
En politibetjent uttalte i media rett etter drapet blant annet at foreldrenes oppførsel, med å møte drapsmannens foreldre til samtale i sorgen, var «merkelig». Hva i all verden har en politimann med å synse i media og uttale seg autoritativt som også kan oppfattes som på et vis nedlatende dømmende om etterlattes følelsesliv i slike situasjoner?
Lensmann Arve Nordtvedts forklaringer i VG, blant annet om at de ikke fortalte sannheten fordi de ikke visste at sannheten ville komme frem i rettssaken, er … merkelig.
Når det er nevnt: At førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes, aktor i rettssaken, har beklaget politiets fremtreden overfor familien, viser at det tross alt bør finnes håp om at politifolk som har en egen virkelighetsforståelse og i beste fall en høyst kreativ omgang med sannheten ikke får holde på uhemmet.
I debatten i et innlegg jeg skrev om drapssaken i Børsa, hevdet en innsender at en politibetjent som uttalte seg i media i saken, og stilte som sitt partis ordførerkandidat ved siste lokalvalg, ville posisjonere seg selv ved å holde seg inne med partifeller som var i slekt med drapsmannen. (Jeg publiserte ikke leserkommentaren da jeg syntes den virket for drøy, men alle innsendte kommentarer er lagret, så jeg sjekket den nå, og den gir absolutt grunnlag for å reise et ubehagelig spørsmål.)
Noen må stille spørsmålet:
Var det noen i politiet som ikke forholdt seg til sannheten overfor offerets familie fordi de hadde tanker om egen (eller en kollegas) politiske posisjonering?
I så fall var det ikke av hensynsfullhet overfor de etterlatte, men av hensyn til egen vinning/posisjonering at politimannen eventuelt aktivt fortalte noe som var usant.
En sak å granske for rette organ? Eller skal politifolk aktivt få lov til å desinformere etterlatte og offentligheten, fordi de ikke kunne vite at sannheten skulle få komme frem?
Hvem blir neste offer for slikt «politiarbeid»?
[polldaddy poll=3750715]
Mer om drap:
- En identifisert – noe grafsing gjenstår.
- Strafferabatt.
- Ville drap.
- Der kvinner og menn er like ille.
- Død etter politirot?
Mer:
VG: Amerikansk forsker: – Dataspill og «fantasivold» kan føre til drap.
VG: Skulle møte Oda Moes drapsmann på drapskvelden. -Han var min første kjærlighet. VG: Oda Moes foreldre: -Meningsløst med strafferabatt. VG: Psykolog Stian Tobiassen: -Sorgen trenger ikke være livsvarig. VG: Som en seriemorder. VG: Drapsmannens kjæreste: Han er ikke et ondt menneske. VG: Tenker på Oda som en engel.
Til Hm:
Tror ikke du trenger å bekymre deg for å møte damer i det hele tatt. Tror muligens de har en ledig plass til deg på asylet også, det er jo flott … polstrede myke vegger og repeternde stikkpiller.
Jeg tror nok ikke du er sinnsyk, bare dum. (hvis du er 12 år vet du ikke bedre så i såfall er du unskyldt)
Norsk politi i ett nøtteskall.Trives best bak PC inne på kontoret.
Etterforskning er svært nedpriotert.
JILL
Trist med Oda-saken. Trist at politifolk beskytter sine egne også.
Eksempel: En betrodd politimann/lensmannsbetjent i Sør-trøndelag utsatte kona si (som nå er ekskona) for vold og trusler med ladd våpen høssten 2006.
Politiet brukte ett og ett halvt år før de sende saken til etterforsking. Da ville ikke kona anmelde mannen.
De ventet til valget 2007 var over for å ikke ødelegge hans drøm om å bli ordfører for Ap ,tror jeg.
Saken ble sendt til et annet distrikt, men politikollegene avhørte aldri mannen.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2919609.ece
Er tidligere kjæreste med en betrodd politimann som gikk fra kona si for meg og vet endel ting om dette. Trusler, ulovlig oppbevaring av ammunisjon, uaktsom kjøring, alkohol, brudd på besøksforbud …
http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1524760.ece
Maktsyke politifolk/psykopater må man holde seg unna.
99% av politifolk er sikkert greie, men det finnes unntak.
Forresten. Når det gjelder han som var i media i Oda-saken så er han «pensjonert politimann» nå. Og det er offentlig tilgjengelig informasjon (domstol.no, facebook +++ div) som sier han har vært flere ganger i retten etter at han ikke fikk fortsette i etaten 😉
Kan ikke dere klappe igjen og la mannen, min ekskollega, få fred. Han har nok å slite med.
Jeg er så mye imot det å få barn at hvis jeg kunne, ville jeg lage en tidsmaskin, gå tilbake i tid og forhindre mine egne foreldre fra å få meg. Det er hva jeg synes om barn. De er ubrukelige små gledesdrepere. Thats it, jeg bryr meg ikke om hva foreldre sier, de er uansett inhabile. Og en ting til, det er ikke et mirakel. dette har skjedd med hvert eneste menneske som noen gang har levd, det er kanskje så langt unna et mirakel man kan komme, det er like vanlig og interessant som å gå på butikken og kjøpe et brød.
«»En sak å granske for rette organ? Eller skal politifolk aktivt få lov til å desinformere etterlatte og offentligheten, fordi de ikke kunne vite at sannheten skulle få komme frem?»»
Det rette organ? Jeg håper du ikke mener politiets egen interne gruppe som på liksom skal etterforske kriminelle politimenn. Dene gruppen har en henleggelsesrate på ca. 96:%. Dette er det som skjer når man setter bukken til å passe havresekken. 🙂 Det fungerer ikke, denne gruppen er en vits, de lar så myr svineri passere og vender det andre kinn til. Det er jo tross alt deres kolleger.
«»Spørsmålet er: Hvorfor lyver (enkelte i) politiet om det faktiske hendelsesforløpet overfor etterlatte som fortvilt ønsker all informasjon.»»
Enkelt, det er fordi politiet er helt vanlige mennesker som deg og meg, og mennsker lyver. Ergo, politiet lyver. Jeg håper ingen stoler på politiet, jeg har ennå ikke sett noe som gir noen grunn til å gjøre det, tvert imot.
Vel, personlig ser jeg ikke helt problemet. Folk får barn også er livet deres over. De kan ikke lenger gjøre som de vil, alt handler om ungen og de forvandles til disse utrolig kjedelige zombiene som det er umulig å ha noe med å gjøre. Og denne møkka sitter de fast i til de dør, det er ingen vei utenom. Med mindre noen kvitter seg med ungen da, da er det håp igjen for å ha et normalt liv så nei, jeg ser ikke problemet. Jeg er så glad jeg ikke har barn og jeg håper jeg aldri møter noen av de gale damene som lurer oss mannfolka inn i den fella der. Bruk kondom, det er mitt tips.
Jeg føler virkelig med de foreldre som mister sine barn, jeg mistet selv min sønn (knivdrept 22 år gammel) og kan ikke forstå at politiet holder tilbake opplysninger for foreldre. I mitt tilfelle fikk jeg lese allt som vedgikk saken, jeg fikk også lese odubsjons rapporten i lag med min bistandsadvokat. Det gjorde godt selv om det var tøfft, jeg måtte bare vite allt. Heldigvis skjulte ikke politiet noe i denne saken.