En brannmåned

Desember er tradisjonelt en måned med mange boligbranner. Årets verste brannmåned kan man lese i media. Den skiller seg allikevel ikke dramatisk ut i forhold til andre vintermåneder. I perioden desember til mars er det jevnt over flere boligbranner enn årets øvrige måneder. (DSB, Brann- og uhellsstatistikk 2008.) Dette kan gjenspeile noe helt elementært: Om vinteren tilbringer man mer tid innendørs.

Faksimile NRK.

Kan kuldeperioden før jul snart leses av i form av flere boligbranner, og kanskje flere dødsbranner enn et «normalår»? Det spørs hvor flinke folk er til å passe på hos seg selv og kanskje særlig hos eldre hjemmeboende.

Eldre (over 70 år) er kraftig overrepresentert i dødsbranner. (Mer om det lenger ned.)

De aller fleste branner skyldes menneskelig svikt, gjerne som følge av glemsel, uoppmerksomhet, uforsiktighet, slurv eller mangel på kunnskap. De vanligste brannårsakene i boliger er:

1. Bar ild: 25 prosent
   Her finner vi alle brannårsaker som knyttes til bruk av åpen flamme og håndtering av aske. Typiske brannårsaker er røyking, levende lys, aske fra ildsted eller askebeger, lek med fyrstikker/lighter eller fyrverkeri.
2. Feil bruk av elektrisk utstyr: 20 prosent
   Her er brannårsaker som tørrkoking/overoppheting på komfyren, tildekking av elektriske ovner og feilaktig bruk av elektriske apparater.
3. Elektrisk årsak: 20 prosent
   I denne årsaksgruppen er brannårsakene av mer teknisk art; jordfeil, serielysbue, krypstrøm og termostatsvikt er typiske brannårsaker.
4. Påsatte branner: 10 prosent
   Dette er branner som av ulike hensikter er påsatt.

Kilde: Norsk brannvernforening.

Ser man på branner som har krevd liv (i perioden 2001-2006) blir det noe høyere andel på kategorien «bar ild», omtrent en av tre dødsbranner, og noe ned på teknisk elektrisk årsak.

Brannårsaker ved dødsbranner 2001-2006. Kilde: Brannvernforeningen/DSB

Dette kan igjen gjenspeile blant annet hvor langt brannen har rukket å utvikle seg før den ble oppdaget. Åpen flamme eller røyking på senga/sofaen, kanskje kombinert med at man av praktiske årsaker ikke bruker røykvarsler fordi man røyker, gir brannen tid til å utvikle seg mer enn for eksempel en støvete panelovn som kan utvikle røyk og ulme en tid. Dermed kan en fungerende røykvarsler utgjøre en viktig forskjell.

Flere eldre dør i brann

De siste årene har personer over 70 år årlig utgjort 30 til 40 prosent av ofrene i dødsbranner i Norge.

Kilde: Brannvernforeningen/DSB.

Figuren viser at 34,7 prosent av de som omkom i brann i femårsperioden 2003-2007 var over 70 år. Samtidig utgjør denne aldersgruppen kun ti prosent av befolkningen. Hva skjer når stadig flere blir eldre, og stadig mer av kommunal omsorg flyttes fra institusjon til hjemmet?

Hittil i år er seks av ti branndøde over 70 år (Kilde: DSB, tall pr 1. november 2010). Tilfeldigheter kan selvfølgelig spille inn, men er det kun tilfeldigheter? Er dette også en side av en utvikling der hverken pårørende eller kommunal hjemmehjelp/ -pleie prioriterer forebygging av brann hos eldre?

Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke om noen andre har kunnskap om dette, men jeg vet at noe så enkelt som å sjekke at røykvarslere er riktig montert og fungerer, og å ha tilgjengelig slukkemidler man klarer å bruke, kan redde både verdier og liv.

Brannteppe på kjøkken/stue og en lett liten boks slukkeskum som bestemor klarer å bruke, kan være en fin «kalendergave» til noen som har alt, unntatt det, de nærmeste dagene.

Demonstrasjon av slukkeskum.

[polldaddy poll=4177583]

Mer brann:

TV2: Se brannvesenets egne skrekkbilder.

VG: Funnet død etter brann i Åsnes. TV2: En person omkom i boligbrann utenfor Nesna på Helgeland. VG: Savnet etter brann i nord-Troms. VG: Utlover dusør etter brann i Ålesund. TV2: Brann i boligblokk på Sagene i Oslo. VG: Eldre kvinne døde etter brann i vaskeri i Oslo. Dine Penger: En av tre bor i potensielle brannfeller. Nordmenn slurver med el-sikkerheten. TV2: Slik unngår du brann.