Fortell meg hvem dine venner er …

Publisert 16. april, 2012 av Norske forhold

Enkelte norske stortingspolitikere opptrer digitalt i det som vel må kunne karakteriseres som upassende selskap i lys av rettssaken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik.

Etter terroraksjonene har selv mange i sfæren av «delvis verbalt likesinnede» med Breivik tatt aktiv og ikke kun verbalt uttalt avstand fra ham, men ikke alle.

Anders Behring Breivik. Mobilbilde tatt av Delta-deltaker på Utøya. Foto: Politiet

Han har også noen få tilhengere som argumenterer for hans tanker, argumentasjon og nødvendigheten av å gjøre noe, ikke bare prate.

Det tildels usammenhengende klipp-og-lim verket som Anders Behring Breivik kaller sitt manifest, omtales og benyttes av enkelte som om det skulle være en seriøs bok, og brukes ukritisk som referanse/dokumentasjon av fakta til ymse påstander.

En person har også gitt offentlig uttrykk for at Anders Behring Breivik handlet på ordre fra vedkommende. Denne personen identifiserer seg sterkt med tankegodset til, og har blant annet vennskap med flere norske stortingsrepresentanter på Facebook. Samtidig kritiserer hun blant andre NDL (Norwegian Defence League), deres leder Ronny Alte og EDL (English Defence League) for å aktivt ha kuttet alle Facebookrelasjoner til henne.

Faksimile fra en av bloggene til Lara Johnstone.

«Breivik obeyed my … order to disturb the liberty & security of the storting in terms of article 85, Treason.

Francis Marion Braidfute«

I norsk oversettelse: «Breivik adlød min ordre om å forstyrre friheten og sikkerheten for Stortinget på bakgrunn av artikkel 85 om forræderi.»

Vedkommende som står bak dette har sendt en rekke krav, blant annet med anklager etter samme artikkel om å straffe navngitte personer for forræderi. Kravene og annen korrespondanse har hun sendt til både norske PST (politiets sikkerhetstjeneste), flere andre lands sikkerhets- og etterretningstjenester, høyesterettsjustitiarius Tore Schei, kronprinsparet, media, Breiviks forsvarere og svært mange norske politikere m.m.

Lara Johnstone. Faksimile Linkedin.

Dette gjør den sørafrikanske damen Lara Johnstone til en av de mer synlige av det man kan kalle «Breivik-predikantene».

Hun benytter ikke bare verbal retorikk fra Breivik, men også mye av hans billedspråk og visuelle presentasjon.

Francis Marion Braidfute er et av navnene Lara Johnstone har brukt. Hun har under det pseudonymet altså prøvd å få noen til å tro at hun står i ledtog med terrortiltalte Anders Behring Breivik, som handlet på hennes ordre.

Hun opererer i tillegg med flere andre navn: Lara Johnson (etternavn fra tidligere ekteskap), Lara Braveheart, Lara Zhivago og Andrea Murrtheyn.

Faksimile fra hennes Facebookside.

Under de siste aliasene har hun også Facebook-kontoer hvor hun blant annet viser hvem hun føler hører til i sitt interessefellesskap og som hun altså oppfatter har budskap som i tilstrekkelig grad er sammenfallende med hennes.

De norske stortingsrepresentantene Siv Jensen (FrP), Per Sandberg (FrP) og Tord Lien (FrP) er blant personene hun assosierer seg meget sterkt med. I motsetning til Ronny Alte, NDL m.fl. har de valgt å ikke aktivt ta avstand og eventuelt kutte forbindelsene til henne.

[polldaddy poll=6142664]

Denne sørafrikanske damen har helt siden kort tid etter Oslo-bomben og Utøyamassakren nærmest teppebombet deler av maktapparatet i Norge med sine synspunkter, støtteerklæringer, krav og forslag. Hennes tankegods bør derfor ikke være totalt ukjent for stortingsrepresentanter som er blant jevnlige mottakere av korrespondanse fra henne.

Nå kan noen selvfølgelig innvende at det er vanskelig å hindre at andre ikke oppfatter det egentlige budskapet man som stortingsrepresentant prøver å formidle. Og at man derfor har lite å stille opp mot at andre erklærer seg som en av sine «favorittmeningsfeller».

Tja. Er det virkelig helt umulig for enkelte norske lovgivere å klare å kommunisere så klart og utvetydig at de som er fundamentalt uenige med dem oppfatter at de faktisk er på kollisjonskurs – og ikke det stikk motsatte: At de oppfatter at stortingsrepresentanten ordlegger seg på en slik måte at de som ser bak det Lara kaller «politisk korrekt skitprat» finner noen å være veldig enig med?

[polldaddy poll=6142664]

Facebookvennen til FrP-politikerne kaller en del politiske pyntefraser for Political Correct BullShit (PC BS) og må vel antas å skjelne mellom de som står for sine meninger innerst inne, og de som forsvinner når PC BS skrapes bort?

Hvis det faktisk er så vanskelig å si sin oppriktige mening til de man eventuelt er så grunnleggende uenige med, av frykt for å miste en Facebookvenn eller tilhenger, bør man vurdere om man er tøff nok til å være folkevalgt ombudsmann for velgerne og priviligert lovgiver.

Den 45 år gamle hvite sørafrikanske statsborgeren Lara Johnstone fører en kamp for å få nederlandsk statsborgerskap for seg og sine to brødre på 43 og 39 år. Bakgrunnen for kravet er at deres forfedre utvandret fra Amsterdam til det som nå er Sør-Afrika i 1707. Forfedrene bar forøvrig et etternavn som senere, etter en EU-dom i favør av en ellers ukjent fotballspiller, har satt spor i hele EU/EØS-området: Bosman.

Mer:

Innlegg: Mer om gjerningsmannen.

Dokumenter og informasjon om 22. juli-saken fra domstol.no

Lara Johnstone/Lara Zhivago på LinkedIn.

Lara Braveheart/JMC Swan/Lara Johnstone har lastet opp en rekke dokumenter på scribd.com som ligger der selv om brukerprofilen er slettet.

Lara Johnstone driver minst seks blogger hvor hun formidler sitt budskap. Jeg finner det ikke riktig å linke til dem her. De som vil finne dem gjør det lett på egen hånd.

Oppdatert 17. april: Lara Johnstone er på Facebook også en av de flere hundre som har valgt å signalisere at de er tilhengere av «Knights Templar». En organisasjon Anders Behring Breivik hevdet han representerte.

Mindre åpenhet – mer kameraderi

Publisert 19. januar, 2012 av Norske forhold

I den første minnetalen etter terrorhandlingene 22. juli varslet statsminister Jens Stoltenberg mer åpenhet. I høringen på Stortinget i går tok visst PST-sjef Janne Kristiansen ham på ordet. Og timer senere måtte hun si takk for seg.

Mer åpenhet

Det var ikke på denne måten den annonserte åpenheten skulle praktiseres. Hadde det enda vært tomme ord som ramlet ut av Kristiansens hode – løfter uten substans – som fra en politiker med ambisjoner om makt – så hadde hun kanskje sluppet unna en stund til, men PST-sjefen bablet ikke bare tomme ord. Hun røpet høyt gradert informasjon som det ikke ønskes åpenhet om. Informasjon som det er ulovlig å meddele uvedkommende.

Hadde det ikke vært for kameraderi på høyt plan så hadde nok PST-sjefen risikert straff for å ha røpet høyt klassifiserte militære hemmeligheter. Eller hadde justisministeren reagert like unnlatende overfor for eksempel en forsvarsansatt av lavere grad dersom vedkommende røpet samme type informasjon på direktesendt TV?

Janne Kristiansen valgte å gå av selv som PST-sjef og hennes avskjed ble innvilget av justisministeren med umiddelbar virkning. Om hun ikke hadde valgt å gå av selv ville nok avskjeden allikevel ha vært med like umiddelbar virkning.

Norge kan jo ikke ha en PST-sjef som er så åpen om en samarbeidende tjeneste. I «de hemmelige tjenesters verden» er diskresjon mer enn en dyd. Det er en forutsetning for tillit, informasjonsutveksling og samarbeid.

Å eventuelt glippe ut med hemmelig informasjon om egen tjeneste (PST) i en åpen og på nett-TV direkteoverført høring ville vært ille nok. Å lekke på den måten hun gjorde om at Forsvarets etterretningstjeneste har operativt personell i Pakistan var hakket verre, fordi tilliten fra samarbeidende tjenester kan bli hardere rammet ved slik indiskresjon.

Forsnakkelse – eller med hjernen fullt innkoblet?

Det var heller ikke bare en forsnakkelse, men en kjede av forsnakkelser(?) der PST-sjefen flere ganger antydet og også bombastisk bekreftet at det norske Forsvarets e-tjeneste har folk i Pakistan. En tungeglipp kan bortforklares, men hva når det skjer gang på gang i høringen, og etter at hun selv flere ganger bombastisk har slått fast at dette bør hun ikke bekrefte?

Janne Kristiansen svarte først at «det (er) ikke riktig av meg å svare på det på det nåværende tidspunkt. Det er ikke et land som vi per dags dato har offisielt samarbeid med.» Så bablet hun videre. Tilsynelatende raskere enn hjernen klarte å tenke ut svaret for sekunder senere hadde hun sagt det som hun sa det ikke ville være riktig av henne å svare på.

Så kom det et oppfølgingsspørsmål fra Akhtar Chaudry (SV). PST-sjefen innledet igjen svaret sitt med at hun ikke kunne svare spesifikt om dette landet (Pakistan), bablet videre og sekunder senere hadde hun igjen sagt noe hun ikke skulle ha sagt (at E-tjenesten har folk der). Og som hun nettopp hadde sagt at hun ikke kunne si.

Senere i høringen sa hun enda en gang at e-tjenesten har folk i Pakistan.

Sjefen plumper ut med hemmelig informasjon. Nestlederen gremmes. (Bilde fra Stortingets nett-TV-overføring).

Man kunne se at nestleder i PST, Roger Berg, som satt bak Kristiansens høyre side, bøyde hodet og skar en lett grimase da Kristiansen uttalte at e-tjenesten har folk der (ca 57,27 ut i denne videoen fra Stortingets nett-TV).

Man kan stille spørsmålet: Var Janne Kristiansen så sliten og stresset at hjernen ikke klarte å holde følge med tunge og stemmebånd? Hun sa jo at hun visste at hun ikke skulle røpe det som hun sekunder senere røpet. Og hun røpet det allikevel gang på gang før den endelige bombastiske bekreftelsen kom.

Forsøket på «brannslukking» etter høringen, når Kristiansen overfor VG prøver å fremstille det som VGs oppegående journalist oppfattet at hun sa som en feil – at hun mente politiets sambandsmann og ikke e-tjenesten – gjør ikke dagen bedre for den altså langt i overkant åpne eks PST-sjefen.

Mer kameraderi?

Dersom PST-sjefen slipper straff for å ha røpet høyt graderte militære hemmeligheter kan det bli vanskelig å straffe andre, mens mantraet i bakgrunnen lyder «mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet, men aldri naivitet».

Loven bør gjelde likt for Jørgen Hattemaker (eventuelt kaptein «Kristiansen») og AP-oppnevnt PST-sjef Janne Kristiansen. … men noen glemte kanskje å si at de egentlig setter kameraderi høyere enn det som er ment som honnørord i fest- og minnetaler. Noe folk bare skal tro, og som man skal late som om man mener, men ikke noe man trenger å gjøre når det virkelig gjelder? Som for eksempel nå?

[polldaddy poll=5856012]

Mer:

Aftenposten: Magnus Ranstorp: -Janne Kristiansen begår en kardinalfeil.

I salaten

Publisert 22. juli, 2011 av Norske forhold

Svar

Det er agurktid, og statsminister Jens Stoltenberg ser ut til å ligge i salaten.

VGs sak om båtgaven i forbindelse med statsministerens 50-årsdag er en avissak mest basert på Jens Stoltenbergs egne tidligere uttalelser om registrering av statsråders gaver.

Faksimile VG.

Strengt tatt kunne både statsministeren og statsrådene ha unnlatt å registrere sine gaver i dette registeret.

Stortinget har vedtatt at kun stortingsrepresentanter skal ha plikt til å registrere sine økonomiske interesser (herunder enkelte gaver). Stortinget selv skriver på sine nettsider: «Regjeringsmedlemmene har også mulighet til å bli inkludert i registeret, men dette er frivillig.»

Når statsminister Jens Stoltenberg allikevel har valgt å frivillig la seg registrere, gjelder imidlertid bestemmelsene om hva som skal registreres fullt ut også for ham.

Som regel er politikere (fra alle partier) vant til å slippe unna med ullen og diffus tale i media. Jens Stoltenberg var kanskje ullen og diffus da han meldte inn «diverse gaver» uten å spesifisere nærmere hva, fra hvem og til hvilken verdi i stortingsregisteret. Mediasaken fokuserer på disse momentene, men faktisk har ikke Stortinget vedtatt at politikerne skal spesifisere det veldig heller.

Leser man litt i registeret er det mange politikere (fra alle partier) som er like diffuse som Jens i innrapporteringen av «diverse gaver». Og slik har politikerne selv enstemmig bestemt at de vil ha det.

I det gjeldende reglementet, senest endret 10. mars 2011, heter det:

«§ 11.

Gave eller annen økonomisk fordel, verd mer enn 2 000 kroner, mottatt fra innenlandsk eller utenlandsk giver, når gaven/fordelen har tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant. Giverens navn, fordelens art og tidspunktet for ytelsen oppgis.»

Politikerne har altså ikke bestemt at for eksempel statsminister Jens Stoltenberg, eller for den saks skyld en hvilken som helst stortingsrepresentant, må opplyse om de har mottatt en båt i sin 50-årsdag.

Kun hvis de mottar gaven «i tilknytning til sin virksomhet som representant» er de pliktige til å registrere den. Og da er det tilstrekkelig å opplyse hvem som ga den, hva det var og når de fikk den. Verdien på sine gaver har ikke politikerne spesifisert at offentligheten skal få vite.

Når det er nevnt: Politikere lever av å selge tillit.

De har full mulighet til å alltid være åpne og helt redelige om sine egne interesser, selv om de bokstavtolket ikke har vedtatt at de skal ha noen formell plikt til det.

[polldaddy poll=5256274]

Mer om politikere og gaver:

Mer:

Heltidspolitikerne erstatter folk flest

Publisert 14. mai, 2011 av Norske forhold

Undersøkelsen av inntektsnivået til landsmøtedelegatene i de ulike partiene viste at FrP hadde størst andel delegater med over 700 000 kroner i årslønn.

33,1 prosent av delegatene på Frps landsmøte i 2009 hadde så høy inntekt, ifølge undersøkelsen til stipendiat Anders Ravik Jupskås.

En undersøkelse foretatt av bloggen Norske forhold viser at det tilsvarer faktisk også andelen høyt lønnede heltidspolitikere (over 700 000 pr år) på FrPs landsmøte i 2011.

Faksimile VG.

Forklaringen som presenteres i VGs artikkel, at mange selv har skapt sin arbeidsplass som gir høy lønn uten å ha særlig utdanning, holder muligens for en del av de med over 500 000 kroner i årsinntekt, men ikke for svært mange av de som tjener over 700 000.

(Jeg har ikke undersøkt utdanningsnivået til FrPs høyt lønnede heltidspolitikere. En eventuell slik gjennomgang måtte basere seg på CV-er partiet selv «kvalitetssikrer». Saker som dette gjør at det ikke kan tillegges særlig vekt som troverdig kilde.)

Derimot kan en gjennomgang av delegatlisten for årets landsmøte tyde på at det ikke er de som har skapt noe selv som utgjør storparten av de med høyest lønn blant FrP-delegatene.

En rask gjennomgang viser at en tredel av delegatene på FrPs landsmøte i 2011 er heltidspolitikere. (Delegatliste side 17-21 i landsmøteheftet.)

Det samsvarer godt med at 33,1 prosent av delegatene for to år siden hadde over 700 000 kroner i årslønn.

Generelt lønnsnivå for heltidspolitikere i norske kommuner og fylkeskommuner er omtrent som den faste stortingsgodtgjørelsen eller noe under. Den var på 724 100 pr 1. mai 2010. I tillegg får stortingsrepresentanter diverse tillegg som gjør at svært få av dem får mindre enn 792 000 kroner pr år. (Stortinget.no: Lønn og andre godtgjørelser.)

I FrP ser det dermed ut som om forholdsvis godt lønnede heltidspolitikere har erstattet en god andel av det som tidligere var folk flest, med lavere lønn, på landsmøtene som utformer partiets politikk.

PS: Alle i FrPs sentralstyre pr 14. mai 2011 er også heltidspolitikere.

Følgende er stortingsrepresentanter med fra 800 000 til 1 200 000 i lønn: Partileder Siv Jensen, 1. nestleder Per Sandberg, 2. nestleder Per Arne Olsen, sentralstyremedlemmer: Jan Arild Ellingsen, Bård André Hoksrud, Morten Høglund, Ulf Isak Leirstein og Ketil Solvik-Olsen.

Følgende sentralstyremedlemmer er heltidspolitikere i kommuner: Kristian Dahlberg Hauge (kommunalråd i Trondheim) og Sylvi Listhaug (byråd i Oslo).

Den til enhver tid valgte FPU-formann har også en plass i sentralstyret.

[polldaddy poll=5047995]

Mer:

Gjør klar til utblåsning.

Mer om undersøkelsen til Anders Ravik Jupskås på sidene til det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. –Landsmøte for folk flest?

Mer:

VL: Sju av ti FrP-velgere positive til bistand.

VG: Slik vil FrP at du skal jobbe. Omstridt forslag moderert på landsmøtet.

VG: Alle FrP-kommuner har maks skatt.

VG: FrPs kommunepolitikere bryter egne skatteløfter når de får makt.

VG: Lokal FrP-topp tiltalt for dokumentfalsk og bedrageri.

VG: FrP-veteran Carl I. Hagen om Birkedal: -Må bety at han har en diagnose.

VL: FrP-delegat: Illojalt av Siv Jensen å parkere landsmøtevedtak om aktiv dødshjelp.

VL: FrP-Siv om dødshjelpvedtak: Har gjort som partiet ba om.

Dine Penger: Dette tjener vi egentlig.

Kalkulator egentlig inntekt.

Skattesøk på skattelister.no

Fri flyt av sensitive opplysninger

Publisert 31. mars, 2011 av Norske forhold

Retten sa nei, men politiet brydde seg ikke og tok loven i egne hender.

Faksimile VG.

En annen sak.

Lovgiverne har sagt sitt om hvordan lovene skal være, men det passet visst ikke Politidirektoratet å følge loven, så de godkjente en ulovlig praksis ved Rettsmedisinsk Institutt (RMI), som krenker tusenvis av uskyldige innbyggeres lovfestede rettigheter.

Når en som er ulovlig registrert ber om innsyn, noe hun har lovbestemt rett til, får hun ikke en gang svar fra det offentlige organet.

Et organ som har lovbestemt plikt til å informere om det hun ber om og mer til.

(Oppdatert 14. april: Mer: VG: Forsker på døde barn uten at foreldrene vet.)

Dette illustrerer en ikke helt ukjent situasjon innen offentlig forvaltning i Norge.

Lover som gir innbyggerne rettigheter blir av og til sett på som uforpliktende anbefalinger som de offentlig ansatte kan se bort fra når man har behov for det. Det er lettere som offentlig tjenestemann å få tilgivelse for enn tillatelse til lovbrudd. Når ansvar skal plasseres er det allikevel alltid mulig å skylde på noen andre, og at de som burde visst ikke visste.

Faksimile VG.

Er lovgiverne (Stortinget) for naive og godtroende når de gir ansatte i forvaltningen et lovverk å tolke etter eget hode? Ikke bare vil enkelte jurister kunne innta ulikt syn avhengig av hvem arbeidsgiveren er, men de aller fleste offentlig ansatte som skal forholde seg til lovbestemmelsene er jo ikke jurister og har ingen juridisk fagkompetanse.

At sensitive opplysninger bare skal være tilgjengelig for de som har «tjenestelig behov» er for eksempel noe som blir tolket og feiltolket i forvaltningen:

«Tjenestelig behov»? Ja, hun jobber jo her som saksbehandler, så hun må jo sies å ha tjenestelig behov for å alltid ha tilgang til alle opplysninger om alle i kommunen.
«Tjenestelig behov» betyr vel at du må ha en tjeneste der det kan være nyttig å bruke den databasen, eller …? Alle her kan jo en eller annen gang ha nytte av det. Derfor må alle ha tilgang alltid. Vi har ikke tid til å endre tilgangsrettigheter hele tiden.
Alle som har brukernavn og passord på vårt fagsystem har et definert tjenestelig behov for å se opplysningene om alle pasienter og klienter, uten begrensning. Enten de er vikarer, har feriejobb eller er innleid fra private firma. Men timelistene på avdelingen får de selvfølgelig ikke se, nei det er internt. Det er bare avdelingslederen som har tilgang til det.

Hvorfor er det så slepphendt håndtering av sensitive personopplysninger i offentlig sektor, og hvorfor er respekten for lovverket, om de i det hele tatt kjenner det, så lav når egen nysgjerrighet utfordres av lovens begrensninger? Mangel på reell risiko for å bli avslørt for overtramp og mangel på strenge reaksjoner synes å være en innlysende årsak.

(Mer: Sykehusansatt snoket i naboers og venners journaler i tre år. Hverken hun eller sykehuset har fått noen straff. VG).

Når det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, vinner hensynet til den offentlig ansattes eget behov over hensynet til den som loven var ment å beskytte. Det er visst for vanskelig å forstå for lovgiverne (Stortinget).

Og bare helt på siden av dette, siden det var et oppslag om vaskehjelper som hadde tilgang:

Rengjøringspersonale og serviceteknikere på datautstyr og printere har i mange år vært attraktive samarbeidspartnere for en del «private sikkerhetsfirma» som er interesserte i opplysninger fra aktører i lokaler der disse kan få tilgang. Ønsker man veldig å få tilgang i spesielle lokaler er det bare å dumpe pristilbudet. (Kontroll av eventuelle sikkerhetskrav er gjerne fraværende eller svake i offentlige anbudsutlysinger. Verre i kommuner enn i statlige organer.) Man tjener jo det tapte og mye mer til på å selge «tilleggstjenester».

Moderne storprintere inneholder ofte sensitiv informasjon (lagret historikk) som de færreste offentlige organer har hatt vett til å sikre tilgangen til. Noen av uvitenhet, andre fordi de velger den billigste løsningen og ser bort fra behovet for å sikre innbyggernes rettigheter. Respekten er så lav som de ansvarlige forholdsvis risikofritt og straffefritt kan praktisere den.

Med fri flyt av arbeidskraft har også private etterforskere i Norge (mange norske eks-politi og militære) fått kolleger fra land med faktisk enda lavere respekt for innbyggeres rettigheter, i tilfelle man en gang trenger det.

Mer om privat sikkerhetsbransje:

Lovgiverne kan tro hva de vil om begrensningene de innfører på tilgang til informasjon, også det som blir lagret i medhold av Datalagringsdirektivet. Enkelte ser større fortjeneste eller nytte i å ikke bry seg, enn de ser i en eventuell straffereaksjon i tilfelle noen skulle finne på å kontrollere og klare å bevise hvem som har overtrådt lovgivers bestemmelser.

Mer om DLD:

Inspirert av diktatoren.

Politikerne skal ikke få si at de ikke visste eller at de ikke skjønte. De må lære seg å si: Jeg var for naiv. Unnskyld velgere. Og takk for meg.

[polldaddy poll=4040707]

Mer:

Flyttet:

Oppdatert 2. april: En sak som illustrerer at det gjøres feil i forvaltningen.

Overfor media, der skatteyteren som har fått urettmessig behandling fra forvaltningen har stått frem og fortalt om behandlingen hun er møtt med, påberoper forvaltningen, her representert ved avdelingsdirektør Inger-Berit Andersen i Skatt Øst, seg en taushetsplikt. Dersom denne taushetsplikten skulle skjule informasjon som gjelder denne skatteyteren, har forvaltningen faktisk opplysningsplikt til parten, som altså ikke får tilfredstillende svar. Er «taushetsplikten» her bare et behagelig skalkeskjul for å innrømme hva etaten har gjort feil?

– – – – – – – – – –

VG: Eksdirektør Olav Gunnar Ballo: -Rektor visste om ulovlig DNA-register. Kultur for lovbrudd ved RMI.

VG: (Politiet trekker tidligere innrømmelser og opplysninger om å ha tillatt ulovlig DNA-register. Vil ikke uttale seg.)

Over grensen

Publisert 8. februar, 2011 av Norske forhold

Det ligger symbolikk i denne russiske diplomatbilen som benytter Løvebakken, utenfor vår nasjonalforsamling, som parkeringsplass mens delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet godkjennes inne i nasjonalforsamlingen.

Løvebakken 8. februar 2011. Foto: Norske forhold.

Skulle en vanlig samfunnsinteressert nordmann (eller for den saks skyld utenlandsk borger) finne på å parkere sin sykkel utenfor Stortinget, mens man fulgte seansen innenfor veggene, ville derimot sykkelen ha blitt fjernet. Det forkynner et skilt som står plassert like ovenfor den hensatte diplomatbilen.

Det kunne imidlertid vært verre. Det kunne vært en gammel Lada, vårt nabolands ironiske svar på bilen. En feilparkert/hensatt tanks ville nok også virket symbolsk, også overfor verdens mest godtroende innbyggere.

Foto: Norske forhold.

Muligens hadde diplomatene fått en parkeringstillatelse, men bare ikke satt den synlig i frontruta. (I andre enden av Løvebakken sto forøvrig en sivil politibil med godt synlig bevis for at den hensatte folketomme bilen var i politiets tjeneste. De som har særskilt tillatelse kan jo lovlig parkere foran stortingsbygningen.)

Har man ikke tillatelse er det ens egen eventuelle respekt for vertslandets regler, og eventuelle respekt for Stortinget, som avgjør. Ikke det at parkeringsvakter burde bli «de nye soldatene», med parkeringsbøter og borttauing som våpen, mens vernepliktige krøker seg og siviltjeneste for militærnektere blir en saga blott. Dette har noe med en grunnleggende respekt overfor vår nasjonalforsamling, også som et visuelt symbol, å gjøre.

For balansens skyld tar jeg med at Strömstad-handlende nordmenn og andre med norskregistrert bil på handletur over svenskegrensen også tar seg til rette og feilparkerer eller parkerer uten å betale for seg. Problemet er så stort for Strömstad kommune at de har tatt det opp med egen regjering å finne en egnet reaksjonsform mot sine ellers vennligsinnede naboer (?) i vest. (Aftenposten: Strömstad forbannet på norske feilparkeringer.)

Jeg ser det som urealistisk at utenriksminister Jonas Gahr Støre eventuelt møter den russiske bjørn, president Dmitrij Medvedev (Medvedev betyr bjørn på russisk), med krav om å innordne seg norske regler og krav på noen som helst måte. Da er det nok heller Støres til enhver tid ulike motparter som blir Alfa-hannen og inntar den dominante posisjonen, mens vår utenriksminister i kjent stil faller ned som en skinnfell og lirer av seg noen uttalelser i norske media rettet mot å ivareta sitt eget omdømme her til lands, mens kjernen i diverse saker forbigås.

PS: Med grenseavtalen på plass gjenstår fortsatt forhandlinger og krav overfor Russland i forhold til ulovlige og uønskede innvandrere fra russisk side både til lands og under vann. Bilen utenfor Løvebakken symboliserer at det blir slik vi vil. Punktum.

Oppdatert 11. februar: Russland advarer et annet naboland, Japan, i strid om øygruppe. (VG.) Norge og Russland skal gjennomføre felles flåteøvelse. (VG.)

Mer om grenser:

VG: Grensepoliti og tollere arrestert i Romania.

En ufortjent skjebne

Publisert 6. desember, 2010 av Norske forhold

Seks av ti nordmenn mener konflikter mellom den vestlige og muslimske verden er en stor trussel. (VL, TV2.)

(Oppdatert 11. desember: VL: Ulovlig kjønnsdeling innført på Borgtun barneskole i Tromsø etter krav fra foreldre til én muslimsk elev.)

Ekstremversjonen av Islam er på fremmarsj også i Norge og deres tilhengere dominerer som representanter for «alle muslimer i Norge» ved å ha inntatt talsmannroller og bli foretrukket som dialogpartnere for norske myndigheter. Dessverre får ekstremistene i liberal forkledning, som den flinke dobbelttaleren Mohammad Usman Rana og talsmenn i Islamsk Råd Norge, lett spillerom når enkelte punkterer debatten i stedet for å konfrontere de som målbærer den fremvoksende ekstremtolkingen av Islam.

Anført av Det muslimske brorskap og deres dobbelttalende tilhengere også i Norge legger wahabismen flere muslimer under sitt åk. De snakker om at dette er religionsfrihet, men skjuler at det er et moderne påfunn av folk som vil ha religiøs makt til å undertrykke. (Oppdatert: Norsksomalier frifunnet for terrorfinansiering av wahabi-støttede al Shabaab. VG.)

Mer: Islamkrigerne.

Nordlys: Tar ikke kvinner i hånda.

Faksimile Nettavisen.

Stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug (FrP) skal ifølge media fremme et forslag om å forby hijab i barneskolen. Forbudet skal ifølge media kun gjelde hijab og niqab/nikab.

Når dette skrives (kl 13.00 mandag 6. desember 2010) ligger ikke forslagets ordlyd ute på Stortingets nettsider. Noen tittel på forslaget står heller ikke nevnt på den dagsorden Stortinget behandler i sitt pågående møte som startet kl 12.00 i dag og fortsetter til etter kl 16.00 om nødvendig. (Lange dager i Stortinget før jul, vet du.)

Da må man basere seg på mediadistribuert informasjon om at forslaget faktisk begrenser seg til disse to plaggene, og at det i mange andre land ellers omstridte plagget burka, og mange andre varianter/navn på lignende plagg ikke skal være forbudt. Selv om navnene brukes litt upresist og om hverandre i debatten kan det ikke være slik i lover. Lover MÅ være klare, konsise og praktisk nyttbare, ellers blir de bare en vits.

Illustrasjonen under viser det foreslått forbudte niqab/nikab øverst til venstre og hijab i midten øverst. Pakker man derimot jentene inn i en burka, med gitter for øynene (nederst til høyre), eller bruker en av de mange andre variantene vil man enkelt omgå et slikt lovforbud.

Faksimile Islamic Myths/Reuters.

Det kan tenkes at forslaget raskt vil bli sablet ned av både ekstremislams misjonærer og andre som påstår eller tror denne tildekking har noe med Islam å gjøre, og at å akseptere denne kvinneundertrykkelsen har med respekt for religionsfrihet å gjøre.

(Oppdatert 7. desember.VG: Det liberale muslimske nettverket LIM (Likestilling, integrering, mangfold) støtter Frps forslag.)

Jeg klarer ikke å fri meg fra mistanken om at dette, som kan fremstå som venstrehåndsarbeid fra FrP, er bevisst og tilsiktet partitaktisk spill for å få alle andre enn FrP til å ta avstand fra forslaget som latterlig. Det vil nok forslagstillerens parti vinne på når detaljene er glemt og kun et subjektivt inntrykk av hva dette handlet om blir brukt. Dagens overfladiske medier appellerer til slikt. (Oppdatert: VL: FrP alene om hijabforbud.)

Faksimile Dagbladet. Dansere som den øverste blir mindre vanlig, og de tildekkede mer vanlig der wabismen/Det muslimske brorskap får makt.

Dessverre kan saken dermed få en ufortjent skjebne ved å bli lagt steindød for alle andre partier, samt fåtallet av reelt liberale muslimer i norsk offentlig debatt.

FrP vinner med dette kanskje enkelte frustrerte velgere, men står i fare for å ofre en saklig debatt om ekstremislamistene i Norge.

Det vil være synd om slik forsettlig eller ubetenksom demonstrasjons-politikk dermed blir et nyttig middel for de bakstreverske kreftene innen Islam i Norge som jobber for å dekke til islams kvinner.

Myter fra islamister

«-Det er ikke noe krav i Islam om at kvinner må dekke seg slik. Denne tildekkingspraksisen er et uttrykk for mannlig kontroll over kvinner. Det stammer fra Saudi-Arabia som prøver å vinne frem med tildekkingen og andre elementer av sin ekstremistversjon av Islam (Wahabismen).» Dette forteller Tarek Fatah, tidligere leder i Muslim Canadian Congress i innlegget «Burn the burka«.

De nevner som eksempel den høyeste muslimske autoritet i Egypt, Sheikh Mohamed Tantawi, ved al-Azhar university, som har uttalt at plaggene kun er en kulturell tradisjon og ikke har noen forbindelse med religion eller Koranen.

Mer om dette: Hijab er ikke noe krav i Islam. («Hijab is NOT a compulsion of Islam«, i bloggen Islamic Myths.)

En annen myte er bildeforbudet. Mer om det: Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

En passende markering av at ekstremislam ikke er dialogpartneren til norske myndigheter hadde kanskje vært om Islamsk Råd Norge hadde arrangert eller støttet en «brenn hijab/nikab/burka-dag», for å signalisere overfor innbyggere i Norge at de nå velger å gå bort fra den slags?

(Oppdatert 7. desember: Nettverket LIM er noen svært få, men modige muslimer som tør snakke. Selv om selverklærte muslimtalsmenn som Mohammad Usman Rana og Abid Q. Raja i flere år har kapret merkelappen liberal og seilt som dypt konservative muslimer under falskt og liksom-liberalt flagg, og stadig latterliggjør alle som er mer liberale enn dem selv, tør muslimene i LIM ytre seg. Det er verdt å høre på dem. Mer i VL.

Mette Hanekamhaug blogger selv om dette 7. desember.)

[polldaddy poll=4203934]

Mer:

VL: Imam fordømmer terroraksjon.

TV2: FrP alene om hijabforbud i barneskolen.

VG, VL: Norsksomalier frifunnet for terrorfinansiering av al Shabab (wahabister). Tilbakeslag for PST.

VG: Seks av ti frykter muslimkonflikt.

Dette har vi ikke råd til

Publisert 22. september, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 19. oktober. VG, TV 2: EOS-utvalget startet undersøkelser av overvåkingspolitets arbeid i Treholt-saken.

4. oktober. Presset av offentligheten må PST innrømme «bilderot» ved at de har lagt ut offentlig bilder fra rekonstruksjonen som de har hevdet er bilder fra ransakingen. Hvor grensen for «bilderot», aktiv forleding/manipulasjon av offentligheten og dokumentfalsk går vet sikkert PSTs politikolleger. Og hvor grensen for å ha tillit eller ikke ha tillit går bør både våkne innbyggere og eventuelt våkne media i alle fall vite. (Mer VG.)

– – – – – – – – – –

Treholt-saken skal granskes, i følge overskriftene, men hva skal de egentlig granske? Og hvorfor?

Er det i det hele tatt mulig å få en tillitvekkende gransking med så mange aktører i roller og stillinger der behovet for å beskytte både seg selv og institusjonene de representerer kan veie tyngre enn behovet for å eventuelt kun delvis renvaske en spiondømt?

Noen vil granske kun isolerte enkeltelementer i den omfattende spionsaken, andre vil granske mer. Vi kan få tre ulike og parallelle granskinger meldte NRK 22. september.

Det kan virke mye, men er det egentlig det?

Det stortingsoppnevnte EOS-utvalget skal granske om overvåkingspolitiet har benyttet ulovlige metoder. Det er uansett jobben deres. (VG: Ketil Lund: Vanlig med ulovligheter i hemmelige tjenester.)
Spesialenheten for politisaker vurderer å undersøke påstander om ulovlige metoder og bevisforfalsking for å eventuelt finne ut om polititjenestemenn har gjort straffbare handlinger i tjenesten. Det er uansett jobben deres.
Gjenopptakelseskommisjonen er bedt av riksadvokat Tor-Aksel Busch om å se på påstandene om bevisfusk. Her kan det begynne å skurre litt. Dette er uvanlig av riksadvokaten, som møter seg selv i døra igjen, da han var aktor i Treholt-saken.

Hvorfor instruerer riksadvokaten Gjenopptakelseskommisjonen om å kun se på enkeltelementer, og hvorfor gjenåpner han ikke saken slik at kommisjonen kan se på hele saken etter fritt mandat? Eller er det tidligere aktor Tor-Aksel Busch som har instruert? (Karrierespranget til assisterende riksadvokat fikk han forøvrig to år etter Treholt-dommen.)

«- Motivet kan ha vært å fjerne fokus fra en habilitetsdiskusjon, og det er ikke et godt utgangspunkt for å løse alvorlige straffesaker«, uttaler Anders Anundsen (FrP) som er leder i Stortingets kontrollkomité til Dagbladet.

Faksimile Dagbladet

Gjenopptakelseskommisjonen har tidligere vurdert Treholt-saken, og fastslått at det ikke er noe grunn til å se mer på saken. 15. desember 2008 fastslo kommisjonen at det ikke var grunnlag for å hevde at tjenestemenn hadde gjort noe ulovlig eller at bildebeviset kunne være falskt. Daværende leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, hadde et knapt år senere sin første arbeidsdag som ny sjef i Politiets Sikkerhetstjeneste.

Faksimile NRK

Flere som kan ha gjort feil eller er blitt manipulert i Treholt-saken, feil som er egnet til å svekke allmenhetens tillit til dem og deres dømmekraft, har i dag meget sentrale posisjoner i forvaltningen.

-Tidligere aktor Tor-Aksel Busch er blitt riksadvokat.

-Tidligere aktor Lasse Quigstad er blitt førstestatsadvokat.

-Tidligere fagdommer i rettssaken, Tore Schei, er blitt Høyesterettsjustitiarius.

-Og tidligere leder i Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, er som nevnt blitt PST-sjef. (Oppdatert 24. september. Da hun hadde makt til å si ja, sa hun nei. Nå sier hun til media at hun er glad for at hennes etterfølger i kommisjonen sa ja.)

-Opppdatert 28. september: Og Grete Faremo, som ble kastet som justisminister, angivelig begrunnet i ansvar for ulovlig overvåking av et medlem i Lund-kommisjonen, er igjen tilbake ved kongens bord. VG: Faremo vil ikke si om hun visste om ulovlig overvåking av Treholt.

Og hva med bødlene i media? Enkelte i media (ikke alle) utvikler et selvbilde som blir alt for stort til at de klarer å innrømme at de har gjort feil eller er blitt manipulert av noen som er smartere enn dem. (Mer: «Pressens svik» av Kjetil Bjørnstad, i Aftenposten.)

I tillegg kan man undres: Dersom Treholt ikke hadde hatt tilgang til alle de hemmelighetene som hevdes å være overbragt til daværende Sovjetunionen og som skal ha undergravd rikets sikkerhet, ble en liten ubetydelig kontakt (som Arne Treholt) ofret i et spill for å beskytte en for KGB viktigere kontakt?

Avhoppede tidligere KGB-oberst Oleg Gordijevskij skal i en bok ha hevdet at toppspionen i Norge var en av KGBs 6-10 viktigste i hele verden. Med spekulasjoner om at blant annet Torbjørn Jagland, Einar Førde, Jens Stoltenberg, Terje Rød-Larsen og muligens Jens Christian Hauge var på KGB-listen, virker byråsjef Arne Treholt å være en liten fisk. Så liten at han kan vises frem på gata i Wien, i samtale med en forlengst avslørt og dreven spion som så en vinn-vinn-situasjon i at Ørnulf Tofte og de norske spionjegerne tok en liten fisk på den plagsomme venstresiden i AP, og heller lot de større i fred?

Privatetterforsker Tore Sandberg har selv avdekket flere justismord og fått omgjort flere dommer.

– Hvis opplysningene om bildene av Treholts koffert stemmer, står vi overfor en situasjon der polititjenestemenn har konstruert bevis. Det er særdeles alvorlig. Det er systemets sammenbrudd, sier Tore Sandberg. (NRK.)

Og det har det offisielle Norge ikke råd til.

Derfor kan rettssikkerheten til en dømt bli ofret. Mannen har jo tross alt gjort noe galt, selv om han ikke har og ikke kan ha gjort alt han er dømt for.

Det blir som historien om «Smeden og bakeren«. Smeden hadde en veldig viktig jobb, men bakere hadde de flere av, så da kunne de jo heller straffe en av dem.

Og bare for å nevne det: Arne Treholt har innrømmet flere av de forhold han er dømt for, men ikke spionasje. Og han har hele tiden stått fast på at beviser for det er falske. Selv etter at han ble benådet av Brundtland-regjeringen i 1992 ble det ikke stille på maset.

Sakens etterspill dreier seg om mer enn hvor stor eller liten skurk Treholt kunne være. Det dreier seg om noe så lite håndgripelig som rettssikkerheten for den enkelte når noen med makt får behov eller lyst til å dømme dem, eventuelt rette baker for smed.

Noen med makt i forvaltning og media har kanskje ikke råd til å tape ansikt?

Da kan det lett bli de mange tause og uinteresserte innbyggerne som taper.

[polldaddy poll=3805719]

VG: Hva vil du spørre Treholt om?

Mer:

30. september: VG: Avhør av vitner for Gjenopptakelseskommisjonen går for lukkede dører.

28. september: TV 2: Treholts advokat krever tilgang til videobevis for å unngå at bevis for ulovlig overvåking går til spille.

Oppdatert 24. september:

VG: Aftenposten: Alle sitater fra eks-spaneren er godkjent. Vanskelig å tolke hva han mener er feil.
Justisminister Knut Storberget: Dette betyr ikke at saken vil bli gjenopptatt. De skal bare vurdere den avslåtte begjæringen fra 2005 om gjenopptagelse på nytt.

VG: Slik ble Arne Treholt overvåket. SvD: Treholt resningsansökan granskas. VG: Treholt mener spiontiltalen kunne vært erstattet med en tjenestemannssamtale, slik staten har gjort i andre saker. TV 2: Håper å unngå ny ørkenvandring. VG: POT-spaner : -Tapebiten har en naturlig forklaring. VG: Anklaget etterforsker: -Jeg hentet dollar i banken under rekonstruksjonen. (En POT-etterforsker har stått frem med informasjon om at etterforskningslederen hentet penger før rettssaken.) VG: Tidligere justisminister Anne Holt: -Treholt du har sveket Norge. VG: (Torbjørn Jagland vil ikke offentliggjøre nå hvem som truet ham om å la ulovligheter i hemmelige tjenester være i fred da han var statsminister og AP-leder.) TV 2, VG: PST har fritatt alle tjenestemenn som skal forklare seg fra taushetsplikt. Justisminister Knut Storberget vurderer å frita også andre statstjenestemenn. VG: Arne Treholt tør ikke håpe for mye på at ny behandling av saken. VG: Tidligere politimann Leif Karsten Hansen tar til motmæle mot påstander fra anonym kilde om bevisjuks: -Boka er full av feil. VL: Ulike versjoner av pengebeviset. VG: Krever at PST legger frem ukjente bilder. VG: Tidligere UD-topp hevder han så pengebilder et halvt år før pågripelsen. VL: Løgn sier etterforskningsleder om juksepåstand.

Tafatt helseminister

Publisert 27. juni, 2010 av Norske forhold

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttaler i VG at det er åpenbart behov for bedre kontroll med helsebehandlingen som ytes ved norske sykehus.

Allikevel varsler hun ingen tiltak eller oppfølging, annet enn å «orientere Stortinget om det som har skjedd ved Nordlandssykehuset».

Faksimile VG

Før informasjonen er gitt er det selvfølgelig vanskelig å si med sikkerhet at hun ikke har noe å melde.

Med tanke på at det, ifølge henne selv, er et så åpenbart behov for bedre kontroll, hadde det vel allikevel vært naturlig å forvente at den ansvarlige ministeren hadde noen tanker om hvordan dette kunne løses? Og at hun i det minste varslet om at hun ønsker å dele disse tankene med Stortinget når den tid kommer.

Ministerens opptreden i media virker som et spill der hun ønsker å fremstå som handlekraftig, men dessverre med kun tomme ord bak fasaden i VG, når hun kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater ved å ikke ta politisk systemansvar.

Hvis kun det å orientere Stortinget om ting VG har offentliggjort, og hvor forøvrig mye er tilgjengelig i offentlige dokumenter for enhver som ber om innsyn, er det viktigste for ministeren, kunne hun heller tatt jobb som avisbud.

Her lukter det politisk ansvarsfraskrivelse, tross iherdig sommergrilling.

Mer om systemfeil i offentlig forvaltning: For få straffes for rettighetsjuks.

Mer om en mulig grasrotreaksjon på rettighetsbrudd: Kom med svartelistene.

[polldaddy poll=3400140]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

Mer:

VG: Nordmenn er skeptiske til helsevesenet. Bare fire av ti mener norsk helsevesen er til å stole på. TV 2, VG: 1654 pasientbrev ble ikke utsendt fra Helse Bergen.

VG: 1 av 5 sykehuspasienter skades.

VG, Vårt Land: 62 kreftpasienter døde etter feilbehandling siste seks år, ifølge Norsk Pasienskadeerstatning (NPE). VG: Sykehusdirektør endrer forklaring til VG: Innrømmer å ha svart på og lest avslørende e-post, men hevder han ikke husker noe om det. Vårt Land: Hardt ut mot helsekolleger som felte «dramatiske dommer». VG: E-poster avslører sykehustoppene. -Penger og faglig prestisje var motivet for skandaleoperasjonene. VG: Administrerende direktør Eivind Solheim ved Nordlandssykehuset trekker seg. TV 2: (I en kryptisk uttalelse sier direktøren noe som kan tolkes som at han har gitt for dårlig eller feil informasjon til sine overordnede.) VG: Professor i kirurgi Trond Buanes vil nyansere medias fremstilling: -Ikke unormalt å fjerne friske organer. Vårt Land: Nokon må slåss for pasientane. Vårt Land: Varsleren i Bærum-saken ti år etter: Helt nødvendig at jeg sa fra. VG: (Styreleder i Helse Nord: … Sakene har gitt oss et omdømmeproblem.) VG: Politiet vil etterforske Nordlandssykehuset. VG: Helse Nord innkaller til ekstraordinært styremøte. VG: Fem pasienter fikk friske organer fjernet. TV 2: Sykehusene har fortsatt tillit. VG: Klinikksjef Hans T. Kvig Rydningen ved Nordlandssykehuset: -Jeg angrer dypt og inderlig på at jeg ikke grep inn. VG, TV 2: -Går av frivillig etter å ha visst, men tiet om den ureglementerte praksisen. TV 2, VG: Operasjonsnekt for to utenlandske kirurger ved Nordlandssykehuset.

Norske flagg er krenkende

Publisert 10. juni, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 22. juli. Norsk flagg kan ikke aksepteres av muslimer. -Flagg med kors er et hån mot Allah, ifølge muslimske ledere. (Vårt Land).

– – –

Flagg med kors er krenkende og kan ikke benyttes i det offentlige rom. Det blir resultatet dersom en dom fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i november 2009 blir stående.

Det var en italiensk kvinne som brakte saken inn for EMD. Hun klagde på at skolen til barna hennes nektet å fjerne krusifikser med kors fra klasserommene. (Vårt Land).

Nå har 37 jusprofessorer og 32 medlemmer i Europaparlamentet levert et klageskrift på 42 punkter for å få opphevet dommen, som skal opp i menneskerettsdomstolens appellinstans Storkammeret.

I følge den danske avisen Kristeligt Dagblad er det 17 land under Europarådet som har religiøse symboler i sine nasjonalflagg. (NB: VG hevder det vil ramme 20 lands flagg.) Av disse er alle de nordiske lands flagg som har korstegn i flagget. Disse vil bli erklært å være krenkende overfor mennesker med annet religiøst syn dersom Storkammeret bekrefter dommen.

Kanskje vi må finne et nytt flagg da, som ikke krenker de som lar seg krenke av å se et kors?

Kanskje kan forslaget som daværende bergråd P. Petersen leverte inn 2. mai 1836, hvor sabler/sverd har en mer fremtredende rolle, være akseptabelt for de som ikke liker kors?

Noen vil kanskje ha andre farger samtidig. En som noen ikke liker å se bilder av hadde visstnok grønn som yndlingsfarge.

Flaggforslag fra bergråd Petersen

Vårt nåværende flagg ble forøvrig vedtatt etter flere tiår med flaggstrid. Forslaget ble levert av stortingsrepresentant Fredrik Meltzer (fra Bergen) 4. mai 1821. Samme år ble det vedtatt som norsk handelsflagg. (Mer: Nettavisen: Dette kunne vært Norges flagg.)

Som nasjonalflagg ble det imidlertid ikke endelig vedtatt før tredje gangs vedtak av flaggloven i 1898, og 15. desember 1899 ble det rene flagget for første gang heist ved det norske storting.

[polldaddy poll=3326701]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. juni.

Mer:

Stortinget: Historikk, flaggloven. UD: Norges flagg.

– – –

Vårt Land: Tusenvis støtter korset i flagget.

Vårt Land: Advarer mot korstog for krusifiks. TV 2: Strasbourg-dom truer korset i det norske flagget. VG: Jurist avviser at det norske flagget er truet. Vårt Land: Høybråten advarer mot «ekstremsekulært vanvidd». VG: Dagfinn Høybråten: -Skremmende at tanken i det hele tatt reises. Vårt Land: Danmark: -Dansk Folkeparti vil sikre flagget med kors. Vårt Land: Jusprofessorer: Krusifiksdom truer flagg med kors.

Ikke perfekt, men det beste vi har

Publisert 1. juni, 2010 av Norske forhold

«Ship to Gaza» skaper bølger også i Norge.

Hadia Tajik stilte opp på Stortingets talerstol med Palestinaskjerf. AP-representanten fra Oslo var ikke den eneste med Palestinaskjerf i Stortinget denne dagen. 12 stortingsrepresentanter er avbildet i VG i det de sier er en sympatierklæring overfor palestinerne og en protest mot Israels angrep på konvoien «Ship to Gaza».

Faksimile VG

Noen synes kanskje de ikke skulle ha brukt dette plagget på Stortingets talerstol, fordi det er et politisk symbol på noe man selv ikke liker, eller at støtte til «smugling» av rørtang, kjetting og brannøks kan oppfattes som en krenkelse overfor Israel?

Rent formalistisk kunne noen kanskje ha tenkt seg muligheten for å stanse slikt ved å vise til Stortingets klesreglement. Det reglementet er tidligere blitt ufordret av en annen vestlending (innvalgt fra Oslo) iført Branndrakt med godt synlig sponsorlogo, og selvfølgelig stadig av en prinsipiell Hallgeir Langeland (det skal han ha) som bevisst har motarbeidet kleskoden på Stortinget.

Mer om klesregler: Hvem skal bestemme skoleklær?

Siden kommersielle ytringer allerede har vært akseptert i form av klesplagg benyttet på Stortingets talerstol, vil det være forholdsvis utenkelig å slå ned på klesplagg som er politiske ytringer. I den forbindelse gjorde stortingspresident Dag Terje Andersen helt rett i å ikke slå ned på bruken av skjerf. Ytringsfriheten gjelder jo også i stortingssalen, og ytringer kan være så mangt.

I praksis er det allikevel på noen områder mindre ytringsfrihet i stortingssalen enn i samfunnet utenfor. De har fortsatt regler for akseptabel språkbruk, ikke akseptabel påkledning og noen praktiske begrensninger. Å brenne et Palestinaskjerf kan for eksempel være en meningsytring på gata som i praksis ikke lar seg gjennomføre i stortingssalen av brannvernhensyn. På den andre siden kan de derimot ikke straffes for ytringer fremsatt fra Stortingets talerstol.

Så kan vi vende øynene ut fra stortingssalen og se på samfunnet utenfor.

Både ord, bilder, tegninger, demonstrasjoner og bruk av symboler er ulike former for ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten.

Begrensninger/ inngrep i ytringsfriheten kan kun foretas dersom de er fastsatt ved lov og innenfor kravene i den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 samt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 19. Begge konvensjonene er inntatt i norsk lov som vedlegg til menneskerettsloven.

Hvis man mener det er greit at stortingsrepresentanter bruker Palestinaskjerf på Stortinget, selv om noen kan hevde seg krenket av det, vil det være forholdsvis inkonsekvent dersom man samtidig skulle mene at visning av film, som enkelte muslimer ikke liker, er en uakseptabel krenkelse. (Mer: Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.)

Der skal Hadia Tajik, som selv er muslim, ha ros for å ha en konsekvent forståelse. -Muhammed tåler en trøkk, derfor må muslimer tåle Muhammedtegninger, var budskapet hun og IT-gründer Shazad Rana sto frem med for drøyt tre måneder siden.

Faksimile Dagsavisen.

Muslimer som vil stanse ytringsfriheten når det er ting de selv ikke liker, men samtidig brenner israelske flagg og Davidstjerner, eller viser sin støtte til Hamas ved å bære deres symboler og flagg, har ikke forstått at ytringsfrihet nødvendigvis også må kunne omfatte ting man selv ikke liker for å ha noen mening.

Winston Churchill sa i en tale i det britiske underhuset, etter at han «vant krigen, men tapte valget»:

«Demokrati er den verste form for statsstyre, bortsett fra alle andre former som er blitt prøvd av og til.»

Man kan kanskje si det samme om ytringsfriheten hvis man ikke liker den? Alle alternativene er verre.

Ytringsfriheten er kanskje ikke alltid 100 prosent feilfri, men det er det beste vi har, og verdt å kjempe for å beholde, enten man ytrer seg med Palestinaskjerf, Muhammedtegning eller på annet vis.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

Mer om «Ship to Gaza»:

vl.no: Hamas taper terreng i Gaza. vl.no: Gaza-aktivister hyllet i Tyrkia. vl.no: Kirken krever delvis Israel-boikott. TV 2: Åtte tyrkere og en amerikaner med tyrkisk bakgrunn ble drept av israelske soldater på Gaza-skip. VG: De tre norske Gaza-aktivistene har landet i Istanbul. vl.no: De ønsker ikke at Israel skal være en jødisk stat. vl.no: Merker ingen forbrukerboikott av israelske varer. VG: Netanyahu: -En båt fylt av hat. Står fast på at det var riktig å borde konvoien. VG: Bare to av nordmennene er ombord i flyene. VG: Aktivister sitter fast på flyplassen. TV 2: Tyrkiske jøder frykter økende antisemittisme. vl.no: Israel tror Iran står bak Gaza-konvoien. TV 2: Slektninger hevder drepte aktivister ville bli martyrer. TV 2: Tyrkia vil normalisere forhold om blokaden heves. TV 2: 450 aktivister er ute av fengsel og på vei hjem. TV 2: Abbas ber Obama fatte modige tiltak for fred. vl.no: Flertall for boikott av Israel. TV 2: Tyrkia flyr hjem 350 aktivister. vl.no: USA nekter å fordømme Isrtael etter militæraksjon. VG: Israelerne hyller soldatene etter angrepet. -Vi elsker hæren. (NB: Ikke marinen?) vl.no, VG: Pågrepne aktivister på vei hjem innen 48 timer. VG: Nytt Gaza-skip på vei. Vi er engstelige, men bestemt på å fullføre. TV 2: De første svenskene hjemme fra Israel. VG: «Om jeg fryktet vi blir møtt slik en gang til hadde jeg ikke latt båten gå.» TV 2: Israel løslater alle utenlandske fanger fra konvoien. TV 2: Duket for nytt raid i Middelhavet. VG: Mankell: -Angrer ikke på at jeg deltok. VG: Israel: -Vi vil ikke la noen skip nå Gaza. TV 2: Nordmenn i Israel kommer sannsynligvis hjem onsdag. vl.no: I strid med våre retningslinjer.

Skattefri bom, tog, båt og buss

Publisert 29. april, 2010 av Norske forhold

I disse selvangivelsestider gjelder det å få med seg de skattefrie fordeler og fradrag man kan finne. Samtidig kan man undres over hvorfor skattereglene som Stortinget har vedtatt, eventuelt som er vedtatt i forskrift av bemyndiget organ, ikke skal gjelde for stortingspolitikerne som tydeligvis står over loven igjen. (Mer: Ulikhet for loven.)

Stortingspolitikerne har i mange år unnlatt å innberette og betale skatt på fordelen av å ha gratis reiser med kollektive transportmidler innenlands. Hadde det ikke vært selveste stortingspolitikerne, så ville jeg ikke vært overrasket over om det ble varslet både etterligning og straffeskatt i rikt monn.

I tilfelle kunne vi visst ha finansiert mye i landet med straffeskatten, for dette kortet har eksistert siden «tidenes morgen», får VG vite 🙂 Da spørs det bare når skatteplikten oppsto.

Selv om noen nå gjør sitt beste for å prøve å fremstille dette som «bare et kort man kan reise gratis tog med», så er det faktisk ikke sant.

Med dette kortet har stortingsrepresentantene kunnet reise gratis med alle offentlig støttede kommunikasjonsmidler i kongeriket Norge. Tog, ferjer, hurtigbåt, buss, med mer. (I tillegg har de en begrenset flyordning.)

Det gjør kanskje ikke inntrykk på deg? Hvem reiser vel kollektivt? En i Senterpartiet, hun Venstre-dama og noen i SV kanskje?

Vel, da må jeg vel røpe det: De har passert gratis gjennom offentlige bomprosjekter også. Om det gjelder alle bomprosjekter er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg har kilder som forteller at både den ene og andre har vist frem kortet og passert gratis i bommene i årenes løp.

Ingen navn nevnes her. Det er ikke poenget. (En annen ting er at de ansatte i bomselskapene antagelig ikke burde ha sagt det, så derfor: Ingen lekkasjer her.)

Skattedirektoratet, som er satt til å følge skattereglene som politikerne har vedtatt, mener i alle fall at det skulle ha vært innberettet og beskattet.

På Stortinget sitter lovgiverne, som har ansvaret for reglene de selv eventuelt ikke har fulgt. Uansett om de har brukt kortet, og hvor mye de har brukt det, så er det ikke slik at fornuft eller rimelighet har noe i denne saken å gjøre. Ikke i denne heller. For det har Stortinget bestemt, og reglene er til for å følges, om man er uenig eller enig.

Det hjelper ikke en gang at vi har fått et nytt lovfortolkningsorgan (en ny rettskilde?) i forvaltningen. Et organ som ser ut til å være over Finansdepartementet et sted. Jeg har visst ikke fulgt godt nok med i den reformen, men heldigvis har vi VG som kan berette hva stortingets direktør, Hans Brattestå, mener om lovtolkningen:

– Det er en litt firkantet tolkning etter mitt skjønn …, sier Brattestå.

Ja vel. Og hva så? «Litt firkantet tolkning etter mitt skjønn» har aldri vært et vektig argument mot forvaltningens lovtolkninger, men motbevis meg gjerne nå og for all ettertid.

Er det noe med maten der inne, eller er det lufta? Man må visst ut av Stortinget for å finne noen som mener at norsk lov, og skatteregler med hjemmel i lov eller forskrift, også skal gjelde for stortingspolitikerne.

Tidligere presidentskapsmedlem Inge Lønning (H) mener ikke at skattemyndighetenes tolkning er for streng.

– Nei, reglene Stortinget har vedtatt må gjelde for Stortinget også, sier Lønning til VG.

Forøvrig er min mening at alle stortingets frynsegoder, dobbel diett, gullpensjoner, gratis telefon, fri bolig, gratis reiser i fritiden etc bør erstattes av en lønn som gjenspeiler hva stortingspolitikerne egentlig får.

Da slipper vi også at noen skjemmes hver gang nye frynsegoder ramler ut av skapet.

"Det er fra Skattedirektoratet dere."

Bilde fra Stortingets nettsider.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

Spare skatt uten å være stortingsrepresentant?

Dine Penger: Slik kan du utsette levering.

Dine Penger: (Flere spørsmål og svar.)

Dine Penger: Alle tipsene du trenger til selvangivelsen.

Ulikhet for loven

Publisert 19. april, 2010 av Norske forhold

Allerede før Riksadvokaten har vurdert om det skal reises tiltale for trygdebedrageri mot to tidligere topp-politikere, så er mistanken om forskjellsbehandling tilstede. I debatter i ulike medier har det florert med slik frykt og mistanker.

Stortingssalen. Fra stortingets nettsider.

Når man leser avisnotiser om «vanlige mennesker» som etterforskes og dømmes for trygdebedrageri, så vet man ikke hva som ligger til grunn for de etterforskningsskritt og vurderinger politi og påtalemyndighet har gjort.

Noen ganger forfølger de sakene, andre ganger henlegger de dem.

I tilfellet med stortingspolitikerne er det ikke godt å vite om loven er lik for høy og lav. Hvis tidligere stortingspolitikere, og fremdeles personer med makt og anseelse, slipper lettere unna enn andre, så brytes et grunnleggende prinsipp om likhet for loven.

(Oppdatert: Mer om likhet for loven, der politikere med og uten makt er innblandet.)

Det stortingsoppnevnte ekspertutvalget, ledet av jusprofessor Asbjørn Kjønstad, har allerede slått fast at seks av de 54 granskede stortingspensjonistene har fått for mye utbetalt. Tilsammen fikk de seks personene utbetalt 5,7 millioner for mye.

Kjønstad er professor i sosialrett. Også resten av ekspertutvalget var eksperter; innen pensjonsregelverk, revisjon og jus, og burde vite hva utvalget uttaler seg om. Det er altså slått fast at de seks ikke fylte kravene til å motta den pensjonen de mottok.

Allikevel er det nå kun to av de seks som muligens blir tiltalt. De andre som har mottatt pensjon de ikke oppfyller kravene for å få, slipper tiltale. I alle fall hvis Økokrims vurdering blir stående. Den vurderingen kan inneholde andre hensyn enn kun til loven.

Er det vanlig at også «småfisker» slipper like lett unna tiltale og straff for trygdejuks? Hvis ikke er mistanken om forskjellsbehandling begrunnet.

(Oppdatert: VG: Trygdeadvokat mener Økokrim burde forfulgt flere stortingspensjonister.)

[polldaddy poll=3078272]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

Bedre enn folk flest

Publisert 17. januar, 2010 av Norske forhold

Vårt Land, VG: Tilgir ikke norsk Hamsun-hyllest.

– – – – –

Israel refser Norge for å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun.

– Jeg ble forbløffet over at Norge har avgjort å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun, som var en nazi-beundrer. Han ga litteraturprisen han vant i 1943 til Josef Goebbels og hyllet i en nekreolog Hitler som en «kriger for menneskeheten», sa utenriksminister Avigdor Lieberman, gjengitt i VG.

Da jeg leste dette, kom et interessant flashback om en eller annen politiker som i forbindelse med partilandsmøtene sist vår ville rehabilitere Hamsun, fordi landssvikoppgjøret var temmelig ensidig. Hvem var nå det?

Du verden. Søk åpenbarte en kandidat i FrP. Partiet som ellers har profilert seg som en mye sterkere Israel-tilhenger enn KrF. I følge TV2s da ferske måling manglet kandidaten som er kritisk til landssvikoppgjøret og koblet til nasjonalistiske miljøer, kun 404 stemmer på å bli stortingsrepresentant. Hvordan passer nå det med FrPs Israel-vennskap?

Avisoverskrift «FrP-er i søkelyset for sin Hitler-hyllest.»

(I den originale artikkelen på wordpress sto det en faksimile fra papirutgaven, som dessverre ikke kan gjengis her.)

Artikkelen i Adresseavisen fremstiller vedkommende stortingskandidat for FrP, Siv Aida Rui Skattem, som et offer for nasjonalistiske beskyldninger. Dette er på følelsesplanet. Enkelte er dyktigere enn andre til å ikle seg offerrollen, det må innrømmes.

Når politikere appellerer til medlidenhet, og snakker seg elegant rundt alle kritiske spørsmål, har de ofte ikke gode argumenter, og da kan det være interessant å finne ut hva de egentlig skjuler.

“Du har ikke fryktet at ditt eget navnevalg for egne barn kan misoppfattes?

– Nei. Vi har valgt kreative og symbolske navn, som overhodet ikke er valgt på grunn av bindinger til nasjonalismen. De må heller rette de spørsmålene til min svigerfar, sier den ferske tredjekandidaten.”

“Svigerfar har ansvaret for mine egne navnevalg på mine barn, nemlig. Selv er jeg et offer for beskyldninger!”

Hva er så galt med disse symbolske navnene hun har gitt sine barn, og hvem er det som legger ut slike symbolske, (og antatt belastende?) navn på barna på nettet?

Heisann, er det ikke FrP-kandidaten selv som har gjort det? Dyktig gjort å fremstille seg som offer i media og få sympati for det man selv har ansvaret for.

Hva med de andre navnene? Dette var visst debattert flere steder i følge artikkelen.

(Navn fra debatter om temaet: Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf.)

Vel… De fleste foreldre ville nok ikke belastet sine barn med navn som Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf, om det er aldri så symbolsk ment … men noen ser annerledes på det, og det er jo lov.

Voksne mennesker forventer sikkert at de som gjør slikt selv er ansvarlig og redelig nok til å stå for det man gjør, uten å skylde på andre og erklære seg som offer, selv når det kommer spørsmål. Hvis de mener navnene ikke er en belastning når de selv bruker dem på sine barn, så må vel andre få bruke dem også? Det er vel meningen med navn?

Familiemedlemmers navn og telefonnummer var også offentliggjort på nett, fortalte offeret i Adresseavisen. Det er jammen dyktig gjort å få politisk sympati for hva telefonkatalogen og en selv har gjort.

Kan summen av mange slike valg allikevel peke i en bestemt retning?

Vigrid hyller i alle fall FrP-politikeren Siv Skattem, mens andre i FrP skjelles ut for å være unasjonale Quislingmotstandere. (Mer her.)

Vigrid hyller FrP-politiker Siv Skattems nasjonalistiske holdninger.

For all del, prøv gjerne å være offer hvis det er taktikken man pleier velge, men folk må vel selv få lov til å vurdere om politikeren er troverdig når alt lastefullt klandres alle andre enn en selv.

Tilbake til det andre offeret, Lieberman. I følge Aftenposten er visst heller ikke han verdens største tilhenger av ytringsfrihet.

Slik er det vel gjerne med de som kanskje ikke har bare rent mel i posen, men gjerne vil ha monopol på å være offer? Enten de representerer Israel eller er FrP-politiker (1.vararepresentant til Stortinget.)

Oppdatert 18. januar. Noen politikere utnytter informasjon de har skaffet seg gjennom politiske verv til å berike seg selv, til tross for at det slett ikke var hensikten bak politikernes vedtak (VG). Og noen evner ikke å se andre offer enn seg selv.

Hvorfor er det slik? Noen mener kanskje at de fortjener bedre behandling enn folk flest. Fordi de på en måte oppfatter seg selv som litt «Übermensch», bedre enn folk flest? Forkastelig spør du meg.

– – – – –

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 17. januar.

1. Hva når strømmen forsvinner?

2. Trafikksikkerhet: Er Norge best?

3. En håpløs kamp.

4. Strafferabatt.

5. Hva er endret etter nyttår?

Mer om Israel:

TV 2: Netanyahu sier Israel krever deler av Vestbredden til evig tid. Vårt Land: Advarer mot Israel-boikott. Vårt Land: Universitetet i Bergen åpner for Israel-boikott. TV 2: Universitetsrektor åpen for Israel-boikott.

En militær, en militær, det er en mann med … nye sokker! (Israelske soldater får to-ukerssokker, TV 2, VG.)

FrP- og KrF-ledete «Israels Venner» på Stortinget ber Støre lytte mer til Israel.

VL: Støre bekymret for Øst-Jerusalem. VL: Biskopene drar til Israel.

Bukken og havresekken

Publisert 12. januar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 1. september. VG: Deloitte har levert sin rapport. Mener det ikke er grunnlag for å politianmelde enkeltpersoner, men påviser flere kritikkverdige forhold.

25. februar. TV 2: Norsk Tipping har leid Deloitte til å granske seg.

– – –

14. januar. TV 2: Leverandør betalte penger til ansatt nært i tid med at de fikk milliardkontrakt.

VG: Sponheim:- Hadde denne ukulturen vært kjent, kunne Bondevikregjeringen ha stanset spillmonopolet.

– – –

Riksrevisjonen avdekket ulovligheter og kritikkverdige forhold i Norsk Tipping i en utvidet revisjon. Dette skulle rapporteres til Stortinget, men noen forhold ble holdt unna rapporten da de var sendt til vurdering hos Økokrim. Da lå det allikevel i kortene at forholdene en gang ville bli kjent for offentligheten.

Bladet Kapital hadde allerede i 2004 omtalt flere alvorlige forhold i Norsk Tipping. Tre år senere ( i desember 2007) besluttet Riksrevisjonen å granske selskapet etter at mediaomtale hadde tvunget administrerende direktør Reidar Nordby jr til å gå av.

Etter nye spørsmål fra Kulturdepartementet før jul, besluttet det statlige selskapet Norsk Tipping å foreta sin egen hasteutredning, ved hjelp av firmaet G-Partner, som har spesialisert seg på å avdekke korrupsjon og økonomiske misligheter. I en pressemelding uttaler Norsk Tipping seg nå om en ukultur i toppen av selskapet.

– Dessverre viser det seg at det kan ha eksistert en ukultur i det øvre sjikt i organisasjonen i perioden som har vært gjenstand for revisjon. Dette går på ting som manglende habilitet og armlengdes avstand i forhold til leverandørsiden, kostnadsfokus og økonomiske disposisjoner, handlinger utover fullmakter gitt av styret og informasjon til styret.

Videre forteller Norsk Tipping i pressemeldingen at de har bestemt seg for å foreta en egen (de kaller det uavhengig) «gransking av forholdene rundt terminalene under forutsetning av at Kulturdepartementet ikke har innvendinger imot dette. Vi har orientert politiet om saken.»

Det er svært arbeidskrevende og vanskelig å avdekke korrupsjon i offentlig sektor. Noen har forlengst funnet ut at de kan manipulere mulig kontroll i ettertid ved hva de velger å dokumentere og arkivere. Forvaltningens egen kontroll og tilsyn pleier som oftest å i stor grad basere seg på dokumentkontroll og er rettet mot hva organet gjør, og ikke hva den enkelte ansvarlige gjør. Hvis det ikke står i et dokument at organet har gjort noe galt så går de ansvarlige lett fri, selv om de faktisk har gjort noe galt, men unnlatt å dokumentere og arkivere det.

I motsetning til private aktører, så er offentlig sektor pålagt å følge blant annet; -Arkivlova som sier hvordan arkivarbeidet skal foregå

-Offentleglova (ny fra 2009) som sier hva offentligheten skal ha innsyn i og hvordan

-og Lov om offentlige anskaffelser som setter krav til hvordan offentlige organer og selskaper skal utlyse og tildele kontrakter.

I tilfellet Norsk Tipping går det frem av Riksrevisjonens rapport fra i fjor at det er foretatt anskaffelser i strid med sistnevnte lov. For slikt kan selskapet/organet straffes økonomisk med bøter.

Det går også frem av rapporten at arkivet ikke inneholdt tilstrekkelig dokumentasjon om de undersøkte forholdene. Brudd på arkivloven kan straffes med bøter, dersom det er med vilje. Det kan være vanskelig å bevise at diffuse interne rutiner er brutt eller misforstått med vilje.

Det kan ligge en fare i at de som har maktposisjoner til å både påvirke økonomiske avtaler med leverandører, internkontroll og hva som skal og ikke skal kontrolleres, samt har ansvaret for arkivorganiseringen kan bli bukken som passer havresekken.

Slikt er ikke uvanlig i offentlig sektor.

Det uvanlige er at noen avslører det. I dette tilfellet var det media (startet av Kapital i 2004) som avslørte forhold som selskapets internkontroll ikke reagerte på og som revisor ikke hadde avdekket ved sine årlige revisjoner.

Årlig regnskapsrevisjon vil normalt heller ikke være tilstrekkelig til å avdekke slike lovbrudd og misligheter med offentlige midler. Å tro at ting «må være i orden fordi revisor har godkjent regnskapet» er derfor en misforståelse. Det er omtrent som å tro at en bilist ikke har vært innblandet i lovbrudd fordi bilen har bestått EU-kontroll.

Uansett hvordan saken om Norsk Tipping ender så er en ting sikkert. Firmaet G-Partner har nok å gjøre med offentlige klienter som er i lignende situasjoner med ulovlig bruk av dine og mine skattepenger.

Og Økokrim har ikke ressurser til å ta mange slike saker. Det vet bukkene også.

Et pussig moment i Norsk Tipping-saken er at granskingen som Riksrevisjonen har foretatt, går helt tilbake til den tiden da kulturminister Ellen Horn var Norsk Tippings overordnede. Da var nåværende riksrevisor Jørgen Hårek Kosmo hennes regjeringskollega. Han har imidlertid tidligere vist at han har høy integritet som riksrevisor og ikke viker av veien for å kritisere sine politikerkolleger eller andre når det er nødvendig. Lovbestemt habilitet og personlig integritet er imidlertid to forskjellige ting.

(En annen som var kulturminister i store deler av den undersøkte perioden har skiftet beite. Trond Giske er nå forsonet med Kjell Inge Røkke. En av de få som faktisk er dømt for korrupsjon i Norge. Brustad var visst litt streng mot ham, i følge Giske.)

De aller fleste politisk oppnevnte kontrollører i offentlig sektor har nok aldri utvist i nærheten av samme uavhengighet og personlige integritet som riksrevisor Kosmo når de har vært bukker som skal kontrollere kollegers forvaltning av havresekken. Slik kan ukulturer oppstå og overleve.

Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

[polldaddy poll=2507558]

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

(Flyttet: Fenomenet «bukken og havresekken» finnes mange steder. Journalister reagerer når det er presseansattes egne penger som blir tatt.)

TV 2: Lottomillionær irritert da Norsk Tipping ringte under lørdagspizzaen.

VG : (Norsk UD og FN-utsending Terje Rød-Larsen hevdes å ha vært involvert i oppstarten av selskap Reidar Nordby jr var styreleder i. Planla «palestinsk fredslotteri».)

TV 2: Nordby slår tilbake mot beskyldninger om inhabilitet.

VG, TV 2: Viseadministrerende direktør Tollef Imsdalen går av. Angivelig «for å få ro i selskapet».

En annen blogg om at Norsk Tipping-saken er gammelt nytt.

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Stikkordarkiv: Stortinget

Fortell meg hvem dine venner er …

Mindre åpenhet – mer kameraderi

Mer åpenhet

Forsnakkelse – eller med hjernen fullt innkoblet?

Mer kameraderi?

I salaten

Heltidspolitikerne erstatter folk flest

Fri flyt av sensitive opplysninger

Mer om privat sikkerhetsbransje:

Mer om DLD:

Over grensen

En ufortjent skjebne

Myter fra islamister

Dette har vi ikke råd til

Tafatt helseminister

Norske flagg er krenkende

Ikke perfekt, men det beste vi har

Skattefri bom, tog, båt og buss

Ulikhet for loven

Bedre enn folk flest

Bukken og havresekken