Forbilledlig av VG

Avisen VG legger til rette for at deres lesere selv kan bidra til å avsløre uryddighet i forvaltningen. Man får håpe at prosjektet «Hjelp oss å granske statsrådenes pengebruk» blir nominert til neste års SKUP-konkurranse slik at metoderapporten kan tjene som en leksjon for andre redaksjoner.

Faksimile VG.

Avisen nevner selv andre tilfeller der de også har invitert leserne bredt til å bidra med detaljert egen informasjon i store konkrete saker, og laget det man kan kalle «digitale torg med delt informasjon».

Dette prosjektet går imidlertid enda et skritt videre ved at avisen benytter offentlighetsloven til å skaffe avisen innsyn i store mengder dokumenter som redaksjonen vet at avisen selv ikke har ressurser til å undersøke godt nok.

VG åpner derfor for crowdsourcing slik at en udefinerbar, men stor mengde kunnskap, tidsressurser, dugnadsinnsats og metoder med mer som måtte befinne seg «der ute» blant folk kan fokusere på å avdekke mulige feil og kritikkverdige forhold som kan ligge hittil skjult og uavdekket i den dog åpent tilgjengelige informasjonen.

Dersom prosjektet gir resultater man kanskje ikke ville ha fått uten denne fremgangsmåten, kan det være grunn til å stille spørsmål ved om den erklærte åpenheten i norsk forvaltning egentlig er god nok.

Offentlighetsloven (navnet er formelt offentleglova*) har som hovedregel at alle dokumenter i forvaltningen skal være åpne og alle kan kreve innsyn (§ 3). Man kan også merke seg plikten til å gi innsyn i sammenstillinger fra databaser (§ 9) og plikten til å gi merinnsyn (§ 11), tross diverse bestemmelser om unntak fra innsyn.

Er offentlighetsloven blitt en sovepute for lovmakerne, forvaltningen og det som måtte finnes av kritisk presse?

Folk flest benytter seg ikke av innsyn. Man kan av og til oppfatte at selv forholdsvis oppegående folk, også enkelte som jobber i førstelinjetjenester/skranker/servicetorg i kommuner, tror innsynsretten etter offentlighetsloven er beregnet på og begrenset til pressefolk. Man kan uansett fastslå at dersom dette VG-prosjektet fører til flere avsløringer, er den norske åpenheten i forvaltningen, og praktiseringen av enhvers innsynsrett i ethvert dokument i et hvilket som helst offentlig organ, kanskje ikke godt nok praktisert.

Anders Anundsen. Foto: Stortinget.

Lederen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Anders Anundsen (FrP), knuser muligens noens illusjoner når han avslører at kontrollørene selv ikke har mulighet til å lese alt av dokumenter i forvaltningen.

– Vi er helt avhengige av å få innspill om hvor vi skal lete i de dokumentene som vi skal gjennomgå. Mengden er så stor, at vi ikke har mulighet til å gå like grundig gjennom alle sammen, sier Anundsen. (VG).

Uansett nivå i forvaltningen så har ikke de oppnevnte kontrollørene, kontrollutvalg og revisorer, forutsetning for å avdekke alt av mulige lovbrudd, vennetildelinger og ukultur. De har ikke en gang tid til å skumlese gjennom mer enn en brøkdel av dokumenter. Og langt mindre har de ressurser til å gå bak dokumentene og sjekke realiteter som kan ligge bak et enkelt tall i en kolonne på en side i et omfattende dokument.

Det gjenstår å se om stortingspolitiker og dermed en av lovmakerne, Anders Anundsen (FrP), benytter kunnskapen sin om de formelle kontrollørenes utilstrekkelighet til å forbedre den lovpålagte åpenheten i forvaltningen.

Burde kanskje forvaltningen selv automatisk ha lagt ut visse typer dokumenter, for eksempel tildelingssaker, søkbare for enhver. Uten at en eventuell profesjonell redaksjon først hadde tatt initiativ til å be om innsyn i de konkrete dokumentene?

«Mer åpenhet», sa Jens. «Vaktbikkja» i Stortinget har selv erklært at de ikke har tid til å praktisere selv den «mindre åpenheten» som kan ligge bak statsminister Jens Stoltenberg sitt statement.

Hvorfor da ikke legge til rette for mer automatikk med crowdsourcing rundt dokumenter i forvaltningen?

Ballen er hos politikerne.

[polldaddy poll=6089357]


Bloggurat

Blogglisten

Mer:

*) Offentleglova har fått nynorsknavn fordi praksisen i det norske Stortinget har vært slik at målform på loven følger målformen til politikeren som er saksordfører for loven i Stortinget.

VG-redaktør Torry Pedersen: Sammen vet vi mer.

 

Dine rettigheter krenkes av offentlig ukultur

Det var ikke den lovpålagte internkontrollen i helsevesenet eller myndighetenes tilfeldige tilsyn som avslørte alvorlige krenkelser av pasienters lovfestede rettigheter, sensitiv informasjon på avveie og potensielt helsefarlig slurv. Det var media.

VG og avisa Nordland avslørte sykehus-skandalene ved Nordlandssykehuset. Etter at media avslørte, foretok Helsetilsynet sitt tilsyn (gransking).

I en annen sak som blir kjent samme dag som Helsetilsynet offentliggjør sin rapport om Nordlandssykehuset, får man vite at tusenvis av elektroniske legehenvisninger til Oslo Universitetssykehus (OUS) har ligget ubehandlet i inntil seks år. Til neste år skal elektroniske henvisninger være en permanent ordning, men er internkontrollen til å stole på?

Faksimile VG.

Det var NRK som avslørte den siste saken. I debatten på deres artikkel skriver innsenderen Anna Stein følgende:

«Det kan se ut som det er svikt i rutinene både når det gjelder elektroniske og papirhenvisninger. Jeg har nå holdt på i 5 måneder for å få vite oppsatt time. Etter ca 15 telefoner har jeg fått følgende beskjeder: Ja, henvisning mottatt men ingen kunne sette opp time. Vedkommende som hadde registrert meg inn var nemlig på ferie.

Nei, har ikke mottatt henvisning. Jo, men du har jo allerede vært her flere ganger. (Nei, det er derfor jeg ringer!)

Du skal få en time innen seks måneder.

Dessverre, saken din har visst blitt lukket.

Saken åpnet igjen, men vi kan ikke gi deg noen time, vi har jo god tid på oss.

Og til slutt: Ser hvilken undersøkelse du skal ha, den er skikkelig ubehagelig, altså, så det hadde du husket hvis du har tatt den før! Nei, vi vet ikke når du kan få time.

Hvis en avdeling har så dårlige rutiner og uskolerte ansatte, er det definitivt et ledelsesproblem!»

Det er viktig at de ansvarlige i norsk helsevesen tar innover seg slike historier om hvordan pasienter opplever å bli møtt. Det er ikke alltid kun enkelthistorier. Det kan dessverre også være puslespillbiter som viser en ukultur.

Det er meget mulig at noen klarer å unnskylde og forklare bort slike opplevelser med at «det er ikke mitt bord».

Noen med ansvar kan kanskje finne på å si: Slike saker har jeg delegert ansvaret for nedover i systemet. Og der sitter igjen noen som peker nedover og til slutt sier: «Det var en menneskelig feil i førstelinjetjenesten.»

Det er visst ofte lettere for de lenger opp i systemet å skylde på den som møter pasienten i fremste linje, den som svarer i telefonen. Eller skylde på legen når sykehuset foretar inngrep de ikke har lov til. Eller skylde på legesekretæren når det har foregått systematiske manipulasjoner i journaler etter instruks ovenfra for å pynte på ventelistestatistikker.

Opphavet til feil, og kanskje den egentlige ukulturen kan sitte lenger oppe. Hva med de som har ansvaret for rutinene, for opplæringen, for internkontrollen, for at det er tilstrekkelig kompetanse og ressurser i førstelinjetjenesten til å møte den enkelte pasient med respekt og ivareta deres rettigheter? Har det vært for lett å neglisjere pasienters rettigheter fordi uavhengig kontroll og tilsyn foregår i så liten grad, og i tilfelle det foregår så får den kontrollerte forhåndsvarsel (brev) i god tid om hvilke dokumenter som skal kontrolleres og hvem som skal intervjues, at pasientrettigheter blir en salderingspost?

Dersom helseministeren og øvrige med politisk ansvar (lovgiving, bevilgninger, kontroll) er fornøyd med hvordan innbyggernes rettigheter blir forvaltet i helse-Norge, er det bare å slå seg på brystet og si: Ingen bruker så mye penger som oss på å drifte helsevesen. Så da må alt være i skjønneste orden.

Hvis politikerne er misfornøyd med tilstanden går det an å gjøre noe med den systematiske ansvarspulveriseringen som er blitt institusjonalisert ikke bare i helsevesenet, men også på andre områder av offentlig sektor der enkeltmenneskers rettigheter møter den offentlig ansatte.

[polldaddy poll=3949393]

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Leger fjernet friske organer.

VG: Svak kvalitetssikring ved Nordlandssykehuset.

Livet ditt er lite verdt

Uaktsomhet og grove feilvurderinger foretatt av offentlig ansatte skal fremdeles få foregå uten at de offentlig ansatte eller etaten kan straffes og uten at det skal foreligge erstatningsansvar.

Når kravet til skyld er definert som grovt uaktsomt, skal det mye mer til enn om skyldkravet bare er å ha vært uaktsom.

Vil vi kunne få flere saker med grove feilvurderinger der noen mister livet, men uten at den offentlige etaten som hadde ansvaret kan stilles til ansvar?

Faksimile VG.

Staten kan spare mye penger på å skyve krevende oppgaver over på etater og kommuner uten ansvarsfølelse nok og uten kompetanse eller prioriteringsevne nok til å skjøtte sine plikter så godt at vanlige kvinner og menn ikke dør mens de tror det offentlige ordner opp.

Det skal fortsatt kunne være dødstraff for å stole på at offentlig ansatte gjør jobben sin på forsvarlig vis. Og fortsatt skal det være straffefritt for offentlig ansatte og offentlige organer å ikke bry seg tilstrekkelig om sine plikter og innbyggernes rettigheter.

Det har politikerne bestemt. Det er de som gir rammene retten forholder seg innenfor. (Med forbehold om at rettens utfall blir stående.) Inntil Stortinget bestemmer annerledes, vil dine rettigheter og i verste fall livet ditt være like lite verdt målt opp mot enkelte tilfeller av grove feilvurderinger foretatt av skjermede offentlig ansatte.

PS: Skulle en administrasjonssjef/rådmann i en kommune frykte for at det kan bli avslørt grove feilvurderinger som han har ansvar for, så har rådmenn et trumfkort. De bestemmer selv både hvordan de vil ta vare på dokumentasjonen/arkivene og hvordan de vil kontrollere seg selv.

PS: De som tror at tilsyn fra statlige Riksarkivaren og Helsetilsynet er en garanti mot dokumentasjonstap og rettighetsbrudd i kommunene, burde heller tro på julenissen. Han kommer i det minste en gang i året!

Mer: Feil på feil i kommuner.

[polldaddy poll=3949393]

Mer om rettighetsbrudd:

Mer om:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

Kommuner bryter plikter og rettigheter

Helsetilsynets rapport om lovbrudd ved nesten alle kontrollerte NAV-kontorer burde ikke overraske de som har greie på hvordan innbyggernes rettigheter forvaltes i offentlig sektor, særlig i kommunene. Man bør heller ikke bli overrasket over at kommunal egenkontroll, basert på tilnærmet ubegrenset tillit til at kommunens ledere alltid ønsker å avdekke egne lovbrudd, er et lite egnet verktøy for å få kommunen til å overholde lovfestede kommunalt betalte rettigheter overfor innbyggerne samt lovpålagte krav til kommunene.

Faksimile Aftenposten.

Undersøkelsen tok for seg den delen av NAV som er et kommunalt ansvar: Sosialhjelp eller økonomisk stønad til livsopphold.

Undersøkelsen viser i korte trekk:

-Ansatte i kommunene bryter lovpålagt taushetsplikt.

-Ansatte i kommunene har ikke kompetanse som tilsvarer arbeidsoppgavene, ansvaret og makten/rettighetene de skal forvalte.

-Kommunene er ikke flinke nok til å kontrollere seg selv.

(Hele rapporten på Helsetilsynets sider her.)

Man kan sikkert like eller mislike at slike ordninger finnes og at noen kommer i situasjoner der de med loven i hånd gjør krav på sine rettigheter. Hold imidlertid tunga rett i munnen hvis noen skal kritiseres.

De som i følge loven har rett til ytelsene, skal motta dem, uavhengig av om den kommunale ansatte de møter på har kompetanse om regelverket, liker trynet på søkeren, har fått instruks fra sine overordnede om å se bort fra visse lovkrav eller har en dårlig dag.

Det er kjent blant ansatte i deler av kommunal sektor at enkelte kommuner systematisk og bevisst har brutt visse rettighetslover for å skyve uønskede brukere/klienter (les kostnader) over på andre. Slikt blir selvfølgelig ikke nedfelt i potensielt avslørende dokumenter åpne for innsyn, men selv om det kun er kommunisert muntlig, og ikke står i et arkivert dokument, er rådmannen i kommunen uansett ansvarlig når slikt skjer. (Særlig vanlig i en del mindre kommuner rundt de største byene. Hensikten er ofte å støte bort klienter som søker bort fra byen til billigere omegnskommuner.)

Kommunal egenkontroll er basert på prinsippet om bukken som passer havresekken. Det er symptomatisk at det er staten (Helsetilsynet) som avdekker dette omfattende omfanget av kommunale lovbrudd. Dette bør ikke karakteriseres som kun kommunalt slurv, men rett og slett alvorlige lovbrudd. Og så lenge kommunene selv har lov til å bestemme om de vil kontrolleres og hvem som skal kontrollere egen virksomhet vil slikt kunne fortsette, i det minste noen steder.

NAV-brukere, i likhet med andre brukere av kommunale tjenester, har rett til å bli behandlet i henhold til lovpålagte rettigheter. At kommunen ikke har kompetanse burde ikke være noen  gyldig unnskyldning for å unnlate å etterleve for eksempel grunnleggende rettigheter som taushetsplikt om noens personlige forhold og sensitiv informasjon.

Mer om personvern:

Dessverre blir den påståtte kompetansemangelen lett en slik unnskyldning. Så lenge kommunene ikke risikerer straff som de ansvarlige bryr seg om, vil dette fortsette.

Og så lenge kommunen selv kan bestemme hvem som skal kontrollere seg, hva og hvordan de vil kontrollere, og i praksis om de vil kontrollere egen virksomhet, vil offfentligheten muligens være avhengig av tilfeldige statlige tilsyn for å få vite hvordan virkeligheten i kommune-Norge egentlig er. Fordi slik vil politikerne ha det. Da kan stortingspolitikere, som vedtar lover og rettigheter og delegerer kontroll av utførelsen til kommunene skylde på kommunepolitikere. Og kommunepolitikere som ikke evner å ta eget ansvar vil fortsatt skylde på staten.

Mer i samme gate:

[polldaddy poll=3949393]

Mer om rettighetsbrudd i offentlig sektor:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

 

Aftenposten: NAV bryter taushetsplikten.

Veien som forsvant

Stadig lavere krav til velgerne betyr stadig lavere krav også til politikerne. Snart kan kanskje 12-åringer bestemme om mer skattepenger skal gå til veiutbygging, (i lomma på utbygger) eller til ting som 12-åringer forstår eller er opptatt av? Valgforsker Frank Aarebrott mener i VG at stemmerett for 12-åringer er løsningen, men hvem er det som etterlyser enda mer kunnskapsløse og ungdommelig naive politikere?

– – – – –

"Samferdselsmonster" Magnhild Melltveit Kleppa? Foto: Samferdselsdepartementet.

Det finnes en enkel forklaring på at pengene som VG forteller ble bevilget til diverse spesifiserte veiprosjekter i 2010 ikke er brukt innen utgangen av året.

(VGs tekst: «Blant veiprosjektene som er forsinket er den såkalte «Vossapakken», som skulle sikre bedre vei til Voss, utbedring av E6 over Filefjell og vest for Alta, …»)

 

Faksimile fra VGs artikkel.

Dersom man skal tro VG er visst penger til utbedring av E6 over Filefjell blant de ubrukte midlene? Sist jeg sjekket veikartet gikk faktisk ikke E6 over Filefjell. Der går derimot en annen Europavei.

Samferdselministeren burde kunne klandres for nok om man ikke også skal slurve til medieomtalen slik at deler av kritikken bli misvisende og dermed kan føyses bort som nettopp medieslurv.

Mer om journalister som «jukser»:

Verre enn VGs skrivefeil er imidlertid det presset som legges mot å bruke opp pengene i budsjettåret heller enn å overføre dem til neste budsjettår hvis behovet skulle oppstå.

Mer om vei:

Dersom journalister hadde sett nærmere på kostnad pr meter vei i ulike, men sammenlignbare prosjekter innenlands og utenlands de siste ti årene burde det dukke opp stoff nok til å kanskje få en bjelle til å ringe i hodet på minst en i bevilgende myndighet (Stortinget).  Jeg vet ikke om noen i det hele tatt i Stortinget (uansett parti) er i stand til å ta inn over seg at jo mer penger og støy de kaster etter prosjektene før avtalene er inngått, jo høyere blinde forventninger de skaper om rask veiutbygging innen neste valgkamp, koste hva det koste vil,  jo bedre kår gir de for å gi innbyggerne dårlig uttelling for veimidlene. Det er ikke alltid så mye spørsmål om hva det koster å anlegge eller drifte veien. Spørsmålet fra enkelte aktører er heller: Hvor mye ekstra penger klarer vi å presse ut av forventningspressede norske myndigheter på dette prosjektet.

I stedet for å sette søkelys på penger som redelig nok er søkt overført til neste års budsjett, burde de med ansvar for slikt sette søkelys på hvorfor kostnadene til veiutbygging og veivedlikehold pr meter er skutt i været de siste årene. Ett år med over 40 prosent prisstigning innen entreprenørens prisforlangende kan noen kanskje klare å unnskylde, men hva når dette skjer år etter år etter år?

Dessverre ser ikke politikerne i noen partier tilstrekkelig gevinst i å sette seg inn i hvor pengene forsvinner. Stemmer og gjenvalg sikres jo ved å bevilge og få brukt opp penger. Ingen blir valgt eller gjenvalgt på bakgrunn av at de klarte å stanse pengesløseriet som gir innbyggerne kun «vei for 700 millioner» for hver milliard som brukes på prosjektet. Norges pengerikdom og naive politikere av alle slags partitilhørigheter skaper, om de skjønner det eller ei, en selvforsterkende kostnadskarusell som spenner ben under mulighetene til å ta unna det aksellererende vedlikeholdsetterslepet og forfallet.

Mer om forfall i offentlig eid infrastruktur:

Ikke for å forsvare samferdselsminister Magnhild Melltveit Kleppa og hennes Senterpartifeller som kravler i egen møkkadynge, men det er bedre å overføre bevilgede veimidler til neste år om man ikke klarte å bruke dem, enn å kjøpe seg frihet fra «kritisk VG-journalistikk» ved å bruke opp pengene uten tanke på hva man får igjen.

Adecco-avsløringene kan illustrere at selv om man har ideologiske kjepphester om at private aktører utelukkende er positivt, så er det politikernes (bevilgende myndighets) forbannede ansvar å til enhver tid sørge for tilstrekkelig kontroll av om innbyggerne får levert det som det offentlige faktisk har bestilt og betalt for.

Dessverre har fordummende mediefokus klart å innbille en del norske velgere, politikere og journalister at det viktigste ikke er hva man faktisk får igjen (resultater og kvalitet) av offentlig finansiering og innkjøp, men hvor mye man bruker i kroner. De som klarer å bruke mest penger blir fremstilt som de flinkeste. I en slik kontekst blir ubrukte penger til vei eller innkjøp av andre tjenester utelukkende kritikkverdig.

Jeg stemmer vanligvis ikke på norske politikere, men skal vurdere sterkt å stemme på den første politikeren som viser evne til å ta inn over seg at dette fokuset ikke er formålstjenlig. (En svakhet forøvrig ved det norske valgsystemet er at man ikke kan stemme på kompetente personer som har sin integritet i behold. Man må stemme på en partioppsatt liste der det i praksis ikke er mulig å stryke partiets prioritering av partitaktikere på bekostning av reelt folkevalgte. Da får man et «Donald Duck-demokrati» der den inkompetente som roper høyest at man er flinkest, eller som kan triksene for å vinne sympati via medievinkling, blir fremstilt som flinkest.

Og regningen for at pengene stadig skal brukes opp og ikke være gjenstand for særlig streng kvalitetskontroll av leveransen, er det du og jeg som får, år etter år.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: Klarte ikke bruke opp pengene.

 

Innfri eller bli sammenslått

Større krav til kommunens tjenester – eller hysj?

Stadig mer av lovfestede rettigheter og ulovfestede garantier om tjenestekvalitet er blitt overlatt til kommunene. Helsedirektøren har ropt ut om hva som skjer, men lokalpolitikere, med ansvar for å levere tjenestene har ikke svart. Selv om de som pynter seg med ordførerkjeder og lokal makt sjelden er i stand til å innrømme det åpent offentlig, er imidlertid deres egen kommune ofte ute av stand til å ivareta sine egne innbyggeres behov, rettighetsfestet eller ikke.

Faksimile VG.

Noen ganger har selvfølgelig lokale politikere selv skylda, fordi de har gjort noen store økonomiske feilprioriteringer. Kanskje gamblet i et lotteri der mulig velgergevinst overskygget en mer edruelig tilnærming?

Andre ganger kan lokale politikere muligens gå ganske fri fra ansvar da kommunestrukturen og kommunens størrelse setter sine egne avgrensninger.

Det dreier seg ikke så ofte om økonomi. Små kommuner får mer, og bruker mer penger pr innbygger enn større kommuner. Problemet er oftere kompetansemangel. Og når kommunene, som forvalter en rekke rettigheter overfor innbyggerne, mangler kompetanse, blir det innbyggernes rettigheter som taper. «Slik gjør vi det i denne kommunen, og slik har jeg jo alltid gjort det.»

For små forhold kan også gjøre det vanligere å inngå kontrakter eller innkjøpsavtaler som nok er gunstige for den heldige kontraktsmotpart, og for de personlige relasjoner mellom denne og kommunekameraten, men ting skal betales fra den samme kommunekassen. Bruker man mer penger på å gi kontrakter til «lokale venner», («vi har jo alltid brukt å gjøre det sånn her»),  blir det mindre penger igjen til andre kommunale og viktigere gjøremål.

Mer:

Kompis-Norge.

Jukser for å ikke bli avslørt.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Usynlige kommuneflyktninger

Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innvilget lovfestede rettigheter, meldte TV2. Enormt sprik i prisene innbyggerne må betale for kommunal helsehjelp, viste en undersøkelse fra Forbrukerrådet, gjengitt i VG. Det finnes ingen oversikter over omfanget av slike «kommuneflyktninger», så politikerne som ønsker å gjemme seg bak uvitenhet kan igjen si at dette vet de ikke noe om. Da må man heller slutte å spørre om hva de vet og heller prøve å finne ut hva de forstår.

Mange små kommuner har usedvanlig god økonomi, og det må de gjerne få lov til å ha. Samtidig finnes det andre kommuner som ikke har stelt seg like godt. Til tross for mer penger pr innbygger, leverer de dårligere tjenester. Dessverre er det lettere for kommuner i siste kategori å skjule sine synder, eventuelt stadig skyve «regningen» for politikeres feilprioriteringer/gambling over på innbyggere. Å ofre innbyggeres rettigheter på alteret til kommunal sjølråderett (kommunalt selvstyre) blir imidlertid feil.

Lederen i korrupsjonsavslørte Senterpartiet, mener mindre statlig kontroll med kommunene er løsningen som passer best for hennes likesinnede politikerkolleger. Hvis ingen uavhengige kontrollerer om kommunen begår ulovligheter, så blir de jo ikke avslørt i ulovligheter. Annet enn hva de mot formodning måtte velge å avsløre selv. Og når de ikke er blitt avslørt kan de vel ikke ha gjort noe ulovlig? Logikken er en politiker verdig.

Kommuner (kommunepolitikere og administrasjonssjefer/rådmenn) som viser seg ute av stand til å ivareta innbyggeres lovfestede rettigheter burde miste retten til å sitte i førersetet. På samme måte som en person som viser seg uskikket til å føre motorvogn, eller uskikket til å drive visse virksomheter mister sin bevilling.

Mer statlig kontroll, til erstatning for den kanskje av kompetansemangel eller bekvemmelighetshensyn svake kommunale egenkontrollen i mindre kommuner, kunne resultert i avsløringer av hvem som ikke innfrir lovfestede krav til virksomheten.

Mer: Kom med svartelistene.

Trusler om tvang, med et ris bak speilet, ville vel gitt kommuner som i dag tusker med innbyggernes midler og rettigheter et kraftig incitament til forbedring?

[polldaddy poll=4046450]

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Mer i innlegget «Narvestad-kommuner».

Mer om kommuner:

Hvem styrer best.

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass.

Mer om rettighetsjuks:

For få straffes for rettighetsjuks.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om de som søker kommune-makt:

VG: Meningsmåling: Høyre ligger an til godt kommunevalg.

VL: Herjet KrF klatrer på ny måling.

Manglende evne til redelig informasjon?

Når politikere og forvaltning ikke har betryggende kontroll over mulig negative effekter/sider av egen virksomhet, er det slett ikke uvanlig.

Faksimile VG.

VGs avsløringer av at regjeringen opererer med feilaktige og misvisende tall på skadde norske soldater i Afghanistan er således ikke noe som skiller seg vesentlig fra andre saker der noen i forvaltning og/eller politikk ordner rutiner og rapportering slik at eventuelle kritiske innvendinger mot deres ansvarsområde i det minste krever en del arbeid og analyse. Slik slipper man som regel unna med mye i offentlig forvaltning og politikk, enten det gjelder å ikke føre reelle oversikter over pleietrengende med behov for sykehjemsplass i den enkelte kommune eller å slurve med skadeoversikter blant soldater.

Det er visst både lettere og mer behagelig for politikere med ansvar å holde oversikt over når man kan få positive medieoppslag i forbindelse med overrekkelse av blomster, medaljer og uimotsagte honnørord enn det er å forsyne den offentlige debatt med fakta som ikke nødvendigvis er kun positive for en selv.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen under medaljeseremonien i forbindelse med hjemkomsten til Norwegian Aeromedical Detachment (NAD). Foto: Forsvarets mediesenter, Stian Lysberg Solum.

Mer om døde i Forsvarets tjeneste:

Forsvaret svikter.

Alt for Norge.

Juks eller slurv med informasjon til offentligheten fra offentlige organer får lov til å foregå så lenge det er aksept for at manipulasjon, juks eller forfalskning som rammer eller hemmer offentlig innsyn og debatt stadig kan unnskyldes med at det kun er ubevisst slurv og ikke bevisst manipulasjon. Man vil jo så gjerne tro det beste om folk i stillinger med makt til å beskytte seg selv ved å manipulere, eller å la være. Derfor forklares slikt ofte med at det kun er slurv. Folk med uredelige motiver for å handle slik de gjør skal visst ikke finnes i politikk og forvaltning, om man skal tro de med ansvar. De er visst kun slurvete, aldri uredelige eller inkompetente. Og aldri misbruker de sin makt?

Er det en tendens til å se annerledes på de som ikke er politikere eller ledere i offentlig sektor, slik at anklager om bevisst juks, og tilhørende straff, henger løsere overfor privatpersoner og private virksomheter enn overfor politikere og offentlige ledere? Hva om en privatperson slurver like mye som politikere og ledere i offentlig sektor i noen sammenhenger når for eksempel selvangivelsen eller timetall til NAV skal leveres?

Å forvanske tilgjengeligheten til oversiktlig informasjon man frykter kan bli brukt mot ens eget ansvarsområde er heller ikke enestående kun for regjeringen. Man kan finne slikt overalt der forvaltning og maktpolitikere samrører uten kompetent og uavhengig kontroll og innsyn. Kanskje i større grad i mange mindre kommuner enn i statlig forvaltning som er mer utsatt for riksmedias søkelys.

Mer:

Jukser for å ikke bli avslørt.

… men på overflaten ser det bra ut.

Bukken og havresekken igjen og igjen.

[polldaddy poll=4330395]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Statsminister Jens Stoltenberg hyllet soldatene i nyttårstalen. Fem dager senere vil han ikke snakke om dem.

VG: Forsvaret ber krigsskadede ta ansvar selv. Forsvaret har ikke evne til å følge opp sine folk. VG: Forsvaret: – Vi har klønet det til. VG: Når soldatene kommer hjem til Norge, må mange kjempe i årevis for å få den erstatningen og hjelpen de har krav på. NAV og Statens Pensjonskasse forstår frustrasjonen. VG: Helge Lurås: – Håndteringen er typisk for norske utenlandsoppdrag. VG: Tre år etter at han ble skutt under utenlandsoppdrag for det norske forsvaret, kjemper han mot den norske staten for å få erstatning. VG: Pårørende vil ikke stå frem av frykt for represalier. VG: Krigsskadede måtte hyre advokat for å få erstatning. VG: Skremmende og alvorlige avsløringer. VL: Forsvaret oppgir ikke riktig tall på sårede soldater.

Da er saken klar

Flere tidligere stortingspolitikere har gjort sitt beste for å fremstille tidligere stortingspolitikere som noen som har vanskelig for å forstå ordninger de selv har vedtatt.  Ordninger som de hadde plikt til å  kontrollere, men valgt å ikke kontrollere særlig. Dermed har de kunnet nyte godt av  en institusjonalisert uvitenhet: Hverken politikerne som hadde vedtatt ordningen, de som administrerte ordningen på deres vegne eller eks-politikerne som kunne nyte godt av ordningen forsto at ordningen kunne utnyttes eller at den ble misbrukt. Hvis man skal tro politikerne, og det mener politikerne vi skal.

Mer om stortingspensjon:

Tillit til systemet.

Slipper lettere unna.

Lover og regler er visst så mye verre å forholde seg til for de som har utformet og vedtatt lovene, enn hva de har vedtatt skal gjelde overfor andre.

Etter at Gro Harlem Brundtland igjen fikk sette journalister som stilte upassende spørsmål til selveste henne på plass, så det ut til at politikernes trumfkort, uvitenheten, kunne komme de tiltalte eks-kollegene tilgode i trygdesvindelsaken. … men så kom Torbjørn Jagland.

Den katatrofeerklærte eks-statsministeren som fikk skylda for å havarere AP-skuta da Gro mønstret av, skjønte visstnok at stortingspolitikernes pensjonssystem kunne utnyttes. Hvis selv Torbjørn Jagland skjønte noe, er det vel bortimot umulig for Magnus Stangeland og Anders Talleraas nå å hevde med troverdighet at de ikke skjønte det?

Jagland, en skjønner

Faksimile Nettavisen.

Bildet ledsaget artikkelen «Norge ikke lenger best i verden«.

Etter Gro kom Jagland, og da raste alt for mange politikere.

[polldaddy poll=4060339]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Forsvarerne krever full frifinnelse for stortingspensjonistene. VG: Pensjonstiltalte på pinebenken frem til jul.

TV2, VG: Aktor krever seks måneder fengsel for  Talleraas og seksti dager for Stangeland.

TV2: Jagland: -Pensjonssystemet kunne utnyttes.

Jukser for å ikke bli avslørt

Oppdatert 27. oktober: VG: Helseministeren ber fylkesmennene kartlegge kommunenes sykehjemskøer. Enkelte kommuner har ikke oversikt over egne eventuelle lovbrudd innen området.

Er det kun tilfeldig at «ulovlig pengegave-partiet» og ordførerpartiet SP vil ha mange små kommuner med svak kontrollkompetanse og svak eller manglende kontroll rettet mot ulovligheter i disse kommunene? TV 2: AP avviser SP-ultimatum i kommunesaker. VG: AP vil ha minst 20 000 i hver kommune.

– – – – –

Noen er veldig opptatt av å kontrollere og sette krav til aktører i privat sektor, men mindre opptatt av å kontrollere offentlig sektor.

Er det ikke viktig å sørge for at offentlig ansatte, som forvalter makt og skal ivareta både viktige samfunnsinteresser og enkeltmenneskers rettssikkerhet, blir utsatt for uavhengig og kompetent kontroll?

(Faksimile Aftenposten: Regjeringen tappet for store mengder data.)


I statlig sektor kan de bli utsatt for det. Der kan Riksrevisjonen komme til å foreta kontroller og stikkprøver. I kommunene derimot er det kommunene selv som velger hva de vil kontrollere av om de har jukset og forbrutt seg mot lover og krav. (Kommunal egenkontroll, herunder forvaltningsrevisjon.) Og de som eventuelt kontrollerer har på langt nær samme store fagmiljø, kompetanse og avstand/uavhengighet til den kontrollerte virksomheten som Riksrevisjonen har.

Mer om ting Riksrevisjonen har sett på:

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Slurv gir milliardtap og rettighetsbrudd.

Bukken og havresekken.

Dyrere og dårligere veivedlikehold.

På bakgrunn av både større fagmiljø og at kompetansen innen lovverk, datasikkerhet og ofte fag er på et høyere nivå i statlig sektor enn i mange kommuner, kan man undres over hvordan tilstanden er i kommunene som forvalter mye mer informasjon som er sensitiv for enkeltpersoner, når det er så ille i staten.

Dårlig datasikkerhet i staten er ingen nyhet. Allerede i 2004 ble det slått alarm. (DN: Slår alarm om dårlig datasikkerhet.) Den nylige tilfeldige og forhåndsvarslede kontrollen, som Riksrevisjonen har gjort, kan tyde på at noen i mange år ikke har respondert adekvat på notatet.

Faksimile Aftenposten.

 

Enkelte gjør mye for å redde eget og/eller kollegers omdømme og karriere i offentlig sektor. De går heller ikke av veien for å jukse når de vet at det kommer kontrollører for å sjekke om de overholder gjeldende krav til virksomheten.

«Dessuten reageres det skarpt på at datalogger ble endret i forkant av en varslet revisjon høsten 2009, der fire medarbeidere kun midlertidig mistet sine administratorrettigheter.

«Riksrevisjonen ble ikke informert av Departementenes servicesenter om disse endringene, noe som kunne ha medført at Riksrevisjonen fikk et bedre inntrykk av sikkerheten» heter det i rapporten fra riksrevisor Jørgen Kosmo.»

Riksrevisjonen lar seg imidlertid ikke så lett lure. (Mer: digi.no: Slakter regjeringens it-sikkerhet.)

At direktør Ivar Gammelmo i Departementenes servicesenter sier i en e-post til Aftenposten at han anser sikkerheten i Depnet/U for å være god og at han også avviser at loggendringen i forkant av Riksrevisjonens besøk var forsøk på lureri, får man forstå etter egen evne. (Kontrolløren omtaler sikkerheten som kritikkverdig og en vesentlig mangel. Det er faktisk sterke ord når de kommer fra revisjonen.)

Jeg kaller slike bevisste forsøk på bagatellisering og bortforklaring av egne feil for juks. Andre får kalle det hva deres egen dømmekraft og posisjon tillater dem.

At berørte departementer som forvalter samfunnskritisk informasjon heller ikke ble informert om dataskandalen, til tross for at de gang på gang søkte om innsyn, er ikke tillitvekkende.

Som ansvarlig for ikt-politikken har departementet et spesielt ansvar for gjennomføring av nasjonale retningslinjer. Når ikke en gang de selv følger opp dette, hvordan ser det ut lenger ned i hierarkiet og så langt bort som utenfor deres synsvidde, der Riksrevisjonen ikke kontrollerer?

Mer om kommuner:

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass.

Bukken og havresekken – igjen og igjen.

Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk.

Hva er viktig å beskytte?

«Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet synes ikke å ha gjennomført en systematisk vurdering av iktinfrastruktur for hele sektorområdet, men har vurdert pensjonsprosessen i SPK som samfunnskritisk og det ugraderte nettverket Depnett/U3 i DSS som kritisk for den operative evnen i Regjeringskvartalet.»

Det skriver Riksrevisjonen i siste utgave av sin årlige rapport med navnet Dokument 1. Kanskje Norges viktigste og mest lesverdige revisjonsberetning?

Dette betyr at departmentet har vurdert det viktigere å beskytte pensjonsberegninger i Statens Pensjonskasse mot ulovlig inntrenging og datatyveri enn å beskytte alt mulig annet av elektroniske dokumenter og kommunikasjon på dette ugraderte nettet i regjeringskvartalet.

Riksrevisjonen konstaterer også kjølig at «prosessen ikke er dokumentert». (Prosessen med vurdering av hvorfor pensjonsprosessen i SPK er samfunnskritisk, mens alt annet i regjeringskvartalet er på et lavere sikkerhetsnivå.) Det må vi kunne lese som at det ikke er laget, og i alle fall ikke arkivert, noen skriftlig analyse som leder frem til disse konklusjonene. Kanskje de har kastet terning?

Hadde analysen/dokumentet vært laget noen gang, så ville den ha vært arkivverdig, fordi den dokumenterer noe det offentlige organet har gjort i saken, og skulle vært tatt vare på. I beste fall har noen brutt blant annet arkivloven ved å ikke arkivere (og dokumentere) den analysen.
Da har de nok kastet terning, for ingen i offentlig sektor bryter vel lover, uansett om det gjelder overfor enkeltpersoners rettigheter og rettssikkerhet eller myndighetskrav om samfunnskritiske forhold?

Det viktigste for noen med betrodde maktposisjoner i offentlig sektor er kanskje å beskytte seg selv? Så får samfunnskritisk viktige forhold og enkeltmenneskers rettssikkerhet ofres. Som regel vil det jo ikke bli oppdaget.
Og blir det oppdaget så er det bare å overse de ubehagelige fakta og heller si noe som gavner eget omdømme, ikke sant?

Mer:

Mangler mot til å kontrollere.

For få straffes for rettighetsjuks.

Kom med svartelistene.

Du får regninga for offentlig ansattes feil.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Helsetilsynet tror kommunene bryter loven. TV 2: Høybråten mener regjeringen gjør ordførere til eldresyndebukker. TV 2: Eldre som ikke får sykehjemsplass av sin kommune dør tidligere. VG: Ingen vet om regjeringens datahull er tettet.

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby

Politiet gjør ikke jobben sin godt nok. Det er essensen i Riksrevisjonens avdekking av dårlig måloppnåelse på flere av politiets hovedoppgaver som gjelder effektiv forebygging og oppklaring av kriminalitet. Det er nedgang i oppklaringsprosenten for samtlige typer kriminalitet, med unntak av seksuallovbrudd. De ulovlige politiaksjonene gjorde måloppnåelsen dårligere, mener Justisdepartementet.

Mer om politi: – Vinnerne av politikonflikten.

Hvem er der når det er alvor?

 

Faksimile VG.

Enkelte politifolk hoppet kanskje over strofen om at: » Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill» i den kjente Kardemommeloven av Torbjørn Egner. For dem gjelder det visst: «I politiet kan man bare gjøre som man vil».

Mer: –Kampen om uniformen.

Politifolk har stjålet våpen, narkotika og penger fra politiet selv og beslagrom. Noen er også dømt for å ha tatt penger. Som Riksrevisjonen så tørt bemerker i revisjonsrapporten for siste år: «Det har i Politi- og lensmannsetaten vært avdekket og pådømt underslag av passgebyr og andre gebyr.» Rapporten omtaler også nødpass/pass som er forsvunnet, ulovlig oppbevaring av våpen og ammunisjon og en rekke andre ellers straffbare forhold. (Mer om funnene på dette området lenger ned i artikkelen.)

Eventuelle lovbrudd med ulovlig overvåking, forfalsking av bevis og eller falsk forklaring/mened i  Treholtsaken kan således føye seg inn i en rekke av hendelser der enkelte politifolk har fått ta seg til rette, uavhengig av om de bryter gjeldende lover.

Mer:

Politi som mangler en viktig egenskap.

Korrupt politi.

Maktmisbruk.


Videre viser rapporten: Politiet kjenner ikke gjeldende lovverk på mange områder av egen virksomhet og har i noen grad ikke brydd seg om det (ikke prioritert det). Det er avdekket lovbrudd ved anskaffelser og dårlig orden i «sysakene» internt flere steder.

Enda verre kan det virke når det er alvorlige ting som er påtalt i flere år tidligere uten at politiet har skjerpet sin oppførsel, men fortsatt med dårlig internkontroll, svake administrative rutiner og tildels lovbrudd, som om lovene ikke gjelder for dem. Det er ingen nyhet at politiet gang på gang har fått krav om å ordne opp i det man kan kalle «kulturen med at politifolk lett og uoppdaget av kolleger kan forsyne seg av diverse pengekasser på politi- og lensmannskontor» hvis man finner mulighet til det.

Mer om ting politifolk «ikke vet om»: – En del ekspolitifolk driver med lignende.

Riksrevisjonen har avdekket og påpekt svakheter på anskaffelsesområdet i flere år. Allikevel ble det også i fjor begått brudd på et lovverk som faktisk ble innført for å motvirke korrupsjon og mistanker om misbruk av offentlige midler.

Av de kontrollerte virksomhetene i justissektoren er det avdekket lovbrudd ved innkjøp/anskaffelser i Utlendingsnemnda, Politidirektoratet, Kriminalomsorgen, Statens sivilrettsforvaltning, Konfliktrådene og Kontoret for voldsoffererstatning.
Bruddene dreier seg om ulovlige direkte anskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler og mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen.

Mer om lovbrudd ved offentlige anskaffelser:

Bukken og havresekken.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Ny statsrådskandale?


Bare en av seks kontrollerte virksomheter under Justis- og politidepartementet hadde «papirene sine i orden» når det gjaldt å ivareta visse grunnleggende krav til informasjonssikkerhet. Her kan man kanskje tildels skylde på at man gjerne ville hatt mer penger, men penger skriver ikke rutinene og logger ikke hendelsene slik diverse lover som faktisk setter krav til denne virksomheten krever. Penger tenker ikke og penger oppfører seg ikke. Det ansvaret må politifolkene selv ta – hver og en.

Mer om rot i papirene:

Død etter politirot?

Fra rapporten:

«Mangelfull beskyttelse av ikt-infrastruktur kan føre til kompromittering og uønskede endringer i informasjon eller manglende tilgjengelighet til informasjon og informasjonssystemer…

Utilstrekkelig logging og overvåking kan føre til at uønskede hendelser eller feil ikke blir oppdaget og fulgt opp. På dette området er det også svakheter i de undersøkte virksomhetene. Politi- og lensmannsetaten har i dag flere systemer som ikke ivaretar kravene i ny politiregisterlov knyttet til sporing, logging, sanering, sperring, skjerming, arkivering og tilgangskontroll. Flere av virksomhetene har ikke på plass tilfredsstillende rutiner for loggføring og kontroll av logger.

– – – – –

Mer om databruk og offentlig forvaltning:

En jobb å gjøre.

Manglende respekt for deg som databruker.


Litt spesielt blir det at Justis- og politidepartementet ikke har etablert risikostyring i henhold til «Bestemmelser for økonomistyring i staten». Da dette ble avdekket svarte departementet i brev til Riksrevisjonen at departementet mener det er svakheter knyttet til departementets målformuleringer som blant annet har medført at det ikke er implementert risikostyring i departementet. Under det tykke laget med pene ord fra departementet «står det» egentlig:

Vi i Justisdepartementet har sannelig ikke giddet skrive i klartekst hva vi minimum forventer at vi selv gjør når det gjelder å følge statlig regelverk gitt. Derfor har vi slett ikke forstått at gjeldende lover og regler er til for å følges også av selveste oss!

Mer om sjefen i Justisdepartementet: –Propagandaminister uten ryggrad.

Kontrollene viser også at flere avdelinger i politiet ikke alltid gjør opp for seg (betaler ikke regningene sine) og at flere avdelinger i politiet heller ikke har fulgt opp krav som skal betales inn til dem.

Noe som i seg selv ikke er ulovlig, men kanskje egnet til å reise en del spørsmål om hvordan verdier blir ivaretatt, er hvordan politiet klarer å gjøre leilighetene de disponerer ubeboelige.

«Oslo politidistrikt har disponert 15 leiligheter som etter hvert har forfalt til ubeboelig standard», heter det i rapporten.

Det var forutsatt i inneværende års statsbudsjett at disse ubeboelige leilighetene skulle selges i år, da det er budsjettert med salgsinntekter. Er det «noen som kjenner noen» som får muligheter til røverkjøp på leiligheter fra politiet de neste ukene, eller klarer kanskje politiet å forholde seg til gjeldende regelverk denne gangen?

Mer om beslag, våpen, narkotika og penger. Utdrag fra rapporten:

Riksrevisjonen har undersøkt politiets forvaltning av beslag i straffesaker og behandling av hittegods i 28 ulike driftsenheter (politistasjoner og lensmannskontorer), 9 politidistrikter og hos Kripos. Revisjonen var rettet mot enhetenes etterlevelse av gjeldende rundskriv, instrukser og lover. De vesentligste funn var:
• Samtlige besøkte politidistrikter hadde feil og mangler vedrørende utarbeidelse eller ajourhold av beslagsprotokoll, og at opphørte beslag fremdeles befant seg på beslagsrommet.
• Det ble påvist feil ved overføring av beslag mellom distrikter eller internt i distriktet ved fire av ni distrikter.
• Ved tre enheter ble det oppbevart narkotisk stoff eller tabletter på beslagsrommet.
• Adgangen til beslagsrommet skal begrenses til et mindre antall personer. Ved fire av ni distrikter var det manglende begrensning av denne adgangen, slik at et større antall personer hadde tilgang til beslagsrommet.
• Ved samtlige ni politidistrikter var det svakheter ved oppfølging av beslaglagte kontanter etter avsluttet behandling.
• Ved tre distrikter manglet det en våpenjournal for beslag. I to distrikter var våpen oppbevart i ulåste skap eller manglet merking. Ved seks distrikter ble det tatt opp forhold som gjelder større beholdninger av amnestivåpen og forvaltningsvåpen samt store beholdninger av ammunisjon som skulle ha vært destruert. Ved en enhet var også ammunisjon oppbevart sammen med beslag på beslagsrommet.

– – – – –

NB: Ett år gammelt oppslag, en resirkulerbar nyhet. Faksimile Aftenposten.

 

Hvis flere politifolk hadde hatt baller og etikk til å sladre på lovbrytende kolleger, ville nok  Spesialenheten for politisaker (SPO) fått en del mer å gjøre. Om SPO avslører rapporten at de bruker for laaaang tid. De har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 150 dager som mål, mens resultatet ble 214 dager.

Mer: Den delen av rapporten som omhandler Justis- og politidepartementet finner du her.

Mer om politi:

Lovens brukne arm.

Hvorfor holde tilbake sannheten.

Politi ustraffet for alvorlige lovbrudd.

 

Mer om kriminalpolitikk og straffenivå:

Lokker kriminelle til Norge.

Ikke avskrekkende nok.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer kriminalitet og politiarbeid:

VG: Pensjonert politimann i Sør-Trøndelag dømt til fengsel – men frikjent for drapstrusler. VG: Henlegger sak mot politimester i Troms. TV 2: Politiet  pågrep 76 – tre ble dømt. VG: Fikk fire års fengsel for drapsforsøk på Romerike i fjor. TV 2: Vil tvangsinnlegge syke kriminelle. TV 2: Sex-misbrukte datter – fikk redusert straff etter politisommel. VG: Politisommel ga redusert straff for misbruk av datter. VG: 70 kilo hasj ble borte under politiets aksjon. TV 2: Fire års fengsel for drapsforsøk.

Slurv gir milliardtap og rettighetsbrudd

Oppdatert 25. oktober. Mer NAV: VG: 104 arbeidsledige har fått ta med dagpengene til Spania. Skal søke jobb i landet med Europas høyeste ledighet.

– – – – –

NAV forvalter omtrent en tredel av statsbudsjettet. De har i flere år hatt for dårlig kontroll med om de bruker pengene riktig, hvordan penger brukes og om regnskapene deres er fullstendige, nøyaktige og pålitelige. Også i år får offentligheten vite hvor begredelig våre skattepenger og innbyggernes rettigheter forvaltes i arbeids- og velferdsetaten (NAV) takket være Riksrevisjonen.

Faksimile Aftenposten.

(Mer: VG: Mange pensjonister har fått for lite penger fra NAV.

Dine Penger: Sjekk om din pensjon er feil.)

Det er i den årlige publikasjonen med navnet Dokument 1, «Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret ….» man kan finne slike ting og mye mer interessant og lærerikt om statsforvaltningen. Det aller meste av systemfeil og slurv som omtales i rapporten blir ikke omtalt i media. Det kan være nyttig for samfunnsengasjerte mennesker å lese litt i slike rapporter.

Her er årets rapport: Dokument 1, (2010-2011).

Riksrevisjonen ledes av et kollegium på fem politikeroppnevnte personer, alle med politisk bakgrunn. Disse fem personene har alle tittelen riksrevisorer, men det er lederen av kollegiet, Jørgen Kosmo, som i praksis er kjent som riksrevisor.

For valgperioden 2009-2013 er det disse fem personene som er riksrevisorer: Jørgen Kosmo (AP), Arve Lønnum (FrP), Annelise Høegh (H), Per Jordal (SP) og Synnøve Brenden (AP).

Disse fem politikeroppnevnte politikerene utfører selvfølgelig ikke kontrollen selv. Riksrevisjonen har ca 500 ansatte, og spør du meg så er det slett ikke for mange, heller for få.

Riksrevisjonen skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning.

Kilde: Riksrevisjonen.no

Å benytte noe mer av det offentliges midler til å få en kompetent og uavhengig kontroll med hvordan penger forvaltes, hvordan vedtak følges opp og hvordan rettigheter ivaretas, gir en nytte  som er langt høyere enn kostnaden.

Akkurat det er det visst ikke så mange politikere som er interessert i. De er mest interessert i å bevilge penger og hevde at bevilgningen løste problemet, men for lite interessert i hvordan de bevilgede pengene egentlig ble benyttet og om de ga de resultater som ble forutsatt ved bevilgningen. Når politikere er mer opptatt av å snakke om hva de vil gjøre, er det viktig at våkne velgere og andre setter seg inn i hva de faktisk får utrettet med pengene våre.

Jeg våger påstanden at alle sittende riksrevisorer har gjort mer nytte for seg for innbyggere og velgere som riksrevisorer enn i alle sine øvrige mangeårige politiske karrierer.

Så får man håpe at media også gidder lese og formidle noe mer fra Riksrevisjonens rapporter. For eksempel også en rapport om noe som faktisk er svært viktig for dokumentasjon og ivaretakelse av innbyggernes rettigheter, men som ble forbigått i stillhet da den ble lagt frem forrige måned:

Kommunene og fylkeskommunene har store utfordringer med å sikre og gjøre tilgjengelig bevaringsverdig dokumentasjon. Svakheter ved elektroniske og papirbaserte arkiv gir høy risiko for dokumentasjonstap av stor rettslig, forvaltningsmessig og historisk betydning. – Uerstattelig materiale har gått tapt og står i fare for å gå tapt, og dette svekker innbyggernes rettssikkerhet. Det er behov for en styrket oppfølging fra Kulturdepartementet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:13 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor.

Om noen år har kanskje en mor, en far eller et barn behov for dokumentasjon fra sin kommune, men når arkivkompetanse og arkivkvalitet nedprioriteres er det slett ikke sikkert at de får det de har behov for. Kommunal forvaltning er lokalpolitikernes ansvar. De velger selv hva de vil kontrollere, men uvitenhet eller slurv fritar dem fremdeles ikke fra ansvaret.

Mer om kontroll og rettigheter:

Bukken og havresekken.

For få straffes for rettighetsjuks.

Kom med svartelistene.

Ulikhet for loven.


[polldaddy poll=3949393]

Mer om NAV:

NAV i blinde.

NAV-ansatt svindlet klienter.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Snylter-uthengt ikke overrasket over NAV-rot. VL: Opposisjonen på Stortinget krever at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm rydder opp. VG: FrP: -Bjurstrøm må skjerpe seg. VG: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm: -Ingen grunn til bekymring. VG: Pensjonistforbundet raser etter ny NAV-tabbe. TV 2: Knusende rapport om NAV.

Nav i blinde

Mer NAV, oppdatert 26. oktober: VG: Føler meg rik i Spania på penger fra NAV.

19. oktober: VG: NAV-regnskapet ikke godkjent i år heller.

18. oktober: TV 2: Hvorfor får ikke Filip (8) rullestolbil?

– – – – – – – – – –

En drapssiktet asylsøker nekter utlevering til Tyskland, melder VG. Han kan i teorien få penger fra NAV både mens han er på flukt fra tysk politi her i Norge, og han kan heve NAV-utbetalinger umiddelbart før han eventuelt setter seg på flyet.

Ukjente summer i stønader går og har gått fra NAV til personer uten lovlig opphold i Norge og personer som er uttransporterte. Slike skal som hovedregel ikke ha rett til stønader fra NAV.

(Mer: Rekordmange forsvinner fra asylmottak. TV 2.)

Det virker ikke som om NAV i det hele tatt har vært klar over problemstillingen.

Nesten like ille kan det være at Politidirektoratet ikke har reagert kjapt da de fikk brev om hva Politiets utlendingsenhet (PU) har avdekket av mulig systemsvikt i ukjent omfang. Tre uker etter at de mottok brevet, med konkret forslag til handling, har Politidirektoratet gjort … ingenting.

Faksimile Dagsavisen.

«PU har ved en rekke tilfeller erfart at asylsøkere som skal uttransporteres krever å få utbetalt penger de mener de har rett på fra NAV. Dette gjelder både utlendinger som er bortvist og utvist. Utlendingene mener de har rett på disse pengene og føler seg urettferdig behandlet ved at politiet ikke gir dem mulighet til å ta disse med seg», heter det i brevet. Dermed oppstår pengekrangler om NAV-støtte mellom politi og utlendinger.
– Pågrepne utagerer
«Det brukes mye energi og krefter på slike diskusjoner mellom deporterer og ansatte i PU, diskusjoner som også kan føre til utagering fra den pågrepne», skriver PU til Politidirektoratet, i følge Dagsavisen.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har nylig bedt NAV styrke arbeidsinnsatsen mot urettmessige utbetalinger av stønader og trygd med fem millioner kroner. Da er det bare å brette opp ermene og stanse den eventuelt urettmessige pengeflommen til alle som har fått avslag på søknader om asyl og opphold. Eller har NAV andre planer?

 

Mer om Nav:

Mer om slurv i offentlig forvaltning:

[polldaddy poll=3846417]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om NAV og trygd:

14. oktober: VG: NAV nekter for knebling av ansatte.

Hagen mener Nav skal ha ansvar for eldreomsorgen, men er NAV på skinner eller er forvaltningsenheten i for stor grad preget av rot og tildels dårlig oversikt? TV 2: Marsdal: -600 000 på trygd skyldes ikke mangler ved systemet. TV 2: Trygd og sosialhjelp kamuflerer arbeidsledighet. Dine Penger: Hver tiende innbygger i arbeidsfør alder (mellom 18 og 67 år) er på uføretrygd. TV 2: Nesten en tredel av statsbudsjettet går til trygder. Dine Penger: Kraftig nedgang i sykefraværet. Dine Penger: Tall fra NAV viser at kvinner velger kortere permisjon. TV 2: Trygdesvindler for milliarder. TV 2: Stadig flere anmeldt for trygdemisbruk.

Mangler mot til å kontrollere

Overgrep mot barn opprører.

I et sjeldent tilfelle er en som selv jobber i barnevernet, og i tillegg er lønnet med offentlige midler for å være fosterforelder, avslørt som overgriper.

I teorien kan det finnes folk som er straffedømte for vold, seksuelle overgrep mot voksne og andre grove forbrytelser som jobber innen barnehage/skole/barnevern og/eller er godkjente og betalte fosterforeldre for barn under barnevernets omsorg i Norge. Etter noens syn for godt betalt, etter andres syn alt for dårlig betalt.

Dagens politiattester omfatter kun overgrep mot barn. Et forslag om økt bruk av politiattest innen barnevernet, til å inkludere også vold, ran og narkotikaforbrytelser har nylig vært på høring.

Hvorfor stanser politikernes løsninger ofte på det nivået?

Blir alt bra bare ved å luke bort de med dårlig vandel?

For å si det slik: Hva vet man om det forekommer «feildiagnostisering» på dette området som i stor grad er bygget på skjønn og ikke vitenskapelig etterprøvbarhet? Eller vil man ikke vite det?

Barneminister Audun Lysbakken opplyste nylig til NRK at den normale godtgjørelsen til fosterforeldre er fra litt over 300 000,- til litt over 400 000,- pr barn. Og behovet for flere fosterhjem for barn som kommer i det offentliges omsorg er sterkt økende. Dette er en del av barnevernskrisen som har vært vedvarende, for ikke å si økende i mange år.

Faksimile NRK

Politikere fra både regjering og opposisjon vil stadig løse krisen ved å gi kommunene mer penger. Typisk politikerløsning. Man kaster penger etter problemet og håper velgerne tror man dermed har løst det. Man rekker kanskje gjenvalg før noe kritikkverdig eventuelt kommer frem i media igjen. Og da går det jo alltids an å skylde på andre.

Mye feil i offentlig debatt/omtale om temaet. Fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets nettside.

Rikspolitikere med nasjonalt ansvar kan for eksempel skylde på kommunene som har fått penger, men ikke brukt dem riktig. Og kommunene kan skylde på staten for å ikke ha bevilget nok penger. Og politikere fra ulike parti kan skylde på hverandre.

Statlige byråkrater kan skylde på kommunale byråkrater (skjønn, kommunalt selvstyre, ikke vårt bord etc) og motsatt (statlige retningslinjer, ikke vårt bord etc).

Dette har i årevis vært en evig runddans hvor man  ikke våger eller ikke evner å evaluere arbeid, identifisere uakseptable forhold og løse disse.

Både byråkrater og politikere synes å være fornøyd med å vise kun tilsynelatende handlekraft hver gang en opprørende sak når opp i media. Man gjør noe, uten å nødvendigvis gjøre det grunnleggende viktigste.

Flere fosterforeldre oppsummerte en del krav og forslag i et innlegg i Aftenposten nylig. Det kan være verdt å merke seg at de ikke ensidig bare ønsker mer penger. De ønsker også mer åpenhet, samarbeid og kvalitet i kommunenes arbeid. I tillegg ønsker de mer tilsyn (kontroll), planmessig arbeid, evaluering av måloppnåelse og ansvar.

Det virker ikke som om politikere og kommuner ønsker det samme. Hvorfor? Er det frykten for at noen skal sitte igjen med ansvar som skremmer? Eller noen som ikke vil bli sett i kortene fordi de har noe å skjule?

Er det motet til å kontrollere som er det grunnleggende største problemet for å få løst barnevernskrisen?

[polldaddy poll=3643226]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om barn, overgrep og barnevern:

TV 2: Barnevernet kaster ballen over til politi og rettsvesen: Vil putte bussbanden i fengsel. TV 2: Politiet mener barnevernet svikter voldelige ungdommer. VG, TV 2: Rektor på Romerike siktet for seksuelle overgrep mot mindreårige. TV 2: Politiet frykter serieovergriper er i aktivitet i Oslo vest og Bærum. Minst ti småjenter skal være antastet de siste dagene. TV 2, VG: Tilnærmelser mot 27 småjenter i Oslo og Bærum. VG: Stiftelsesleder anklages for å ha skjult tre barn fra barnevern eller foreldre. VG: Foreldre frikjent for alvorlig barnemishandling. TV 2: Politiet leter etter ung gutt som er antatt gjerningsmann bak overgrep mot åtteårig gutt ved Skøyen skole. VG: 18-årig barnehageansatt dømt for voldtekt av ni år gammel gutt. TV 2: Mulig overgrep på gutt ved Skøyen skole i Oslo. VG: To jenter er blitt antastet av mørkhudet mann ved Grindbakken skole i Oslo. TV 2: Mann siktet for overgrep (seksuell omgang) mot jente under 10 år. VG: Aktor ber om fem og et halvt års fengsel for barnevoldtekt. VG: Mener tiltalte lyver om at han ikke husker å ha voldtatt barnet. VL: Kristent par slo barna med sleiv, etter råd fra menigheten. VG: Leder i stiftelse pågrepet for å ha skjult 13-åring for barnevernet, mot barnevernets vilje, men ikke mot barnets vilje. TV 2: Fant DNA fra den barnehageansatte etter barnevoldtekt. VG: Niårig gutt ble tvunget til å kle av seg og voldtatt av barnehageansatt. VG: Tiltalt for tildels grove sex-overgrep mot elleve gutter. Lokket til seg ofrene på nettet. TV 2: Bodømann (36) tiltalt for grove sex-overgrep mot barn. TV 2: Barnevernets feil kan koste milliarder i erstatninger. VG: Fylkesmannen gransker barnevernet i Alvdal. TV 2: BUF-etat i sjokk etter overgrepsavsløring. VG: Kraftig økning i anmeldte overgrep mot barn. VG: Rektor anmeldt for mobbing av elev. VG: Rektor pågrepet for besittelse av overgrepsbilder.

Linker:

Bufetat.no

Norsk fosterhjemsforening

Ikke gått opp for alle

Oppdatert 4. juli. TV 2, VG: Løberg trekker seg fra alle FrP-verv (men er folkevalgt inntil kommunestyret/fylkestinget/Stortinget eventuelt innvilger fritak for de verv hun er valgt til på hvert ulike nivå).

– – –

Det har visst ikke gått opp for alle hva saken om juks med vitnemål og CV dreier seg om. (Se den falske CV-en her.)

Liv Løbergs partikollega, fylkesleder i Akershus FrP og stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, gir uttrykk for å være blant de som ikke har oppfattet det, hvis hun er riktig gjengitt i mediene.

Faksimile VG

-… Det er jo helt utrolig med tanke på de toppjobbene hun har hatt og den gode utdannelsen hun har … skal FrP-leder Kari Kjønaas Kjos blant annet ha uttalt, ifølge VG.

Nåvel. Dette dreier seg om en person som faktisk har forfalsket vitnemål og CV. Noe hun selv tilstår. De fleste foruten hennes egen fylkesleder i Akershus FrP, har vel fått med seg det?

(Forøvrig var hun ved siste lokalvalg FrPs ordførerkandidat i Vestby, og er både kommunestyrerepresentant, leder i kommunens kontrollutvalg, fylkestingsrepresentant og vara til Stortinget for FrP, ikke bare «lokalpolitiker i Vestby» som VG skriver.)

Utsnitt fra den oppdaterte CV-en for FrP-politikeren fra frp.no 25. juni 2010.

Når det er sagt er det ikke noe poeng å la det gå partipolitikk i slike saker. Det bør heller være et poeng å rette fokus mot hvor lett det er å på ulikt vis jukse for ledere i offentlig sektor, og hvor svake kontrollrutinene og represaliene er.

Innbyggerne blir taperne når juks forekommer i offentlig sektor.

Det gjenstår å se om for eksempel helseministeren også egentlig har innsett om dette jukset kan være et av mange utslag av systemfeil eller kun en helt isolert enkeltstående episode som hun bare lettvint kan anta at den administrative lederen i Helsedirektoratet ordner opp i. (Oppdatert: Mer avslørt ved samme kontor, VG.)

  • Oppdatert 27. juni: FrP lar det derimot tilsynelatende gå partipolitikk eller prestisje i saken og har ymtet frempå om mulig eksklusjon dersom hun ikke trekker seg selv. «Håper FrP ikke slår hånden av meg også», skriver Løberg som svar til en støtteerklæring fra Terje Søviknes (VG).

Mer om juks i offentlig sektor:

Mer om juks:

Mer om systemsvikt i helse-Norge:

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

1. juli. Etter VGs månedslange avsløringer av juks ved Statens Autorisasjonskontor For Helsepersonell (SAFH) har helseministeren besluttet å iverksette ekstern gransking av kontoret.

VG: Løberg anmeldes for bruk av falske dokumenter og for å ha gitt uriktige opplysninger. VG: CV-jukset: Manglet 280 000 kroner da han sluttet som advokat (Per Haugum ved SAFH). TV 2: Legger alle kort på bordet overfor politiet. VG: Liv Løberg (dengang med navnet Liv Ranes-Kendall) fikk anbefalingsbrev fra daværende utenriksminister Bjørn-Tore Godal. TV 2: Norges handelshøyskole (NHH) om CV-jukset: -Vi er misbrukt. Vårt Land: Skulle kontrollere andres CV-er, fikset på sin egen. VG: Ikke akkurat glitrende fornøyd med jobben hun gjorde. VG: Ektemannen (Stortingets sikkerhetssjef) er «like sjokkert som alle andre». VG: Løberg risikerer ubetinget fengsel for CV-jukset. VG: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell sjekket bare én referanse før de ansatte i lederstilling. TV 2: Fylkeslederen ber Liv Løberg avslutte sin politiske karriere og trekke seg frivillig fra sine verv. TV 2: Helsesjef sier selv opp etter å ha blitt avslørt for juks.

…men på overflaten ser det bra ut

Det som kunne blitt behandlet som en systemsvikt i helse-Norge, manipulering med informasjon og brudd på pasientrettigheter, er kokt ned til at noen ledere ved et sykehus går frivillig.

Klinikkdirektør Elisabeth Kaasa er den tredje som går, melder VG.

(Oppdatert 27. april. VG: Høyre og FrP mener flere ledere bør vurdere å gå.

TV 2: Mener styret i Vestre Viken HF bør trekke seg.)

Det ser ut til å være komfortabelt lenge siden media meldte at 19 av 20 sykehus utsetter for mange operasjoner. Eller at:

“Slurv og dårlig kjennskap til loven hos helsepersonell torpederer grunnleggende rettigheter, mener pasientombudene. Skrekkeksemplene er mange», som VG fortalte både de vitende og uvitende.

(Mer: Spillet er i gang.)

Når en sjef får sparken for å ha manipulert med informasjon og ført sine oppdragsgivere og offentligheten bak lyset, er det fordi de med makt og ansvar høyere oppe tar sitt ansvar på alvor og signaliserer nulltoleranse i forvaltningen for slikt. I denne saken har ingen fått sparken. Og ingen er blitt stilt til ansvar for ulovlighetene som er foregått, og som har rammet pasienter.

Ikke er det første gang, og helt sikkert ikke siste gang antatte eller mulige lovbrytere i helsevesenet slipper unna både politietterforskning og administrative straffetiltak.

Faksimile VG.

Tro hvorfor politiet ikke velger å prioritere å avdekke og etterforske alvorlige og omfattende lov- og rettighetsbrudd mot pasienter på sykehusene, i stedet for å ta mer uskyldige lovovertredere som ikke skader andre eller setter liv og helse i fare? Det har også signaleffekt.

Jobber du på sykehus, så spiller det mindre rolle om du bryter forsvarlighetskravet og setter andres helse i fare, bare du ikke snakker i mobil når du står i bilkø. Eller fisker hummer utenfor sesong. Da kommer politiet eller Økokrim og tar deg.

Man kan bare spekulere i hvorfor ingen blir stilt til ansvar. En medvirkende årsak kan være at det ville ha utløst et ras av avsløringer i hele helsesektoren/ offentlig sektor, som noen ikke ønsker. Noen har ansvar for det som har skjedd, og noen har et kontroll- og tilsynsansvar.

Hvem har avslørt det som har foregått?

  • Var det den interne kvalitetskontrollen eller interne kontrollorganer i helseforetakene? Nei!
  • Var det noen i helseregionene som reagerte? Nei!
  • Var det ekstern kontroll fra Helsetilsynet? Nei!
  • Var det forvaltningsrevisjon fra Riksrevisjonen som stilte spørsmål ved om rutinene kunne være for dårlige slik at lister kunne risikere å bli manipulert? Nei!
  • Var det de som skulle ivareta pasientenes rettigheter, Pasientombudene? Nei!
  • Var det politikerne, som på ulike nivå mottar godtgjørelser for å ha et overordnet ansvar og sette seg inn i sakene? Nei!

Det var avisen VG, som innimellom oppslag om artister og TV-helter gjorde godt journalistisk arbeid som innbefatter å innhente offentlig informasjon. Informasjon som mange med ansvar på ulike nivå hadde, men ikke hadde gjort noe med. Kanskje de ikke hadde forstått informasjonen, eller ikke hadde lest den?

Det spiller ingen rolle, de blir alle uansett sittende i sine ansvarlige posisjoner.

…men på overflaten ser det jo fortsatt bra ut. Bare de som graver og spør i media slutter. Slik de i forvaltningen, og politikerne, som har vedtatt systemet og har ansvaret, ser ut til å ha gjort.

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Og hva med politiet, hvor er de? Pisser du på gata, så kommer de nok. (PS: Ikke gjør det, det var bare ment som en illustrasjon på prioriteringene.) 🙂

Mer om helse/offentlig forvaltning/manglende kontroll:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om helse-Norge:

VG: Jukser seg til jobb i norsk helsevesen.

VG: Ville fjerne granskerne. TV 2: Kun én av tre søkere får pasientskadeerstatning. VG: Hjerneoperert pasient oversett – døde. VG: Krever full gjennomgang av sykehussystemer. VG: Sykehustabber for 2,5 milliarder på fem år. TV 2: Klinikkdirektør i Vestre Viken HF går.

Selvfølgelig kan uhell skje. Allikevel er det ingen unnskyldning at man har rutiner og praksis, hvis de ikke er gode nok. -Døde da AMK ikke skjønte den samiske adressen i samisk område (VG).

vl.no: Helsebyråkrater blåser av tidlige kreftdiagnoser.