Norske helsetopper til California for å lære

Norske helsetopper utgjør en tredjedel av deltakerne på en konferanse i USA der selskapet Kaiser Permanente forteller om sin sykehusdrift og helseplaner de tilbyr.

«Ut på tur – aldri sur.» Deltakere fra Helse Nord utenfor Kaiser Permanente medical center i San Francisco. (Foto: Helse Nord RHF).

Av de totalt 61 deltakerne på konferansen kommer 19 fra Norge og hele 16 av de norske deltakerne kommer fra Helse Nord. Landene Canada og Storbritannia, med tilsammen nærmere 100 millioner innbyggere sender tilsammen like mange deltakere som Helse Nord.

India med over 1,2 milliarder innbyggere sender en. Og den minste helseregionen i Norge sender altså 16. Dersom de andre norske helseregionene skulle ha vært forholdsvis like tett representert som Helse Nord, som omfatter under ti prosent av innbyggerne, ville Norge måtte ha stilt med over 160 deltakere.

På nettsidene til Helse Nord skrev administrerende direktør Lars H. Vorland før konferansen at det jo er lite å lære av USAs helsetjeneste, som på flere områder ikke kan sammenlignes med det norske, men direktøren så visst for seg å kunne plukke opp helt nye internasjonale trender som flokken med deltakere kunne omsette i norsk sykehuspraksis:

«Store globale trender som viser hvilken vei utviklingen går kommer imidlertid ofte først til uttrykk her. I tillegg er de på områder som kvalitetsforbedring, pasientmedvirkning  og satsing på IKT i front i verden.»

Lars H. Vorland, Helse Nord RHF.

På Helse Nord sine nettsider forteller han noen dager senere hva de har lært på konferansen. Om dette kommer på grunn av kritiske avisoppslag om turen i Finnmarken, Rana Blad og Nettavisen eller om de uansett ville ha informert om akkurat det samme vet de bare selv. Fra første dag forteller direktøren at han har lært at … tja, ansvarsfordelingen og finansieringen de driver etter der borte er helt ulikt den norske og dermed lite å hente praktisk lærdom fra?

Fra nettsidene til Helse Nord RHF (regionalt helseforetak).

Nei, da: Den viktigste lærdommen fra første dag var at det hadde vært interessant å få prøvd et opplegg hvor et helseforetak også hadde ansvar for primærhelsetjenesten.

Det spørs hvor interessant norske lovgivere synes det er at administrativt ansatte etter innfallsmetoden skal gå på tvers av brede politiske vedtak som kommer etter lange runder med utredninger og høringer der helt sikkert også direktørene i Helse Nord har hatt mulighet til å delta med sitt syn.

Utsikt fra Harbor Court Hotel i San Francisco. PS: Denne utsikten («bayview») koster 30 US dollar ekstra.

Det er tross alt de folkevalgte politikerne som bestemmer slikt og har vedtatt den nylig iverksatte samhandlingsreformen, pluss at politikerne stadig bekrefter kommunenes rolle og ansvar. Man kan selvfølgelig også som direktør i et helseforetak ha lov til å mislike at den norske modellen er som den er, men når organiseringen en gang er politisk vedtatt slik er det direktørenes jobb å gjøre det beste ut av situasjonen innenfor rammene av gjeldende norske lover og vedtak om bevilgninger.

Dersom ikke selve San Francisco-turen var viktig kunne direktørene i helse-Norge ha tilegnet seg mye av kompetansen, direkte relatert til bruk i norsk helsesektor, på konferanser her til lands. For eksempel for fire år siden her eller her. Om det var selskapet Kaiser Permanente det var interessant å lære om så tilbyr de uoppfordret og gratis både slideshows og tekstlig informasjon.

Firmanavnet Kaiser Permanente kommer forresten av etternavnet på grunnleggeren (Kaiser) og bekken Permanente som renner gjennom sementanlegget Kaiser drev før han startet med sykehus under andre verdenskrig.

Nettinnlogging til Kaiser Permanentes KP HealthConnect.

Om de skulle være veldig interesserte i internasjonale trender (og forskning) innen IKT   pågår det en konferanse i Oslo –  samtidig med at konferansedeltakerne i San Francisco evaluerer og debriefes om hvordan Kaiser Permanentes eget datasystem – KP HealthConnect – kan benyttes for å skape fremtiden for leveranse av helsetjenester for 9 millioner kunder  – hovedsaklig i California.

Man får for de norske deltakernes egen del håpe at de satte pris på San Francisco-turen og at de slipper å skatte av verdien ved turen med det påfallende svake og i norsk kontekst lite relevante helsefaglige innholdet.
Konferanseprogrammet kan du se her.

[polldaddy poll=3474494]

Bloggurat

Blogglisten

Andre innlegg om helse-Norge:

Mer:

Lovdata: Helseregisterloven.

New York Times, 31. januar 2009: Disruptive Innovation, applied to Health Care.

Ofres for medieoppslag

Pasientskjebnene som formidles i VGs serie burde ikke overraske politikerne, uansett parti. De har alle vært med på å lage systemet slik. (Oppdatert: Siv Jensens parti også.)

Mens de som varsler om feil innen et kvalitetsstyrt system som oljesektoren blir sett på som dyktige og lojale folk som gjør jobben sin, blir inntrykket lett motsatt når det gjelder et politisk styrt system som offentlig forvaltning. De som sier fra om feil og lovbrudd blir fremstilt som illojale. Ansatte eller politikere skal helst ikke stilles til ansvar for feil og lovbrudd i forvaltningen. Da teller hensyn til kolleger, fagforeninger og parti høyere enn innbyggernes rettigheter og krav til forsvarlig drift.

Mer:


Selv det mest høylytte opposisjonspartiet har unnlatt å prioritere innføring og gjennomføring av systematisk uavhengig kontroll, tilsyn og represalier mot forvaltningens brudd på innbyggeres lovfestede rettigheter. Målet er jo å selv få makt til å fraskrive seg ansvaret og peke på underordnede og at andre har skylda. Helsedirektør Lars E. Hanssen innrømmer at dagens sanksjoner ikke holder.

Det er imidlertid politikerne som vil ha systemet slik som burde stilles til ansvar, ikke den enkelte lege eller sykepleier.

Når politikernes vedtatte system lar en kirurg jobbe 100 timers arbeidsuke i to måneder vil de måtte ha kalkulert med at resultatet kan bli feilbehandlinger og noen ofre, men det er mindre viktig enn at de samme politikerne kan stille til valg med løsningen på å unngå ventelister eller vise til at mens jeg har hatt makt har ventelistene gått ned.

Faksimile VG.

Når politikere uttrykker at de er overrasket, sjokkert eller plutselig har funnet løsningen for å unngå slike hendelser (eller slike enkeltoppslag) er det grunn til å spørre seg: Hvorfor har du ikke gjort noe med dette tidligere?

Det er ikke noen unnskyldning at du som politiker ikke har visst det når du selv og dine kolleger, uansett parti, har medvirket til at det ikke skal vites, kontrolleres, ansvarliggjøres eller straffes tilstrekkelig.

(Oppdatert 2. juni: Transport-topp: Yrkessjåfører ville mistet lappen om de jobbet like mye som slike kirurger. VG.)

Norske politikere er veldig mediestyrte.

Hva de prioriterer og hvordan de jobber blir i stor grad påvirket av hva de vet eller forventer at media vil gi dem et positivt oppslag på.

I et land der politikeres dyktighet måles i hva tilfeldig spurte med overfladisk kunnskap og ukjent grad av interesse synes om innsatsen (popularitetsbarometer) eller i form av antall medieoppslag de har levert for partiet sitt, er det ikke til å undres over at politikere kappes om å få oppslag der de assosieres med positive saker og vinnere, mens de skygger unna oppslag de tror blir for teknisk eller for lite individfokusert til at velgerne deres forstår at det er viktig.

Eller politikerne forstår ikke selv hva som er viktigst fordi seleksjonen av politikere favoriserer trynefaktor, medietekke og neglisjerer evne til å forstå «tekniske ting» som velgerne ikke nødvendigvis forstår eller individuelt er opptatt av.

Folk flest er ikke opptatt av om systemet kan ramme en annens enkeltskjebne. Folk flest er opptatt av om de selv får rett behandling, og får de det er de fornøyd med systemet.

Selv om fem dør hver dag som følge av legefeil, så gikk det jo bra med de aller, aller fleste.

Politikere som tenker som folk flest vil være for lite opptatt av å jobbe seriøst med systemer som sikrer kvalitet i tjenestene, ivaretakelse av lovfestede pasientrettigheter og kraftige represalier mot de som har ansvaret for at pasienter utsettes for feilbehandling og rettighetsbrudd.

Et tilsvarende systematisk fokus kan etterlyses også i andre møter mellom innbygger og forvaltning der innbyggerne har lovfestede rettigheter og forvaltningen har makt til å ha rett uansett om de mangler kompetanse.

Lovbrudd og feil blir uansett som oftest ikke avdekket. I tilfelle måtte det være ved tilfeldigheter eller en og annen standhaftig innbygger som ofrer tid på å få politikere (systemeierne) til å forstå og endre sitt system.

For hver stortingsrepresentant og hvert regjeringsmedlem som har sin posisjon på bakgrunn av at folket har stemt ved valg, er det omtrent tilsvarende mange rådgivere i partienes offentlig finansierte stortingsgrupper samt i regjeringskontorene som har langt mer innflytelse over hva som prioriteres, menes og kommuniseres. Hvis rådgiverne ikke synes det er verdt å prioritere «vanskelige og tekniske saker» som systemkontroll, reellt uavhengig og tilstrekkelig kontroll og klagebehandling samt ansvarliggjøring av de med avgjørelsesmyndighet i forvaltningen så mener politikerne deres det også. «Javel, rådgiver» er nok mer brukt av folkevalgte enn «javel, velger».

Mer: Glattere politikere.

Rådgiveren er på sin side igjen gjerne rekruttert fra partiorganisasjonen og har et nettverk som kan støtte eller la være å støtte den enkelte lydige eller ulydige folkevalgte i neste nominasjonskamp som er en partiintern affære der velgerne ikke har noen innflytelse på hvem som får lov til å stille på «sikre plasser».

Slik belønnes politikere med lavere dømmekraft og som skygger unna sitt eget ansvar, ved å overlate strategiske valg til folk som aldri er valgt av folket, men lønnet av innbyggernes penger for å skape og utøve politikken.

I Norge har flere som ikke er folkevalgte, som aldri stilles til ansvar overfor velgerne og som ikke kan avsettes dersom de ikke overholder rettigheter innbyggerne har i møte med forvaltningen, fått makt til å hindre eller sabotere effektiv håndhevelse av innbyggeres rettigheter.

Ansatte i forvaltningen med ansvar i den enkelte sak eller overordnet beskyttes bak en politisk bestemt ansvarspulverisering. Den som lettest kan stilles til ansvar, er den ene personen som media eller partirådgivere velger å fremstille i media som den ansvarlige.

Dersom de selv vet at det er flere ansvarlige, og at det involverer en rekke politikere som har bestemt at systemet skal være slik, er det uredelig journalistikk og uredelig politikk.

… men de vet kanskje ikke bedre?

[polldaddy poll=3949393]

Mer om politisk vedtatte grunnlag for systematiske rettighetsbrudd:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Mann (70) døde etter datatrøbbel på sykehus. Legen fikk ikke sjekket pasientjournalen.

VG: Per Arne Olsen: -Situasjonen er ute av kontroll. VG: Sykehus overså hundrevis av røntgensvar. Fylkeslegen ble varslet via bekymringsmelding. VG: Dødssyke Peters siste ønske: -Hør på meg! La meg dø med fred i sinnet! VG: Irene Pettersen, fotballkeeper for Alta i kvinnenes førstedivisjon operert i feil kne. VG: OUS-direktør Siri Hatlen trekker seg. -Veldig vemodig. VG: Mange pasienter snytes for informasjon. VG: Slakter Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i ny undersøkelse. VL: Storberget slår Stoltenberg i popularitet. VG: 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares.

Dine rettigheter krenkes av offentlig ukultur

Det var ikke den lovpålagte internkontrollen i helsevesenet eller myndighetenes tilfeldige tilsyn som avslørte alvorlige krenkelser av pasienters lovfestede rettigheter, sensitiv informasjon på avveie og potensielt helsefarlig slurv. Det var media.

VG og avisa Nordland avslørte sykehus-skandalene ved Nordlandssykehuset. Etter at media avslørte, foretok Helsetilsynet sitt tilsyn (gransking).

I en annen sak som blir kjent samme dag som Helsetilsynet offentliggjør sin rapport om Nordlandssykehuset, får man vite at tusenvis av elektroniske legehenvisninger til Oslo Universitetssykehus (OUS) har ligget ubehandlet i inntil seks år. Til neste år skal elektroniske henvisninger være en permanent ordning, men er internkontrollen til å stole på?

Faksimile VG.

Det var NRK som avslørte den siste saken. I debatten på deres artikkel skriver innsenderen Anna Stein følgende:

«Det kan se ut som det er svikt i rutinene både når det gjelder elektroniske og papirhenvisninger. Jeg har nå holdt på i 5 måneder for å få vite oppsatt time. Etter ca 15 telefoner har jeg fått følgende beskjeder: Ja, henvisning mottatt men ingen kunne sette opp time. Vedkommende som hadde registrert meg inn var nemlig på ferie.

Nei, har ikke mottatt henvisning. Jo, men du har jo allerede vært her flere ganger. (Nei, det er derfor jeg ringer!)

Du skal få en time innen seks måneder.

Dessverre, saken din har visst blitt lukket.

Saken åpnet igjen, men vi kan ikke gi deg noen time, vi har jo god tid på oss.

Og til slutt: Ser hvilken undersøkelse du skal ha, den er skikkelig ubehagelig, altså, så det hadde du husket hvis du har tatt den før! Nei, vi vet ikke når du kan få time.

Hvis en avdeling har så dårlige rutiner og uskolerte ansatte, er det definitivt et ledelsesproblem!»

Det er viktig at de ansvarlige i norsk helsevesen tar innover seg slike historier om hvordan pasienter opplever å bli møtt. Det er ikke alltid kun enkelthistorier. Det kan dessverre også være puslespillbiter som viser en ukultur.

Det er meget mulig at noen klarer å unnskylde og forklare bort slike opplevelser med at «det er ikke mitt bord».

Noen med ansvar kan kanskje finne på å si: Slike saker har jeg delegert ansvaret for nedover i systemet. Og der sitter igjen noen som peker nedover og til slutt sier: «Det var en menneskelig feil i førstelinjetjenesten.»

Det er visst ofte lettere for de lenger opp i systemet å skylde på den som møter pasienten i fremste linje, den som svarer i telefonen. Eller skylde på legen når sykehuset foretar inngrep de ikke har lov til. Eller skylde på legesekretæren når det har foregått systematiske manipulasjoner i journaler etter instruks ovenfra for å pynte på ventelistestatistikker.

Opphavet til feil, og kanskje den egentlige ukulturen kan sitte lenger oppe. Hva med de som har ansvaret for rutinene, for opplæringen, for internkontrollen, for at det er tilstrekkelig kompetanse og ressurser i førstelinjetjenesten til å møte den enkelte pasient med respekt og ivareta deres rettigheter? Har det vært for lett å neglisjere pasienters rettigheter fordi uavhengig kontroll og tilsyn foregår i så liten grad, og i tilfelle det foregår så får den kontrollerte forhåndsvarsel (brev) i god tid om hvilke dokumenter som skal kontrolleres og hvem som skal intervjues, at pasientrettigheter blir en salderingspost?

Dersom helseministeren og øvrige med politisk ansvar (lovgiving, bevilgninger, kontroll) er fornøyd med hvordan innbyggernes rettigheter blir forvaltet i helse-Norge, er det bare å slå seg på brystet og si: Ingen bruker så mye penger som oss på å drifte helsevesen. Så da må alt være i skjønneste orden.

Hvis politikerne er misfornøyd med tilstanden går det an å gjøre noe med den systematiske ansvarspulveriseringen som er blitt institusjonalisert ikke bare i helsevesenet, men også på andre områder av offentlig sektor der enkeltmenneskers rettigheter møter den offentlig ansatte.

[polldaddy poll=3949393]

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Leger fjernet friske organer.

VG: Svak kvalitetssikring ved Nordlandssykehuset.

Innfri eller bli sammenslått

Større krav til kommunens tjenester – eller hysj?

Stadig mer av lovfestede rettigheter og ulovfestede garantier om tjenestekvalitet er blitt overlatt til kommunene. Helsedirektøren har ropt ut om hva som skjer, men lokalpolitikere, med ansvar for å levere tjenestene har ikke svart. Selv om de som pynter seg med ordførerkjeder og lokal makt sjelden er i stand til å innrømme det åpent offentlig, er imidlertid deres egen kommune ofte ute av stand til å ivareta sine egne innbyggeres behov, rettighetsfestet eller ikke.

Faksimile VG.

Noen ganger har selvfølgelig lokale politikere selv skylda, fordi de har gjort noen store økonomiske feilprioriteringer. Kanskje gamblet i et lotteri der mulig velgergevinst overskygget en mer edruelig tilnærming?

Andre ganger kan lokale politikere muligens gå ganske fri fra ansvar da kommunestrukturen og kommunens størrelse setter sine egne avgrensninger.

Det dreier seg ikke så ofte om økonomi. Små kommuner får mer, og bruker mer penger pr innbygger enn større kommuner. Problemet er oftere kompetansemangel. Og når kommunene, som forvalter en rekke rettigheter overfor innbyggerne, mangler kompetanse, blir det innbyggernes rettigheter som taper. «Slik gjør vi det i denne kommunen, og slik har jeg jo alltid gjort det.»

For små forhold kan også gjøre det vanligere å inngå kontrakter eller innkjøpsavtaler som nok er gunstige for den heldige kontraktsmotpart, og for de personlige relasjoner mellom denne og kommunekameraten, men ting skal betales fra den samme kommunekassen. Bruker man mer penger på å gi kontrakter til «lokale venner», («vi har jo alltid brukt å gjøre det sånn her»),  blir det mindre penger igjen til andre kommunale og viktigere gjøremål.

Mer:

Kompis-Norge.

Jukser for å ikke bli avslørt.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Usynlige kommuneflyktninger

Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innvilget lovfestede rettigheter, meldte TV2. Enormt sprik i prisene innbyggerne må betale for kommunal helsehjelp, viste en undersøkelse fra Forbrukerrådet, gjengitt i VG. Det finnes ingen oversikter over omfanget av slike «kommuneflyktninger», så politikerne som ønsker å gjemme seg bak uvitenhet kan igjen si at dette vet de ikke noe om. Da må man heller slutte å spørre om hva de vet og heller prøve å finne ut hva de forstår.

Mange små kommuner har usedvanlig god økonomi, og det må de gjerne få lov til å ha. Samtidig finnes det andre kommuner som ikke har stelt seg like godt. Til tross for mer penger pr innbygger, leverer de dårligere tjenester. Dessverre er det lettere for kommuner i siste kategori å skjule sine synder, eventuelt stadig skyve «regningen» for politikeres feilprioriteringer/gambling over på innbyggere. Å ofre innbyggeres rettigheter på alteret til kommunal sjølråderett (kommunalt selvstyre) blir imidlertid feil.

Lederen i korrupsjonsavslørte Senterpartiet, mener mindre statlig kontroll med kommunene er løsningen som passer best for hennes likesinnede politikerkolleger. Hvis ingen uavhengige kontrollerer om kommunen begår ulovligheter, så blir de jo ikke avslørt i ulovligheter. Annet enn hva de mot formodning måtte velge å avsløre selv. Og når de ikke er blitt avslørt kan de vel ikke ha gjort noe ulovlig? Logikken er en politiker verdig.

Kommuner (kommunepolitikere og administrasjonssjefer/rådmenn) som viser seg ute av stand til å ivareta innbyggeres lovfestede rettigheter burde miste retten til å sitte i førersetet. På samme måte som en person som viser seg uskikket til å føre motorvogn, eller uskikket til å drive visse virksomheter mister sin bevilling.

Mer statlig kontroll, til erstatning for den kanskje av kompetansemangel eller bekvemmelighetshensyn svake kommunale egenkontrollen i mindre kommuner, kunne resultert i avsløringer av hvem som ikke innfrir lovfestede krav til virksomheten.

Mer: Kom med svartelistene.

Trusler om tvang, med et ris bak speilet, ville vel gitt kommuner som i dag tusker med innbyggernes midler og rettigheter et kraftig incitament til forbedring?

[polldaddy poll=4046450]

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Mer i innlegget «Narvestad-kommuner».

Mer om kommuner:

Hvem styrer best.

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass.

Mer om rettighetsjuks:

For få straffes for rettighetsjuks.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om de som søker kommune-makt:

VG: Meningsmåling: Høyre ligger an til godt kommunevalg.

VL: Herjet KrF klatrer på ny måling.

Det politikerne ikke vil fortelle deg

Etter snart 20 år med løfter om enerom fra ulike politiske flertall, viser tall Aftenposten har innhentet at det fremdeles er mange som ikke får det. Det er slik fordi politikere heller vil ha det slik enn å miste makt fra lokalpolitikere og kommuneadministrasjon til innbyggere med rettigheter.

Mer: Eldre orker ikke nedverdigelse – tar sine liv.

I den grad man kan stole på innrapporterte tall fra kommunene selv til Statistisk sentralbyrås KOSTRA, er det 2500, eller 6,3 prosent av sykehjemsbeboerne som mangler enerom. (Det er et beklagelig faktum at enkelte kommuner jukser med rapportering av enkelte opplysninger for å fremstille situasjonen i egen kommune bedre enn de i virkeligheten har klart å stelle det til. Det kan også illustreres ved at i offisielle rapporter har mange kommuner rapportert at de ikke har ventelister, mens de i realiteten har manipulert informasjonen for å fremstå ufortjent bedre.)

Faksimile TV2.

Hvorfor er det fremdeles ikke enerom til alle som ønsker det, hvis det har vært et mål for ulike rikspolitiske flertall under de siste ni helseministrene å skaffe enerom til alle som vil ha?

Hovedårsaken kan være politikerne selv, men trolig vil de ikke fortelle det, selv de som eventuelt har evne til å innse at deres ønske om politisk prioriteringsmakt lokalt er proppen i systemet.

Dersom det hadde vært innført lovfestede rettigheter for pleietrengende til å få plass på enerom, og tilstrekkelige sanksjoner overfor den myndigheten (kommunen) som ikke innfrir rettighetene, ville det vært en automatikk i at de som trenger ytelsen fikk den. Kommunen hadde i alle fall ikke hatt noe å spare på å neglisjere pleietrengendes behov og rettigheter for å bruke de frigjorte midlene på ting de prioriterer. Kroner spart på å ikke innfri ønsker om enerom kan bli mange små summer å bruke på lokale tiltak, med bilde av en smilende og stolt ordfører i lokalavisa.

Slik (lovfestede rettigheter til innbyggerne og straff/sanksjoner overfor kommuner) er det ikke. Kommunene velger om de vil gi pleie. De definerer for eksempel om en person er pleietrengende og står i sykehjemskø, eller om sykehjemskøen ikke eksisterer, hvilken pleie som er tilstrekkelig for å dekke det de definerer som behovet og hvordan de vil gi den pleien.

Dersom noen lokalpolitikere ser mulighet til å bruke skattepenger på ordførerens eller andre politikeres  private kjepphester, kanskje ikke-lovpålagte oppgaver som de i utgangspunktet ikke har midler til å realisere uten å ta en liten bit fra sektorene pleie og skole der det meste av kommunens utgifter ligger, så kan man ikke se bort i fra at nettopp det skjer.

Samtidig som politikere på riksplan vedtar mål om verdighet i pleien, enerom til alle som ønsker det, og bevilger penger til kommunene, så har kommunene (lokalpolitikerne) makt til å prioritere selv. Det er heller ikke umulig for i overkant kreative lokalpolitikere eller rådmenn som ønsker det å flytte kostnader fra ikke- lovpålagte områder over til å bli dekket av for eksempel øremerkede midler til pleie. Slik kan det på papiret og i KOSTRA-tall man argumenterer med, virke som om kommunen prioriterer pleie høyere enn de faktiske realiteter. Vanlig årsrevisjon og kontroll overfor kommunene er ikke dimensjonert for å avdekke slike former for kreativ regnskapsføring.

I festtaler kan dette bli kalt kommunalt selvstyre eller lokaldemokrati. For de som rammes blir det kommunale selvstyret heller lokalpolitikeres maktmisbruk overfor de som sitter med udekkede pleiebehov.

Mer: «Narvestad-kommuner».

Den korte løsningen på problemet er å frata lokalpolitikerne og kommuneadministrasjonen makten som kan misbrukes. Hvis pleietrengende Olga er utstyrt med lovfestede rettigheter som innebærer (også) økonomisk straff overfor kommuner som ikke innfrir rettighetene, vil man ha et virkemiddel som gjør det mindre økonomisk interessant for lokalpolitikere og kommuner å stadig nedprioritere noen av de pleietrengende som klager minst.

Så lenge kommunene har makt til å omprioritere mellom ulike statlige mål og egne ønsker, eller bedrive kreativ regnskapsføring over egen ressursbruk, bør man ikke bli forundret over at noen av de som er mest avhengige av kommunens tjenester blir de lidende.

Selv om noen skulle finne på å grave i tallene og skrive om realitetene, at 2500 mangler enerom på sykehjem, så er det de 2500 sykehjemsbeboerne som bærer «straffen», og ikke kommunene. Og som ris bak speilet har lokalpolitikere og kommuneadministrasjon trusselen om at uten å pakke to på samme rom, måtte den ene vente på plass, til en med plass dør og frigjør en plass.

I Norge er det 430 kommuner. Noen har flaks med hvilken kommune de bor i. Noen er så ressurssterke og fri at de kan flytte til kommuner med bedre tilbud («kommunale velferdsflyktninger»). Landsdekkende like rettigheter, med tilhørende sanksjoner, ville gjort slutt på kommunalt selvstyre/ kommunalt vanstyre, men prisen å betale for det er altså at lokalpolitikere må miste noe makt. Og den prisen synes politikerne er for høy.

[polldaddy poll=4113812]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Eldre orker ikke nedverdigelse – tar sine liv

«Nesten 850 nordmenn over 65 år tok sitt eget liv i tiåret 1999-2008. De var handlekraftige og viljesterke. Da sykdom og funksjonstap rammet, tok de sitt liv.»

Det er avisen Vårt Land som melder dette. De har gravd i materien rundt den ferske doktordisputasen til cand. med. Ildri Kjølseth. Dette er informasjon med kraft. Det kan være politisk sprengstoff. Mye kraftigere og ikke minst viktigere enn en kunstig «orgasmevideo» som AUF vurderer for å fenge velgere, ifølge VG.

Kanskje også egnet til å blåse liv i et parti som Kristelig Folkeparti, som mangler blant annet en sak å fenge velgere med. Ulempen for «strategene» i KrF er at de må velge side, og ikke ri to hester, dersom de velger å satse sin fremtid som folkeparti i stedet for sekt på at verdighet og valgfrihet i livets høst er en viktig verdi.

Mer: Led oss inn i fristelse – et folkeparti.

 

Faksimile TV2.

Overlege Ildri Kjølseth har selv i et intervju med TV2 trukket frem at det å ha en garanti om sykehjemsplass den dagen man trenger det, kan hindre mange slike selvmord. Dette er mennesker som har vært vant til å ha kontroll med sine egne liv og ta valg selv. De hadde en mistro til helsevesenet som altså gjorde at selvmord var en bedre løsning enn nedverdigelsen å vente på noe usikkert.

«-Det kan ikke være slik at eldre nærmest må eksponeres på TV før de får innvilget sykehjemsplass», sa Kjølseth til TV2. Slik kan det oppfattes at det er i dag. Merkelig nok oppfatter store grupper velgere det som handlekraft og tillitvekkende at politikere med makt ikke gjør noe før media slår opp en og annen enkeltskjebne.

Jens Stoltenberg og AP, sammen med SV, liker ventelig ikke annen valgfrihet og sykehjemsrettighet enn den LO sponser. Høyre og FrP er pr i dag de som ligger best an til å vinne eierskap til denne saken, hvis de vil.

Jeg er ikke politiker, og har ikke noe ønske om å nedverdige meg til å bli det, fordi mange norske politikere i dag tilsynelatende frivillig fremstår som at de «prostituerer seg med ord» for å vinne velgere og ikke minst skjule eller tåkelegge hvordan de i sak etter sak er  med på en elitistisk dans hvor det gjelder å tilgodese diverse egne interesser foran de svakeste som har behov for pleie. Dette gjelder såvel kommunepolitikere, med ansvar for eldreomsorgen i sin kommune, som rikspolitikere, med ansvar for helsevesen, lovverk, rettigheter og organisering.

Allikevel ser jeg muligheten for å kaste meg inn i dette dersom politikerne ikke ordner opp nå. Jeg gir dere fire år, så «kommer jeg og tar dere». (Politikerpensjoner, partistøtte, prioriteringer, ansvarsfraskrivelse …)

Mer om politikere:

Tillit til systemet.

Noen går – politikerforakten består.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør.

[polldaddy poll=4113812]

Mer om:

«Narvestad-kommuner».

Offentlige etater har mye å lære.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert 20. november: Høyre størst, AP og FrP jevnstore i meningsmåling, VL, TV2. Jens Stoltenberg reagerer på målingen ved å kjøre samme plata om å «fortsette å ruste opp eldreomsorgen». Rettigheter er visst fremmedord i Stoltenbergs begrepsverden der penger til kommunene blir fremstilt som tilstrekkelig verktøy til opprusting av eldreomsorgen.

Mer om eldreomsorgen i kommunene:

VG: Virker som om samfunnet vil bli kvitt de eldre.

Mer om avdekkingen av velferdssvikten fra TV2:

TV2: Privat eldreomsorg er uønsket i Tromsø. TV2: 1. januar trer det regjeringen har kalt verdighetsgarantien i kraft her i landet. Ifølge denne nye forskriften skal alle eldre som bor på institusjon tilbys enerom. Likevel har 30 beboere i 3. etasje på Bjørgene sykehjem fått beskjed om at de 10. januar i år skal flyttes til andre sykehjem i byen, og at de må regne med å bo på dobbeltrom. TV2: Steinar (86) må drite og dusje etter skjema, har Oslo kommune bestemt. TV2: Stoltenberg varsler pensjonsendring for uføretrygdede. Urimelig dersom det blir mer lukrativt for uføretrygdede enn arbedstakere å bli alderspensjonist. TV2: Krigshelten Rakel (88) må fortsatt vente på omsorgsbolig. TV2: Mener hjemmebesøk kan redusere selvmord. TV2: Sjekk sykehjemskøen i din kommune. TV2: Disse kommunene har ingen sykehjemskø.

Ulik sykehuspraksis. Bosted avgjør om prøver tas.

Siden VG av ukjent årsak slettet twingly-linker til innlegget Helse-Norge: Ikke råd til å sjekke, publiserer jeg deler av innlegget på nytt, men uten satirisk kritikk av helsevesenet og omtalen av avdekket kritikkverdige forhold. Så får man håpe sensurinstansen/VG lar det stå.

– – – – –

Forebyggende tiltak mot E.coli-enteritt:

– all farsemat (herunder hamburgere, kjøttkaker o. l.) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
– andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
– unngå upasteurisert melk og melkeprodukter
– oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C)
– vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
– vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

En kanskje ganske ukjent side av helse-Norge er hva man gjør for å avdekke sykdommer og smitte. Praksisen er ulik avhengig av hvor du bor. Nå er det igjen varslet om flere tilfeller av alvorlig nyresykdom, hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), hos små barn etter en E.coli-bakterie.

Faksimile TV 2.

De siste årene har flere små barn dødd som følge av en E.coli-bakterie.

Tallene fra norsk offisiell smittestatistikk forteller at det stort sett er små barn som blir registrert som smittet av E.coli, og i tillegg personer i en alder som passer til å være småbarnsforeldre.

Tallenes tale

Statistikken til Folkehelseinstituttet forteller at det er flest E.coli-smittetilfeller på høsten, med voksende antall frem til det topper seg i september/oktober og faller kraftig. Jeg har sjekket de siste elleve år. Jo lenger tilbake, jo lavere mer usikre og ubrukbare blir tallene.

Trøndere mest E.coli-smittet, eller …?

De fire siste årene (2006-2009) er det registrert flest E.coli-tilfeller i Sør-Trøndelag hvert eneste år. Før det igjen var det to år med flest tilfeller i Troms. De siste ti årene er det stort sett Sør-Trøndelag og Troms som  har ligget øverst på antall registrerte E.coli-tilfeller. Enkelte år med besøk av Akershus, Oslo og Vest-Agder nær toppen. Hvorfor er det slik? Er det sør-trøndere som er minst nøye på å «steke kjøttdeigen skikkelig» slik at de får det som tidligere er kalt «hamburgerbakterien»?

Fra MSIS: Årene 2004 til og med 2009.

Neida. Svaret er enklere enn som så. Statistikken viser hvilke sykehus i Norge som:

a) gidder

b) velger eller

c) har ressurser

(stryk det du ikke synes passer)

til å kontrollere slikt.

«Laben (ved St. Olavs hospital i Trondheim, min anm) var blant de første som begynte å lete etter nye typer E. coli, så dermed har Sør-Trøndelag alltid ligget høyt, sier seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet. St. Olavs hospital er ifølge Adresseavisen også det eneste sykehuset i Norge hvor alle barn under to år med diaré, blir sjekket for sykdomsframkallende E. coli.» NTB/TV2.

I fjor var det over 100 barn i Norge som fikk konstatert E.coli EHEC-bakterien, som hos barn i noen tilfeller kan gi komplikasjoner i form av nyresvikt. Mer enn en dobling av smittede i forhold til det tidligere toppåret 2006, da det var 50.

Hvorfor ble plutselig mer enn fire ganger så mange barn smittet av den farlige varianten av E.coli-bakterien i forhold til et normalår med 20-25 tilfeller? Fordi man fikk økt oppmerksomhet om det og tok flere prøver, ifølge seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet til TV2.

Illustrasjon: Antall tilfeller de siste ti år, pr 10. november 2010.

Offisiell norsk helsestatistikk på dette området (MSIS) er i beste fall grovt misvisende. I verste fall ikke troverdig som beslutningsgrunnlag.

Det er media som er folks viktigste kilde til informasjon om E.coli:

«Ifølge TNS Gallup-undersøkelsen ”Mattrygghet og e.coli-smitte” for Cardia Communication og Folkehelseinstituttet oppgir 73 prosent TV som en av de viktigste kildene til informasjon om E.coli-bakterien, 47 prosent oppgir aviser og 28 prosent radio – mens kun fire prosent nevner Mattilsynets hjemmeside.»

(Rapport: E.Coli-saken, 2006.)

[polldaddy poll=4065866]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


Mer om E.coli:

TV2: E.coli i to barnehager i Trondheim. Skal være ufarlig variant av bakterien.

TV2: E.coli-smittet barn får reise fra sykehuset. VG: E.coli-smittet utskrevet fra sykehuset.

TV2: FHI ber om lav terskel for E.colitest ved diaré hos barn. Helsepersonell på E.colijakt. VG: Samme E.coli-stamme påvist hos de tre smittede barna. VG: Ingen nye E.coli-tilfeller innrapportert i løpet av helgen. VG: Folkehelseinstituttet: Farlig E.coli-smitte kan være i flere matvarer. TV2, VG: To små barn og søsken i Trondheim har fått påvist E.coli. Annen bakteriestamme og mindre alvorlig enn de andre. VG: Far til tidligere E.coli-offer oppfordrer til å ta vare på matkvitteringer. VG: Matsporet er det viktigste sporet. Slår nasjonal E.coli-alarm. TV2: Samme E.coli-bakterie hos to sykehusinnlagte barn fra Råde i Østfold og Oslo. Styrker mistanken om felles smittekilde. TV2: Sykehus vil ikke si hvor syke de E.coli-smittede barna er. VG: Samme E.coli-stamme påvist hos to av HUS-tilfellene. TV2: Vet ikke om de finner kilden til E.colismitten. VG: Jakten på E.colikilden: -Som nål i en høystakk. VG: Frykter nytt nasjonalt utbrudd. Jakter i kjøleskaper på smittekilde. VG: Tre barn alvorlig E.colisyke.

Helse-Norge: Ikke råd til å sjekke

Tallene lyver om tilstanden i Helse-Norge. Det er verre enn man får vite. Årsaken til det er så enkel som at det ikke i tilstrekkelig grad undersøkes hvor ille tilstanden egentlig er. Jo mindre man undersøker, jo færre feil finner man. Noen vil ha det slik. Da er det lettere å prate om hvor flinke de ansvarlige er og hvor heldige vi er i dette landet. «Det er jo verdens beste land!» Les: Sitt ned, hold kjeft! Får da være måte på utidig mas!

Oppdatert: TV 2: Fikk avslag på behandling i Norge til Martin (5). Foreldrene kjøper behandling for 430 000 kroner i utlandet (USA).

Er det noe land i verden som lever opp til idealene frihet, likhet og latskap så må det jo være selveste Norge! (Hmm, skrev visst feil, var det ikke frihet, likhet og barskap som var idealene tro?)

I det ufeilbarlige norske helsevesen, med likhet for alle, kan vel ikke noe gjøres bedre? Her er det helse-Lotto. De aller fleste taper og få vinner. Likt for alle. Hvis du da ikke er heldig og bor i …

Faksimile VG.

 

Helse-Lotto

Ulovlige operasjoner, feiloperasjoner, fjerning av friske organer og dårlig opplæring er avdekket ved Nordlandssykehuset. Når en ekstern undersøkelse, som kom i stand etter massivt press som følge av avsløringer i media, avdekker svak kvalitetssikring,  står man selvfølgelig fritt til å tro dette er et helt isolert enkelttilfelle ved ett eneste sykehus og at tilstanden er helt annerledes i resten av helse-Norge.

Kvaliteten på behandlingen du, dine barn eller andre får, hvis dere i det hele tatt får, kan avhenge av hvilket sykehus dere er «ordrereserven» til, eller velger i blinde. Mer uavhengig og strengere kontroll, ikke bare stort sett forhåndsvarslet dokument- og intervjubasert kontroll, kan gi systemforbedringer og bedre ivaretakelse av rettigheter.

Uavhengig kontroll og tilsyn blir av enkelte sett på som fordyrende og unødvendig byråkrati. Det er imidlertid ikke slik at pasientenes rettigheter med mer blir automatisk ivaretatt. Kontroll og tilsyn er en del av kvalitetssikringen for å sikre innbyggernes rettigheter og at offentlige midler benyttes slik det er bestemt av rett myndighet. Intern kontroll er en del av det totale kontrollbildet, men når sykehusene (eller andre deler av offentlig sektor) selv undersøker seg, ligger det alltid en fare i at de unndrar fra offentligheten rapporter som har offentlig interesse ved å kalle det «interne arbeidsdokumenter».

 

Ikke råd  … eller ikke lyst til å sjekke?

En annen side av helse-Norge er hva man gjør for å avdekke sykdommer og smitte. Nå er det igjen varslet om flere tilfeller av alvorlig nyresykdom hos små barn etter en E.coli-bakterie.

Faksimile TV 2.

De siste årene har flere små barn dødd som følge av en E.coli-bakterie.

(Det finnes flere, både mindre farlige og noen som særlig kan gi små barn alvorlig og mulig dødelig sykdom. Selv om de legges inn på sykehus i verdens beste land. )

Tallene fra norsk offisiell smittestatistikk forteller at det stort sett er små barn som blir registrert som smittet av E.coli, og i tillegg personer i en alder som passer til å være småbarnsforeldre.

Tallenes tale

Statistikken til Folkehelseinstituttet forteller at det er flest E.coli-smittetilfeller på høsten, med voksende antall frem til det topper seg i september/oktober og faller kraftig. Jeg har sjekket de siste elleve år. Jo lenger tilbake, jo lavere mer usikre og ubrukbare blir tallene. I verdens beste land. «Hold kjeft! De andre må jo ha det verre.»

Trøndere mest E.coli-smittet, eller …?

De fire siste årene (2006-2009) er det registrert flest E.coli-tilfeller i Sør-Trøndelag hvert eneste år. Før det igjen var det to år med flest tilfeller i Troms. De siste ti årene er det stort sett Sør-Trøndelag og Troms som  har ligget øverst på antall registrerte E.coli-tilfeller. Enkelte år med besøk av Akershus, Oslo og Vest-Agder nær toppen. Hvorfor er det slik? Er det sør-trøndere som er minst nøye på å «steke kjøttdeigen skikkelig» slik at de får det som tidligere er kalt «hamburgerbakterien»?

Fra MSIS: Årene 2004 til og med 2009.

Neida. Svaret er enklere enn som så. Statistikken viser hvilke sykehus i Norge som:

a) gidder

b) velger eller

c) har ressurser

(stryk det du ikke synes passer)

til å kontrollere slikt.

«Laben (ved St. Olavs hospital i Trondheim, min anm) var blant de første som begynte å lete etter nye typer E. coli, så dermed har Sør-Trøndelag alltid ligget høyt, sier seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet. St. Olavs hospital er ifølge Adresseavisen også det eneste sykehuset i Norge hvor alle barn under to år med diaré, blir sjekket for sykdomsframkallende E. coli.» NTB/TV2.

I fjor var det over 100 barn i Norge som fikk konstatert E.coli EHEC-bakterien, som hos barn i noen tilfeller kan gi komplikasjoner i form av nyresvikt. Mer enn en dobling av smittede i forhold til det tidligere toppåret 2006, da det var 50.

Hvorfor ble plutselig mer enn fire ganger så mange barn smittet av den farlige varianten av E.coli-bakterien i forhold til et normalår med 20-25 tilfeller? Fordi man fikk økt oppmerksomhet om det og tok flere prøver, ifølge seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet til TV2.

Illustrasjon: Antall tilfeller de siste ti år, pr 10. november 2010.

Offisiell norsk helsestatistikk på dette området (MSIS) er i beste fall grovt misvisende. I verste fall ikke troverdig som beslutningsgrunnlag.

Det er media som er folks viktigste kilde til informasjon om E.coli:

«Ifølge TNS Gallup-undersøkelsen ”Mattrygghet og e.coli-smitte” for Cardia Communication og Folkehelseinstituttet oppgir 73 prosent TV som en av de viktigste kildene til informasjon om E.coli-bakterien, 47 prosent oppgir aviser og 28 prosent radio – mens kun fire prosent nevner Mattilsynets hjemmeside.»

(Rapport: E.Coli-saken, 2006.)

Hvis man spør får man sikkert lignende svar når det gjelder mange andre ting også. Omtrent som: Hvis det ikke har vært på TV eller i avisen så er det ikke sant! Og motsatt: Siden det har stått i avisen så må det jo være sant?

Og selv om man sjekker offisielle kilder vet man ikke hva man egentlig får. Sjokkert? Tenk bare på hvor ille det er i alle andre land du … Eller er det ingen som gjør noe bedre enn oss?
[polldaddy poll=4065866]

Forebyggende tiltak mot E.coli-enteritt:

– all farsemat (herunder hamburgere, kjøttkaker o. l.) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
– andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
– unngå upasteurisert melk og melkeprodukter
– oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C)
– vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
– vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer fra helse-Norge:

TV2: Færre hjerteoperasjoner i Norge. Eksperter er uenige om årsaken skyldes sunnere og friskere innbyggere. TV 2: Fødeavdelinger i fare i nord. VG: Saumfarer kjøleskap for å finne ut hva barna har spist.

Formynderi og eget ansvar

Oppdatert 31. oktober:

VG: Hilde Skovdahl («Charter-Hilde») raser mot Kari Jaquesson.

– – – – –

Vil Helsedirektoratet, ved helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, tvinge usunne mennesker sunne? Snart er det kanskje nesten bare uteliggere og gatetiggere som tar seg råd til å være kronisk usunne og storrøykere.

Mer om Norge: –Verdens beste med lukkede øyne.

Er det avgiftsøkninger og økte aldersgrenser som er nøkkelen til å få de nikotinavhengige til å stumpe røyken og heller ta en gulrot, og få de feite til å trimme, eller er Helsedirektoratet for smalsynte når de nå ønsker å ikke bare iverksette vedtatt politikk, men heller ønsker å skape ny politikk, og lede politikerne inn på den rette vei, for ikke å si smale sti?

Faksimile Aftenposten

Når de nå lanserer rapporten «Folkehelsearbeid – veien til god helse for alle», sier helsedirektøren på direktoratets egne nettsider:

– Vi ønsker på denne måten å gi ny innsikt som kan bidra til god utvikling på hele feltet. En del av vårt ansvar er å følge med på folkehelsen og tjenestene til befolkningen, og å se utviklingen i et overordnet samfunnsperspektiv. Det betyr også at vi kan påpeke utfordringer og behov for nytenkning på eget eller andre myndigheters ansvarsområder, sier Larsen. (Mine uthevinger.)


Helsedirektøren og hans underordnede må gjerne mene hva de vil om norske avgifter, aldersgrenser og bevillingssystemer for salg av tobakk og alkohol. De må gjerne også mene hva de vil om at en av fem nordmenn er overvektige og at usunn mat er for billig. Og de må gjerne presentere sine utredninger, funn og alternative løsninger for sine oppdragsgivere. Når meningene imidlertid pakkes inn i autoritative ytringer fra Helsedirektoratet, som nærmest tvinger politikerne til å endre mening og snarest iverksette politikken som byråkrat Larsen har utformet og presentert i VG dagen før rapporten er offentlig, er det uklart hvor den «upolitiske byråkraten» Bjørn-Inge Larsen slutter og hvor politikeren Bjørn-Inge Larsen begynner.

Kanskje er det blitt slik fordi hans overordnede, politikerne i regjering, er for feige til å selv fronte saker som ikke alle umiddelbart liker? Personlig ansvar og plikter er ikke honnørord for politikere med politisk ryggrad nærmest som gelé. Da blir det byråkrater som må lansere de politiske visjonene og konklusjonene, noe helsedirektøren stadig gjør, mens hans overordnede, politikerne, tier.

Mer:

Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

Modig.

Eller er det for løse tøyler for enkelte byråkrater slik at de for lett kan ta seg til rette på og utenfor eget ansvarsområde og nærmest manipulere politikerne?

Politikerne holdt uansett kjeft og reiste (med få unntak) ikke kritiske spørsmål mens helsebyråkrater sølte bort milliarder av skattekroner på egne feilvurderinger. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og hans folk har tatt feil før. De overdrev farene og «skjøt spurv med kanoner» da svineinfluensaen kom.

Mer: En høy pris.

Den fremtidige helsepolitikken i Norge, uansett regjering, er at folk må ta mer ansvar for egen helse. Helsedirektøren har jo allerede konkludert, så politikere av ulik partitilhørighet må vel bare iverksette. Hvis politikerne som stiller til valg ikke tør fortelle hvor de mener grensene skal gå og ikke gå, blir det byråkrater som må gjøre jobben.

Hvorfor tør de aller fleste politikerne ikke selv si slike ting til velgerne, men overlater det til noe som egentlig skulle vært en upolitisk helsebyråkrat?

Er det fordi enkelte sterke byråkrater utformer politikken og enkelte svake politikere helst bare vil iverksette den? Hva er da vitsen med valg?

Er Jens Stoltenberg & Co forresten villige til å iverksette en politikk der «bensinstasjoner i distriktene» må legges ned fordi de ikke tjener nok på å fete opp kundegrunnlaget på pølser og brus? Hva sier Navarsete og hestehandlerpartiet til slikt? De støtter vel tradisjonelt den som betaler dem.

Mer om politikere.

-Noen går – politikerforakten består.

-Prinsesse «Vil-ikke» og setebeltene.


[polldaddy poll=3942292]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Charter-Hilde med åpent brev til Kari Jaquesson: -Hold deg til berteslanking. TV 2: «Er de fete klar over hvor mye de koster samfunnet i kroner og øre?» VG: Menn og kvinner med høy inntekt drikker mest alkohol, og småspiser mest godteri. VG: 1 av 4 mener partneren er for feit. VG: Trimdronning flesker til mot slankekonge: -Fedon fungerer ikke. TV 2: Fedon Lindberg: -Overraskende, trist, utidig og usaklig av Jaquesson. VG: Nøkkelhullmerket mat er rådyr. VG: Fitness-guru Kari Jaquesson ønsker fettavgift velkommen. VG: Organisasjon betaler rusmisbrukere for å sterilisere seg. VG: (Mental trening hjelper deg å nå mål, enten det gjelder å gå ned i vekt eller annet.) VG: Gå ned i vekt med enkle grep – her er 50 smarte valg. VG: Forskning: Du kan bli tjukk av å sove med lyset på. VG: Tufte ILs Lars Olav veide 180 kilo – på grunn av latskap. VG: Landsforeningen for overvektige opprørt over Jaquesson. VG: Kari Jaquesson: -Du har ikke fedme – du er feit. VG: Kostrådene spriker i alle retninger.

En høy pris

Farene ved svineinfluensaen var aldri i nærheten av å være så store som norske helsemyndigheter hevdet at de var.

Allerede «på hoppkanten» gjorde norske helsemyndigheter en stor feil. Det påvirket selvfølgelig hvordan «svevet» utviklet seg. Mange med selvstendig dømmekraft kunne se at håndteringen slett ikke så bra ut, men kritiske spørsmål ble avfeid som useriøst og «konspirasjonsteorier». Fasiten var jo allerede satt. Den hadde de innvidde personene i Folkehelseinstituttet vedtatt. De var urokkelige og sto på sitt … til de fant ut at det kunne være greit å skylde på media.

Mer i innlegget: En håpløs kamp.

Muligens kunne myndighetene ha hentet seg inn og endret kursen ved å ta selvkritikk da bommen ble åpenbar også for dem, for det ble den vel? Problemet er kanskje at evnen til å ta konstruktiv selvkritikk ikke virker særlig utbredt hos de som bommet. Dette blir kanskje ikke farlig før slike sitter med makt og myndighet over befolkningens helse, men bør slike folk få sitte med en slik makt?

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som i januar 2010 ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oppdraget å foreta en evaluering av den nasjonale håndteringen av pandemien, virus A H1N1.

Hva vil departementet gjøre med evalueringen der en av konklusjonene altså er at myndighetene overdrev faren allerede fra første dag? Sørge for at fokus rettes mot andre konklusjoner?

Faksimile VG.

Bildet viser daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (AP, til venstre),  overlege ved Folkehelseinstituttet Bjørn Iversen (i midten) og helsedirektør Bjørn Inge Larsen (til høyre) på vei inn til pressekonferansen 29. april 2009, der de skremte innbyggere og media med at 13 000 kunne dø av svineinfluensa det neste halvåret.

Det er den ene konklusjonen som er viktigst for innbyggerne og offentligheten. De andre konklusjonene er mer rettet mot myndighetenes eventuelle endringer i fremtidig planverk og rutiner.

Det er forholdsvis grunnleggende i all risikovurdering at man ikke bare tar høyde for et verstefallsscenario, men også i det minste planlegger for et mest sannsynlig scenario.

Det hadde ikke nasjonale helsemyndigheter gjort. Hos dem forelå kun ett  handlingsalternativ: FULL ALARM. Noe som naturlig nok ledet til et hysteri blant mange av de som stolte på Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Hysteri blant enkelte som skal håndtere kriseberedskap er slett ikke betryggende. Media kunne blant annet fortelle om en rådmann som mistet dømmekraften fullstendig da han forsynte seg av vaksinene til prioriterte pasientgrupper og valgte å gi dem til seg selv og flere kommunale ledere som reellt sett slett ikke var i faresonen.

Mer: Ledelse uten gangsyn.

Hva skjer neste gang slike ledere gjør noe tilsvarende?

I en uvitenskapelig undersøkelse i et innlegg som ble publisert på denne bloggen 22. oktober 2009, har drøyt 80 prosent svart at de ikke har tillit til Folkehelseinstituttets håndtering.

Mer i innlegget: Folkehelseinstituttets troverdighet.

Kan nasjonale helsemyndigheter leve med at de har personer i ansvarlige posisjoner som har stelt seg slik at de har rotet bort en tillit som må antas å være ytterst nødvendig i tilfelle en virkelig krise skulle oppstå?

Og hva med media? Med ytterst få unntak satte journalister seg ikke så godt inn i saken at de kunne stille viktige spørsmål om premissene til hysterisprederne. Dermed ble det overfladisk dill og mer spredning av hysteri, men media har tross alt ingen særlig tillit å snakke om å ta vare på.

Mer om media og svineinfluensaen:

Til sist sitter vi igjen med helsemyndigheter som ser ut til å ha «gamblet på ett eneste  tall» (les ett scenario), og tapt hele innsatsen. For innbyggerne er det en høy pris. Allikevel kan prisen bli enda høyere hvis inkompetanse og manglende evne til å ta selvkritikk skal belønnes med fortsatt lederstillinger hos de samme helsemyndighetene.

Derimot kan man tildels bygge opp tillit igjen dersom man på en troverdig måte ser ut til å forstå at man virkelig har dummet seg ut.

Mer om svineinfluensa:

[polldaddy poll=3917788]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VL: 300 alvorlig syke etter svineinfluansavaksinering i Norge.

En vernet bedrift

Er offentlig ansatte, med makt og ansvar samt særlig rettslig beskyttelse og tilhørende plikter i en vernet bedrift?

– – –

Oppdatert 27. august. Tilsyn avdekker lovbrudd, rettighetsbrudd og for dårlige eller  manglende rutiner hos NAV. Vi kan kanskje inkludere NAV i den vernede bedriften, der inkompetanse og lovbrudd mot brukere/klienter tilsynelatende ikke får konsekvenser for de vernede?

– – –

Helse-Norge har ikke råd til å behandle alle slags sykdommer og helseplager.

Mer i innleggene:

Flaks da for noen av de som har hatt administrativt ansvar for flere skandaler i helse-Norge de siste årene at de ikke er syke. Udugelighet koster visst mindre enn helsehjelp?

Sluttpakker og ny vernet jobb i helse-Norge er i følge VG belønningen for mange av de som frivillig har sagt opp sine stillinger etter avsløringer av uakseptable forhold under deres ledelse.

Faksimile VG

Når en av de omtalte (Åge Danielsen) i følge VGs sitater uttaler seg som om politikerne skulle ha ansvaret for alle helseskandalene, fordi alt dreier seg om konsekvenser av for trange politiske prioriteringer, så er vedkommende på jordet.

Riktignok har politikerne mye makt og ansvar, men administrativt ansatte ledere i helse-Norge er selv ikke uten hverken makt eller ansvar. Blant annet har ledere som ham i helse-Norge selv ansvar for å holde seg innenfor tildelte ressurser, frister, lover, informasjon til og fra oppdragsgivere og andre mulige oppdukkende begrensninger. Det er en del av det å være leder å også være i stand til å ta sitt ansvar.

Når det er sagt så kan det allikevel rettes en kritikk mot politikere, men på et annet grunnlag: Når politikerne har laget et system hvor ansvar pulveriseres, og hvor mange med ansvar med rette eller urette kan skylde på noen andre, så må politikerne ta skylda for det.

Det spørs allikevel om problemer i Norges største vernede bedrift lar seg rette på av de som selv er sysselsatt (på Stortinget) i samme konsern, så lenge de klarer å finne andre å skylde på.

Mer om ansvar:

[polldaddy poll=3474494]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Vestre Vikens styre kastet (NB: Styret er oppnevnt av eier, ikke ansatt).

Også rådmenn, som styrer kommunehelsetjenesten, er i samme klasse. VG: Kommuneansatt hjemmesykepleier prøvde å tjene penger på privat kremsalg til pasient. Kommuneledelsen bagatelliserer hendelsen.

VG: Rådmann-skandalene koster kommunene millioner. TV 2: Rot i systemet på Stavanger-sykehus. VG: Undersøker om feilføringer i journalsystemet ved Stavanger sykehus kan ha rammet pasienter. TV 2: Arne Strand: Staten er uten kontroll. (Om lederlønn, fallskjermer og bonuser for statlige ledere.) VG: Helse Bergen sendte ikke ut brev til over 3400 pasienter. Hevder det skyldes dataproblemer. TV 2: Arvid (83) kastes fram og tilbake i helsesystemet. (Og kommunepolitikerne kan skylde på rikspolitikerne for lave bevilgninger, mens rikspolitikerne kan skylde på kommunepolitikerne for feilprioritering med pengene de har fått. Oppskriften på gjenvalg for yrkespolitikere er visst systematisk ansvarsfraskrivelse.) VG: Haukeland bruker for lang tid på kreftprøver.

En del ekspolitifolk driver med lignende

Informasjonstyveri og ulovlig avlytting/tapping av kommunikasjon eller data har i mange år vært en lukrativ bransje som i stor grad har unngått politiets søkelys.

Det kan selvfølgelig være helt tilfeldig, men mange av de som driver profesjonelt i denne delen av den private sikkerhetsbransjen er tidligere politifolk. Andre har erfaring fra det norske forsvaret eller ulike grener av det hemmelige Norge. (Mer i lenker lenger nede.)

Skah-saken viste også at noen med ansvar ikke reagerer med annet enn uforpliktende og tomme ord på at ansatte i Forsvaret for eksempel tar private oppdrag via sine nettverk.

Når politiet først avslører en sak til media om informasjonstapping, er det illustrerende nok en amatør helt utenfor den vanlige sirkelen av aktører som blir tatt. En legesekretær som har jobbet på oppdrag fra leger i konkurrerende virksomheter.

Faksimile Aftenposten

Om ikke annet så bør saken være egnet til å få opp øynene for at ulike former for informasjonstyveri faktisk er big business, også i Norge.

En annen side av saken er hvor trygge innbyggerne kan være på at deres sensitive opplysninger blir betryggende behandlet av de som har fått myndighetenes tillatelse til å behandle dem.

Lemfeldig omgang med sensitive personopplysninger kan også ha noe å gjøre med signaleffekt av manglende opplevd strenghet i represalier.

[polldaddy poll=2619610]

Mer:

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Legene kan bli straffet for heleri. Stjal pasientopplysninger fra konkurrent.

VG: Administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse avviser anklager om anbudsjuks. VG: Firmaet Hjelp 24 NIMI innrømmer å ha brukt operasjonslister fra konkurrenten, men nekter for å ha hatt kontakt med noen for å skaffe dem. VG: Politiet: -Helsefirmaene ble avslørt av opplysninger i sine egne klager. TV 2: Legesekretær tappet opplysninger om 2000 pasienter.

Aftenposten: Dette er millionavtalen konkurrentene ville ha.

Tafatt helseminister

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttaler i VG at det er åpenbart behov for bedre kontroll med helsebehandlingen som ytes ved norske sykehus.

Allikevel varsler hun ingen tiltak eller oppfølging, annet enn å «orientere Stortinget om det som har skjedd ved Nordlandssykehuset».

Faksimile VG

Før informasjonen er gitt er det selvfølgelig vanskelig å si med sikkerhet at hun ikke har noe å melde.

Med tanke på at det, ifølge henne selv, er et så åpenbart behov for bedre kontroll, hadde det vel allikevel vært naturlig å forvente at den ansvarlige ministeren hadde noen tanker om hvordan dette kunne løses? Og at hun i det minste varslet om at hun ønsker å dele disse tankene med Stortinget når den tid kommer.

Ministerens opptreden i media virker som et spill der hun ønsker å fremstå som  handlekraftig, men dessverre med kun tomme ord bak fasaden i VG, når hun kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater ved å ikke ta politisk systemansvar.

Hvis kun det å orientere Stortinget om ting VG har offentliggjort, og hvor forøvrig mye er tilgjengelig i offentlige dokumenter for enhver som ber om innsyn, er det viktigste for ministeren, kunne hun heller tatt jobb som avisbud.

Her lukter det politisk ansvarsfraskrivelse, tross iherdig sommergrilling.

[polldaddy poll=3400140]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Nordmenn er skeptiske til helsevesenet. Bare fire av ti mener norsk helsevesen er til å stole på. TV 2, VG: 1654 pasientbrev ble ikke utsendt fra Helse Bergen.

VG: 1 av 5 sykehuspasienter skades.

VG, Vårt Land: 62 kreftpasienter døde etter feilbehandling siste seks år, ifølge Norsk Pasienskadeerstatning (NPE). VG: Sykehusdirektør endrer forklaring til VG: Innrømmer å ha svart på og lest avslørende e-post, men hevder han ikke husker noe om det. Vårt Land: Hardt ut mot helsekolleger som felte «dramatiske dommer». VG: E-poster avslører sykehustoppene. -Penger og faglig prestisje var motivet for skandaleoperasjonene. VG: Administrerende direktør Eivind Solheim ved Nordlandssykehuset trekker seg. TV 2: (I en kryptisk uttalelse sier direktøren noe som kan tolkes som at han har gitt for dårlig eller feil informasjon til sine overordnede.) VG: Professor i kirurgi Trond Buanes vil nyansere medias fremstilling: -Ikke unormalt å fjerne friske organer. Vårt Land: Nokon må slåss for pasientane. Vårt Land: Varsleren i Bærum-saken ti år etter: Helt nødvendig at jeg sa fra. VG: (Styreleder i Helse Nord: … Sakene har gitt oss et omdømmeproblem.) VG: Politiet vil etterforske Nordlandssykehuset. VG: Helse Nord innkaller til ekstraordinært styremøte. VG: Fem pasienter fikk friske organer fjernet. TV 2: Sykehusene har fortsatt tillit. VG: Klinikksjef Hans T. Kvig Rydningen ved Nordlandssykehuset: -Jeg angrer dypt og inderlig på at jeg ikke grep inn. VG, TV 2: -Går av frivillig etter å ha visst, men tiet om den ureglementerte praksisen. TV 2, VG: Operasjonsnekt for to utenlandske kirurger ved Nordlandssykehuset.

Ikke gått opp for alle

Oppdatert 4. juli. TV 2, VG: Løberg trekker seg fra alle FrP-verv (men er folkevalgt inntil kommunestyret/fylkestinget/Stortinget eventuelt innvilger fritak for de verv hun er valgt til på hvert ulike nivå).

– – –

Det har visst ikke gått opp for alle hva saken om juks med vitnemål og CV dreier seg om. (Se den falske CV-en her.)

Liv Løbergs partikollega, fylkesleder i Akershus FrP og stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, gir uttrykk for å være blant de som ikke har oppfattet det, hvis hun er riktig gjengitt i mediene.

Faksimile VG

-… Det er jo helt utrolig med tanke på de toppjobbene hun har hatt og den gode utdannelsen hun har … skal FrP-leder Kari Kjønaas Kjos blant annet ha uttalt, ifølge VG.

Nåvel. Dette dreier seg om en person som faktisk har forfalsket vitnemål og CV. Noe hun selv tilstår. De fleste foruten hennes egen fylkesleder i Akershus FrP, har vel fått med seg det?

(Forøvrig var hun ved siste lokalvalg FrPs ordførerkandidat i Vestby, og er både kommunestyrerepresentant, leder i kommunens kontrollutvalg, fylkestingsrepresentant og vara til Stortinget for FrP, ikke bare «lokalpolitiker i Vestby» som VG skriver.)

Utsnitt fra den oppdaterte CV-en for FrP-politikeren fra frp.no 25. juni 2010.

Når det er sagt er det ikke noe poeng å la det gå partipolitikk i slike saker. Det bør heller være et poeng å rette fokus mot hvor lett det er å på ulikt vis jukse for ledere i offentlig sektor, og hvor svake kontrollrutinene og represaliene er.

Innbyggerne blir taperne når juks forekommer i offentlig sektor.

Det gjenstår å se om for eksempel helseministeren også egentlig har innsett om dette jukset kan være et av mange utslag av systemfeil eller kun en helt isolert enkeltstående episode som hun bare lettvint kan anta at den administrative lederen i Helsedirektoratet ordner opp i. (Oppdatert: Mer avslørt ved samme kontor, VG.)

  • Oppdatert 27. juni: FrP lar det derimot tilsynelatende gå partipolitikk eller prestisje i saken og har ymtet frempå om mulig eksklusjon dersom hun ikke trekker seg selv. «Håper FrP ikke slår hånden av meg også», skriver Løberg som svar til en støtteerklæring fra Terje Søviknes (VG).

Mer om juks i offentlig sektor:

Mer om juks:

Mer om systemsvikt i helse-Norge:

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

1. juli. Etter VGs månedslange avsløringer av juks ved Statens Autorisasjonskontor For Helsepersonell (SAFH) har helseministeren besluttet å iverksette ekstern gransking av kontoret.

VG: Løberg anmeldes for bruk av falske dokumenter og for å ha gitt uriktige opplysninger. VG: CV-jukset: Manglet 280 000 kroner da han sluttet som advokat (Per Haugum ved SAFH). TV 2: Legger alle kort på bordet overfor politiet. VG: Liv Løberg (dengang med navnet Liv Ranes-Kendall) fikk anbefalingsbrev fra daværende utenriksminister Bjørn-Tore Godal. TV 2: Norges handelshøyskole (NHH) om CV-jukset: -Vi er misbrukt. Vårt Land: Skulle kontrollere andres CV-er, fikset på sin egen. VG: Ikke akkurat glitrende fornøyd med jobben hun gjorde. VG: Ektemannen (Stortingets sikkerhetssjef) er «like sjokkert som alle andre». VG: Løberg risikerer ubetinget fengsel for CV-jukset. VG: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell sjekket bare én referanse før de ansatte i lederstilling. TV 2: Fylkeslederen ber Liv Løberg avslutte sin politiske karriere og trekke seg frivillig fra sine verv. TV 2: Helsesjef sier selv opp etter å ha blitt avslørt for juks.

Modig

Oppdatert 15. juni: Stadig nye behandlingstilbud kommer til. Nå skal narkotikamisbruk ikke straffes med fengsel, men defineres som et helseproblem. Det vil innebære gratis medisiner, for eksempel heroinsprøyter.

Debatten om grenser for medisinsk behandling har fått en ny dimensjon. Hvor mange «skudd» skal staten betale, og hvem skal sette grensen for når nok er nok?

– – –

Mange politikere fremstår som feige eller uredelige når de later som om det ikke finnes økonomiske grenser for å holde liv i et menneske i Norge.

Selvfølgelig finnes det grenser.

Ved budsjettvedtak, lovvedtak og pålegg styrer politikerne.

  • Av og til detaljregulerer de: «Politiker I skal ha enerom og bedre behandling nå.» Eller: «Lille Ida skal allikevel få behandling dekket av staten, selv om hun fikk nei før media slo opp saken.»
  • Av og til styrer de ved rammer: «Behandle så mange hofter dere kan for 200 millioner. Resten får vente til neste års budsjett.»
  • Og av og til delegerer de til byråkratene å avgjøre: «De mange ulike målene er gitt i våre vedtak. Dere har fullmakt til å prioritere innenfor rammene ved behov.» Eller: «Dere velger hvilke medisiner staten skal betale og ikke.» Eller: «Dere avgjør når vi skal slutte å gi behandling.»

Alle partier har en grense i sine eventuelle avvikende forslag. Noen har grensen på sum A, andre på sum B eller C, men et sted går den grensen. Derfor er det misvisende når enkelte later som om de slett ikke vil ha noen grenser, for deres egne forslag innebærer også begrensninger.

Legene kan ikke holde liv i mennesker med medisiner politikerne ikke lar dem bruke, eller utstyr de ikke har. Sykehus kan behandle og kommuner kan gi pleie innenfor den kapasitet og økonomi de har, men ikke mer.

En kommune som for eksempel bruker pengene på skiferbelagte parkeringsplasser, kan ikke bruke de samme pengene på investering i flere pleiehjemsplasser.

Faksimile VG

Sykehusbehandling og pleie er rasjonerte tjenester i Norge.

De som er syke får behandling, så lenge det er ledig plass, og så lenge sykehuset har råd/lov til å gi dem den behandlingen. Eventuelt i den grad kommunen prioriterer å gi pleietrengende pleie i forhold til andre oppgaver.

Det er gratis å ha «ordrereserven» på venteliste, men behandling/pleie koster. Naturlig frafall i ventelister over tid vil bety at stat og eventuelt kommuner sparer penger.

Det lønner seg heller ikke å ha overkapasitet med tomme senger og ledige hender i perioder. Derfor er det greit å ha litt ventelister å sjonglere kapasitet mellom.

Slik er det, selv om de færreste politikere åpent vil innrømme at systemet deres faktisk fungerer slik.

Dette er virkeligheten i helse-Norge. Man kan lukke øynene og si at det ikke er slik. Eller man kan fornekte ting som kan oppfattes negativt og heller bare trekke frem positive sider ved systemet, men det er bare selvbedrag.

Pensjonert politiker Inge Lønning har noe som mange aktive politikere mangler mye av: Mot.

Mot til å fortelle sannheten, selv om den er så ubehagelig at man kan oppfattes som kynisk om man forteller den.

– Det er et selvbedrag at vi har så god råd at vi ikke trenger å prioritere. Uavhengig av hvor god økonomi vi har statlig og privat, er ikke midlene ubegrensede. Alt kan ikke betales samtidig, sier Lønning.

Man kan like eller mislike budskapet hans, men igjen: Ikke skyt budbringeren!

Debatten burde ikke dreie seg om hvorvidt man bør ha grenser eller ikke. Den debatten er bare et overfladisk skalkeskjul for feige politikere.

Debatten burde dreie seg om hvem som skal sette grensene. Og deretter klargjøre hva man kan forvente og ikke forvente å få offentlig finansiert behandling for i fremtiden. Hva blir samfunnets ansvar og hva blir den enkeltes ansvar? Det kalles vel også politikk.

Mange politikere bidrar til å holde liv i en oppfatning om at det er enkelte egenrådige byråkrater som finner på grenser helt unødvendig.

Det hadde sikkert vært meget behagelig om det hadde vært slik. Da kunne man bare reagere mot de byråkratene som heller vil la være å behandle selv om de har ubegrenset mulighet til å behandle.

I virkeligheten dreier det seg om det skal være folkevalgte, som må svare overfor velgerne, eller om det skal være byråkrater, som ikke stiller til valg, som skal sette grensene.

Mer: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

PS:

I sterk kontrast til enkelte oppslag om medisiner og behandlinger man sier nei til, fordi det koster for mye eller har for dårlig dokumentert effekt, står et samlet norsk stortings svineinfluensahysteri. Da var alle krav om dokumentert virkning og pris glemt. «Vi bevilger uansett den summen leverandøren forlanger, bare alle i Norge  kommer først i vaksinekøen og får dobbel dose», så ut til å være rådende norsk politikk den gang.

Det gjelder kanskje å alliere seg med lobbyister fra legemiddelindustrien for å få offentlig finansiering av store og små, eller reelle og innbilte helseplager?

Mer: Stygt spill bak store statlige medisinkjøp.

[polldaddy poll=3303821]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank