Både ressurssterke og ressurssvake mennesker sliter med å nå frem og få innfridd sine rettigheter i kamp mot kommuner som ofte mangler kompetanse om hvilke rettigheter innbyggerne har krav på og hvordan de skal få det. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Det viser et nylig avsluttet forskningsprosjekt som har pågått i perioden 2006-2011.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier professor Knut Papendorf ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo i en artikkel som er publisert på blant annet forskning.no.

I rapporten «Rett for alle» har man blant annet sett på hvordan kommuner behandler klagesaker. Mindre enn halvparten av sakene ble behandlet riktig av kommunene. (Riktig betyr her «rettsriktig» = slik gjeldende rett er.)

Evalueringen viser store problemer i kommunenes rettsanvendelse og rettshåndhevelsen av klager fra ulike grupper mennesker.

Bare 48 prosent av de gjennomgåtte vedtakene innen lovområdene sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesten ble klassifisert som «rettsriktige».

– Det betyr at mer enn halvparten av vedtakene var «noe mangelfullt» eller «svært mangelfulle».

I den sistnevnte gruppen var manglene av en slik art at klageretten var «nærmest illusorisk», konkluderer Papendorf.

Stadig større deler av samfunnslivet i landet vårt blir regulert gjennom lover, forskrifter og direktiver. De siste tiårene er det vedtatt en rekke lover som rettighetsfester krav til blant annet helsetjenester, velferd og utdanning.

Det er kommunene som skal yte mange av disse tjenestene.

Har de økt sin kompetanse og endret sine praksiser, rutiner og mentalitet overfor innbyggerne tilsvarende endringene i lovverket?

Svaret på det vil variere fra kommune til kommune.

Er det riktig at innbyggere i kongeriket Norge spiller en kommune-lotto der tilfeldigheter i kommunens kompetanse om lovverk og innbyggeres rettigheter har betydning for om man får det man har lovbestemt rett til å få?

Man må ha kunnskap og ressurser for å klare å orientere seg om sine rettigheter i forhold til det offentlige (kommuner og stat). I de fleste tilfeller trenger man også advokathjelp.

– Mange av oss må ha hjelp for å nå frem i rettsapparatet. Så er spørsmålet om du har den hjelpen når du trenger den. Mange har ikke det. Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på.

– De samme gruppene mennesker blir også behandlet veldig ulikt fra fylke til fylke. Dette tegner et bilde av at vi ikke lever i et land hvor retten anvendes likt, forteller Papendorf.

Forskningsprosjektets fokus har vært å se på om kommunenes begrensede økonomi og kampen om ressurser i lokaldemokratiet bidrar ytterligere til å vanskeliggjøre ressurssvakes muligheter til å nå frem rettslig.

Rapporten tyder på at de som har størst problemer med å mobilisere retten og nå frem med søksmål er mennesker som gjerne også faller inn under fattigdomsgrensa i Norge, men ikke bare de.

Fra sluttrapporten:

«Den rettslige utviklingen, med mer omfattende og mer komplekse regler, synes å forsterke avmaktssituasjonen for rettsfjerne grupper.

Klageordninger er mangelfulle og dårlig egnet til å rette opp problemer som skapes for rettsfjerne grupper. Behovet for en forbedring av rettshjelpsordninger og generelt bedre muligheter for representasjon (citizen by proxy-perspektivet) er viktige elementer i en utvikling til det bedre for rettsfjerne personer.

At klageordninger er mangelfulle og at rettshjelpstilbudet har store begrensninger (det foreligger generelt ikke rett til rettshjelp i saker mot offentlige myndigheter) kan ikke rokke ved hovedproblemet, som er at regelverk er vanskelig tilgjengelige og har uklart innhold, og at forvaltnings- og serviceapparater ofte har en oppbygging som som vanskeliggjør god service, særlig overfor grupper med ulike former for handicap.»

Også ressurssterke mennesker har problemer med å mobilisere retten fordi samfunnet er blitt mye mer komplekst. Det å ha kunnskap om at mitt problem kan knyttes til en rettslig løsning krever kunnskap. Mangel på kunnskap kan i så måte være hovedgrunnen til at man ikke når frem, uttaler Papendorf.

Statens makt og midler

Rapporten viser også at advokatene som gir juridiske råd og bistand til disse gruppene tidvis også føler seg svak i møte med regjeringsadvokaten, advokater i forsikringsselskaper og lignende, fordi motparten synes å rå over ubegrensede ressurser.

– Det er et asymmetrisk forhold mellom statens makt og midler og hvilke midler enkeltpersoner og advokater har tilgang på.

– I en konflikt med det offentlige vil enkeltindivider og ressurssvake grupper i de fleste tilfeller stå svakere enn sin motpart, sier Papendorf.

Så langt om forskningsrapporten.

Nå kommer spørsmålet til landets lovgivere (stortingspolitikere), og dette gjelder dere alle, fra alle partier:

Hva vil du selv konkret gjøre det nærmeste året for å rette opp disse problemene som svært mange kan oppleve i møte med forvaltningen?

Twitre om det?

Kreve at Knut Storberget ordner opp i systemsvakhetene som sløve eller nonchalante stortingspolitikere (fra alle partier) bevisst eller ganske innsiktsløst har lagt opp til?

Hvis stortingspolitikerne (ja, fra alle partier) tar rettsstatstanken på alvor, har de så mye viktig lovarbeid å forberede til neste sesjon at de bør pludre mindre om overfladiske ting og heller jobbe seriøst med å skaffe seg kompetanse om hvordan både innbyggere og ellers ressurssterke advokater kan oppleve møter med forvaltningen.

En offentlig forvaltning som slett ikke alltid har rett, men som ofte tar seg rett.

[polldaddy poll=3949393]

Flere saker:

• Dine rettigheter krenkes av offentlig ukultur.
• Feil på feil i kommuner.
• Kommuner bryter plikter og rettigheter.
• Det politikerne ikke vil fortelle deg.

Mer:

Ytterligere kilder som det ikke er lenket til i teksten:

Om rettsliggjøringsprosjektet.

–Ressurssvake sliter med å nå frem i retten.