Det har ikke vært tradisjon for å fremheve hvor viktig det er at elevene passerer visse kunnskapskrav i norsk offentlig debatt om skole. Det er ikke bare med tanke på å finne billigste mobiltelefonabonnement det er viktig at skoleelever lærer seg matematikk.

Hva med norsk språkforståelse? Språkforståelse og hvordan en melding ble oppfattet er blitt et moment også i rettssaken etter den tragiske Sjursøya-ulykken.

Alle ungdommer har rett til offentlig finansiert videregående utdanning. Det er det brede hovedfokuset. Kan et fokus på at alle har rett til å komme inn på videregående skole, og at det dermed ikke betyr særlig hva man lærer/behersker etter ungdomsskolen, bidra til en slapphet i studievaner og progresjonsmåling som det er vanskelig å endre på senere?

Min erfaring er at elever/studenter som har gått på skole i en del andre land (blant annet Russland, Kina, Japan, USA) er mer vant til at det settes krav til deres resultater og kan, særlig i starten, reagere på hvor lavt kunnskapsnivået er på trinnet deres jevnaldrende i Norge er på.

Mer: En oppskrift på bedre skole.

Nå har dette flere sider. Mange som går på norsk skole er også førstegenerasjons innvandrere, eller etterkommere av innvandrere som ikke har latt seg integrere i det norske samfunnet i en slik grad at de praktiserer for eksempel norsk språk i hjemmet og store deler av dagliglivet. Hvis gode norskkunnskaper er nøkkelen til å tilegne seg annen kunnskap, må fokuset tidlig i skolehverdagen rettes mot det.

På den annen side kan det også stilles spørsmål ved nytteverdien av å lære utenlandske innsatte i fengslene norsk, når de skal utvises etter soning.

Faksimile Universitas.

På sykepleierstudiet ved Høyskolen i Oslo er det satt ny rekord i stryk. 65,4 prosent av fulltidsstudentene strøk i medikament-regning. Dette er slett ikke vanskelig matematikk.

– Matematikken i denne prøven er på ungdomsskolenivå, og mange oppgaver løses med et enkelt divisjons- eller multiplikasjonsstykke.

Det sier matematikkprofessor ved Universitetet i Oslo Tom Louis Lindstrøm, etter å ha løst sykepleierstudentenes medikamenteksamen fra januar i år. (Universitas.)

Et stort flertall av heltidsstudentene stryker altså på enkel ungdomsskolematematikk. Et eksempel på nivået på regnestykker er hvor mye er ti delt på fem: 10/5= ?

Nå har man anledning til å ta denne prøven fem ganger hvert år, og man har lov til å bruke kalkulator, men allikevel er det cirka 40 studenter som ikke klarer de enkle utregningene og må komme tilbake for nye forsøk neste år.

Selv om sykepleierstudenter står på denne eksamenen første året i utdanningen, er de grunnleggende matematikkunnskapene så dårlige at de er usikre når de skal praktisere utregning av medisindoser i praksis tredje året i utdanningen. Annette Bernt er praksisveileder på Radiumhospitalet og opplever at mange tredjeårsstudenter som kommer er usikre. Hun uttaler til Universitas at det er alt for lite med kun en slik prøve. Studentene burde hatt prøver i utregning av medisindoser hvert år fordi grunnlaget til studenter som snart skal stå på egne ben blir litt tynt.

Feildosering av medisiner kan bety plager, skader og i verste fall død for pasienter og pleietrengende.

Derfor er det livsviktig at elevene kan ungdomsskolematematikk, selv om de ikke skal bli ingeniører.

Faksimile av NTB-artikkel i VG.

Til slutt litt om språk.

«Sykepleier-studenter sliter med medisinregning», skriver NTB i en artikkel som distribueres til norske media og andre abonnenter. For journalister er det gjerne språket man skal sette ekstra krav til.

Klarte ikke journalisten å få dette til å lyde som annet enn et spørsmål om dårlig privatøkonomi?

Mer om skole:

VL: Syke av eksamenspress.

VL: Tror høye krav skaper juksemakere.

NRK: Espen Teigen (18) droppet skole for å bli generalsekretær i Fremskrittspartierts ungdom.

Mer om medisinbruk:

VL: Mange dødsfall etter medisinbruk.