Heltidspolitikerne erstatter folk flest

Undersøkelsen av inntektsnivået til landsmøtedelegatene i de ulike partiene viste at FrP hadde størst andel delegater med over 700 000 kroner i årslønn.

33,1 prosent av delegatene på Frps landsmøte i 2009 hadde så høy inntekt, ifølge undersøkelsen til stipendiat Anders Ravik Jupskås.

En undersøkelse foretatt av bloggen Norske forhold viser at det tilsvarer faktisk også andelen høyt lønnede heltidspolitikere (over 700 000 pr år) på FrPs landsmøte i 2011.

Faksimile VG.

Forklaringen som presenteres i VGs artikkel, at mange selv har skapt sin arbeidsplass som gir høy lønn uten å ha særlig utdanning, holder muligens for en del av de med over 500 000 kroner i årsinntekt, men ikke for svært mange av de som tjener over 700 000.

(Jeg har ikke undersøkt utdanningsnivået til FrPs høyt lønnede heltidspolitikere. En eventuell slik gjennomgang måtte basere seg på CV-er partiet selv «kvalitetssikrer». Saker som dette gjør at det ikke kan tillegges særlig vekt som troverdig kilde.)

Derimot kan en gjennomgang av delegatlisten for årets landsmøte tyde på at det ikke er de som har skapt noe selv som utgjør storparten av de med høyest lønn blant FrP-delegatene.

En rask gjennomgang viser at en tredel av delegatene på FrPs landsmøte i 2011 er heltidspolitikere. (Delegatliste side 17-21 i landsmøteheftet.)

Det samsvarer godt med at 33,1 prosent av delegatene for to år siden hadde over 700 000 kroner i årslønn.

Generelt lønnsnivå for heltidspolitikere i norske kommuner og fylkeskommuner er omtrent som den faste stortingsgodtgjørelsen eller noe under. Den var på 724 100 pr 1. mai 2010. I tillegg får stortingsrepresentanter diverse tillegg som gjør at svært få av dem får mindre enn 792 000 kroner pr år. (Stortinget.no: Lønn og andre godtgjørelser.)

I FrP ser det dermed ut som om forholdsvis godt lønnede heltidspolitikere har erstattet en god andel av det som tidligere var folk flest, med lavere lønn, på landsmøtene som utformer partiets politikk.

PS: Alle i FrPs sentralstyre pr 14. mai 2011 er også heltidspolitikere.

Følgende er stortingsrepresentanter med fra 800 000 til 1 200 000 i lønn: Partileder Siv Jensen, 1. nestleder Per Sandberg, 2. nestleder Per Arne Olsen, sentralstyremedlemmer: Jan Arild Ellingsen, Bård André Hoksrud, Morten Høglund, Ulf Isak Leirstein og Ketil Solvik-Olsen.

Følgende sentralstyremedlemmer er heltidspolitikere i kommuner: Kristian Dahlberg Hauge (kommunalråd i Trondheim) og Sylvi Listhaug (byråd i Oslo).

Den til enhver tid valgte FPU-formann har også en plass i sentralstyret.

[polldaddy poll=5047995]

Mer:

 

Mer om undersøkelsen til Anders Ravik Jupskås på sidene til det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. –Landsmøte for folk flest?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VL: Sju av ti FrP-velgere positive til bistand.

VG: Slik vil FrP at du skal jobbe. Omstridt forslag moderert på landsmøtet.

VG: Alle FrP-kommuner har maks skatt.

VG: FrPs kommunepolitikere bryter egne skatteløfter når de får makt.

VG: Lokal FrP-topp tiltalt for dokumentfalsk og bedrageri.

VG: FrP-veteran Carl I. Hagen om Birkedal: -Må bety at han har en diagnose.

VL: FrP-delegat: Illojalt av Siv Jensen å parkere landsmøtevedtak om aktiv dødshjelp.

VL: FrP-Siv om dødshjelpvedtak: Har gjort som partiet ba om.

Dine Penger: Dette tjener vi egentlig.

Kalkulator egentlig inntekt.

Skattesøk på skattelister.no

Annonser

FrP snur

I norsk politikk er det dessverre blitt slik at velgeres dårlige detaljhukommelse, og medias overfladiskhet har fremelsket en politikertype som kan selge sand i Sahara den ene dagen og frysebokser på Grønland den neste. Dette dreier seg ikke om at de har en mening man kan like eller mislike, men det uredelige i å spille med flere motstridende meninger i samme sak. (Oppdatert 8. juni. FrP er nå også for og mot skoleuniform.)

Hadde det ikke vært for at Dagsavisen stilte et spørsmål ved FrPs ferske  utspill, så hadde ikke media en gang oppdaget dette eksempelet. (TV 2: FrP snur om imamskoler.)

De fleste som følger litt med i norsk politikk har nok fått med seg hva FrPs høyt profilerte «snikislamiseringsutspill» dreide seg om, men med noen unntak.

Et av de oppsiktsvekkende unntakene er altså FrPs stortingsrepresentant Tord  Lien som hevder han ikke var klar over at det han og FrP akkurat nå sier de er for, og at det er fornuftig, er akkurat det samme som FrP kalte snikislamisering og var i mot i fjor, fordi det ikke var fornuftig.

Oppdatert 2. juni: Meldinger stortingsrepresentanten selv la ut på twitter dagen før oppslaget, kan tyde på at planen var at dette oppsiktsvekkende utspillet skulle få mer media og skape debatt. At de måtte helt ned til Dagsavisen for å selge det inn eksklusivt, kan innebære at andre medier da hadde avvist tilbud om å kjøre saken.

Fra stortingsrepresentant Tord Liens Twittermeldinger.

Forøvrig går FrP her i  den ikke særlig liberale Venstre-politikeren og islammisjonæren Abid Q. Rajas fotspor. Han sa akkurat det samme som FrPs i denne saken kunnskapsløse eller upålitelige Tord Lien nå argumenterer med. Men Raja sa det for over en måned siden. Det er lenger enn mange velgeres og journalisters politiske hukommelse.

Faksimile Dagbladet.

Etter at de mer profilerte i FrP har hanket inn det som er å hente på «snikislamiserings-utspillet«, og etter at Venstres Abid Q. Raja har tiet seg gjennom kritiske innvendinger til utspillet sitt om å blant annet sørge for at imamer får den høye respekt de etter hans syn fortjener ved å få en norsk akademisk anseelse, er det altså tidligere hvalsafariguide Tord Lien som skal rede grunnen for å gjøre FrP mer spiselige i et eventuelt samarbeid med Høyre, og muligens Abid Q. Rajas parti i 2013.

Da kan deler av den utad profilerte innvandringsmotstanden for å hanke inn også de stemmene altså byttes bort mot posisjonering og makt.

Til og med Rajas argumentasjon er adoptert av FrPs talsmann:

-Vi trenger imamer som kjenner norske forhold, som er oppvokst her og har blitt skiftet bleie på av norske barnehagetanter, sier Raja. (VG 5. april 2010.)

– En imam som er blitt skiftet bleie på av norske førskolelærere, hatt kroppsøving sammen med jenter og studert islam i et akademisk miljø vil være bedre egnet til å gi råd til unge norske muslimer enn hva dagens imamer er, sier Lien. (Dagsavisen 31. mai 210.)

Islammisjonæren Abid Q. Rajas forherligelse av imamer og ønske om å gi dem mer makt og respekt, ble forøvrig slaktet som farlig, irrelevant og uansvarlig av forfatter og statsstipendiat Walid al-Kubaisi i Morgenbladet i fjor.

Selvfølgelig kan det være at FrPs talsmann ikke visste noe om at han dilter etter Raja, og om man skulle tro VG, seks år etter AP. (Mer: Et skritt tilbake.) På samme måte som han ikke visste at Frp for et år siden sa at krav om imamutdanning var snikislamisering.

Selvfølgelig kan det være sant det slike stemmefiskere sier for å vinne stemmer og makt. Selvfølgelig kan det det. Men det er lov til å tenke selv også, for de som fremdeles kan og ikke er kollektivt meningsstyrt av den ene eller andre aktøren.

Faksimile Vårt Land.

Det er lenge siden et norsk parti klarte å bli stort, og holde seg stort, på å bare appellere til en side i de store stridsspørsmålene.

Arbeiderpartiet var helt uten makt og innflytelse i omtrent femti år før de fikk mulighet til å prege landet, men de kom dit ved å stadig vinne nye tilhengere i Arbeiderklassen og etterhvert «flinkisklassen», meritokratiet, samtidig som de hadde en klar fiende å skremme med.

I kampen for å tiltrekke seg stadig nye, mindre homogene og fraksjonerte «velgergrupper»  og holde på mette velgere som ikke lenger lot seg lokke av sult, har de tidligere store partiene kompromisset med prinsipper og klarhet i talen. Deres tale var ikke lenger ja, ja og nei, nei. Det ble ullen, diffus tale med mange forbehold, for å ikke skremme vekk noen potensielle velgere. Man skulle jo appellere til alle. Det gikk bra bare en stund.

I steden fremsto både Ap og Høyre for stadig flere velgere som litt for uklare og diffuse. De ble ikke partier for både det ene og det andre. De ble hverken det ene eller det andre.

Det skapte etterhvert grobunn for FrPs vekst. Fremskrittspartiet har vokst på å være klar i talen. På å skaffe seg klare fiender, som igjen gir overbeviste tilhengere.

Det kan gå raskt å nå de første 10-15 prosentene om man bare har et par signalsaker man er alene om, men har noe folkelig støtte til. Deretter tar det tid å vokse seg inn i maktposisjon. For AP tok det femti år. Slik tålmodighet hadde ikke FrP før de valgte å prøve å spille på flere hester samtidig i mange debatter.

At de var grunnleggende og prinsipielt mot bompenger og eiendomsskatt har ikke vært til hinder for at de er for når de selv har makt til å avgjøre. FrP la selv opp til å forvente eksklusjoner av de av deres representanter som har stemt for eiendomsskatt eller bompenger, noe som nok var et spill og indremedisin heller enn en realitet.

Det vil føre for langt å spesifisere i detaljer, men kort oppsummert så er det et parti i Norge som har perfeksjonert å kommunisere ulike budskaper om samme sak til ulike målgrupper med ulike syn. Da har de selvfølgelig ikke brukt samme kanal til kolliderende budskap, men benyttet riksmedia til å snakke i overskrifter og lokalaviser til å modifisere. Sånn sett har «halvflinkisene» deres klart overgått «halvflinkisene» i enkelte andre partier som kan ha fremstått som uenige internt ved å gå ut lokalt med knallhard tale og riks med modifiseringer og brannslukking.

En arena har FrP hatt forholdsvis liten konkurranse om stemmene på: Alt som gjelder innvandring og integrering.

For et drøyt år siden gjorde FrP et kjempebyks på meningsmålingene etter at FrPs leder Siv Jensen frontet utspillet om «snikislamisering». Dette var godt backet opp av partiets informasjonsavdeling og stortingsgruppen. (Der er det ikke flere stemmer å hente. Høyre var større enn FrP i mai. Nå må porteføljen diversifiseres for å sikre FrPs investeringer for å oppnå  makt.)

Samtidig var de dyktige på å tone ned saken i velgermarkeder der slikt solgte dårlig, for eksempel i Rogaland/oljå der det kan se ut til at FrP målbevisst har jobbet med å få FrP- politiker Ketil Solvik-Olsen til å fremstå som bare en anelse mer klartalende men like dannet som en  Høyre-mann. (Oppdatert 2. juni: Meningsmålinger forteller at Høyre er større enn FrP der.)

Tord Liens rolle er kanskje å fri til de velgerne som gjerne vil høre ordet «akademisk». Å surfe på Venstres goodwill i de kretser ble kanskje også for fristende.

Maktorganisasjoner som rekrutterer innenfra, slik partiene gjør, vil etterhvert sitte igjen med mange «halvflinkiser» som søkte maktposisjoner. Slike «halvflinkiser» er gjerne ikke gode til å skape endringer når nedgangen kommer, men gode til å videreføre det som var.

De er ikke barrikadestormere som skaper entusiasme hos prinsippfaste tilhengere, men heller gode til å ikke gi klare svar. Heller bare snakke pent, antyde og overlate til lytterens/leserens/velgerens egen overbevisning å tolke uttalelsene i sin retning.

Og hittil har jo slikt pleid å gå bra for FrP også! Det nye AP?

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

  1. Grenseløse foreldre.
  2. Innfør en ny vårtradisjon.
  3. «Drep de som fornærmer Islam.»
  4. Her er svindleren.
  5. Kom med svartelistene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Vårt Land: Klart borgerlig flertall på ny måling.

Meningsmåling 11. juni. Vårt Land: Høyre klart større enn FrP på ny måling.

8. juni. VG: Menn flykter fra Jens. FrP større enn Ap blant menn.

2. juni. FrP taper oppslutning totalt og i alle andre aldersgrupper, men øker litt blant de yngste. (VG.)

 

Annonser