FrP snur

I norsk politikk er det dessverre blitt slik at velgeres dårlige detaljhukommelse, og medias overfladiskhet har fremelsket en politikertype som kan selge sand i Sahara den ene dagen og frysebokser på Grønland den neste. Dette dreier seg ikke om at de har en mening man kan like eller mislike, men det uredelige i å spille med flere motstridende meninger i samme sak. (Oppdatert 8. juni. FrP er nå også for og mot skoleuniform.)

Hadde det ikke vært for at Dagsavisen stilte et spørsmål ved FrPs ferske  utspill, så hadde ikke media en gang oppdaget dette eksempelet. (TV 2: FrP snur om imamskoler.)

De fleste som følger litt med i norsk politikk har nok fått med seg hva FrPs høyt profilerte «snikislamiseringsutspill» dreide seg om, men med noen unntak.

Et av de oppsiktsvekkende unntakene er altså FrPs stortingsrepresentant Tord  Lien som hevder han ikke var klar over at det han og FrP akkurat nå sier de er for, og at det er fornuftig, er akkurat det samme som FrP kalte snikislamisering og var i mot i fjor, fordi det ikke var fornuftig.

Oppdatert 2. juni: Meldinger stortingsrepresentanten selv la ut på twitter dagen før oppslaget, kan tyde på at planen var at dette oppsiktsvekkende utspillet skulle få mer media og skape debatt. At de måtte helt ned til Dagsavisen for å selge det inn eksklusivt, kan innebære at andre medier da hadde avvist tilbud om å kjøre saken.

Fra stortingsrepresentant Tord Liens Twittermeldinger.

Forøvrig går FrP her i  den ikke særlig liberale Venstre-politikeren og islammisjonæren Abid Q. Rajas fotspor. Han sa akkurat det samme som FrPs i denne saken kunnskapsløse eller upålitelige Tord Lien nå argumenterer med. Men Raja sa det for over en måned siden. Det er lenger enn mange velgeres og journalisters politiske hukommelse.

Faksimile Dagbladet.

Etter at de mer profilerte i FrP har hanket inn det som er å hente på «snikislamiserings-utspillet«, og etter at Venstres Abid Q. Raja har tiet seg gjennom kritiske innvendinger til utspillet sitt om å blant annet sørge for at imamer får den høye respekt de etter hans syn fortjener ved å få en norsk akademisk anseelse, er det altså tidligere hvalsafariguide Tord Lien som skal rede grunnen for å gjøre FrP mer spiselige i et eventuelt samarbeid med Høyre, og muligens Abid Q. Rajas parti i 2013.

Da kan deler av den utad profilerte innvandringsmotstanden for å hanke inn også de stemmene altså byttes bort mot posisjonering og makt.

Til og med Rajas argumentasjon er adoptert av FrPs talsmann:

-Vi trenger imamer som kjenner norske forhold, som er oppvokst her og har blitt skiftet bleie på av norske barnehagetanter, sier Raja. (VG 5. april 2010.)

– En imam som er blitt skiftet bleie på av norske førskolelærere, hatt kroppsøving sammen med jenter og studert islam i et akademisk miljø vil være bedre egnet til å gi råd til unge norske muslimer enn hva dagens imamer er, sier Lien. (Dagsavisen 31. mai 210.)

Islammisjonæren Abid Q. Rajas forherligelse av imamer og ønske om å gi dem mer makt og respekt, ble forøvrig slaktet som farlig, irrelevant og uansvarlig av forfatter og statsstipendiat Walid al-Kubaisi i Morgenbladet i fjor.

Selvfølgelig kan det være at FrPs talsmann ikke visste noe om at han dilter etter Raja, og om man skulle tro VG, seks år etter AP. (Mer: Et skritt tilbake.) På samme måte som han ikke visste at Frp for et år siden sa at krav om imamutdanning var snikislamisering.

Selvfølgelig kan det være sant det slike stemmefiskere sier for å vinne stemmer og makt. Selvfølgelig kan det det. Men det er lov til å tenke selv også, for de som fremdeles kan og ikke er kollektivt meningsstyrt av den ene eller andre aktøren.

Faksimile Vårt Land.

Det er lenge siden et norsk parti klarte å bli stort, og holde seg stort, på å bare appellere til en side i de store stridsspørsmålene.

Arbeiderpartiet var helt uten makt og innflytelse i omtrent femti år før de fikk mulighet til å prege landet, men de kom dit ved å stadig vinne nye tilhengere i Arbeiderklassen og etterhvert «flinkisklassen», meritokratiet, samtidig som de hadde en klar fiende å skremme med.

I kampen for å tiltrekke seg stadig nye, mindre homogene og fraksjonerte «velgergrupper»  og holde på mette velgere som ikke lenger lot seg lokke av sult, har de tidligere store partiene kompromisset med prinsipper og klarhet i talen. Deres tale var ikke lenger ja, ja og nei, nei. Det ble ullen, diffus tale med mange forbehold, for å ikke skremme vekk noen potensielle velgere. Man skulle jo appellere til alle. Det gikk bra bare en stund.

I steden fremsto både Ap og Høyre for stadig flere velgere som litt for uklare og diffuse. De ble ikke partier for både det ene og det andre. De ble hverken det ene eller det andre.

Det skapte etterhvert grobunn for FrPs vekst. Fremskrittspartiet har vokst på å være klar i talen. På å skaffe seg klare fiender, som igjen gir overbeviste tilhengere.

Det kan gå raskt å nå de første 10-15 prosentene om man bare har et par signalsaker man er alene om, men har noe folkelig støtte til. Deretter tar det tid å vokse seg inn i maktposisjon. For AP tok det femti år. Slik tålmodighet hadde ikke FrP før de valgte å prøve å spille på flere hester samtidig i mange debatter.

At de var grunnleggende og prinsipielt mot bompenger og eiendomsskatt har ikke vært til hinder for at de er for når de selv har makt til å avgjøre. FrP la selv opp til å forvente eksklusjoner av de av deres representanter som har stemt for eiendomsskatt eller bompenger, noe som nok var et spill og indremedisin heller enn en realitet.

Det vil føre for langt å spesifisere i detaljer, men kort oppsummert så er det et parti i Norge som har perfeksjonert å kommunisere ulike budskaper om samme sak til ulike målgrupper med ulike syn. Da har de selvfølgelig ikke brukt samme kanal til kolliderende budskap, men benyttet riksmedia til å snakke i overskrifter og lokalaviser til å modifisere. Sånn sett har «halvflinkisene» deres klart overgått «halvflinkisene» i enkelte andre partier som kan ha fremstått som uenige internt ved å gå ut lokalt med knallhard tale og riks med modifiseringer og brannslukking.

En arena har FrP hatt forholdsvis liten konkurranse om stemmene på: Alt som gjelder innvandring og integrering.

For et drøyt år siden gjorde FrP et kjempebyks på meningsmålingene etter at FrPs leder Siv Jensen frontet utspillet om «snikislamisering». Dette var godt backet opp av partiets informasjonsavdeling og stortingsgruppen. (Der er det ikke flere stemmer å hente. Høyre var større enn FrP i mai. Nå må porteføljen diversifiseres for å sikre FrPs investeringer for å oppnå  makt.)

Samtidig var de dyktige på å tone ned saken i velgermarkeder der slikt solgte dårlig, for eksempel i Rogaland/oljå der det kan se ut til at FrP målbevisst har jobbet med å få FrP- politiker Ketil Solvik-Olsen til å fremstå som bare en anelse mer klartalende men like dannet som en  Høyre-mann. (Oppdatert 2. juni: Meningsmålinger forteller at Høyre er større enn FrP der.)

Tord Liens rolle er kanskje å fri til de velgerne som gjerne vil høre ordet «akademisk». Å surfe på Venstres goodwill i de kretser ble kanskje også for fristende.

Maktorganisasjoner som rekrutterer innenfra, slik partiene gjør, vil etterhvert sitte igjen med mange «halvflinkiser» som søkte maktposisjoner. Slike «halvflinkiser» er gjerne ikke gode til å skape endringer når nedgangen kommer, men gode til å videreføre det som var.

De er ikke barrikadestormere som skaper entusiasme hos prinsippfaste tilhengere, men heller gode til å ikke gi klare svar. Heller bare snakke pent, antyde og overlate til lytterens/leserens/velgerens egen overbevisning å tolke uttalelsene i sin retning.

Og hittil har jo slikt pleid å gå bra for FrP også! Det nye AP?

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

  1. Grenseløse foreldre.
  2. Innfør en ny vårtradisjon.
  3. «Drep de som fornærmer Islam.»
  4. Her er svindleren.
  5. Kom med svartelistene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Vårt Land: Klart borgerlig flertall på ny måling.

Meningsmåling 11. juni. Vårt Land: Høyre klart større enn FrP på ny måling.

8. juni. VG: Menn flykter fra Jens. FrP større enn Ap blant menn.

2. juni. FrP taper oppslutning totalt og i alle andre aldersgrupper, men øker litt blant de yngste. (VG.)

 

Høyres problem

Oppdatert 22. mai. VG: Datalagringsdirektivet kan koste mer enn 2 milliarder over fem år.

– – –

Hurtigversjonen av en analyse av Høyres problem kan illustreres med et bilde:

Bilde fra Høyres nettsider.

Bildet viser sannelig et tomrom der viktige deler av hjernevirksomheten foregår. (Det er ikke jeg som har gjort det, men noen i partiet Høyre selv.)

At det eneste bildet jeg fant av Per Kristian Foss på Høyres nettsider har gjennomgått et «inngrep i panna» er ikke lystelig. Dog tjener det upassende godt til å illustrere det jeg egentlig tenkte å skrive om.

Alle partier kjemper om velgernes gunst. Hver velger har en stemme. Mange politikere prøver derfor å forholde seg til dette, men ikke alle. Noen er visst av og til mer opptatt av å bruke sin posisjon i ett parti til å redde noen i et annet parti. De heter ansvarligheten. I verste fall kan de kanskje også risikere at noen i et tredje parti, som man personlig misliker, ellers kan komme i den posisjonen. Og det er uansvarlig.

Siden jeg ikke er til stede på Høyres landsmøte, og uansett ikke hadde hatt noe der å gjøre, (hvis jeg ikke skulle ha meldt meg på som blogger/presse), så må jeg forholde meg til hva media og partiet selv eventuelt refererer.

Per Kristian Foss sine argumenter for å innføre datalagringsdirektivet kommer som perler på en snor. Allikevel hevder han i VG å ikke ha bestemt seg. Han argumenterer hardt for å få Høyre til å ofre prinsipper og si ja til noe som regjeringen ikke har foreslått, men legger likevel til grunn at regjeringen kommer til å (bør) gjøre som han mener de bør. På det grunnlaget er han derfor for, selv om han ikke sier det i klartekst i media.

Og det illustrerer et annet problem:

Hvis du som politiker mener noe, og vil at velgerne skal vite det, så si det. Hvis du også vil at de skal forstå det, så setter det igjen ytterligere krav til hvordan man kommuniserer.

Hvis man uttaler seg og opptrer som om man prinsipielt er prinsippløs, kombinert med at man taler abstrakt og diffust om konkrete saker, og danderer med en arrogant snert som kunne vært elegant kun dersom man hadde intellektuell substans i det man uttaler seg om, så sitter man ikke med en velgermagnet.

Da er det mer enn avkuttede hårlokker som er problemet.

Selvfølgelig kan det være slik at Høyres (eller Foss’) velgere gir blaffen i personvern og rettssikkerhet, slik Per Kristian Foss kan tolkes å legge til grunn. Jeg tviler derimot på at de samme velgerne er mer opptatt av å redde et splittet Arbeiderparti og regjeringen i denne saken.

Og hva i all verden har et ubetinget forsvar av dagens EØS-avtale med saken å gjøre, i form av enkeltpersoners lettvinte tolkninger og skremselspåstander om at dette kan velte hele EØS-avtalen, og derav utledet legge hele landet i ruiner? Det er useriøst.

EØS-avtalen skal jo uansett evalueres. Den evalueringen legges frem neste høst. Har noen allerede konkludert i evalueringen av avtalen ? Hvis ikke er et eventuelt veto om datalagringsdirektivet bare et lite moment i den omfattende evalueringen.

Hvis et av de sterkeste argumentene man har for å ofre viktige personvernprinsipper er en udokumentert frykt for at EØS-avtalen skal veltes, inkludert at regjeringen (AP) skal lide nederlag i Stortinget, så er argumentene svakere enn hva motstanderne av direktivet har fremmet.

Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?

At politiet tvinges til å forholde seg til gjeldende rettsprinsipper, og at det opprettholdes ukrenkelige  skiller mellom den  lovgivende, utøvende og dømmende makt, har forsåvidt også noe med prinsipper å gjøre, men er man prinsippløs så er man vel det.

Er man bare seg selv, så er det kun ens eget problem. Har man en posisjon der man representerer, eller oppfattes å representere mange andre, så er man andres problem.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

  1. Lokker kriminelle til Norge.
  2. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  3. Burkaforbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om Høyre:

TV 2: Høyre i siget på ny meningsmåling. vl.no: Høyre i siget. vl.no: Klart for data-uklarhet. TV 2: Foss: Dette er ikke et ja til direktivet. vl.no: Helse-driv inn i Høyre-miksen. VG: Vil erobre halve kongeriket. VG: Høyre vil fjerne pappakvote. TV 2: Det er et svik mot velgerne. vl.no: Lae ba om respekt for tro og ulikhet. VG: KrF mot Høyres landsmøtevedtak. vl.no: Høyre lo av miljø-mann. TV 2: Meningsmåling: Høyre mot nye høyder.

Merkelig nok kan ny dødsstraff redde dem

Om nordmenn i utenlandsk fangenskap, og UDs tilsynelatende ulike behandling.

– – –

Når en ny runde med rettsbehandling starter i DR Kongo, kan Tjostolv Moland og Joshua French selvfølgelig håpe på frifinnelse eller kun en økonomisk straff. (Oppdatert 9. mai: Sier Kongo-rettssak blir utsatt, VG.)

Hvor merkelig det enn kan virke så kan en ny dødsstraff, som blir rettskraftig, også være bedre enn å få kun noen få år i kongolesisk fengsel, og stadig nye anker. I alle fall hvis man som Molands far frykter de dør av sykdom mens saken trekker ut.

(Oppdatert 27. april. Kongo-rettssaken starter 10. mai.)

Man kan vel forvente at aktoratet vil anke eventuelle milde dommer. Forsvareren til nordmennene får da dilemmaet: Enten å anke eventuelle dødsdommer, eller å la dommene bli rettskraftige. Prinsipper eller pragmatisme.

Norsk UD er klare til å få en avtale om soningsoverføring straks det foreligger rettskraftig dom. Et argument for UDs engasjement har vært at Kongo praktiserer dødsstraff. I alle fall gjør de det på papiret.

At soningsforholdene i kongolesiske fengsler ligger en god del under de norske, kan ikke bli et tungtveiende argument for UD i denne saken.

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Forskjellsbehandling

I Bolivia og andre land sitter flere norske statsborgere som også er dømt til mange års fengsel. De dømte og deres pårørende synes selvfølgelig situasjonen er fortvilt. Slik vil det vel være, uansett om de blir dømt i Bolivia, Kongo eller Pakistan.

Hvis UD skal fremstå med noen troverdighet i forhold til at de ikke bedriver forskjellsbehandling, så blir det vanskelig å jobbe hardt for utlevering av Moland og French med kanskje en dom på noen år i fengsel, mens de ikke gjør det samme for å få soningsoverføring for en norsk statsborger i et annet land med for eksempel 20 år foran seg i et fengsel langt under den standard for moderne fangebehandling som Knut Storberget forkynner.

Barneskoleelever drømmer om det. Halden fengsel har det. Bilde fra Statsbygg.

Derimot kan en ny dødsdom mot Moland og French i Kongo være et tungt argument for at UD gjør alt i sin makt for å få soningsoverføring til norsk fengsel.

Noen tidligere innlegg:

Bilde fra justisdepartmentet, flickr.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

TV 2: Kongo-saken utsatt.

VG: Skaffet egen tolk.

VG: Moland og French har det tungt i fengselet i Kongo.

vl.no: (samme)

VG: (Journalist Pål Refsdal fikk UD hjelp. UD klager på at dokumentarfilm avslører detaljer.)

TV 2: Ny sak 10. mai.

vl.no: Ny sak 10. mai

TV 2: Bolivia: Aktor anker dommen på 13 års fengsel for 23-åringen.

TV 2: Frykter dagens avgjørelse fører til lang ventetid.

Vårt Land: Edvardsen tror på frifinnelse.

VG: Kongo: Dødsdommene avvist.

VG: Ingen Bolivia-dom.