Dersom media ikke gjør en innsats for å rydde i sine publiserte feil, vil feilene de har publisert på Internett bli høstet av søkemaskiner og arkivert «for evigheten» av aktører som ikke nødvendigvis vil etterkomme fremtidige henvendelser om korrigering eller sletting av feilaktig informasjon.
Lærer ikke media av sine tidligere feil, eller er dette et symptom på at media forholdsvis risikofritt kan spre feil og usannheter om folk som er anklaget for et eller annet?
Trafikkrettssaken i Drammen tingrett er bare en sak, og heller ikke det verste eksempelet, men det prinsipielle i medias potensielt svært belastende spredning av feil bør kunne leses ut av den.
Faksimile VG.
Rettssaken mot den 29 år gamle kvinnen etter trafikkulykken der Susanne Auke ble påkjørt 18. juni 2009 er en tung belastning i seg selv. Offeret skal vitne tirsdag. -Jeg tror hun gruer seg litt, har hennes bistandsadvokat Håvard Bjørnstad uttalt til NRK.
Jeg håper media skjerper seg flere hakk slik at de ikke sprer flere direkte usannheter og skaper misforståelser om hva som forklares, benektes og innrømmes.
Mange norske medier har dessverre spredd videre feil fra Norsk Telegrambyrå (NTB) om saken og hva tiltalte skal ha forklart.
Den tiltalte skal i følge en NTB-artikkel gjengitt i mange medier, blant dem mange lokalaviser, men også TV2 og Aftenposten, ha erkjent å ha kjørt uaktsomt. Det har hun derimot i følge NRK ikke gjort.
NRK melder: Hun innrømmet ikke skyld etter Veitrafikklovens paragraf 31, om at enhver skal ferdes hensynsfullt så det ikke kan oppstå skade, … (Er NRKs artikler brukt som NTBs kilde eller har de bare tilfeldigvis samme feil paragrafreferanse som NTB?)
Faksimile av NTB-artikkel.
Når NTB i tillegg tuller med paragrafer (det er paragraf 3 i veitrafikkloven de refererer til, ikke 31) burde både lesere og norske redaktører som abonnerer på nyheter derfra, og selv gjengir dem, stille spørsmål om kvalitetssikringen hos NTB er tilfredsstillende i rettsreferat.
En helt annen side er at medier hopper over noe informasjon og velger å viderebringe annen informasjon som kan gi et helt annet bilde av hva som er forklart.
VG forteller at tiltalte forklarte at hun så «noe lite» i veibanen rett før hun kjørte over det, men sier hun ikke skjønte hva det var, og at det var noe som kunne ha falt av traileren. VG valgte av en eller annen grunn å IKKE fortelle at den tiltalte også fortalte å ha sett noe mye større.
Drammens Tidende forteller derimot:
«I et brøkdelen av et sekund senere dukket en større gjenstand opp fra under traileren.
– Det virket som om traileren forsøkte å kjøre unna det, det gjorde jeg også, men jeg klarte ikke det og kjørte over. Jeg tenkte at traileren hadde jo nettopp kjørt over det, så det var sikkert bare en gjenstand som lå på veien. Jeg har ofte opplevd at det ligger gjenstander som dekk og lignende i veien så jeg stoppet ikke opp for å sjekke hva det var denne gangen. Det kan ha vært en sekk som falt av traileren eller en presenning, sier 29-åringen.» (Mine uthevinger.)
Det kan være av vesentlig betydning for en leser å få vite at tiltalte faktisk forklarer å ha kjørt på en større gjenstand, på størrelse med en sekk eller en presenning. VGs utsnitt av sannheten blir jo også oppfattet som en riktig gjengivelse av de faktiske forhold, og igjen gjengitt av andre medier, for eksempel i Asker og Bærums budstikke (budstikka.no).
Tro det eller ei, men det finnes faktisk folk som forholdsvis ukritisk tror på det de leser i aviser (papir og nett).
Mer om:
[polldaddy poll=4487823]
Mer:
VL: Susanne Auke: Jeg husker at jeg ble slept.
VG: Her kommer mirakeljenta Susanne til retten.
VL: Susanne Auke ikke klar til å forklare seg i retten.
