Hvem står egentlig igjen som vinnere et år etter at den ti måneder lange politikonflikten ble avsluttet?

Mye kan tyde på at svært mange andre enn aksjonistene har en gevinst.

Det er fredag 15. september 2008. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt skal flere politibetjenter avlegge den obligatoriske skyteprøven. Vanligvis er det lett match. Men denne fredagen er annerledes. Noe er galt, og flere av de vanligvis så treffsikre betjentene bommer på blinken. Dette regnes som starten på det som er blitt kalt «politikonflikten», som først var over i juli i fjor.

Slik innledes en artikkel i Aftenposten/Bergens Tidende om politikonflikten.

– Dette var ikke en aksjon som vi sto bak…, sier lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Einar Endresen i samme artikkel.

Siden aksjonen som startet politikonflikten ikke hadde noe med PF å gjøre, er det nok bare helt tilfeldig og helt irrelevant at lokallagslederen i det distriktet der «politiaksjonene som ikke var aksjoner» startet, samtidig er en ledende FrP-politiker i kommune og fylke.

Kanskje er dobbeltrollen like tilfeldig og uten betydning som at Tor Mikkel Wara, som var strategirådgiver for Politiets Fellesforbund i lønnskampen, samtidig var strategirådgiver for FrP? Denne dobbeltrollen visste ikke PF noe om, i følge Arne Johannessens uttalelser til VG.

Tilfeldig eller ei: Noen oppdragsgivere må vel i alle fall ha fått gevinst av strategiarbeidet?

Fotfolket i PF er visst ikke blant dem.

I går ble konflikten mellom staten og politiet løst. Men Politiforbundet ofret de som oftest beordres til å jobbe overtid.

Dagsavisen 10. juli 2009.

Etter avtalen ble det «ny giv» i politiet, og mange distrikter kan nå i 2010 legge frem gode halvårstall, i følge Aftenposten/Bergens Tidende.

• Narkobakmenn slapp unna. Kanskje ikke bare under konflikten, men også senere når en del enklere narkosaker kan ha blitt prioritert oppklart for å kunne levere gode tall.

• Trafikksyndere slapp unna. Til gjengjeld er også dette blitt et område det senere er lett å levere veldig mye bedre tall på.

• Tapet som er rubrisert under «publikums trygghetsfølelse» og tilliten til politiet kan bli mye vanskeligere og mer tidkrevende å gjenopprette.

Den omfattende og dyptgripende politikonflikten har gjort at politiaksjonistene har klart å etablere en oppfatning av politimestrene, politidirektør Ingelin Killengreen og  justisminister Knut Storberget, som deres fiender.

Det er disse fiendene som nå lettest kan slå seg på brystet med bedre tall. Aksjonistene kan, dessverre for dem, ha distansert «fotfolket» i politiet fra å kunne motta mye av sin ellers rettmessige andel av æren.

At dette var en del av prisen var forøvrig aksjonistene i Politiets fellesforbund klare over.

«PF … er villig til å akseptere at tilliten vi har i befolkningen svekkes midlertidig», heter det i deres landsmøtevedtak 21. november 2007.

Spørsmålet som gjenstår å få svar på er hvor langt ned aksjonister/strateger i PF er villige til å senke befolkningens tillit til politiet i sin kamp, som ennå ikke er over.

«Politikrisen er forsåvidt så langt fra over, selv om man kom fram til en avtale forbundskontoret i PF så seg nødt til å akseptere. Nå jobber vi nesten 50 timer i året ekstra hver til luselønn for oss som har ansiennitet og ansvar.»

Det skriver signaturen «Statsansatt» i en kommentar 5. juli 2010 til Bergens Tidendes artikkel. Vedkommende, som kan være en misfornøyd polititjenestemann, skriver også at:

• Justisminister Knut Storberget fikk i skyggen av konflikten anledning til å forlenge åremålet til politidirektør Ingelin Killengreen. Og med det anledning til å «fortsette sitt lurespill».
• Politimestrene kunne omdisponere innsparte lønnsmidler til andre tiltak de ellers hadde måtte utsette, og lempe skylda for dårlig måloppnåelse over på andre (polititjenestemenn som aksjonerte).

Mange har visst vunnet noe på de aksjonsformer som «tilfeldigvis oppsto», uten at PF visste det eller hadde kontroll.

Selv om PF ikke står igjen som vinnere så er det mange som har vunnet noe, mye eller lite. Og enda kan noen vinne mer, fordi PF altså ennå ikke har oppnådd det de egentlig ville?

På tapersiden står noe av innbyggernes tillit til politiet.

[polldaddy poll=3430788]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 3. juli.

1. Ingen bombe.
2. Ikke gått opp for alle.
3. Bekjemp dem der og støtt dem her.
4. Bilturen som endret livet.
5. En del ekspolitifolk driver med lignende.

Mer om politi, aksjoner og tillit:

VG: Tidligere politibetjent i Sør-Trøndelag tiltalt for trusler mot ekskjæresten og flere andre straffbare forhold.

VG: Politiet bøtelagt for ulovlig varetektsfengsling. De lokale rutinene hos politiet i Sør-Trøndelag var ikke akseptable.

TV 2: Politijuks for å øke oppklaringsprosenten. Nå skal Oslo politidistrikt slutte med slik talltriksing.

VG: Politikjendis vil at travkusk Atle Hamre løslates. Kan være uskyldig dømt.

VG: Tok tyven på fersken, politiet kunne/ville ikke komme. VG: Beredskapstroppen får ikke yrkessskadeerstatning når de skader seg. VG: Christer Tromsdal vil saksøke Økokrim etter å ha blitt frifunnet i to rettsrunder for voldtektstiltale som uvanlig nok ble ført i retten av Økokrim.