Norge har ikke verdens beste helsevesen, men vi har kanskje verdens dyreste, bortsett fra USA? Og i forhold til våre naboland har vi langt mindre effektive leger.
Når det er systemer, rutiner og dårlig kontroll på ressursbruken som er problemet, er det ingen løsning å bare «kaste mer penger inn i helsesektoren» slik norske politikere av alle partitilhørigheter stadig ser ut til å ha trodd er hele løsningen.
At vi får minst behandling for pengene klarer noen politikere å fremstille positivt som: «Ingen land i verden bruker mer penger enn oss på helse, og vi har økt mye mer enn de som styrte før oss.» (VG: Her er skrekkeksemplene.)
Kunnskap ser ut til å prelle av politikerne. Ingen partier ser ut til å være bedre enn andre. Ingen nevnt ingen glemt. Det viktigste er visst å ikke få skylda for det som avdekkes. Da tjener de som har delansvar for systemet indirekte på at det ikke avdekkes. (Se også: Skandalen vokser, men følges det opp?).
Sykehusene drives med store underskudd, behandlingskøene vokser, vi har dårligere overlevelse for mange kreftsykdommer enn i sammenliknbare land og – kanskje det mest illevarslende – norsk helsevesen sikrer ikke likhet.
– Det er lite som tyder på at problemet er mangel på ressurser. Knapt noe europeisk land bruker mer penger på helsevesenet enn Norge, hevder professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI. Dette ble presentert i en artikkel i 2009. (Forskning.no).
En annen rapport fra 2008 som så på sammenlignbare tall fra Norge, Danmark, Finland, Tyskland og Skottland viste blant annet at:
- Norge har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall
utskrevne pasienter per 1.000 innbyggere
- Norge har nest høyest legedekning, men lavest legeproduktivitet
- Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest
andel leger av totale årsverk
Problemene i helsesektoren kan ha mange sider.
- Dårlig kommunikasjon,
- hvert sykehus eller helseregion er et kongerike,
- profesjonskamper og
- for mye makt til legen til å styre pasienten slik at mest kroner faller i legens lommer er noen.
Andre sider av problemene er at lovfestede pasientrettigheter kan manipuleres av sykehusene selv. (Mer: Spillet er i gang.)
Og overordnet alt dette er for dårlig kontroll på ressursbruk, for dårlig kontroll på overholdelse av pasientrettigheter og kanskje for dårlig kunnskap om viktige forhold.
I den grad juks forekommer så er selvfølgelig også lav risiko for å bli avslørt og lite avskrekkende straffesanksjoner medvirkende til å holde liv i jukset. (Mer: Systemet oppmuntrer til juks.)
Allikevel er det ingen løsning å hodeløst innføre fri flyt av pasientinformasjon for alle innen «helsesektoren». Fra helsesøstre, sosionomer, tannleger, hjelpepleiere, fastlege og alskens spesialister til en «tilfeldig vikarlege i Tromsø». For ikke å glemme alle som passerer i korridorene der utskriftene med sensitive personopplysninger stadig er gjenglemt i en printer.
Det kan gjøre problemene enda større. (Personvern: Respekten for deg.)
Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 23. februar.
1. Enda en ekstremist.
2. Morsomme overskrifter.
3. Snøproblemer.
4. Ekstreme muslimer styrer debatten.
5. Svenskekrig – igjen.
TV 2: Frykter flere korridorpasienter på Ahus.
VG: Vurderer diarèvaksine til alle barn.
VG: 350 000 norske dødsfall viser enorme helseforskjeller.
VG: Sykehusskandalen: Henter inn eksterne granskere.
VG: Fortviler over datarot.
VG: Pasienter kan ikke være trygge på sykehusenes datasystemer.
VG: 50 000 behandlingsrutiner skaper kaos. Uforutsigbart hvilken behandling man får.
