Strafferabatt

Oppdatert 13. januar. TV 2: Drapsdømt anker straffeutmålingen.

– – –

Det finnes flere typer strafferabatt i norsk rettsvesen. En av dem får kanskje mer fokus etter rettssaken mot Børsa-drapsmannen.

18-åringen som drepte den 15-årige nabojenta Oda Moe, vil få strafferabatt, har aktor Bjørn Soknes fortalt. Årsaken er at 18-åringen uoppfordret har gitt opplysninger til politiet og innrømmet sin ugjerning. (Oppdatert 11. januar. TV 2, VG: Fikk 16 år i  fengsel.)

Han er tiltalt for overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Strafferammen er inntil 21 år.

I hvilken grad Skaun kommune kan lastes for å ikke ha klart å fange opp og gi hjelp for gjerningsmannens psykiske lidelser, vil kanskje ikke få særlig fokus, men forsvareren vil nok nevne at skole og kommunehelsetjeneste ikke har gjort dette.

Søk i «svartelistene» (ROBEK) med kommuner som ikke har klart å styre sin økonomi innen lovpålagte krav, kan sterkt antyde at Skaun kommune i flere år da gjerningsmannen skulle ha fått oppfølging av nevnte tjenester, hadde stelt seg slik at de ikke var i stand til å bruke like mye på forsvarlige tjenester som kommuner som hadde styrt seg bedre.

Kunne kanskje en bedre ressursbruk mot lovpålagte oppgaver i kommunen ha reddet en uskyldig jentes liv?

Det eneste sikre er at aktor ikke vil legge ned påstand om så mye som 21 år, lovens maksimumsstraff, men hvor langt ned vil aktor gå? (Aktor gir strafferabatt, krever 16 år.) Og i hvilken grad vil retten følge aktors påstand i sin straffeutmåling?

Faksimile fra NRK.no

Faksimile fra NRK.no

Folks rettsfølelse er et begrep som av og til trekkes frem for å underbygge at man har rett i sine egne vurderinger av hvordan straffen bør være. Politikere, media og domstoler bruker begrepet når de har behov. Gjerne uten at man har dokumentasjon, men kun en følelse.

Det abstrakte begrepet folks rettsfølelse er ikke så lett målbart, og i den grad det hadde vært mulig å måle det: Burde «et flertall av ukvalifiserte folk» få lov til å utmåle straffene på et følelsesmessig grunnlag fra sak til sak? Hvem er det som forvalter folks rettsfølelse?

Er folks rettsfølelse et ideal å strebe mot i større grad enn rettsikkerhetshensyn, likebehandling og domstolenes forutsigbarhet?

Jeg tror noen folks rettsfølelse vil reagere mot aktors påstand om rabatt for denne udåden. Jeg tror også at særlig innen politi og domstoler vil forståelsen for å kunne gi slike rabatter ha stor tilslutning.

Argumentet de bruker er gjerne at politiet sparer seg mye etterforskingsarbeid ved å kunne gi strafferabatt til kriminelle som samarbeider.

Så valget står mellom det diffuse «folks rettsfølelse» (som krever streng straff) og politiets ønske om å få ferdig sakene uten at det krever ressurser de kanskje ikke har eller vil bruke?

Mer om saken: Ikke tilliten verdig.

[polldaddy poll=2480558]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 7. januar.

1. Undrende til politireaksjon.

2. Hva når strømmen forsvinner?

3. En håpløs kamp.

4. NSB i hardt vær.

5. Er Norge best?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Retten: En ren henrettelse.

TV 2: Oda ble henrettet.

Faksimile fra Dagbladet 7. januar 2010.

Faksimile fra Dagbladet 7. januar 2010.

Dagbladet: (Drapssiktedes mor vitnet.)

TV 2: Erkjente straffskyld for drapet.

TV 2: Ble drept i Skaun: Oda hadde fremtiden klar.

VG: Drapsmann forberedt på lang fengselsstraff. Har lagd gi-bort-liste.

TV 2: Her er siste beskjed.

VG: Drapsmannen: -Visste jeg kunne få med Oda.

VG: Skrev «beklager» på offerets mobil og la den på det avkledde liket.

 

Annonser