Oppdatert 14. oktober. Et apropos om kompetansen til offentlige innkjøpere. «Offentlige innkjøpere er inkompetente, TU. (Blogginnlegget handler for øvrig om innkjøpskompetanse, men kompatanse er et vidt begrep.)
Oppdatert 8. oktober. Staten dekker halvparten og kommer under terskelverdien for å utlyse innkjøpet av kommunikasjonstjenester på anbud. VG, TV 2: Kjøll er overrasket (Kjenner ikke statens representant til reglene for slike innkjøp? Er det i tilfelle forsvarlig å la en uten kjennskap til elementære krav ha lov til å bestille tjenester på vegne av staten?) VG: FrPs talsmann: -Feil at staten betaler halvparten. TV 2: Staten sponser Kjøll.
26. september avslørte Dagens Næringsliv at «et hemmelig dokument viser hvordan statsråd Sylvia Brustad og Næringsdepartementet var dypt involvert i arbeidet som endte med Berit Kjølls pr-regning.
Dokumentet som spesifiserer arbeidet Geelmuyden Kiese (GK) utførte for statens representant i Aker Holding-styret, Berit Kjøll, holdes skjult i departementet, og er heller ikke oppført i departementets postjournal.»
29. september følger Dagbladet opp med å avsløre at det var Næringsdepartementet som ba Kjøll sende regninga til Aker.
Det gjør saken vanskeligere for departementet som har lover og regler å forholde seg til ved slike innkjøp. Representanter for offentlige organer kan ikke bare “ringe en venn” og belaste regningen på offentlig konto. (I alle fall ikke når det overstiger 500 000,-).
Dersom statens representanter hadde hatt det minste kompetanse om offentlige innkjøpsregler, så er det for det første merkelig at regningen i det hele tatt er presentert for departementet, og for det andre merkelig at departementet ikke straks returnerer den til avsender med beskjed om hvorfor de åpenbart ikke kan betale regningen.
Det skyldes ikke at de ikke har penger. Staten har ikke lov til å bryte lovverk som regulerer offentlige innkjøp, selv om det stadig gjøres.
Hvis staten skal kjøpe konsulenttjenester i denne størrelsesorden, så skal oppdraget utlyses, og alle vilkår opplyses på forhånd, før leverandøren med det beste tilbudet som oppfyller alle krav får oppdraget.
Dersom statens representant, Berit Kjøll, hadde fått klarert bestillingen av slike tjenester med departementet på forhånd, og deretter foretatt innkjøp i strid med gjeldende regelverk, så hadde departementet hatt et problem. Tar departementet regningen nå så kan de få samme problem.
Dersom Kjøll har foretatt innkjøp av tjenester som ikke er i henhold til gjeldende regelverk, og ikke er klarert med hennes oppdragsgivere, så har Berit Kjøll et problem. Problemet kan imidlertid løses ved at hun selv betaler regningen.
(Siden Kjøll først la regningen frem for Aker Holding, som nektet å betale den, så taler det i mot at hun har inngått en avtale som i ettertid kan hevdes å inngå i en eventuell allerede eksisterende statlig rammeavtale med GeelmuydenKiese.
Det er bare noen måneder siden det ble lagt frem en stortingsmelding om bedre offentlige innkjøp, der statsråd Heidi Grande Røys (SV) uttalte: – Vi ser til stadighet at reglene brytes, og at kommuner og statlige virksomheter håndterer sine innkjøp på en uprofesjonell måte. Dette er ikke god samfunnsøkonomi og svekker tiliten til offentlig forvaltning.
Hvis uttalelsen og lovverket skal være verdt noe, så kan ikke Næringsdepartementet bryte regelverket ved å betale regningen Kjøll har pådratt seg, hvis innkjøpet ikke er i henhold til innkjøpsreglene.
“Det offentlige Norge gir blaffen i anbudsreglene. Kommunene er verst. Noen anbudsinvitasjoner blir avgjort ved loddtrekning. Slik taper det offentlige opp mot 10 milliarder av våre skattepenger (årlig),” skrev Dagsavisen for snart fem år siden. Politikerne har tydeligvis for mye penger siden de ikke er interessert i å bruke disse 10 milliarder (+) årlig på lovlig vis til nødvendige oppgaver. (TV2 artikkel 6. august 2009 om lovbrudd ved offentlige innkjøp her.)
Om regelverket nå ikke skal gjelde for departmentet, og Berit Kjølls innkjøp på vegne av departementet, så blir regningen på alle andre ulovlige offentlige innkjøp en del av prisen. Saken har bare et fornuftig utfall.
Oppdatert 29. september: Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har hatt særlig fokus på bedre etterlevelse av innkjøpsreglementet i offentlig sektor, skal nå nedlegges (Dagbladet).
(Andersen og Pedersen ut av regjeringen. Hvor lenge blir Brustad sittende? Hvis Kjøll-regninga blir betalt av departementet, burde vel VG normalt klare å presse gjennom statsrådskifte?
(Statsministeren har mer å stri med enn egne statsråder. Natur og ungdom mener han opptrer arrogant. I tillegg må han redde engelske kolleger og verden.)
Tidligere artikler om saken:
1. september. VG: (Avklaring drøyer. Skal vi gjette at de “er i en prosess” til valget er overstått, og deretter betaler departementet så mye de har lov til uten å bryte innkjøpslovverket, mens Kjøll må betale resten?)
VG og TV2: (Fortsatt uavklart.)
7. august: Her (TV2) forteller Hans Geelmuyden at de har hatt et mangeårig samarbeid med “statens representant, Berit Kjøll,» som nå er avsluttet. Dersom tidligere regninger for Geelmuydens bistand til Kjøll er dekket av departementet, så burde kanskje Riksrevisjonen se om regelverket er fulgt. FØR Brustad aksepterer denne regningen begrunnet med at de også har gjort det tidligere.)
