Gutter må sitte og tisse på skolen. Mange synes dette er helt uproblematisk. Noen foreldre og en mannsforsker fremmer motforestillinger.
At gutter må stå og tisse, og at de ikke ser motforestillinger, virker på meg som et typisk kvinnepåfunn. En mannlig rektor ville nok ha sett annerledes på dette, og eventuelt gjort det på en annen måte (tror jeg).
Skolens begrunnelse for å innføre forbud mot å stå og tisse er at det er så mye skvetting utenfor. Det resulterer i søl og lukt.
En annen måte å se dette på er at renholdet er blitt dårligere og at skolen kanskje ikke vil betale for skikkelig renhold?
Alle voksne og godt voksne menn kan nok huske tilbake til sine egne erfaringer med toaletter rundt omkring. Er det ikke noen steder en sterk lukt på herretoalettet? Mange har kanskje også hørt kommentarer fra barn om at på det toalettet luktet det «heslig». Andre toaletter er mer innbydende og godt renholdt.
Det er en gutteting å stå og tisse. I mange andre sammenhenger etterlyses det at mange gutter mangler mannlige rollemodeller. I skolen er det også et problem at mange gutter ikke får lov til å være gutter. Mye undervisning skjer på jenters premisser. Kvinnelige rektorer og lærere har kanskje hørt at andre sier det er et problem, men har alle forstått hva som skaper problemet?
Mye kan læres og barn er generelt lærevillige og tilpasningsdyktige fra tidlig barnehagealder. Allikevel er gutter og jenter forskjellige og må møtes med ulike virkemidler og metoder for å få frem samme budskap.
Etter å ha prøvd mange ulike metoder for å nå frem til gutter har Trygg Trafikk de siste årene kjørt et prosjekt som heter Jentenes trafikkaksjon. Det har gitt meget gode resultater og skal nå utvides.
Konseptet er kort og forenklet fortalt at det er lettere å få jentene til å forstå, og jentene når lettere frem til bilguttene, som er sine sjåfører, med et budskap enn en perifer ekspert som snakker om abstrakte ting.
På samme måte kan jenter lettere akseptere forbud mot å stå og tisse enn gutter kan. Dersom det er absolutt påkrevet at gutter må sitte og tisse, burde mannlig rollemodeller heller enn kvinnelige lærere (perifere eksperter) fortelle at det går an.
I militæret ble vi i noen sammenhenger utstyrt med en bærbar papptoalett, en såkalt «bæsj-and-carry», BC. Av hensyn til andre var det best å sette seg og gjøre det nødvendige, i stedet for å gjette hvor åpningen var ute i mørket.
Og av hensyn til miljøet, grunneiere, naturområder etc skulle alle kroppslige etterlatenskaper samles i den. Om en mannlig lærer som selv har «bæsjet&carried» forteller budskapet så kan mange sikkert lettere akseptere det.
Men fjellbjørka overlevde mang en soldats andre måter å ta hensyn til den som skulle bære BC-en. Et hjørne bak skolen kan få samme funksjon om guttene opplever det mest formålstjenlig.
