Norske medier har fremstilt kongolesiske myndigheters opptreden i forbindelse med rettssakene mot Joshua French og Tjostolv Moland som en farse. Representanter for norske myndigheter har også bidratt til å fremstille kongolesiske myndigheter som lite tillitvekkende og med et tvilsomt rettssikkerhetsnivå.

Når norske medier nå slår opp utenriksminister Jonas Gahr Støres og UDs formidable innsats for å hjelpe de to nordmennene hjem, bør det skje med en kraftig bismak for noen av de samme mediene.

Dårlig håndverk fra norske myndigheter (Økokrim), i form av prosedyrefeil, har ført til en rettsikkerhetsmessig farse for en uskyldig nordmann som har vært i fengsel/husarrest i tre år i Brasil. Norske myndigheter makter visst ikke å rydde opp i eget rot, og resultater av egne feil.

Faksimile fra hjelparvid.com

• Å overlevere en bekreftet oversettelse av en frikjennende rapport fra norsk Økokrim på en måte som er kompatibel med brasilianske myndigheters rettssystem, er visst mer enn norske myndigheter kan klare.

• Å hente ut to eventyrere som ubestridelig har begått dumheter i jungelen i Kongo, (i det minste har de smuglet våpen ulovlig i et krigsherjet opprørsområde), kan visst norske myndigheter allikevel klare.

Spørsmålet man kan stille seg er: Hvorfor er det så mye lettere for norske myndigheter å samhandle med myndighetene i DR Kongo enn i Brasil?

Og hva med media som «trampet takten» med Økokrim i en innledende fase i Operasjon Nemesis, der norske mafiaforbrytere med svarte penger i Brasil skulle tas med et så finmasket nett at de også fanget opp et hundretalls uskyldige?

(Oppdatert: Geir Pettersborg er en av mange nordmenn som er dømt i Brasil på grunnlag av feilaktige rapporter fra Økokrim. Dagbladet.)

«Økokrim tok med seg en haug med mediafolk til Brasil når de overleverte en rapport som senere viste seg å være ufullstendig og misvisende. Når den fullstendige rapporten tilslutt blir ferdig sørger Økokrim ved prosedyrefeil for at rapporten ikke kommer frem til retten i Brasil. Dermed forholder retten (seg) til den gamle og misvisende rapporten istedetfor den fullstendige og langt mer omfattende sluttrapporten. Både Økokrim og justisdepartementet nekter å rette opp fadesen og Økokrims Geir Kavlie nekter plutselig også å snakke med media.»

(Fra bloggen Kjetils blå bølger, som Arvid Birkeland har henvist til.)

NRKs Kari Sørbø har satt seg inn i saken og hatt noen innslag om den. Dagbladet har også fulgt opp. Ellers har de typiske «krimkanalene», som nå akkompagnerer UDs tokt i Kongo, vært tause om norske myndigheters Brasil-farse.

Noen kan komme til å spørre: Er noen forsvarsmekanismer satt på i forvaltningen? Hvordan påvirker det eventuelt enkelte av deres kontakter i media?

Forklaringene på øvrige medias (særlig TV 2 og VGs) nedprioriteringer av å ettergå Økokrims tabbe kan selvfølgelig være mange.

• Flauhet over tidligere ukritisk akkompagnement av en førstestatsadvokat i Økokrim er sikkert ikke en av dem.

• Beskyttelse av en førstestatsadvokat som i kraft av sin nåværende eller senere karrierejuriststilling kan være en nyttig kilde, eventuelt for lekkasjer til de som har gjort seg fortjent til slike vennetjenester, burde heller ikke være en av dem.

• At Arvid Birkeland ikke heter Pål Refsdal og ikke er journalist kan jo helt sikkert ikke være en av dem.

• At norske myndigheter bedriver en form for forskjellsbehandling der en bestefars kongelige orden (kommandør av St. Olavs orden) eventuelt ubevisst eller ubeviselig påvirker embedsverket til å gjøre noe ekstra for barnebarnet Joshua Olav Daniel Hodne French er sikkert heller ikke en av dem.

I alle fall ikke i en ideel verden.

Der myndigheter ikke gjør feil som går ut over innbyggernes rettssikkerhet. Der innbyggere likebehandles med hensyn til bistand fra norske myndigheter når de sitter i en farse. Og der både myndigheter og media til enhver tid har sørget for å feie godt for egen dør.

I Kongo derimot: Der kan du visst ikke stole på noen.

Da er det jammen flaks at Supermann jobber i norsk UD.

Og uflaks for noen at han bare tar oppdrag i Kongo for tiden.

Moralen er klar: Hvis du ikke er ekstremt eventyrlysten så dra heller inn i jungelen i Kongo, med ulovlig våpen, og kom ut med et lik og syltynn forklaring, enn å investere dine lovlig opptjente og beskattede midler i ferieleilighet i Brasil.

Ansvarlig statsråd Knut Storberget har lyst til å bli husket som «den modige ministeren som ryddet opp i gjengkriminaliteten». Fra andre saker vet vi at Storberget aksepterer noen justismord for å vinne en sak. Og at han ikke skyr noen midler for å skrøne offentligheten ved å underslå informasjon. (Mer: Propagandaminister uten ryggrad.)

Noen vil kanskje huske ham som ministeren som ikke en gang maktet å rydde opp i eget rot.

[polldaddy poll=2575088]

Tidligere innlegg om saken:

• UD balanserer på line.
• Forskjellsbehandling.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. juni.

1. Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.
2. Ut av hulen.
3. Skal alle få ha førerkort.
4. Streiken snart over.
5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Mer:

TV 2: Forhandlinger om French og Moland i september.

VG: Mathilde Moland fikk allikevel møte presidentfruen, Olive Lembe di Sita, og overrakte en gave. TV 2, VG: Edvardsen fikk overlevere brev fra Moland til presidentfruen via presidentparets rådgiver. TV 2, VG: Skuffet Mathilde Moland ble nektet møte med presidentfruen. Ville be om benådning. TV 2, VG: Moland og French har fått et løfte fra kongolesiske myndigheter om at de slipper å sone i det beryktede Osio-fengselet. TV 2: Mathilde Moland utsetter møtet med presidentfruen. Vårt Land: Moland og French ber om benådning fra presidenten.   TV 2: Moland og French anker ikke dødsdommen. VG: Moland og French anker ikke dødsdommen. VG: Jusprofessor tror Moland og French kan få ti års fengsel i Norge, med fratrekk for vesentlig mer enn den tiden de har sonet i Kongo. vl.no: Familien ber UD om hjelp til overføring fra Kongo. VG: Furuholmen: Pengekrav kan komplisere utlevering. Mamma Moland ber UD om hjelp til overføring. VG: Den bisarre delen av dommen (spionasje) er borte. vl.no: French og Moland ble dømt til døden igjen.