Oppdatert 9. mars. Enda et eksempel på at yrkespolitikere i glassboblen mister kontakt med verden utenfor. VG: Ordfører presset til å droppe sin egen bryllupsmottagelse på kommunens regning.
– – –
Det er så forutsigbart. Ofte når et eller annet frynsegode for elitepolitikere omtales i media, så forsvarer elitepolitikere ordningen med at «andre har jo gjort det tidligere» og at ordningen er godkjent av en eller annen instans.
Samtidig angriper de kritikerne med påstander om at de er drevet av misunnelse og at det er smålig å ikke unne politikerne dette.
Argumentet om misunnelse og smålighet kan politikerne bruke på alle slags kritiske innvendinger og spørsmål til hva politikerne bevilger seg selv.
Argumentet om at «det er blitt en slags praksis» og at noen har godkjent det, (eller ikke stanset det tidligere) kan også omtrent alltid brukes av de som ønsker det. Uansett hvor dårlig praksisen harmonerer med regler som gjelder for alle andre.
En av de som tidligere har benyttet praksisen, Valgerd Svarstad Haugland, tillater seg også å forsvare ordningen med at det er så hardt å være politiker at de fortjener slike turer som en slags påskjønnelse. Makan til tullete argumentasjon hører man nesten kun når politikere som ikke kjenner livet utenfor den priviligerte glassbollen ytrer seg.
YS-lederen som frontet saken i NRK kan helt sikkert fremstilles som smålig og misunnelig, på samme måte som politikerne kan fremstilles som egoistiske og grådige. Utskjelling løser ikke problemet, hvis man da er enig i at forskjellsbehandling og at det ikke er likhet for loven er et problem. For meg synes det som om YS-leder Tore Eugen Kvalheim har et poeng, mens politikerne som forsvarer ordningen har et forklaringsproblem.
For min del må politikerne gjerne dra både hit og dit med ektefeller, men så lenge skattebetalerne ikke har valgt ektefellen, så skal ikke skattebetalerne betale regningen for ektefellen. I det minste må slike ytelser til politikerne og deres ektefeller beskattes på samme måte som politikerne har vedtatt for «Jørgen Hattemaker». Ikke fordi skattesystemet nødvendigvis er fornuftig i alle detaljer, men fordi loven skal være lik for alle.
At politikere av og til må representere i offisielle sammenhenger betyr ikke at man kan kalle alle turer man vil reise gratis med ektefellen på for «offisielle representasjonsoppdrag».
Faksimile fra NRK.no
Alle debatter om at politikerne har det så mye hardere enn mange andre og at de derfor fortjener ditt og datt i tillegg til lønn og alle vedtatte frynsegoder kan enkelt unngås.
Da må politikerne være modige nok til å legge alle sine særordninger og «utviklede praksiser» inn i sin egen lønn slik at folk får fakta på bordet. Så får de bruke lønna si som de selv vil, uten å belaste skattebetalerne for merkelige, delvis skjulte eller tvilsomme praksiser.
Mer om politikere særordninger og frynsegoder: Føyer seg inn i en lang rekke.
Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 20. januar.
3. Ville drap.
