Barnevernet skal kontrolleres bedre

Oppdatert 1. februar. VG, TV 2: Barnevernet leide inn klarsynt for å jage spøkelser.

15. januar. VG: Beskriver barnevernet som rusmareritt.

– – – – –

Fra 1. januar 2010 trådde det i kraft lovendringer om blant annet en sakkyndig kommisjon i barnevernssaker. Dette er et av flere forsøk på å prøve å unngå noen rettssikkerhetsmessige overtramp og bidra til større åpenhet om blant annet sakkyndiges roller og dobbeltroller i barnevernssaker. Formålet er å bidra til å gi bedre rettssikkerhet til de som rammes av det man kan kalle dårlig arbeid eller maktmisbruk i slike saker. Mannen og kvinnen i gata vil nok gjerne ikke tro at det finnes sakkyndige som leverer de synspunktene som den som betaler regninga vil ha, slik at de kanskje får stadig nye oppdrag. Det at man ikke vet noe om det betyr ikke at man har rett.

Lovendringene ble vedtatt på få minutter i et enstemmig storting. Vi må derfor legge til grunn at alle partiers representanter er skjønt enige om at det er et betydelig problem som kan løses ved dette. Kun saksordfører Britt Hildeng (AP) hadde ordet i debatten, og sa blant annet følgende:

Det er ikke til å stikke under stol at det har vært diskusjoner om kvalitet i tilknytning til en del barnevernssaker.
Komiteen (red. anm: alle partiers representanter) er enig med departementet i at dagens kvalitetssikringstiltak ikke er tilstrekkelige, og støtter derfor forslaget om at det bør opprettes en barnesakkyndig kommisjon som skal kvalitetssikre alle rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker.
De beslutningene som tas i en barnevernssak, kan få avgjørende betydning for barns utvikling og livskvalitet, og beslutningene vil også kunne berøre foreldre på dyptgripende måter. I mange vanskelige saker benytter barnevernstjenesten, fylkesnemnda og domstolen sakkyndige
for bl.a. å utrede foreldrenes omsorgsevne og barns omsorgsbehov.
Gjennom sin særskilte kompetanse vil de sakkyndiges vurderinger kunne få store innvirkninger på de endelige beslutningene som tas, og det er derfor viktig at rapporten følger kontrollerbare kvalitetskrav.
Komiteen har lagt vekt på at en barnesakkyndig kommisjon må sikre lik behandling over hele landet, slik at det ikke får utvikle seg ulike kulturer i forskjellige kommisjoner.
Komiteen støtter ut fra dette at det blir en sentral kommisjon, og at den lokaliseres til Justissekretariatet.
Flere av høringsinstansene har uttrykt bekymring for at innføringen av en barnesakkyndig kommisjon kan medføre forsinkelser og forlengelse av saksbehandlingstiden.
Komiteen deler imidlertid departementets syn, at kvalitetssikring og partenes rettssikkerhet må veie tyngre enn risiko for uheldig forlengelse av saksbehandlingstiden.

Av NOU 2006:9 går det frem at sakkyndiges bindinger til oppdragsgiver og mulige slike hindringer for reell uavhengighet i vurderingene skal opplyses til kommisjonen.

Samtidig skal det i deklarasjonen opplyses om andre sakkyndige oppdrag og eventuelle veilednings- og konsultasjonsoppdrag den sakkyndige har hatt for den aktuelle oppdragsgiver de to siste årene. Videre skal det av deklarasjonen framgå hvor mange oppdrag den sakkyndige i løpet av de to siste årene har hatt som fagkyndig deltaker i det avgjørelsesorgan, fylkesnemnd eller domstol, som skal behandle saken der rapporten skal nyttes. Bestemmelsen har som siktemål å bidra til åpenhet rundt sakkyndiges arbeidsforhold og mulige bindinger til parter og avgjørelsesorganer.

Tiden vil vise i hvilken grad forsker og psykolog Joar Tranøy får rett i sin skepsis til om dette er tilstrekkelig eller kun gir et overfladisk inntrykk av kvalitetssikring og nøytralitet:

Sakkyndige er i mange tilfelle ikke eksterne fagpersoner men en del av et nettverk med tette bånd til barnevernet. Rettssystemet støtter en praksis som ser ut til å bestå av et «toppfolkenes partnerskap» mellom sakkyndige psykologer, barnevern og rettsvesen. Så lenge et slikt system opprettholdes vil bruk av Barnesakkyndig kommisjon kun fungere som legitimering og et ferniss for kvalitetssikring og nøytralitet. (Dagsavisen.)

[polldaddy poll=2486834]

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 8. januar.

1. Hva når strømmen forsvinner?

2. Strafferabatt.

3. En håpløs kamp.

4. Undrende til politireaksjon.

5. NSB i hardt vær.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

VG: Offentlig engasjert støttekontakt dømt for misbruk av gutter.

(VG har ikke fått med seg poenget, men prøver seg med sin noe snevre forståelse av saken.)

Når gjerningspersonene er under 16 år kan slike saker resultere i at det opprettes barnevernssak: VG: Ungdomsskoleelever tente på fyrverkeri i skolekantina.

 

Ikke tilliten verdig

Oppdatert.

TV 2: Hudfletter media for dekning av drapssak. … men hva med de som lekker og bekrefter til media?

– – – – –

Stadig er det politifolk som lekker sensitiv informasjon eller spekulasjoner til media. Noen ganger er det ulovlig, noen ganger er det kanskje bare utslag av dårlig etisk dømmekraft eller PR-kåthet? Til tross for at politiet lekker som en sil, så er det sjelden  noen blir dømt for å ha lekket.

– Ofte ser jeg at opplysninger ikke kan komme fra noe annet sted enn politiet. Det er opplysninger om personer som er mistenkt, saksforhold, spekulasjoner om motiv og årsakssammenheng og prosedyre av egen sak. Dette kan gå på rettsikkerheten løs. Det er helt forkastelig og krenker individet. Det er ekkelt når makta tungekysser, sier han.

– Det er oppsiktsvekkende mye lekkasjer fra politiet. Det er velkjent at etaten lekker som en sil, sier medieforsker Svein Brurås ved Høgskolen i Volda i Politinytt, nr 2, juni 2009.

I Lommemann-saken hevdes media å ha hatt sugerør inn i politiet. Kildene har vært anonyme.

Noen ganger hindrer politiet lovlig offentlighet, men lekker selv anonymt det de finner formålstjenlig. «Politiet bruker en adgang de har til å be retten unnta en kjennelse fra offentlighet. Når de får medhold, driver de til gjengjeld og lekker, sier Staff til NRK.»

Andre ganger står politifolk frem med navn og får ansiktet sitt i VG. Kombinert med en formulering som «VG Nett vet at …» så oppnår lekkasjekilden å lekke fortrolig informasjon som ikke burde vært utlevert på denne måten, samtidig som vedkommende skjuler seg selv bak anonymitet for det man nok vet er uetisk å lekke om. Og som man derfor ikke vil ha navnet sitt forbundet med. Da kan man jo bli straffet for ulovlighetene eller den utviste dårlige dømmekraften.

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Selv om det ikke trenger være direkte ulovlig å drive sosialpornografisk sladder til media fra familier som er i en svært vanskelig situasjon, så er det ikke nødvendigvis aktverdig eller tillitvekkende at politifolk gjør det. Og ubetenksomme uttalelser i media er noe av det som kan svekke tilliten til politiet, mener politimester Kåre Songstad som har vurdert denne risikoen (Norsk Politi, s 14).

Man må også lure på hva motivene er for å lekke. Noen ganger er det for å få penger. Andre tenkelige motiv kan være bytte av vennetjenester eller en slags posisjonering/ PR-kåthet.

Lensmannsbetjent Odd Harald Fossland, som sto frem i VG, har visst mange hatter i lokalmiljøet. Han har vært en lokal bråkmaker som leder i AP-laget hvor han saboterte partiets muligheter til å få ordføreren etter at han selv tapte nominasjonskampen, hevder flere artikler i lokalavisen Trønderbladet. (Skaun AP splittet. Personstrid etter at Fossland ble vraket.)

Han har flere politisk oppnevnte verv i kommunen. Lensmannsbetjenten søkte også på stillingen som rådmann, øverste administrative leder, i samme kommune hvor han tapte ordførerkampen. Han tapte også den kampen. (Og Skaun kommune brøt loven ved å holde tilbake søkerlisten.) Lokalavisen Trønderbladet nevner ham også som søker til stillingen som lensmann i nabokommunen Melhus. En stilling han heller ikke fikk.

Hvem er det lokalavisen Sør-Trøndelag intervjuer og muligens hjelper til å fremstille i et sympatisk lys for sine lesere? Er det den aktive politikeren med ordførerambisjoner, en ivrig søker på lokale lederstillinger eller er det kun den underordnede på lensmannskontoret som har fått tillit til å sitte i kriseteamet?

En tillit vedkommende misbruker ved å umiddelbart gå ut i media og blant annet karakterisere familienes valg som «merkelig» samtidig som mulige identifiserende og belastende opplysninger lekkes.

Oppdatert 1: Media har fått informasjon om hvem gjerningsmannen er. Dagbladet (2. november) bruker her et bilde fra vedkommendes Facebookprofil.

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Oppdatert 2: I papirutgaven 3. november har Dagbladet gjerningsmannens navn og et identifiserende bilde på førstesiden. (VG: Dagbladet kan bli anmeldt for bildebruken.)

Er det PR-kåthet som har gjort politikilden så ubetenksom å ikke bare lekke anonymt, som ellers er mest vanlig?

Hva betyr i tilfelle lokalavisjournalist John Myrhaugs bytteforhold til kilden for muligheten til å eventuelt ha kritiske oppslag om vedkommende i tilfelle nye kamper der hr Fossland har en rolle?

Når noen skylder noen en vennetjeneste, eller har byttet bort sin integritet mot kildetilgang og lekkasjer, så har etikken og journalistikken tapt. Personvern og rettssikkerhet for andre kan også tape i slike bytteforhold.

Og generelt når politifolk sier eller gjør noe de ikke burde ha sagt eller gjort, så taper politiet tillit. Det er prisen. Hvem sitter igjen med gevinsten?

[polldaddy poll=2200638]

Flere innlegg:

Respekten for deg. (Om personvern og respekt.)

Rydd i rollene. (Om politikere og roller.)

Ledelse uten gangsyn. (Kommuneledelsen snek i vaksinekøen og sendte regninga til innbyggerne.)

PS: Virker som om VG beskytter sin kilde, den omstridte lokalpolitikeren/politimannen Odd Harald Fossland, ved å ikke ta inn lenker til dette blogginnlegget. Allikevel viser besøksoversikten at linken er spredd på andre måter.

Jeg har fått inn flere tips og linker til informasjon som jeg ikke legger ut her, men sammenlignet med hva man ser at Odd Harald Fossland selv, presumptivt rettsstridig har karakterisert politiske konkurrenter som i media, så er visst terskelen for å påberope seg selv, og få beskyttelse av VG, adskillig lavere.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Hvorfor holde tilbake sannheten?

VG: Odas familie takker bygda for støtte.

VG: Odas drapsmann har slitt psykisk (uten at førstelinjetjenesten i kommunen har oppfanget det).

TV 2, VG: Skaunsiktet: – Hadde lyst til å drepe.  VG: Et tilfeldig offer.  TV 2: Rettspsykiatrisk undersøkelse.  TV 2: Oda døde av kvelning.  TV 2: Vennene sørger over Oda på Internett.  VG: 18-åring tilsto drap på SMS til kamerat.  TV 2: Vurderer å utvide siktelsen til overlagt drap.  TV 2: Politiet offentliggjør offerets navn, Oda Moe.  Vårt Land: Ung jente funnet død i Skaun i Sør-Trøndelag.  VG: Begge familiene sammen i sorgen.  VG: Forsvaret svært rystet av drapet.

En annen sak om politimann som misbruker tillit:

VG: Politimannen: Ingen spesielt god løgner. TV 2: Pedotiltalt ekspoliti hevder sexbildene var fiktive. VG: (Kan felles av digitale spor.) TV 2: (Politimannens forklaring.) TV 2: Ekspolitimann begikk nye lovbrudd etter løslatelse. TV 2, VG: Politimann tiltalt i Norges groveste pefofilisak.

TV 2: Norsk politimann tiltalt for overgrep mot barn i tre land.

(En annen politiaksjon med invitert media på slep og identifiserende informasjon, TV 2.)

TV 2: Lommemanntiltalt tilsto forhold han ikke husker.