Bedre læring når læreren bestemmer

En forskningsrapport forteller at det politiske målet om å utjevne forskjeller i karakterer mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre ikke oppnås gjennom politikernes «Kunnskapsløftet». (Rapporten «Gode skoler – gode for alle?» finner du på Utdanningsdirektoratets sider.

Faksimile VL.

spørs det om kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), hennes parti og andre partier har lagt så mye prestisje i å tilstrebe å oppnå likhet i resultat at de glemmer å satse på likhet i muligheter.

Det er å håpe at i alle fall velgere, og engasjerte foreldre til skolebarn, legger merke til noen av funnene i rapporten:

• Mange undervisningsøkter var i tråd med det skoleforskere mener kjennetegner gode skoler: Lærere som er tett på elevene, med tydelig oppmerksomhet om den faglige undervisningen og effektiv bruk av undervisningstiden.

• Forskerne observerte også mye dårlig undervisning med lavt utbytte for eleven. Disse timene var kjennetegnet av svak klasseromsledelse, uro og lavt engasjement for læring, der mye av tiden gikk med til utenomfaglige aktiviteter.

• Størst elevengasjement og best læring fant forskerne i timer hvor læreren var godt forberedt, med et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen, med avgrensete og klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren holdt et høyt tempo, gav rask respons og utnyttet tiden godt.

• Lavest elevengasjement så forskerne i klasser med utydelige regler for atferd og oppførsel, der lærerne åpnet for at elevene kunne forhandle om hvilke regler som skulle gjelde til enhver tid.

Forskerne har også sett på de ulike skolenes evne til å gjennomføre Kunnskapsløftet. Deres funn er at for at slike reformer skal lykkes, er det særlig viktig med en tydelig og stabil skoleledelse som har kraft til å gjennomføre de endringene som kreves. (Kilde VL).

Her underbygger rapporten tidligere funn, som viser at en lærer som er sjef i klasserommet og ikke en  «kompis» på samme nivå som elevene, er avgjørende for kvaliteten på læringsmiljøet.

En lærer som er godt forberedt og praktiserer forutsigbare regler – ikke en ettergivende lærer som gir blaffen og lar elever tøye grenser, skaper best læringsutbytte for både «svake» og «sterke» elever.

Foreldre som er engasjert i sine barns skolegang og læringsmiljø anbefales å sjekke opp skoleutviklingsprosjektet «respekt».

Mer om det: En oppskrift på bedre skole.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om skole:

VL: Satser på eliteelevene.

VL: Lærerstudenter dropper RLE-faget.

Flere innlegg om skole:

 

Annonser

Pinlig polititabbe

Oppdatert 10. mai: Når de etterlyser en mistenkt voldtektsmann er bildet derimot sladdet. (VG).

Fremdeles noen som ikke vil innrømme polititabbe i «gutter-med-bag-på-gata»-saken?

(En annen polititabbe i TV 2 samme dag:  «Angrep politi med tåregass han fant i politibilen.» Til tross for at dette var en systemsvakhet varslet ikke ansvarlig tjeneste i politiet for å forebygge flere lignende hendelser.)

– – –

Nei, det er nok ikke slik at politiet er tøffest mot alle uskyldige alltid. Eller at de aldri reagerer tilstrekkelig mot grovt kriminelle.

Allikevel kan det være slik om man ser dette forholdsmessig. Når uskyldige skoleelever blir etterlyst i media, ledsaget av mistenkeliggjørende overskrifter og forhåndsdømmende uttalelser, mens mange grovt kriminelle i andre saker ikke etterlyses i media med bilde, så blir resultatet at de uskyldige fikk hardere behandling enn skyldige. Uansett om det ikke var tilsiktet.

Faksimile VG. Foto: Politiet.

– Vi tror bagene inneholder gull eller verktøy fra Gullborgen-kuppet, sier politiet.

Politiet tror mennene på overvåkningsbildene var fysisk til stede under tyveriet, og tror de kan ha hatt med seg verdier for 40 millioner i bagene.

– Det kan være gull, men det kan også være verktøy brukt under ranet, sier fungerende politioverbetjent Gunnar Thoresen ved Oslo politidistrikt til VG Nett.

Kunne hvem som helst med bager i området ha risikert å bli hengt ut på samme måte?

Det er synd at politiet gjør slike tabber. For meg som borger er det pinlig å registrere hvordan det som skulle ha vært folk som har fått makt til å forvalte med forstand, opptrer.

Flere slike overtramp så må resultatet dessverre bli innskjerpinger i politiets muligheter. Ikke fordi det er nødvendig å beskytte de kriminelle, men for å beskytte de uskyldige mot «lovbrudd» eller maktmisbruk foretatt av folk som burde hatt mer forstand til å forvalte sin maktposisjon.

De som støtter politiets muligheter burde være de første til å sørge for at det ikke skjer pinlige polititabber som undergraver den nødvendige tilliten.

Hvis man er usikker og ikke vet, så si heller det i klartekst, enn å bidra til mistenkeliggjøring og uthenging av helt uskyldige.

Om det skyldes dårlig etterretning (informasjoninnhenting), mangel på elementær kompetanse for offentlig ansatte som jobber med sensitiv informasjon (personvernlovgivning) eller at noen gjør dårligere arbeid fordi de mener å mangle adekvat bemanning, skal jeg ikke spekulere i.

Det går an å be om unnskyldning i alle fall. Så får dere ha bedre lykke med neste etterlysning. (Men les kultursidene i avisen da, for å se om det var en konsert i nærheten 🙂 ).

Mer om politi/ lovbrudd:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

  1. Lokker kriminelle til Norge.
  2. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  3. Burkaforbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer politi:

VG: Politiforbund mener politiet ofte prioriterer de enkleste sakene for å få fin statistikk.

vl.no: Politiet satte håndjern på meg i kirken.

Derimot gjetter ikke politiet bastant offentlig i denne voldtektssaken, (TV 2).

VG: Politiet har fått konkrete tips om navn.

TV 2: (Politimester påpeker at det finnes ledige politijobber som snart ferdigutdannede politistudenter og andre politifolk ikke har søkt på.) TV 2: AMK-bråket på Tøyen henlagt.

Annonser