Bedre læring når læreren bestemmer

En forskningsrapport forteller at det politiske målet om å utjevne forskjeller i karakterer mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre ikke oppnås gjennom politikernes «Kunnskapsløftet». (Rapporten «Gode skoler – gode for alle?» finner du på Utdanningsdirektoratets sider.

Faksimile VL.

spørs det om kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), hennes parti og andre partier har lagt så mye prestisje i å tilstrebe å oppnå likhet i resultat at de glemmer å satse på likhet i muligheter.

Det er å håpe at i alle fall velgere, og engasjerte foreldre til skolebarn, legger merke til noen av funnene i rapporten:

• Mange undervisningsøkter var i tråd med det skoleforskere mener kjennetegner gode skoler: Lærere som er tett på elevene, med tydelig oppmerksomhet om den faglige undervisningen og effektiv bruk av undervisningstiden.

• Forskerne observerte også mye dårlig undervisning med lavt utbytte for eleven. Disse timene var kjennetegnet av svak klasseromsledelse, uro og lavt engasjement for læring, der mye av tiden gikk med til utenomfaglige aktiviteter.

• Størst elevengasjement og best læring fant forskerne i timer hvor læreren var godt forberedt, med et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen, med avgrensete og klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren holdt et høyt tempo, gav rask respons og utnyttet tiden godt.

• Lavest elevengasjement så forskerne i klasser med utydelige regler for atferd og oppførsel, der lærerne åpnet for at elevene kunne forhandle om hvilke regler som skulle gjelde til enhver tid.

Forskerne har også sett på de ulike skolenes evne til å gjennomføre Kunnskapsløftet. Deres funn er at for at slike reformer skal lykkes, er det særlig viktig med en tydelig og stabil skoleledelse som har kraft til å gjennomføre de endringene som kreves. (Kilde VL).

Her underbygger rapporten tidligere funn, som viser at en lærer som er sjef i klasserommet og ikke en  «kompis» på samme nivå som elevene, er avgjørende for kvaliteten på læringsmiljøet.

En lærer som er godt forberedt og praktiserer forutsigbare regler – ikke en ettergivende lærer som gir blaffen og lar elever tøye grenser, skaper best læringsutbytte for både «svake» og «sterke» elever.

Foreldre som er engasjert i sine barns skolegang og læringsmiljø anbefales å sjekke opp skoleutviklingsprosjektet «respekt».

Mer om det: En oppskrift på bedre skole.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om skole:

VL: Satser på eliteelevene.

VL: Lærerstudenter dropper RLE-faget.

Flere innlegg om skole:

 

Annonser

Farlig skoleslapphet

Det har ikke vært tradisjon for å fremheve hvor viktig det er at elevene passerer visse kunnskapskrav i norsk offentlig debatt om skole. Det er ikke bare med tanke på å finne billigste mobiltelefonabonnement det er viktig at skoleelever lærer seg matematikk.

Hva med norsk språkforståelse? Språkforståelse og hvordan en melding ble oppfattet er blitt et moment også i rettssaken etter den tragiske Sjursøya-ulykken.

Alle ungdommer har rett til offentlig finansiert videregående utdanning. Det er det brede hovedfokuset. Kan et fokus på at alle har rett til å komme inn på videregående skole, og at det dermed ikke betyr særlig hva man lærer/behersker etter ungdomsskolen, bidra til en slapphet i studievaner og progresjonsmåling som det er vanskelig å endre på senere?

Min erfaring er at elever/studenter som har gått på skole i en del andre land (blant annet Russland, Kina, Japan, USA) er mer vant til at det settes krav til deres resultater og kan, særlig i starten, reagere på hvor lavt kunnskapsnivået er på trinnet deres jevnaldrende i Norge er på.

Mer: En oppskrift på bedre skole.

har dette flere sider. Mange som går på norsk skole er også førstegenerasjons innvandrere, eller etterkommere av innvandrere som ikke har latt seg integrere i det norske samfunnet i en slik grad at de praktiserer for eksempel norsk språk i hjemmet og store deler av dagliglivet. Hvis gode norskkunnskaper er nøkkelen til å tilegne seg annen kunnskap, må fokuset tidlig i skolehverdagen rettes mot det.

den annen side kan det også stilles spørsmål ved nytteverdien av å lære utenlandske innsatte i fengslene norsk, når de skal utvises etter soning.

Faksimile Universitas.

sykepleierstudiet ved Høyskolen i Oslo er det satt ny rekord i stryk. 65,4 prosent av fulltidsstudentene strøk i medikament-regning. Dette er slett ikke vanskelig matematikk.

– Matematikken i denne prøven er på ungdomsskolenivå, og mange oppgaver løses med et enkelt divisjons- eller multiplikasjonsstykke.

Det sier matematikkprofessor ved Universitetet i Oslo Tom Louis Lindstrøm, etter å ha løst sykepleierstudentenes medikamenteksamen fra januar i år. (Universitas.)

Et stort flertall av heltidsstudentene stryker altså på enkel ungdomsskolematematikk. Et eksempel på nivået på regnestykker er hvor mye er ti delt på fem: 10/5= ?

har man anledning til å ta denne prøven fem ganger hvert år, og man har lov til å bruke kalkulator, men allikevel er det cirka 40 studenter som ikke klarer de enkle utregningene og må komme tilbake for nye forsøk neste år.

Selv om sykepleierstudenter står på denne eksamenen første året i utdanningen, er de grunnleggende matematikkunnskapene så dårlige at de er usikre når de skal praktisere utregning av medisindoser i praksis tredje året i utdanningen. Annette Bernt er praksisveileder på Radiumhospitalet og opplever at mange tredjeårsstudenter som kommer er usikre. Hun uttaler til Universitas at det er alt for lite med kun en slik prøve. Studentene burde hatt prøver i utregning av medisindoser hvert år fordi grunnlaget til studenter som snart skal stå på egne ben blir litt tynt.

Feildosering av medisiner kan bety plager, skader og i verste fall død for pasienter og pleietrengende.

Derfor er det livsviktig at elevene kan ungdomsskolematematikk, selv om de ikke skal bli ingeniører.

Faksimile av NTB-artikkel i VG.

Til slutt litt om språk.

«Sykepleier-studenter sliter med medisinregning», skriver NTB i en artikkel som distribueres til norske media og andre abonnenter. For journalister er det gjerne språket man skal sette ekstra krav til.

Klarte ikke journalisten å få dette til å lyde som annet enn et spørsmål om dårlig privatøkonomi?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om skole:

VL: Syke av eksamenspress.

VL: Tror høye krav skaper juksemakere.

NRK: Espen Teigen (18) droppet skole for å bli generalsekretær i Fremskrittspartierts ungdom.

Mer om medisinbruk:

VL: Mange dødsfall etter medisinbruk.

Annonser

Ikke gått opp for alle

Oppdatert 4. juli. TV 2, VG: Løberg trekker seg fra alle FrP-verv (men er folkevalgt inntil kommunestyret/fylkestinget/Stortinget eventuelt innvilger fritak for de verv hun er valgt til på hvert ulike nivå).

– – –

Det har visst ikke gått opp for alle hva saken om juks med vitnemål og CV dreier seg om. (Se den falske CV-en her.)

Liv Løbergs partikollega, fylkesleder i Akershus FrP og stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, gir uttrykk for å være blant de som ikke har oppfattet det, hvis hun er riktig gjengitt i mediene.

Faksimile VG

-… Det er jo helt utrolig med tanke på de toppjobbene hun har hatt og den gode utdannelsen hun har … skal FrP-leder Kari Kjønaas Kjos blant annet ha uttalt, ifølge VG.

Nåvel. Dette dreier seg om en person som faktisk har forfalsket vitnemål og CV. Noe hun selv tilstår. De fleste foruten hennes egen fylkesleder i Akershus FrP, har vel fått med seg det?

(Forøvrig var hun ved siste lokalvalg FrPs ordførerkandidat i Vestby, og er både kommunestyrerepresentant, leder i kommunens kontrollutvalg, fylkestingsrepresentant og vara til Stortinget for FrP, ikke bare «lokalpolitiker i Vestby» som VG skriver.)

Utsnitt fra den oppdaterte CV-en for FrP-politikeren fra frp.no 25. juni 2010.

Når det er sagt er det ikke noe poeng å la det gå partipolitikk i slike saker. Det bør heller være et poeng å rette fokus mot hvor lett det er å på ulikt vis jukse for ledere i offentlig sektor, og hvor svake kontrollrutinene og represaliene er.

Innbyggerne blir taperne når juks forekommer i offentlig sektor.

Det gjenstår å se om for eksempel helseministeren også egentlig har innsett om dette jukset kan være et av mange utslag av systemfeil eller kun en helt isolert enkeltstående episode som hun bare lettvint kan anta at den administrative lederen i Helsedirektoratet ordner opp i. (Oppdatert: Mer avslørt ved samme kontor, VG.)

  • Oppdatert 27. juni: FrP lar det derimot tilsynelatende gå partipolitikk eller prestisje i saken og har ymtet frempå om mulig eksklusjon dersom hun ikke trekker seg selv. «Håper FrP ikke slår hånden av meg også», skriver Løberg som svar til en støtteerklæring fra Terje Søviknes (VG).

Mer om juks i offentlig sektor:

Mer om juks:

Mer om systemsvikt i helse-Norge:

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

1. juli. Etter VGs månedslange avsløringer av juks ved Statens Autorisasjonskontor For Helsepersonell (SAFH) har helseministeren besluttet å iverksette ekstern gransking av kontoret.

VG: Løberg anmeldes for bruk av falske dokumenter og for å ha gitt uriktige opplysninger. VG: CV-jukset: Manglet 280 000 kroner da han sluttet som advokat (Per Haugum ved SAFH). TV 2: Legger alle kort på bordet overfor politiet. VG: Liv Løberg (dengang med navnet Liv Ranes-Kendall) fikk anbefalingsbrev fra daværende utenriksminister Bjørn-Tore Godal. TV 2: Norges handelshøyskole (NHH) om CV-jukset: -Vi er misbrukt. Vårt Land: Skulle kontrollere andres CV-er, fikset på sin egen. VG: Ikke akkurat glitrende fornøyd med jobben hun gjorde. VG: Ektemannen (Stortingets sikkerhetssjef) er «like sjokkert som alle andre». VG: Løberg risikerer ubetinget fengsel for CV-jukset. VG: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell sjekket bare én referanse før de ansatte i lederstilling. TV 2: Fylkeslederen ber Liv Løberg avslutte sin politiske karriere og trekke seg frivillig fra sine verv. TV 2: Helsesjef sier selv opp etter å ha blitt avslørt for juks.

Annonser

Imamutdanning på islamistenes premisser

Oppdatert 31. mai. FrP snur og er for imam-skole. FrPs talsmann Tord Lien hevder han ikke visste at FrP for et år siden omtalte dette som snikislamisering. vl.no).

– – –

Teologisk fakultet har bedt om penger til utvikling av et program for utdanning av imamer.

I Universitas står Trygve Wyller, dekan ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), frem med kun ensidige, positive momenter omkring dette, og uten å nevne eller drøfte andre momenter. Heller ikke at en imam er mye mer enn en  religiøs leder. En klar stryk dersom det hadde vært eksamen.

Faksimile fra Universitas.

Å erstatte alle bakstreverske og håpløst gammeldagse imamer med norskutdannede som respekterer liberale vestlige verdier, kan sikkert virke forlokkende, men er det egentlig det dette tilbudet kan bidra til?

Eller kan det bidra til at flere bakstreverske imamer får en høyere status og en slags offisiell godkjennelse av den blandingen av politisk, samfunnsstyrende, lovtolkende og religiøs virksomhet de måtte finne på å bedrive i sin menighet?

Både Islamsk Råd Norge og Muslimsk Studentersamfunn stiller seg positive til en slik utdanning, skriver VG. De nevner ikke at Islamsk Råd Norge krever (forutsetter) at ingen fag skal være obligatoriske for å kunne ansettes som «norsk imam» og at utdanningen kun skal være en bred grunnutdanning. I tillegg krever de at imamene skal utdannes («spesialiseres») i sine egne menigheter, og at menighetene selv står fritt til å ansette norskutdannede imamer eller imamer fra andre land.

Det vi ønsker er ikke en spesifikk imamutdanning, men et islamstudium med bredt nedslagsfelt som er åpent for både kommende imamer og andre. Spesialisering og videreutdanning som imam foregå innenfor de enkelte trossamfunnene, sier generalsekretær i Islamsk Råd Norge Shoaib Sultan.
Han ser ikke for seg at emner ved UiO blir obligatorisk for imamer som ansettes i norske moskeer.

– Trossamfunnene må selv bestemme hvem de vil ansette som imam. (Universitas.)

Det tilbudet Shoaib Sultan her fremstiller det som om han og Islamsk Råd Norge ønsker, finnes allerede i dag, men vi har kanskje ikke fått vite den egentlige grunnen til at noen da tilsynelatende slår inn åpne dører for å få en imam-utdanning på plass.

Faksimile fra UiO sitt studietilbud.

(Studiebeskrivelse.)

Det skal altså ikke stilles krav til at imamer må ha noen obligatorisk minimumskunnskap og forståelse av norske og vestlige normer og verdier, slik AP foreslo i fjor da de avviste forslaget om norsk imamutdanning?

Et slikt studietilbud kan lett bli en åpen dør for enda flere utenlandskutdannede imamer og imamstudenter som ellers ikke ville ha fått oppholdstillatelse på spesialistregelen. Og da er mye av hensikten med tilbudet (begrunnelsen) borte.

Universitetet i Oslo kan raskt kunne komme opp i problemstillingen hvordan de skal stille seg til å godkjenne og innpasse utenlandsk utdanning og imamkompetanse relatert til studietilbudet.

Hva om menighetene sender «sine imamstudenter» til såkalt spesialisering og videreutdanning ved skoler i andre land, der de blir like forvrengt som de farlige imamene dette norske tilbudet liksom skulle demme opp for?

Hvis imamstudenter skal nektes å studere i utlandet, og ikke få godkjent studiene i kombinasjon med utdanning ved Universitetet i Oslo, så kommer kanskje ropene om rasisme fra Islamsk Råd Norge og Muslimsk Studentersamfunn?

Skal utdanningstilbudet bare være et tilbud for at imamspirer skal kunne sanke studiepoeng og få en akademisk godkjennelse å vise til utad i samfunnsdebatten på det de driver med i menigheten, langt utenfor Universitetets kompetanseområde?

Den tidligere misjonæren for World Islamic Mission, Abid Q. Raja, argumenterte med at imamene måtte få mer respekt i samfunnet, og det ville de få ved å opprette et norsk studietilbud. (Mer: Et skritt tilbake.) Står ikke dette i motsetning til det sekulære samfunnet Norge er blitt, der  presteskapet ikke lenger har den makt og respekt som Raja nå vil innføre for imamer?

Skal det i det hele tatt ikke tas hensyn til at en imam slett ikke er som en moderne norsk prest, uten makt og status, men heller en mektig livsrådgiver med en religiøs og tildels verdslig makt som vi i Norge må tilbake til før reformasjonen for å finne en slags parallell til?

Det blir opp til UiOs ledelse å godkjenne eller forkaste forslaget.

Flere innlegg om islam:

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Se også bloggen «En skeptikers tanker» om dette.

Relatert:

Frankrike går motsatt vei og strammer inn for islamistene.

TV 2: Fransk forbud mot niqab også for utlendinger.

Belgias parlament stemmer over burkaforbud i det offentlige rom.

40 prosent av britiske muslimske studenter vil innføre sharialovgivning og hver tredje støtter religiøse drap (vl.no).

VG: Dansk Muhammed-tegner legger ned pennen.

VG: Norsk-kurdere drapstruet etter å ha brent deler av Koranen.