Flere synder

En maktkamp har nådd avisenes forsider. I kjølvannet av overgrepsavsløringer og overgrepspåstander i den katolske kirke i Norge er det fremsatt påstander om en maktkamp.

(Oppdatert 24. april: Vårt Land: Pollestad snur – fortsetter som prest.

Vårt Land: Avviser at press lå bak flytting av Pollestad.)

Pater Kjell Arild Pollestad ble offentlig beskyldt for «forsøk på å tiltvinge seg seksuell kontakt«. Beskyldningen kom fra en person som hittil ikke har ønsket å anmelde forholdet, men allikevel ønsker å offentlig få stemplet den omtalte pateren som en overgriper.

I innlegget «Homomaktkampen rundt Pollestad«, skriver Magne Lerø at dette ikke er  en sak for politiet, men handler om tre ting: En maktkamp, synet på homofili og at  pastor Voiht med sine påstander, og vegring mot anmeldelse, må finne ut av om han vil gå inn i eller ut av konfliktene.

Faksimile Aftenposten

Etter å ha blitt identifisert i menigheten og lokalavisen, gikk Pollestad selv ut i Aftenposten der han blant annet hevdet at «saken skyldes at han hadde to ikke navngitte «uvenner» ved biskopens administrasjon, som ville ha ham vekk blant annet på grunn av strid om hans homofilisyn.»

Tidligere kultur- og vitenskapsminister Lars Roar Langslet har uttalt: «Her har det åpenbart vært onde krefter som har prøvd å komme ham til livs over lang tid.»

Tidligere domkantor i St. Olav domkirke, Olav Rune Ekeland Bastrup, skriver at det har vært et  hat mot Pollestad.

De som ikke er like involvert i den katolske kirke som Langslet (som selv er katolikk) kan kanskje ha problemer med å se det åpenbare.

Derimot er det kanskje lettere å se at de som sitter med makt i den katolske kirke i Norge (representert ved biskop Bernt Eidsvig) ikke akkurat har opptrådt slik at de har skaffet seg tillit og troverdighet når det gjelder overgrep og åpenhet. (Mer: Ikke til å tro på.)

Biskop Eidsvig, med St.Olavs kirke i bakgrunnen. Og himmelen i det fjerne.

Faksimile TV 2.

Den siste uken har biskop Eidsvig fremstått som mer katolsk enn paven når det gjelder ønske om hemmelighold, manglende åpenhet og motvilje mot å informere politiet om overgrep.

I Danmark og Sverige har de katolske kirkene varslet en annen praksis når det gjelder anmeldelser enn hva biskop Eidsvig foreløpig har gjort i Norge. Selv Vatikanet har varslet at politiets rolle må respekteres.

Politiets rolle er å etterforske anmeldelser.

Oppdatert: Høyres André Oktay Dahl har selvfølgelig et godt poeng når han sier at politikere ikke skal dele ut skyld eller frikjenne i overgrepsanklager. (Det skal forøvrig heller ikke biskoper eller journalister gjøre.)

Så lenge noen ikke vil anmelde, kan de i lys av påstander om maktkamp mistenkes for å ønske å beholde både definisjonsmakten, informasjonen og domsmyndigheten (utstøting, utsendelse) i kirken selv.

Den katolske kirke har både synder og dyder.

Ydmykhet er en kardinaldyd , men det er vel ingen kardinaler i Norge?

Kanskje er det noe i overgrepspåstandene mot Pollestad, men er det også noe i påstandene om maktkamp? Man trenger ikke tro enten/eller.

Så lenge den/de anklagede ikke får lov til å bli etterforsket av politiet og eventuelt bli dømt eller frikjent i en rettslig prosess, så står de som eventuelt er maktkampens vinnere uansett igjen med sin makt som vinnere.

Selv om de er noen tapere hele gjengen med tanke på vegringen mot at overgrep skal anmeldes.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Pollestad fortsetter som prest.

vl.no: Overgrepsofferet: Greit at Müller-saken henlegges for foreldelse.

VG: Paven møter angivelige overgrepsofre.

vl.no: Overgrep utfordrer biskopens tro.

vl.no: Meldeplikten vil gjelde alle nære relasjoner, ikke bare barn.

vl.no: Skjulte pengespor til overgrepsoffer.

vl.no: Etterlyser oppmerksomhet rundt seksuelle overgrep mot barn i institusjoner og under offentlige tiltak.

 

VG: Statsadvokaten vil ikke be om innsyn i overgrepsarkiv fordi sakene er for gamle.

vl.no: Biskopen på ryddetur til Trondheim.

Psykiater refser politikerne for å tie ihjel overgrep. Nå vil regjeringen innføre vandelsattest for tros- og livssynssamfunn, (VG).

(Politiet lot først saken ligge i fire måneder, men tok den opp da media skrev om den. Nå henlegges saken mot Müller.)

TV 2, VG.

Vårt Land,

VG: Den katolske kirken i Sverige skjulte overgrep.

På ville veier

Oppdatert: Skal politiet begynne å etterforske saker de leser om i media, uten at noen er anmeldt, så får de nok å gjøre.

Eller er det legitimt at politiet driver forskjellsbehandling når de velger ut hvem som skal etterforskes uten anmeldelse og hvem som slipper? Er det greit at en del av politiets prioriteringer skal styres etter hva journalister velger å skrive om?

– – –

Politiet har på eget initiativ valgt å starte etterforskning av den løpske Priusen. Denne saken, som ikke er anmeldt av noen og hvor det ikke foreligger noen fornærmede, er altså prioritert foran mange andre langt alvorligere forhold. Kanskje også alvorlige forhold med kjent gjerningsmann?

– En medvirkende årsak er fokuset denne saken har fått. Vi har ingen mistenkte og holder alle muligheter åpne, sier lensmann Kjetil Nygård til VG.

Politiet påvirkes altså av media og synsere som debatterer, tror og tviler om dette når de velger ut hvilke saker som er så heldige at de får legge beslag på politiets etterforskningskapasitet.

  • Da sier vel hensyn til likebehandling at de også må plukke opp andre utrolige historier i media. Heidi Tenold forteller at hennes Toyota gikk amok. Hun forteller også at hun opplevde å ikke bli trodd.
  • Det er ikke uvanlig at de som har opplevd eller erfart noe som mange andre ikke har gjort, blir møtt med mistro. Det betyr ikke at de som ikke tror dem har rett. Imidlertid så er det slik at politiet har en autoritet og en automatisk troverdighet som kan bidra til å stemple andre som mindre troverdige når politiet tror noe. Det kreves forstand å forvalte sin makt med omhu slik at uskyldige ikke påføres ulempe.

Toyota Prius

Siden politiet ikke har noen mistenkte, så legger de ikke til grunn at sjåføren kan ha  gjort noe ulovlig ved å kjøre for fort eller opptre uforsvarlig. De mistenker ham da heller ikke for å ha forklart seg uriktig i telefonsamtale til politiet eller for andre ting.

Om Toyota kan ha gjort noe ulovlig ved å selge biler som ikke er i henhold til godkjenningskrav, er nok en sak som politiet i Aust-Agder, med all respekt, må antas å ikke ha kapasitet til å føre.

Hva er det politiet kan etterforske? Om det er skjedd noen straffbare handlinger. Vanligvis skjer det først når noen har anmeldt et forhold, men politiet kan selvfølgelig også åpne etterforskning på eget initiativ når saken anses som viktig. Det mener de altså at denne saken er.

Det er ikke straffbart å skrape opp bilen sin på autovernet i en ulykke. Så lenge det ikke er noen personskade, er en trafikkulykke i utgangspunktet ingen politisak. Det er i utgangspunktet heller ikke straffbart å fortelle media at gassen på bilen har hengt seg opp, sant eller ei.

Eventuelle forsøk på forsikringssvindel, som flere har antydet i ulike mediers debatter, er ikke en gang antydet som grunnlag for å etterforske saken fra politiets side. Og hvordan skal i tilfelle politiet eventuelt kunne bevise eller avkrefte det i denne saken, når de starter etterforskning uten at det nødvendigvis er noen fornærmede?

Av og til når det er skjedd noe uforklarlig med elektronikken eller annet i en bil, er det slik at situasjonen ikke lar seg gjenskape i senere tester under kontrollerte forhold. Uansett tar det ofte lang tid, selv for den ypperste ekspertisen å finne svar. Noen ganger finner de ikke svar, men må konstatere at det har skjedd noe merkelig.

Politiet kan være på ville veier i denne saken, og legge igjen kostbar etterforskningskapasitet pluss utsettes for en tidkrevende oppfølging av media, i en sak der statskassen ikke får igjen en eneste liten bot. Hvis de da ikke har bestemt seg for å jobbe opp mot å innkassere bot og inndra førerkortet på grov fartsovertredelse som kan regnes som nærmest erkjent?

I tilfelle er saken startet på det grunnlag at sjåføren må bevise sin uskyld i forhold til rykter og synsing politiet har plukket opp i media (på nettet). Da vil politiet få nok å gjøre dersom de gløtter innom Youtube og skrytevideoer med tullekjøring.

Uansett er de på ville veier når de prioriterer ikke-anmeldte lovbrudd uten offer foran anmeldelser som ligger og venter.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Politiet i New York mener Prius-ulykke med 56-årig kvinne skyldtes førerfeil.

Klikk: Endelig en god nyhet for Toyota: Best i kollisjonstest EuroNCAP 2010.

 

Politi ustraffet for alvorlige lovbrudd

Politi sendte sensitiv informasjon til uvedkommende (Dagbladet). I ettertid vil ingen i politiet offentlig vedkjenne seg ansvaret for den alvorlige hendelsen.

Oppdatert 29. september: Også sykehus gjør stadig lignende tabber (lovbrudd, VG.)

Når slikt bare karakteriseres som en tabbe eller en glipp, og ikke gir kraftigere reaksjoner, så er det heller ikke så farlig neste gang en i politiet bryter diverse lovpålagte krav for å respektere hvordan man behandler slik sensitiv informasjon man er tiltrodd.

Hvordan ville politiet og påtalemyndigheten eventuelt ha straffeforfulgt en «ikke-politi» som gjorde sensitiv informasjon om flere andre personer tilgjengelig for uvedkommende som ikke skulle hatt denne informasjonen? Her en sak fra tidligere i år hvor politiet sier den som har spredd påstandene har gjort noe ulovlig.

Politiets distribusjon av sensitiv informasjon er verre fordi «påstandene» politiet ulovlig har spredd også rammer en navngitt mindreårig og må forventes å tillegges større troverdighet enn en plakat på et busskur.

Å bli utsatt for overgrep er ille nok om man ikke skal risikere at uvedkommende kan få ulovlig tilgang til informasjonen via politiet uten at de ansvarlige straffes.

Ved å søke etter de nevnte eksemplene, kom jeg også over denne nettsiden om maktmisbruk ved offentlige kontorer. I denne sammenheng relevant i forhold til at ansatte ved offentlige kontorer ser ut til å være vernet mot straff for maktmisbruk og påviste lovbrudd i tjenesten.

Det har vært debatt om navn på overgripere skal offentliggjøres. (Essay i Ny Tid.) Uansett hva man synes om det så er politiets distribusjon av sensitive opplysninger ulovlig.

Det foreligger ingen grunner for å frita de/den ansvarlige fra reaksjon. Derimot kan reaksjon gi positive ringvirkninger i form av en signaleffekt til andre som kommer i befatning med slik informasjon.

Oppdatert: Båteier tok bilder da tyver stakk av med båten. Han overleverte informasjon til politiet som hverken loggførte det eller på noen måte fulgte opp (VG). Å unnlate å loggføre slik dokumentasjon er også lovbrudd av politiet.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Sender beklagelse til alle rammede pasienter. Det er en lang historie og en utbredt ukultur med journaler med sensitiv personinformasjon på avveie i Norge. Sjelden er det blitt reagert og derfor har ukulturen fått spre seg videre.

En historie om hvordan nymotens påfunn EDB (Elektronisk Databehandling) er tatt i bruk i politiet. De må skrive alle elektronisk mottatte anmeldelser og tips inn på nytt (VG, TV2).

En historie om en kriminell gjenganger og straff i Dagbladet.