Medievaner i positiv endring

Norsk Mediebarometer 2009 er muligens dårlig nytt for papiravisene, men bør ikke være overraskende. Utviklingen over tid har vært og er at stadig flere går over fra papir til nettbruk, blant annet.

En konsekvens av mer nettbruk er at flere enn eliten engasjerer seg i samfunnsdebatten. I så måte kan internett være et steg i demokratiserende retning.

(Om kildekritikk er gått i glemmeboken både hos enkelte journalister
og lesere er en annen historie. Mer: Notater fra glemmeboken.)

Terskelen for å delta i en debatt på nettmedier er langt lavere enn terskelen for å delta, og ikke minst slippe til i papiravisene. Sistnevnte kan karakteriseres som elitenes debattarena, mens nettdebatter til sammenligning blir alles arena.

Ved papiravislesing er leseren en passiv mottaker av avisens utvalgte og begrensede informasjon, mens på nett kan mange lettere bli deltagere og søke alternativ, supplerende og oppdatert informasjon.

Når boklesing også er i vekst kan man med positive briller se at flere nordmenn selv søker informasjon.

At flere leser bøker og færre leser papiraviser, samtidig som flere bruker nett fremfor papiraviser, kan tolkes som at folk vil bestemme mer selv over hvilken informasjon de får. Det er heller ingen uventet utvikling.

– – – –

Ser man på utviklingen de siste 15 år, så er det følgende tendenser:

  • TV er fortsatt størst, men svakt fallende.
  • Internett er sterkt økende og har passert papiraviser. Snart kan internettbruken være høyere enn TV-tallene.
  • Papiraviser er sterkt fallende. Særlig de to siste årene. Fra å være størst midt på 90-tallet er de nå tredje størst.
  • Radio har vært svakt fallende, men har stabilisert seg.
  • Bøker har hatt en markert økning.

Her følger et utdrag av hovedkonklusjonene i Norsk mediebarometer 2009. (Klikk deg inn for å lese detaljer.)

Tre av fire på Internett i løpet av en dag
I 2009 var det 73 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett
en gjennomsnittsdag, en økning fra 71 prosent i 2008. Tiden vi bruker på Internett
økte i samme periode fra 65 minutter til 73 minutter per dag.

Stabil TV og radiobruk
80 prosent så på fjernsyn en gjennomsnittsdag i 2009, det samme som året før. Hver nordmann i alderen 9-79 år så i gjennomsnitt 2 timer og 28 minutter på fjernsyn per dag i 2009, 3 minutter mer enn året før.

Andelen radiolyttere var 53 prosent per dag i 2009. Året før var andelen 54 prosent. Gjennomsnittlig tid til radiolytting var 1 time og 22 minutter per dag i 2009, 2 minutter mer enn året før.

Stadig færre leser papiraviser
I 2009 var andelen papiravislesere i befolkningen på 65 prosent per dag, medregnet søndager.
I 2008 var andelen 68 prosent. I 1997 var andelen på 84 prosent, som viser at det har
vært en betydelig nedgang de seinere åra.

Økende boklesing
I løpet av ei uke var det 46 prosent av befolkningen som leste bøker
i 2009. I 1997 var andelen på 35 prosent.

Lite endring for tidsskrifter

Synkende bruk av papirmedier

Harddiskmottakeren har liten innvirkning på folks medievaner

Flere går på kino, særlig blant de eldre

Kvinner leser mest bøker, menn bruker Internett mest

Blant 20-24-åringer sender 92 prosent en tekstmelding per dag

Mindre oppslutning om de store TV-kanalene

39 prosent av nettbrukerne har besøkt et nettsamfunn en gjennomsnittsdag

Åtte av ti har Internett via bredbånd

– – –

Mer om nettbruk og medier:


[polldaddy poll=3042196]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 9. april.

  1. Maktmisbruk
  2. Rimer ikke.
  3. Et skritt tilbake.
  4. Nulltoleranse mot overgrep.
  5. Morsomme overskrifter, episode 2.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om medier:

TV 2: Ledere leser nyhetene på papir.

VG Nett kåret til årets nyhetsnettsted.

TV 2: Menneskerettspris til TV 2-journalistene Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovden.

Journalisten: Lokalaviser skremmer leserne. …Og riksavisene gjør en fjær til fem høns, sier generalsekretær for lokalavisene.

 

Kanskje ikke så dumt

Oppdatert 9. mars. Fremdeles vil noen muslimer drepe på grunn av en tegning. VGTV 2: Sju arrestert for drapsplaner mot svensk avistegner.

6. mars. Vårt Land, VG: Politiken-journalister tar avstand fra karikatur-forlik.

– – –

Fordømmelsen fra media er ganske unison etter at den danske avisen Politiken har inngått et forlik der de unnskylder at mange ble krenket av en gjenopptrykking av Kurt  Westergaards Muhammedtegning. (Oppdatert: Politiken: Norsk storm.)

Mange av kritikerne har åpenbart ikke fått med seg de faktiske forhold. Kanskje er det slett ikke så dumt det Politiken har gjort?

Faksimile politiken.dk

Den danske avisen Politiken opplyser at de har trykket Westergaards «Muhammed med bombe i turbanen» første gang 15. oktober 2005, og senere ni ganger.

Forliket de nå har inngått er med advokaten til åtte organisasjoner som hevdes å representere 94 923 etterkommere av profeten Muhammed.

Den saudi-arabiske advokaten Faisal Yamani krevde overfor 11 av de 17 danske avisene som trykket tegningene 13. februar 2008 at:

  • tegningene ble fjernet fra internettsidene,
  • at avisene bragte en unnskyldning og
  • at de lovte å ikke trykke hverken disse eller lignende tegninger av Muhammed igjen.

Hvis ikke ville etterkommerne anlegge rettssaker.

Hva sitter advokaten og etterkommerne igjen med? En usedvanlig tynn suppe av en unnskyldning som må selges inn som mye mer enn hva det egentlig er. Dette punktet vil de kanskje overdrive?

I tillegg har Muhammeds etterkommere inngått et forlik der de aksepterer at den danske avisen har presse- og ytringsfrihet og selv må få bestemme hva de vil trykke. Vil de snakke like mye om det?

  • Avisen beklager slett ikke at de har trykket karikaturene, men det kan være nyttig om imamer og andre muslimer som sprer hatefull propaganda får tro nettopp det.

Enkelte har jo lettere for å forholde seg til tro og oppdiktede hendelser enn fakta. Mange av de som har vært hardest i angrepene mot publiseringene er jo allikevel analfabeter. I tillegg har noen norske og danske imamer reist rundt og vist frem falske tegninger for å hisse opp en stemning og styrke sin egen posisjon som dialogpartner for myndighetene. Det lyktes ekstremist-imamene og Islamsk Råd godt med, i alle fall i Norge. (Mer: Ekstreme muslimer styrer debatten.)

  • Avisen forklarer at formålet med å trykke tegningene ikke var å krenke noen, og at dette ikke er et uttrykk for at de liker å krenke muslimer, men at de utelukkende gjorde det som et ledd i sin nyhetsdekning.

Det er kanskje mye å forvente, men man kan ikke se bort i fra at enkelte i muslimske land kan begynne å reflektere over at det er mulig å skille nyhetsdekning og religion dersom erklæringen blir kommunisert på en redelig måte.

  • Avisen fraskriver seg heller ikke retten til å trykke slike tegninger igjen.

Faktisk beklager eller unnskylder heller ikke avisen at de har trykket tegningene mange ganger. Unnskyldningen gjelder kun en eneste av deres mange publiseringer av disse tegningene, nemlig det som sto på trykk i 17 danske aviser den  13. februar 2008. Det var dagen etter at dansk politi arresterte tre muslimske menn for å ha planlagt mord på tegneren Kurt Westergaard.

Signalet, som nå kan sendes til muslimer, er at trusler og vold fra deres side har provosert frem flere publiseringer av tegningene og ikke er til noen nytte. Det som hjelper er å respektere de lover og normer som avisene forholder seg til.

I tillegg kan man i Norge håpe at myndighetene kutter all dialog som har skjedd på islamistenes premisser med underliggende frykt og trusler om at Islamsk Råd Norge har makt til å hindre eller iverksette imamers opprørshissende virksomhet blant tildels dårlig opplyste muslimer. Tidligere har de gjort det med falske Muhammedtegninger som er langt mer krenkende enn de som noen norske og danske aviser noen gang har trykket. Foreløpig.

Vil imam Mehboob ur-Rehman hisse opp til mer konflikt eller vil han akseptere at Europa ikke trenger hans fatwaråd?

Dersom islamistene i Islamsk Råd Norge, og imamene, får ha makt til å trekke dette videre, kan derimot tegneren Kurt Westergaards frykt bli en realitet.

Nå er det kanskje de konflikthissende imamenes tur til å beklage konsekvensene av sin oppførsel? Eller vil liberale muslimer få «dialogmakten»?

[polldaddy poll=2762502]


Mest lest på Norske forhold siste sju dager, pr 26. februar.

1. Svenskekrig – igjen.

2. Snøproblemer.

3. Enda en ekstremist.

4. Pinglepolitikk.

5. Ekstreme muslimer styrer debatten .


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

2. mars. Vårt Land: Etterkommernes advokat vil saksøke 15 andre aviser.

TV 2: Politiken-ansatte tar avstand fra Muhammed-forlik.

SvD: Danmark takker nei til ledende NATO-oppdrag i Afghanistan.

TV 2: Selbekk angrer på egen karikatur-beklagelse.

TV 2: Politiken beklager krenkelse av muslimer.

Noen utenlandske avisers dekning: De Telegraaf, Aftonbladet, Skånskan, DN.se,

Dagen, GP.

 

Viktige offentlige interesser?

Oppdatert 5. november: TV 2: Foreslår å forby offentlige skattelister.

Hjelp! Nå gjelder det å holde øynene unna avisstativet når man skal handle de neste ukene. Verre blir det å unngå å få slengt overskriftene i ansiktet når man klikker seg inn på aviser og nettmedier som ser det som sin viktigste samfunnsoppgave akkurat i disse tider å fortelle oss alle hvor mye de mest klikkbare kjendisnavnene tjente i fjor.

Faksimile fra TV 2.

Faksimile fra TV 2.

Jeg vil ikke vite hvor mye «Jan Thomas» tjente. (Problemet er at når jeg ser et tall og et ansikt på avisforsiden i butikken, så husker jeg det, og glemmer at jeg gikk inn for å kjøpe hvitost og havregryn.) Jeg vil ikke vite hva Jan Thomas gjør til daglig heller. Jeg er faktisk heller ikke interessert i å vite hva Jan Thomas spiser til middag og hvordan han lager maten. Jan Thomas er totalt uinteressant for meg. Kall meg gjerne avviker.

Jeg forstår at det enten er meg eller mange av landets journalister som må være helt på villspor når det gjelder bruken av skattelistene og journalistens makt til å sette saker på dagsorden. Jeg synes faktisk ikke det er en viktig offentlig interesse å bruke spalteplass og sendetid på hva hundrevis av Jan Thomas-er måtte finne på å gjøre, tjene, spise, spare og innrette sine privatliv.

Fra Dagbladet: Hvorfor det er viktig

Fra Dagbladet: Hvorfor det er viktig

Det har etter mine begreper ingenting, null, nix, nada, å gjøre med «demokratisk kontroll» å legge skattelistene ut på internett. Førsteamanuensiser og redaktører som bruker «åpenhet rundt offentlig sektor» og «relevant og viktig journalistikk» som argument for at de skal kunne skrive og lese om sine «Jan Thomasers» ligning, er for feige til å innrømme at de har «Se&Hør-journalistikk» som målestokk og rettesnor for hva som er kremen av kritisk journalistikk om viktige offentlige interesser. Intellektuelt lavmål av førsteamanuensisen og redaktøren blir ikke høyere av at mange som lever av klikk og annonser sier det samme.

– Jeg er nesten sikker på at de som står bak bankkortsvindelen i Spania vil benytte seg av skattelistene i Norge, sier ekspert på ID-tyveri til skattebetaleren.no.

Bortsett fra å tilfredsstille enkeltes kikkermentalitet om 99 % av vanlige norske skattebetaleres private forhold, som ikke har gjort annet galt enn å betale skatten sin, så er det kun skurker som har noe å tjene på at skattelistene for personer uten offentlige verv, makt og interesser legges ut på internett. (Elden: Skattelistene en gave til kjeltringer. TV 2: Pengeutpressere går trolig etter skattelister.)

TV2s journalister er blant dem har problemer med å skille mellom kikking, slarv og journalistikk.

TV2s journalister er blant dem har problemer med å skille mellom kikking, slarv og journalistikk.

Kravet om såkalt demokratisk innsyn kan utmerket ivaretas ved at de som søker offentlige verv og makt, og dermed selv søker offentlighet, får sine opplysninger tilgjengeliggjort. Og hvorfor stanse ved ligningstallene, dersom dette er, som enkelte mediefolk og politikere hevder, prinsipielt viktig for å utøve demokratisk kontroll? Er det ikke minst like mye av offentlighetens interesse å få vite hvem Jens Stoltenberg snakker i telefon med hver av årets 365 dager, og ikke bare hva han krysset av på selvangivelsen? Eller hvem han spiser middag med? Eller hvor og når han bruker kredittkortene sine? Eller er Jan Thomas’ sysler viktigere for å gi en illusjon om en såkalt kritisk presse som vet å fokusere på viktige offentlige interesser?

Hvis innsyn og omtale av offentlige personers roller er så viktig, hvorfor spanderer ikke media da mer arbeidstid på offentlige maktpersoners mulige dobbeltroller? Eller mulig korrupsjon med offentlige midler? Mye av informasjonen er offentlig tilgjengelig, men journalistikk gir kanskje ikke like mange klikk på artikkelen som tanketomt kjendisslarv?

[polldaddy poll=2146812]

Nettavisen synes dette er viktig journalistikk: «Det vil si at du kan søke på samboeren, naboen, sjefen og alle kjendisene du kan komme på.»

 

Nettavisen kaller det kontroll av maktpersonene i samfunnet.

Nettavisen kaller det kontroll av maktpersonene i samfunnet.

Flere som har skrevet om temaet:

Iskwew: Klikkhorer gir kikkere nye muligheter.

Vox Populi: Grafsing vs samfunnsnytte.

 

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Dine Penger: Har ingen oversikt om innsyn gir tips om skattesnyteri, som delvis skal begrunne ordningen.

Dine Penger: Stadig færre betaler formueskatt. TV 2: Journalister i USA sjokkert over norske skattelister.

TV 2: Ordfører: -Stapp skattelistene langt opp i ræva. (Befriende at en ordfører tør snakke rett fra levra. Selv om jeg er enig i premisset; at skattelistene ikke har noe på internett å gjøre, så er jeg ikke enig i ordførerens konklusjon, at det er bedre å stappe dem opp i ræva. Selv en harddisk som tar kun en brøkdel av opplysningene kan forvolde stor skade =0  Før journalistene ble avhengige av internett, den gangen de klarte å bla i papirer og besøke kommunehus/ ligningskontor, ble skattelistene kun lagt ut i papirform til gjennomsyn på stedet. Ingen redaktører mente det var udemokratisk at de ikke fikk hver sin versjon tilkjørt med lastebil i søkbar elektronisk form.)

VG  klarer å koble det klikkskapende ordet «sex» til skattetallene. Imponerende av journalisten å klare å manøvrere alt inn på det sporet. Men hva har dette med demokrati og viktig med åpenhet om skattetall å gjøre? Tullejournalistene fornekter seg ikke.

VGs innsats for det de gjerne vil kalle viktig journalistisk arbeid her, her, her, her, her, her, her, her,

TV 2s latterlige definisjon av viktig journalistisk arbeid ser du her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her,

TV 2 oppfordrer til å spionere på dine venner og har ordnet et system for automatisert snoking her. Kall det viktig journalistikk overfor samfunnstopper, det høres bedre ut enn snoking i vanlige folks privatliv. TV 2: Hva synes du om at skattelistene offentliggjøres på internett? TV 2: Advarer mot offentliggjøring av skattelister. VG, TV 2: Regjeringens ligninger. TV 2:  TV 2 sjefen tjente ni ganger mer enn  NRK-sjefen. (Hildrums lønn er ingen nyhet for andre enn TV 2s nyhetsjournalister). TU: Dette tjener byggtoppene. Dette tjener kristenredaktører og biskoper ifølge Vårt Land.