Stikkordarkiv: Harald Stabell

Lukket – av hensyn til hvem?

Publisert av
20

Oppdatert 19. oktober. Når dørene er lukket, kan noen manipulere og noen kanskje manipuleres? Dansen er i gang.

VG: Treholt-advokat. Påfallende mye merkelig i saken. Hvordan kunne en i PST nylig anonymt lekke lydlogg til pressen når PST parallelt hevder de ikke har lydlogger? VG: Kommisjonsleder: -Vi har ikke fått noen lydlogg fra PST. VG: Kjetil Lund: -Dette overgår min fantasi.

– – – – –

Gjenopptakelseskommisjonen har besluttet at Treholtsaken skal behandles for lukkede dører. Eller rettere sagt: Kommisjonens behandling av spørsmålet, om Treholtsaken skal gjenåpnes eller ikke, skal skje for lukkede dører.

Faksimile VG.

Åpenhet er hovedregelen i den nye Offentleglova som gjelder fra i fjor. Det er unntakene fra åpenhet som må begrunnes. Kommisjonsleder Helen Sæter begrunner unntaket med at hensynet til å få frem riktige opplysninger veier tyngre enn hensynet til åpenhet. Kommisjonslederen legger altså til grunn at noen med sannsynlighetsovervekt ikke kommer til å fortelle sannheten hvis det skal frem i offentligheten? Og disse har etter kommisjonslederens skjønn, (etter lederens mening), større krav på beskyttelse mot offentlighet enn offentligheten har på å få vite hvordan forfalsking av bevis har skjedd? Jeg spekulerer bare. Lukkede dører åpner for slike og mange andre spekulasjoner.

Justisminister Knut Storberget har valgt å gå offentlig ut i en VG-blogg med sitt ønske om åpenhet i behandlingen. I lovens forstand er han kun en vanlig «Knut» som ytrer seg om saken. Hadde han hatt noe ønske om å instruere Gjenopptakelseskommisjonen om å praktisere åpenhet, ville han ha tråkket i andres bed. Storbergets åpenhetskrav via avisen kan derfor sees på som en måte å sikre sin egen rygg.

Kommisjonen har redet grunnen for spekulasjoner om hvem som har noe å skjule, hva de vil skjule for offentligheten og hvorfor.

En (uvitenskapelig) spørreundersøkelse i et tidligere blogginnlegg om Treholt-saken viser at kun 18 prosent har full tillit til rettsvesenets håndtering. Det er tvilsomt om lukkede dører vil bidra til økt tillit.

Resultat i poll pr. 6. oktober 2010.

Mer om saken:

–Lovens brukne arm.

–Dette har vi ikke råd til.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Trygler myndighetene om å få slutt på hemmelighetene – men Justisdepartementet lover ingen ting. TV 2: -Bare terror ville skapt Treholt-hysteri i dag, sier Arne Treholt. VG: Treholt: -Fortsatt en fest å møte Titov. VG: Treholts reaksjon da han fikk medietilgang etter pågripelsen. «Jeg er hengt ut som en simpel forræder.» VG: Lund: Overvåkingsvideoene kunne kastet lys over pengebeviset. TV 2: Busch og Quigstad erklærer seg habile. VG: Redaktører i Aftenposten, Dagbladet og VG gjør felles front for åpenhet i brev til kommisjonen. TV 2, VG: Kommisjonen i svarbrev til avisene: -Avviser åpen høring. VG: Raser over lukkede dører. Justiskomiteen varsler konsekvenser. VG: Stabell vil fortsatt ha setteriksadvokat.

Siste nytt fra Politiets sladdertjeneste (PST)

Publisert av
17

I forbindelse med saken om de tre terrortiltalte har enkelte av opplysningene i media med anonym kilde ikke kunnet stamme fra noen andre kilder enn politiet selv. Dette gjelder opplysninger som media fikk før forsvarerne hadde dem. Forkortelsen PST står offisielt for Politiets Sikkerhetstjeneste, men de som driver med denne lekkasjetjenesten tror kanskje de jobber i Politiets Sladdertjeneste?

PST-sjef Janne Kristiansen. Fra PSTs Flickrbilder.

De tykke, røde bøkene på pulten til PST-sjefen inneholder blant annet en del lovbestemmelser om hvordan offentlige tjenestemenn skal forholde seg til taushetsbelagt informasjon.

Politiet har bare en tillit. Den forvaltes i fellesskap av både de mange lovlydige og enkelte ikke-lovlydige i politiet.

At politiet ikke klarer å holde på taushetsbelagt informasjon de forvalter er slett ikke noe nytt. Hva så, vil noen kanskje si?

«Å slarve til media om taushetsbelagt informasjon er da vel ikke så farlig? Forbrytere fortjener ingen beskyttelse.»

Den slags oppfatninger kan være utbredt. Også blant noen av de som har sikkerhetsklarering, autorisasjon og tjenestemessig behov for å ha tilgang til slik informasjon. Her lar jeg spørsmålet om de tiltaltes skyld ligge. Den er det opp til domstolene, ikke til politiet, å avgjøre.

(Mer om saken: Viktige terrorstøttespillere i Norge.)

I seg selv kan det være en alvorlig forbrytelse å formidle taushetsbelagt informasjon til andre. En årsak til at praksis i politiet ikke er i tråd med lovverket kan være at politiet selv ikke tar så hardt på slike lovbrudd i egne rekker.

Hverken de som behandler informasjonen i strid med den tillit de er gitt, eller de som skal sørge for betryggende håndtering av taushetsbelagt og gradert informasjon i tjenesten.

En innarbeidet ukultur med bortimot «dagligdagse lovbrudd i tjenesten» lar seg ikke snu på en dag. Eller for den saks skyld: På en sak.

(Oppdatert: Enkelte har argumentert med at denne terrorsaken viser behovet for å innføre datalagringsdirektivet i Norge.

Saken viser vel heller tvert i mot at man ikke bør stole på løfter og tro om at innsamlede opplysninger ikke vil eller kan bli spredd til andre enn de som har lovhjemlet tilgang og tjenestemessig behov.)

Noen vil kanskje se at politi som ikke er i stand til å etterleve de strenge krav en rettsstat nødvendigvis må sette til dem, selv gjør seg til forbrytere.

Fortjener slike forbrytere beskyttelse og den tillit de er gitt, vil noen kanskje spørre?

PST-sjef Janne Kristiansen burde i alle fall stille det spørsmålet. Om hun ikke tar tak i problemet selv bør andre stille spørsmålet og rydde opp i Politiets Sladdertjeneste slik at de som i en gitt situasjon er troende til å tjene andre enn norske myndigheter og Norges lover ikke får den anledningen.

Faksimile NRK.

(Mer: NRK: PST-lekkasjer skaper unødig frykt.)

– Jeg synes det er svært uheldig at norsk presse får mer informasjon om saken enn det de siktedes forsvarere får, og at pressen får dette på et tidligere tidspunkt, sier Carl Konow Rieber-Mohn, forsvarer for den norske statsborgeren med uigursk bakgrunn (39), til NRK.

Jeg hadde ønsket at et flertall av stortingspolitikerne (lovgivere) også var i stand til å se det samme. Og også se at lekkasjer fra politiet undergraver noen av de lovene politikerne har vedtatt. Hvis politiet ikke liker deler av lovverket, og over tid aktivt motarbeider enkelte bestemmelser, er det en trussel mot et samfunn som skal bygges på lover, ikke selvtekt og lovbrudd i tjenesten.

Et PST som lekker som ei sil er en mye større trussel mot samfunnet de skal tjene enn en håndfull terrorister. Uansett om terrortiltalte eller andre kriminelle blir dømt eller frifinnes, så vil de utro tjenerne i politiet fremdeles være der. Er det flere enn de som rekrutterer og følger opp informanter i PST som har farlig dårlig dømmekraft?

  • Politiet har sin rolle i samfunnet. De skal håndheve lovene. Både de de liker og de de ikke liker så godt.
  • Domstolene har også sin rolle. De skal dømme og eventuelt frikjenne.
  • Og politikerne har sin rolle. De skal vedta lovene, og eventuelt endre dem dersom de ikke fungerer etter hensikten.
  • En av den (i alle fall tidligere) seriøse pressens roller har vært å ha et kritisk forhold til hvordan makthaverne bruker og eventuelt misbruker sin maktposisjon.

Så lenge lovene ikke er endret til slik enkelte anonyme kilder i politiet vil praktisere dem, gjelder lovene slik de er vedtatt. Enten man er anonym lekkende politimann eller  antatt terrorist.

Mer om politi og tillit:

[polldaddy poll=2200638]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Milblogg: Politiets sikkerhetstjeneste PST – lekk som ei sil?

BT: Terror, PST og pressen.

Vårt Land, 18. februar 2010: PST frykter forverret trusselbilde i Norge i løpet av året.

Artikler:

VG: Kalte terrordømte islamister for brødre.VG: PST anklager forsvarerne for lekkasjer og vil oppnevne nye forsvarere. TV 2: PST raser mot (andres) terror-lekkasjer. TV 2: Terrorsiktet 31-åring må bli i fengsel. TV 2, VG: Dårlig lydkvalitet på PSTs avlyttingsopptak.

VG: Lagmannsretten: -Svakheter ved mistankegrunnlaget mot terrorsiktet. TV 2: Terrorsiktet 39-åring krever halalmat og kompass før han lar seg avhøre. VG: PSTs avlytting av de terrormistenkte ble stanset to måneder før arrestasjonene. VG: Terrorsiktet ville bli imam. TV 2: Terrorsiktede Mikael Davud gikk på koranskole i Pakistan før han ble flyktning i Norge. VG, TV 2: USA ville få de terrorsiktede utlevert og stilt for amerikansk domstol. VG: Varsler justisdepartmentet om potensielt farlige asylsøkere. VG: Tror terroretterlyst skulle til Norge. VG: Terrorsiktet irak-kurder ber om løslatelse. VG: Sår tvil om terrorsiktedes rolle som politiinformant. TV 2: Terrorsiktede Bujak tror på frifinnelse. VG: Terrorsiktede Bujak trygg på å bli sjekket ut av saken. VG: Her ankommer den terrorsiktede kurderen Norge. TV 2: Stoltenberg på møte om terror hos FBI i New York. VG: Usbekeren David Jakobsen anker fengslingskjennelse. VG: Terrorsiktet ble bedt om å skaffe falskt pass for å få en person inn i landet. TV 2: Da skal han ha blitt PST-informant. VG, TV 2: (PST fikk ikke medhold i krav om åtte uker. Terrorsiktede varetektsfengsles i fire uker.) TV 2: Stoltenberg vil ha møte med FBI om terror. TV 2: Terrorsiktede forklarer seg bak lukkede dører. Vårt Land: Bekrefter terrorplaner på norsk jord. VG, TV 2: Terrorhandlingen skulle skje på norsk jord. TV 2: Terrorsiktet informant tok selv kontakt med PST. GP, DN: Planerade terrordåd i Norge.