Stikkordarkiv: Personopplysningsloven

Tips ved krav om offentlig innsyn

Publisert av
1

En VG journalist har sett gjennom offentlige postjournaler og benyttet muligheter til merinnsyn/meroffentlighet. Dermed kan VG presentere saken: Terroralarm hos Storberget: 17 mistenkelige utlendinger søkte seg til Norge.

I en annen sak har de sjekket CV-en til en seksjonssjef i Mattilsynet. (VG: Anmeldt for å ha jukset med utdannelse.) Der illustreres at i tillegg til innsyn kan enkel korrespondanse med offentlige organer i inn- og utland, samt søk på diverse karrierenettsamfunn, gi belønning for gravende journalister.

Mer om CV-juks: Ikke gått opp for alle.

Man trenger ikke være dyktig journalist for å gjøre lignende, selv om det nok hjelper å være en dyktig journalist.

Alle i Norge skal kunne se informasjon i saker og dokumenter i forvaltningen. Hovedregelen i den nye offentlighetsloven som trådte i kraft i 2009 er at det skal gis innsyn. Forsåvidt gjelder loven alle i hele verden. Man trenger ikke være norsk statsborger eller bosatt i Norge for å få innsyn.

(Siden saksordføreren for offentlighetslovforslaget i Stortinget benytter nynorsk, ble lovteksten også på nynorsk. Derfor heter den offentleglova. Det er saksordførerens målføre som avgjør hvilken målform loven for evig tid får.)

Hvis du er part i en sak i forvaltningen, gir forvaltningsloven deg innsyn (paragraf 18).

Du har rett til innsyn om opplysninger om deg selv (pluss noe generelt) fra private virksomheter også. Da er det personopplysningsloven som gjelder. (Den gjelder selvfølgelig også offentlig sektor.)

Unntakene fra å gi innsyn må ha sin begrunnelse i egne lovbestemmelser om hva som skal og kan unntas. Selv om det er gode grunner for å unnta noe av innholdet i enkelte dokumenter, har man mulighet til å få innsyn i «resten av dokumentet» hvis man ber om innsyn etter offentleglova. (Meroffentlighet.)

Ikke alle offentlige virksomheter har fått med seg at meroffentlighet nå er lovpålagt. I den forrige offentlighetsloven (på bokmål den gang) var meroffentlighet valgfritt. Særlig i kommunal sektor kan man av og til lese om eller høre offentlige organer som skryter av at de praktiserer meroffentlighet. De sier altså «vi følger loven og gir innsyn når folk spør». (Det kan muligens indikere at det også kan finnes andre i kommunal sektor som ikke har fått med seg at meroffentlighet er lovpålagt nå, og som ikke praktiserer det og dermed heller ikke skryter av det? Ved tvil kan du jo påpeke det.)

I tilfelle du ber om innsyn i noe som flere offentlige organer har, for eksempel et brev fra kommune A til fylkesmann B, kan du be om innsyn hos både avsender og mottaker. Av og til kan ansatte i kommunal sektor ha dårligere kunnskap om, eller praktisere en høyere innsynsterskel, enn statlige virksomheter. Noen svært få (?) i kommunene tror også at lovbestemt innsyn etter offentleglova kun er ment for pressefolk. Har selv opplevd det, og regner med at også neste privatperson fikk avslag,  selv etter at jeg holdt en leksjon i offentleglova, med særtrykket av loven som hjelpemiddel, for vedkommende på det kommunale «service»torget.

Presseorganisasjoner og Institutt for journalistikk driver nettstedet offentlighet.no som er hva det sier, en verktøykasse for de som ønsker innsyn. Der kan du blant annet finne forklaringer i godt språk på hva du har rett til, hvor, hvordan du går frem, frister med mer. Utkast til diverse brev ligger også tilgjengelig.

Selv om nettstedet primært innretter seg mot pressefolks bruk, er innholdet like nyttig for andre som ønsker innsyn. Å eventuelt låse inn innholdet bak innloggingstjeneste for pressefolk vil stride mot selve prinsippet om åpenheten de jobber for.

På Datatilsynets sider kan du lese om informasjonsplikt og innsynsrett hos alle som har lagret personopplysninger om deg, både private og offentlige virksomheter. Personopplysninger er alle slags opplysninger som kan knyttes til en person, også vurderinger noen har foretatt av deg. Om en saksbehandler kaller deg en plageånd er den vurderingen også en personopplysning du har rett til å få se.

Ikke bare har du rett til innsyn, men også rett til å kreve retting og sletting av opplysninger som er feilaktige, mangelfulle eller unødvendige.

Avdeling for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo gir god informasjon om generelt og individuelt innsyn i personopplysninger her.

Statlig virksomhet har gjort innsyn enklere ved å etablere OEP, Offentlig Elektronisk Postjournal. Skal du ha innsyn hos en kommune eller annen virksomhet som ikke er tilgjengelig på OEP, må du henvende deg direkte til den enkelte virksomhet. Oversikt finner du på norge.no.

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: (Storberget vurderer flere lovendringer, blant annet om rett til anonymt innsyn.)

VL: Biobank fra Datatilsynet.

VG: Datatilsynet vil ha strengere regler for nyfødtscreening.

VG: UD misbruker loven for å beskytte seg selv.

Fri flyt av sensitive opplysninger

Publisert av
5

Retten sa nei, men politiet brydde seg ikke og tok loven i egne hender.

Faksimile VG.

En annen sak.

Lovgiverne har sagt sitt om hvordan lovene skal være, men det passet visst ikke Politidirektoratet å følge loven, så de godkjente en ulovlig praksis ved Rettsmedisinsk Institutt (RMI), som krenker tusenvis av uskyldige innbyggeres lovfestede rettigheter.

Når en som er ulovlig registrert ber om innsyn, noe hun har lovbestemt rett til, får hun ikke en gang svar fra det offentlige organet.

Et organ som har lovbestemt plikt til å informere om det hun ber om og mer til.

(Oppdatert 14. april: Mer: VG: Forsker på døde barn uten at foreldrene vet.)

Dette illustrerer en ikke helt ukjent situasjon innen offentlig forvaltning i Norge.

Lover som gir innbyggerne rettigheter blir av og til sett på som uforpliktende anbefalinger som de offentlig ansatte kan se bort fra når man har behov for det. Det er lettere som offentlig tjenestemann å få tilgivelse for enn tillatelse til lovbrudd. Når ansvar skal plasseres er det allikevel alltid mulig å skylde på noen andre, og at de som burde visst ikke visste.

Faksimile VG.

Er lovgiverne (Stortinget) for naive og godtroende når de gir ansatte i forvaltningen et lovverk å tolke etter eget hode? Ikke bare vil enkelte jurister kunne innta ulikt syn avhengig av hvem arbeidsgiveren er, men de aller fleste offentlig ansatte som skal forholde seg til lovbestemmelsene er jo ikke jurister og har ingen juridisk fagkompetanse.

At sensitive opplysninger bare skal være tilgjengelig for de som har «tjenestelig behov» er for eksempel noe som blir tolket og feiltolket i forvaltningen:

  • «Tjenestelig behov»? Ja, hun jobber jo her som saksbehandler, så hun må jo sies å ha tjenestelig behov for å alltid ha tilgang til alle opplysninger om alle i kommunen.
  • «Tjenestelig behov» betyr vel at du må ha en tjeneste der det kan være nyttig å bruke den databasen, eller …? Alle her kan jo en eller annen gang ha nytte av det. Derfor må alle ha tilgang alltid. Vi har ikke tid til å endre tilgangsrettigheter hele tiden.
  • Alle som har brukernavn og passord på vårt fagsystem har et definert tjenestelig behov for å se opplysningene om alle pasienter og klienter, uten begrensning. Enten de er vikarer, har feriejobb eller er innleid fra private firma. Men timelistene på avdelingen får de selvfølgelig ikke se, nei det er internt. Det er bare avdelingslederen som har tilgang til det.

Hvorfor er det så slepphendt håndtering av sensitive personopplysninger i offentlig sektor, og hvorfor er respekten for lovverket, om de i det hele tatt kjenner det, så lav når egen nysgjerrighet utfordres av lovens begrensninger? Mangel på reell risiko for å bli avslørt for overtramp og mangel på strenge reaksjoner synes å være en innlysende årsak.

(Mer: Sykehusansatt snoket i naboers og venners journaler i tre år. Hverken hun eller sykehuset har fått noen straff. VG).

Når det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, vinner hensynet til den offentlig ansattes eget behov over hensynet til den som loven var ment å beskytte. Det er visst for vanskelig å forstå for lovgiverne (Stortinget).

Og bare helt på siden av dette, siden det var et oppslag om vaskehjelper som hadde tilgang:

Rengjøringspersonale og serviceteknikere på datautstyr og printere har i mange år vært attraktive samarbeidspartnere for en del «private sikkerhetsfirma» som er interesserte i opplysninger fra aktører i lokaler der disse kan få tilgang. Ønsker man veldig å få tilgang i spesielle lokaler er det bare å dumpe pristilbudet. (Kontroll av eventuelle sikkerhetskrav er gjerne fraværende eller svake i offentlige anbudsutlysinger. Verre i kommuner enn i statlige organer.) Man tjener jo det tapte og mye mer til på å selge «tilleggstjenester».

Moderne storprintere inneholder ofte sensitiv informasjon (lagret historikk) som de færreste offentlige organer har hatt vett til å sikre tilgangen til. Noen av uvitenhet, andre fordi de velger den billigste løsningen og ser bort fra behovet for å sikre innbyggernes rettigheter. Respekten er så lav som de ansvarlige forholdsvis risikofritt og straffefritt kan praktisere den.

Med fri flyt av arbeidskraft har også private etterforskere i Norge (mange norske eks-politi og militære) fått kolleger fra land med faktisk enda lavere respekt for innbyggeres rettigheter, i tilfelle man en gang trenger det.

Mer om privat sikkerhetsbransje:

Lovgiverne kan tro hva de vil om begrensningene de innfører på tilgang til informasjon, også det som blir lagret i medhold av Datalagringsdirektivet. Enkelte ser større fortjeneste eller nytte i å ikke bry seg, enn de ser i en eventuell straffereaksjon i tilfelle noen skulle finne på å kontrollere og klare å bevise hvem som har overtrådt lovgivers bestemmelser.

Mer om DLD:

Politikerne skal ikke få si at de ikke visste eller at de ikke skjønte. De må lære seg å si: Jeg var for naiv. Unnskyld velgere. Og takk for meg.

[polldaddy poll=4040707]

 

 

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

Flyttet:

Oppdatert 2. april: En sak som illustrerer at det gjøres feil i forvaltningen.

Overfor media, der skatteyteren som har fått urettmessig behandling fra forvaltningen har stått frem og fortalt om behandlingen hun er møtt med, påberoper forvaltningen, her representert ved avdelingsdirektør Inger-Berit Andersen i Skatt Øst, seg en taushetsplikt. Dersom denne taushetsplikten skulle skjule informasjon som gjelder denne skatteyteren, har forvaltningen faktisk opplysningsplikt til parten, som altså ikke får tilfredstillende svar. Er «taushetsplikten» her bare et behagelig skalkeskjul for å innrømme hva etaten har gjort feil?

– – – – – – – – – –

 

VG: Eksdirektør Olav Gunnar Ballo: -Rektor visste om ulovlig DNA-register. Kultur for lovbrudd ved RMI.

VG: (Politiet trekker tidligere innrømmelser og opplysninger om å ha tillatt ulovlig DNA-register. Vil ikke uttale seg.)

Vernet få bryr seg om

Publisert av
4

Oppdatert 17. november: VG: Faren kan ha ligget død i tre år.

6. november:

Mann lå død i to år. De voksne barna hevder personvern var en årsak til at de ikke fikk kontakt med ham. Artikkelen er etter mitt syn på flere måter krenkende mot samme persons personvern. Døde kan ikke gi tilsvar i VG. Er det for få som bryr seg om personvern?

– – – – –

Noen har spredd personopplysninger om andre til et stort antall mennesker på Facebook og i brev. Uflaks? Slikt skjer … Det må man regne med … Ikke noe for andre å bry seg om?

Faksimile Nordlys.

 

(Mer: NRK: Bank bøtelagt for spredning av personopplysninger.)

Opplysninger som kan knyttes til en person er definert som personopplysninger. Det trenger ikke bare være slikt som navn og personnummer, men også for eksempel bilder, opplysninger om når bilen din passerte bomstasjonen, forbruksmønster, personprofil og opplysninger om ditt kundeforhold til en bedrift eller en offentlig etat. Google har flere ganger bommet kraftig ved å lansere tjenester som ikke tar tilstrekkelig hensyn til personvernutfordringer.

Personopplysningsloven setter krav til hvordan slike opplysninger skal behandles. Gjennom menneskerettsloven er også den europeiske menneskerettskonvensjonen gjort til norsk lov. Der heter det i artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv:

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Faksimile VG.

Selv om noen oppfører seg som om det ikke skulle være slik, gjelder personopplysningsloven også for tidligere politifolk og andre i den i beste fall «grå sikkerhetsbransjen».

Mer: Privat overvåking – utenfor kontroll.

Poenget er at hver enkelt innbygger skal ha en beskyttelse mot misbruk av personlig informasjon eller krenkelse av sitt personvern. De som skal inn på ditt private område må ha lov til det.

Mange bryr seg ikke om slikt:

«Personvern, liksom! Hva skal vi med det? Jeg har da ikke noe å skjule. … Jeg liker å bli sett og lagt merke til. … Så lenge man ikke har gjort noe galt så må det jo være greit at myndigheter og andre både overvåker, samler og behandler personopplysninger om oss, ikke sant?»

Det er lov til å ikke bry seg om eget personvern. Enhver står fritt til å tatovere sitt eget personnummer i panna, skravle i vei om egne helseforhold til tilfeldige man møter på gata eller la være å sette passord på offentlige og private innloggingstjenester. Det er kort sagt ikke noe lovforbud mot å være hverken totalt uinteressert, dum eller bare naiv om sitt eget personvern i dette landet. Derimot kan man ikke bare gi blaffen i andres personvern fordi man selv mener det ikke er veldig viktig.

Mange bryr seg lite om personvern inntil det en dag kanskje er for sent å gjøre noe med det. Overfor de som forvalter andres personopplysninger stilles det noen minimumskrav.

-Norske virksomheter blir stadig bedre til å behandle personopplysninger, men det er fortsatt altfor mange som ikke følger regelverket. Mangel på kunnskap og ressurser hevdes å være de viktigste årsakene
Ifølge Mørketallsundersøkelsen 2010, fra Næringslivets sikkerhetsråd, sier 80% av norske virksomheter at de kjenner til personopplysningsloven. Likevel oppgir bare 52% at de har internkontroll for håndtering av personopplysninger.

-Det at så mange virksomheter kjenner til regelverket, men likevel ikke følger det er en utfordring for Datatilsynet, sier Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet.

De er der og de følger med så godt ressursene strekker til, men skal og kan ikke ta ansvaret den enkelte selv har for å sikre seg og virksomheten.

[polldaddy poll=4040707]

Mer om personvern:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Den amerikanske handelskommisjonen (FTC) vil si nei til nettsporing av hensyn til personvernet. Forbrukerombudet støtter forslaget. VG: Lar seg ikke såre av kritikken. VG: Nytt Facebook-virus med bildefunksjon. (Kan krenke ditt og andres personvern.)

Computerworld: EU krever sterkere personvern. Strengere krav til brukerdata kan bety problemer for Facebook.

Avslørt

Publisert av
5

Oppdatert 16. februar. Og en annen Google-tjeneste avslører kontaktlisten din (VG).

– – –

Google har nå lagt ut bildene de filmet i Norge i fjor og Streetview får omtale i VG og TV 2. Omtale skaffer brukere og det kan være greit for Google som har planer om å selge annonser på reklameplakater og boards på bildene i tjenesten Streetview.

Da får vi vente på det som måtte komme av avsløringer, spekulasjoner og noen som kan få sine minutter i rampelyset.

Flere bilder er blitt fjernet fra Google Streetview etter klager. De finnes allikevel på internett, der alt som en gang er publisert kan få evig liv, om du ønsker eller ikke.

(Eller de finnes hos tjenesteleverandører som får rett til å bruke informasjon, bilder med mer som de vil av brukere som trolig ikke leser vilkårene før de klikker «jeg aksepterer».)

VG illustrerer selv sitt oppslag med et av bildene Google har fjernet fra tjenesten, mannen som klatrer på porten.

Mange andre er kanskje ikke klar over hva Google har avbildet og presenterer for verden, og noen bryr seg kanskje ikke? Her følger noen bilder man kan finne.

Hva tror du denne oppblåsbara synes om å bli avbildet naken med en mann i Paris’ gater? Eller er det han som er hjernen i forholdet?

Fra Google streetview i Paris.

Noen hadde et blåøye da de kom hjem fra skolen. «Nei, det kjenner vi ikke til«, men Google vet.

Slåsskamp på skoleveien?

Fra Googles hjemland er denne situasjonen fanget opp:

Bare ute og lufter oss.

En pågripelse i Seattle:

I Norge har Google hatt dialog med Datatilsynet før de startet fotograferingen. Det er i seg selv ingen garanti, men ikke annet enn en naturlig konsekvens av krav ved lagring av personopplysninger ( = opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson). Alle som ønsker å behandle slikt må ha tillatelse fra Datatilsynet før de kan gjøre det lovlig.

Du som er registrert må også gi tillatelse til den som ønsker å registrere deg. Har du gitt Google samtykke?

Hvis du finner deg selv (eller noe som kan knyttes til deg) på Google Streetview, og ikke vil ha bildet liggende der, har de forpliktet seg til å fjerne bilder om du tar kontakt.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 9. februar.

1. Skritt for skritt.

2. En dyr pupp.

3. Spillet er i gang.

4. Strengere straffer.

5. Krekar – Norge 5-0


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Google og FINN fotograferte hverandres kamerabiler.

VG: Morten viste fingeren til Google-bilen.

TV 2: Brukerforening : -Fint at de viser frem byen som den er.

TV 2: Google viser frem uteliggere og narkomane i Oslo.

TV 2: Ble lagt usladdet ut på Google Streetview.

 

Respekten for deg

Publisert av
5

Mange bryr seg ikke om personvernet før det er for sent. Det er lett å lene seg tilbake og stole blindt på de ulike aktører og tjenester som måtte finne på å samle sammen opplysninger, også sensitive personopplysninger som kan misbrukes til ID-tyveri med mer. (TU: Riksrevisjonen kritiserer NAV for mangelfull kontroll på sensitive personopplysninger.)

I mange tilfeller går det jo bra allikevel? Ikke på grunn av, men til tross for hvordan de som behandler informasjonen opptrer. Men bør man stole på at alle og enhver som samler inn opplysninger har dine interesser for øye? Og at de som eventuelt skal tjene penger på å selge dine opplysninger til andre, respekterer visse krav som beskytter deg mot skjødesløshet og ulovlig bruk av dine opplysninger?

Noen bryr seg ikke om sitt eget personvern, og det har de jo lov til. Behovet for å bli sett kan være større enn evnen til å tenke på noe som bare kanskje skjer.

Personvern er ikke noe man påtvinges om man ikke vil ha det. Enhver står fritt til å tatovere sitt personnummer i panna eller dele ut egne personopplysninger til andre, men rettigheten til å ha personvern, og kravene til hvordan personopplysninger skal behandles gjelder uansett. Ditt samtykke til andre skal være «uttrykkelig, frivillig og informert» for å være gyldig (mer hos Datatilsynet.)

Idar Harry Vollvik er en gjenganger når det gjelder ulovligheter rundt behandling av personopplysninger ( E24). Selv om han har gjort samme lovbrudd tidligere, så klarer den PR-genierklærte mobileventyreren å fremstille sitt ansvar og sitt lovbrudd som om det skyldes «en dame som ikke ble med ham videre» i hans nye forsøk på å tjene 2000 kroner på hver telefonkunde han solgte opplysninger om. Påbudet fra Datatilsynet om å snarest slutte med ulovlighetene, igjen, klarer eventyreren å fremstille som en temmelig uskyldig » kompetansetilførsel av Datatilsynet».

Faksimile fra E24.

Faksimile fra E24.

Noe er det jo som ligger bak at mannen er kåret til en luring i å bruke media. Hans tidligere PR-rådgiver, som har skrevet boken «Mediekuppet  -Slik tjente Idar Vollvik en milliard med pressens hjelp», kaller ham «falsk, frekk og desperat» (E24).

De som ikke kjenner ham så godt må tenke selv. Synes du en person som opptrer og uttaler seg slik, er troverdig i forhold til å behandle dine personopplysninger med respekt? Den respekt du har rett til å få og han (Ludo) har plikt til å gi?

En måte å svare på er jo ved å tenke en ekstra gang over hvem man overlater sine egne personopplysninger til.

– – – – –

Offentlige organer, private bedrifter og organisasjoner kan ha mange opplysninger om deg som du kanskje ikke har lyst til å la flyte rundt, eller som er uriktige? Du har rett til å kreve at uriktige opplysninger blir korrigert eller slettet (Personopplysningsloven § 27).

Alle som ønsker det kan be hvem som helst om å få innsyn i hvilke opplysninger de har lagret om deg (§ 18). Det er ingen krav til begrunnelse. En enkel måte å gjøre det på er å ringe, sende en e-post eller SMS, opplyse ditt navn og postadresse og be om å få alle opplysningene de har lagret om deg tilsendt pr post fordi du ikke tillater dem å sende personopplysninger til deg elektronisk.

Lykke til med å bidra til å gjenskape respekten for personvernet.

På document.no er det lenket til en undersøkelse om personvern og datalagringsdirektivet.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 4. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Folkehelseinstituttets troverdighet.

3. Respekten for deg.

Bloggurat

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Forsvaret har opprettet fiktive nettprofiler for 60 000 navngitte 17-åringer uten å be om tillatelse.

TU: Høyre truer med veto mot Datalagringsdirektivet. VG: Nordmenn oftere utsatt for datakriminalitet. VG: Angriper Googles dyneløfting.

VG, TV 2: Iam.no truer med søksmål mot boikottgruppe.

VG: Slik sletter du Facebookprofilen din

VG: Støre lover høringsforslag om Datalagringsdirektivet før jul. VG: Utsetter Datalagringsdirektivet i et år. TV 2: Skal du og jeg overvåkes på linje med kriminelle. VG: Protestaksjon mot Datalagringsdirektivet. TV 2: Politikere i styret til Stopp Datalagringsdirektivet.

Flere media (her TU) slår opp at «Norge får skryt i en OECD-rapport» om e-forvaltning. Rapporten gjelder hvilke land som bruker det mest og ikke hvem som gjør det tryggest eller tar best hensyn til personvern og informasjonssikkerhet. Burde ikke Norge være ledende på informasjonssikkerhet og personvern i forvaltningen også, når vi bruker mest elektronisk offentlig forvaltning?

VG: Slik sikrer du deg mot ID-tap ved PC-reparasjon. VG: Butikker kan bli holdt ansvarlig. (ID-tyveri særdeles aktuelt på grunn av slurv fra butikker som tar inn gamle PC-er, mobiler m.m. NRK).

Enda et eksempel på at manglende grunnleggende rutiner i det offentlige, kombinert med tilgjengelig informasjon, kan føre til at svindel kan forekomme tilknyttet ditt navn (VG). Mer om dette her.

TV 2: Å skrive «Vollvik» i tittelen ga like mange klikk på artikkelen som å skrive ordet «sex».

Nå kan du signere lånepapirene på nett og lagre elektronisk i stedet for papirversjon. Sikkert som banken? (Dine Penger).

VG: Anmelder sykehus etter å ha lekket sensitive personopplysninger på internett.

Facebook og blogging kan angå både personvernforhold og andre sikkerhetshensyn. OK for deg, men hva sier din arbeidsgiver? (Mer i VG og TV 2).

Muligheten til å kontakte NAV anonymt, som her, er vanskelig å kombinere med å innhente opplysninger de har lagret om deg, men du kan jo om nødvendig ta kontakt i flere omganger. NAV Trygd skal forresten vite hva dine opptjente pensjonsrettigheter er. Vet du?

 

Politi ustraffet for alvorlige lovbrudd

Publisert av
5

Politi sendte sensitiv informasjon til uvedkommende (Dagbladet). I ettertid vil ingen i politiet offentlig vedkjenne seg ansvaret for den alvorlige hendelsen.

Oppdatert 29. september: Også sykehus gjør stadig lignende tabber (lovbrudd, VG.)

Når slikt bare karakteriseres som en tabbe eller en glipp, og ikke gir kraftigere reaksjoner, så er det heller ikke så farlig neste gang en i politiet bryter diverse lovpålagte krav for å respektere hvordan man behandler slik sensitiv informasjon man er tiltrodd.

Hvordan ville politiet og påtalemyndigheten eventuelt ha straffeforfulgt en «ikke-politi» som gjorde sensitiv informasjon om flere andre personer tilgjengelig for uvedkommende som ikke skulle hatt denne informasjonen? Her en sak fra tidligere i år hvor politiet sier den som har spredd påstandene har gjort noe ulovlig.

Politiets distribusjon av sensitiv informasjon er verre fordi «påstandene» politiet ulovlig har spredd også rammer en navngitt mindreårig og må forventes å tillegges større troverdighet enn en plakat på et busskur.

Å bli utsatt for overgrep er ille nok om man ikke skal risikere at uvedkommende kan få ulovlig tilgang til informasjonen via politiet uten at de ansvarlige straffes.

Ved å søke etter de nevnte eksemplene, kom jeg også over denne nettsiden om maktmisbruk ved offentlige kontorer. I denne sammenheng relevant i forhold til at ansatte ved offentlige kontorer ser ut til å være vernet mot straff for maktmisbruk og påviste lovbrudd i tjenesten.

Det har vært debatt om navn på overgripere skal offentliggjøres. (Essay i Ny Tid.) Uansett hva man synes om det så er politiets distribusjon av sensitive opplysninger ulovlig.

Det foreligger ingen grunner for å frita de/den ansvarlige fra reaksjon. Derimot kan reaksjon gi positive ringvirkninger i form av en signaleffekt til andre som kommer i befatning med slik informasjon.

Oppdatert: Båteier tok bilder da tyver stakk av med båten. Han overleverte informasjon til politiet som hverken loggførte det eller på noen måte fulgte opp (VG). Å unnlate å loggføre slik dokumentasjon er også lovbrudd av politiet.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Sender beklagelse til alle rammede pasienter. Det er en lang historie og en utbredt ukultur med journaler med sensitiv personinformasjon på avveie i Norge. Sjelden er det blitt reagert og derfor har ukulturen fått spre seg videre.

En historie om hvordan nymotens påfunn EDB (Elektronisk Databehandling) er tatt i bruk i politiet. De må skrive alle elektronisk mottatte anmeldelser og tips inn på nytt (VG, TV2).

En historie om en kriminell gjenganger og straff i Dagbladet.