Innbrudd i blogg og e-post

Publisert 26. september, 2011 av Norske forhold

Like etter midnatt søndag 25. september 2011 har noen foretatt datainnbrudd i bloggen Norske forhold. Samme natt er det foretatt datainnbrudd i diverse e-postkontoer og nettjenester tilknyttet driften av bloggen (med mer).

Når uvedkommende tar seg inn i andres e-postkontoer eller brukerkontoer som er beskyttet med et passord, er dette straffbart etter straffelovens § 145, andre ledd (uthevet). Medvirkning straffes på samme måte:

Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

Det samme gjelder den som uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler.

Voldes skade ved erverv eller bruk av slik uberettiget kunnskap, eller er forbrytelsen forøvet i hensikt å skaffe noen en uberettiget vinning, kan fengsel inntil 2 år anvendes.

Medvirkning straffes på samme måte.

Offentlig påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.

Foreløpig ser det ut til at de som foretok innbruddet hadde til hensikt å dempe besøket på bloggen og hindre at den kommer høyt på besøkslister som Bloggurat og Blogglisten for tiden. Noen har i alle fall manipulert med scriptkodene i bloggen slik at besøk ikke lenger telles på blant annet disse listene.

I tillegg har noen funnet seg behag i å stanse automatisk e-postvarsling om nye innkommende kommentarer og slettet tre e-postvarsler.

Det førte til at tre kommentarer som ble innsendt på formiddagen 24. september til innlegget «Kampen om makt: Hvem varslet TV2», dessverre ikke ble oppdaget og publisert før to døgn etter at de ble postet.

Jeg registrerer at den/de som foretok innbruddene ikke slettet hele bloggen, men bare påførte en del tidkrevende ekstraarbeid som de måtte vite ville bli oppdaget, men kanskje ikke før det hadde gått et par dager.

Da er det naturlig å anta at noen for noen dager (?) ville dempe trafikken på bloggen og samtidig varsle bloggeier om hva de er kapable til.

Jeg kommer ikke til å politianmelde disse datainnbruddene. Årsaken er tidligere erfaring.

Jeg har tidligere, for to år siden, anmeldt innbrudd i blogg og e-postkontoer, men da fordi de var ledsaget av trusler/varsel om å «ikke skrive om (en navngitt FrP-politiker som i dag er vararepresentant til Stortinget)» og av hensyn til familiemedlemmers sikkerhet.

Sammen med blant annet hendelser overfor et nært familiemedlem, der en identifisert mannsperson flere ganger viste seg frem ved vedkommendes skole og tydeligvis ønsket å fortelle at «vi er her», pekte de sporene i retning av en person med bakgrunn fra militære utenlandsoppdrag som drev innen det som så diffust kalles «privat sikkerhetsbransje».

Vi fant det påfallende at vedkommende viste seg å selv ha en forbindelse til FrP-politikeren som man altså ikke skulle ha lyst til skrive om. I tillegg viste det seg at mannen i «sikkerhetsbransjen» selv hadde et folkevalgt verv i FrP i perioden 2007-2011. Firmaet hans var registret som enkeltmannsforetak i Brønnøysundregistrene, men ble av en eller annen grunn nedlagt kort tid etter vår kontakt med politiet om saken. (Mannen er forøvrig i følge åpent tilgjengelig informasjon ansatt i et helt annet firma.)

Den gang opplevde vi at politiet var svært motvillige til å motta en slik anmeldelse da det etter deres utsagn ikke var noen vits i å anmelde slikt.

Disse siste innbruddene vil derfor ikke bli politianmeldt.

Jeg antar det som vil irritere de som står bak innbruddene mest er om linker til innlegget «Kampen om makt: Hvem varslet TV2» allikevel sprer seg de nærmeste dagene.

PS: For to år siden, like før stortingsvalget i 2009, var det en FrP-politiker som kontaktet WordPress.com skriftlig med varsel om søksmål med summer i henhold til delstaten Californias lov dersom de ikke umiddelbart fjernet bloggen min, som da var der. WordPress.com slettet da uten videre varsel eller forsøk på kommunikasjon hele bloggen, som den gang var en av Norges mest leste innen samfunnsdebatt.

Derfor begynte jeg i september 2009 å blogge hos Bloggnorge, en leverandør som forhåpentligvis også i fremtiden respekterer norsk lov og ikke gir etter for press om å fjerne lovlige ytringer og søkelys på enkelte maktpersoner med ambisjoner om å få plass i landets nasjonalforsamling.

Dersom bloggen allikevel skulle forsvinne, får dere ha takk for følget. Og skriv gjerne i vei om lignende ting.

Mer:

I ny straffelov (ikke i kraft pr 26. september 2011) er det nye bestemmelser om vern av informasjon og informasjonsutveksling.

Mer om det i Ot.prp 22 (2008-2009), kapittel 2.

Fri flyt av sensitive opplysninger

Publisert 31. mars, 2011 av Norske forhold

Retten sa nei, men politiet brydde seg ikke og tok loven i egne hender.

Faksimile VG.

En annen sak.

Lovgiverne har sagt sitt om hvordan lovene skal være, men det passet visst ikke Politidirektoratet å følge loven, så de godkjente en ulovlig praksis ved Rettsmedisinsk Institutt (RMI), som krenker tusenvis av uskyldige innbyggeres lovfestede rettigheter.

Når en som er ulovlig registrert ber om innsyn, noe hun har lovbestemt rett til, får hun ikke en gang svar fra det offentlige organet.

Et organ som har lovbestemt plikt til å informere om det hun ber om og mer til.

(Oppdatert 14. april: Mer: VG: Forsker på døde barn uten at foreldrene vet.)

Dette illustrerer en ikke helt ukjent situasjon innen offentlig forvaltning i Norge.

Lover som gir innbyggerne rettigheter blir av og til sett på som uforpliktende anbefalinger som de offentlig ansatte kan se bort fra når man har behov for det. Det er lettere som offentlig tjenestemann å få tilgivelse for enn tillatelse til lovbrudd. Når ansvar skal plasseres er det allikevel alltid mulig å skylde på noen andre, og at de som burde visst ikke visste.

Faksimile VG.

Er lovgiverne (Stortinget) for naive og godtroende når de gir ansatte i forvaltningen et lovverk å tolke etter eget hode? Ikke bare vil enkelte jurister kunne innta ulikt syn avhengig av hvem arbeidsgiveren er, men de aller fleste offentlig ansatte som skal forholde seg til lovbestemmelsene er jo ikke jurister og har ingen juridisk fagkompetanse.

At sensitive opplysninger bare skal være tilgjengelig for de som har «tjenestelig behov» er for eksempel noe som blir tolket og feiltolket i forvaltningen:

«Tjenestelig behov»? Ja, hun jobber jo her som saksbehandler, så hun må jo sies å ha tjenestelig behov for å alltid ha tilgang til alle opplysninger om alle i kommunen.
«Tjenestelig behov» betyr vel at du må ha en tjeneste der det kan være nyttig å bruke den databasen, eller …? Alle her kan jo en eller annen gang ha nytte av det. Derfor må alle ha tilgang alltid. Vi har ikke tid til å endre tilgangsrettigheter hele tiden.
Alle som har brukernavn og passord på vårt fagsystem har et definert tjenestelig behov for å se opplysningene om alle pasienter og klienter, uten begrensning. Enten de er vikarer, har feriejobb eller er innleid fra private firma. Men timelistene på avdelingen får de selvfølgelig ikke se, nei det er internt. Det er bare avdelingslederen som har tilgang til det.

Hvorfor er det så slepphendt håndtering av sensitive personopplysninger i offentlig sektor, og hvorfor er respekten for lovverket, om de i det hele tatt kjenner det, så lav når egen nysgjerrighet utfordres av lovens begrensninger? Mangel på reell risiko for å bli avslørt for overtramp og mangel på strenge reaksjoner synes å være en innlysende årsak.

(Mer: Sykehusansatt snoket i naboers og venners journaler i tre år. Hverken hun eller sykehuset har fått noen straff. VG).

Når det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, vinner hensynet til den offentlig ansattes eget behov over hensynet til den som loven var ment å beskytte. Det er visst for vanskelig å forstå for lovgiverne (Stortinget).

Og bare helt på siden av dette, siden det var et oppslag om vaskehjelper som hadde tilgang:

Rengjøringspersonale og serviceteknikere på datautstyr og printere har i mange år vært attraktive samarbeidspartnere for en del «private sikkerhetsfirma» som er interesserte i opplysninger fra aktører i lokaler der disse kan få tilgang. Ønsker man veldig å få tilgang i spesielle lokaler er det bare å dumpe pristilbudet. (Kontroll av eventuelle sikkerhetskrav er gjerne fraværende eller svake i offentlige anbudsutlysinger. Verre i kommuner enn i statlige organer.) Man tjener jo det tapte og mye mer til på å selge «tilleggstjenester».

Moderne storprintere inneholder ofte sensitiv informasjon (lagret historikk) som de færreste offentlige organer har hatt vett til å sikre tilgangen til. Noen av uvitenhet, andre fordi de velger den billigste løsningen og ser bort fra behovet for å sikre innbyggernes rettigheter. Respekten er så lav som de ansvarlige forholdsvis risikofritt og straffefritt kan praktisere den.

Med fri flyt av arbeidskraft har også private etterforskere i Norge (mange norske eks-politi og militære) fått kolleger fra land med faktisk enda lavere respekt for innbyggeres rettigheter, i tilfelle man en gang trenger det.

Mer om privat sikkerhetsbransje:

Lovgiverne kan tro hva de vil om begrensningene de innfører på tilgang til informasjon, også det som blir lagret i medhold av Datalagringsdirektivet. Enkelte ser større fortjeneste eller nytte i å ikke bry seg, enn de ser i en eventuell straffereaksjon i tilfelle noen skulle finne på å kontrollere og klare å bevise hvem som har overtrådt lovgivers bestemmelser.

Mer om DLD:

Inspirert av diktatoren.

Politikerne skal ikke få si at de ikke visste eller at de ikke skjønte. De må lære seg å si: Jeg var for naiv. Unnskyld velgere. Og takk for meg.

[polldaddy poll=4040707]

Mer:

Flyttet:

Oppdatert 2. april: En sak som illustrerer at det gjøres feil i forvaltningen.

Overfor media, der skatteyteren som har fått urettmessig behandling fra forvaltningen har stått frem og fortalt om behandlingen hun er møtt med, påberoper forvaltningen, her representert ved avdelingsdirektør Inger-Berit Andersen i Skatt Øst, seg en taushetsplikt. Dersom denne taushetsplikten skulle skjule informasjon som gjelder denne skatteyteren, har forvaltningen faktisk opplysningsplikt til parten, som altså ikke får tilfredstillende svar. Er «taushetsplikten» her bare et behagelig skalkeskjul for å innrømme hva etaten har gjort feil?

– – – – – – – – – –

VG: Eksdirektør Olav Gunnar Ballo: -Rektor visste om ulovlig DNA-register. Kultur for lovbrudd ved RMI.

VG: (Politiet trekker tidligere innrømmelser og opplysninger om å ha tillatt ulovlig DNA-register. Vil ikke uttale seg.)

Politiet eller Storberget i skammekroken?

Publisert 17. november, 2010 av Norske forhold

Nå er det klargjort fra justisminister Knut Storberget selv: Norske myndigheter har siden mai 2000 visst om aktiviteten til den private overvåkingsgruppen bestående i vesentlig grad av tidligere tjenestemenn i norsk politi, overvåkingspoliti og fra operativ virksomhet i det norske forsvaret. Talsmenn for USAs ambassade og deres utenriksdepartement har altså allerede tidlig etter TV2s avsløringer av saken snakket sant om at norske myndigheter var informert. På hvilket nivå har de ikke sagt noe om. At norsk politi har valgt å ikke varsle videre oppover i hierarkiet, får de svare for selv.

(Oppdatert: VG: Tre av overvåkerne jobbet i politiet. VG: Her er advarslene som ikke kom videre.)

I prinsippet er det likheter mellom overvåkingssaken, der politiet visste hva pensjonerte politifolk drev med, men ikke gjorde noe, og saken der politiet selv leide inn politipensjonister til å utføre politioperativt arbeid. Hverdagens pragmatisme står over loven, så lenge noen velger å ikke forstå eller ikke vite.

(Politiet finner ikke brevet). I verste fall kan enkelte velge å ikke arkivere, velge å kassere eller velge å ikke finne dokumentasjon man selv finner ubehagelig. Brudd på arkivloven i offentlig sektor straffes kun om det kan bevises at det var med vilje, og i tilfelle bare med bøter. Riksarkivaren hadde, ifølge Tor Breivik – Riksarkivet i 2007, ennå ikke politianmeldt noen for brudd på arkivloven. Et mulig smutthull ikke bare for politiansatte, men kanskje i enda større grad for kommuneansatte med svin på skogen. De stadig pengelense kommunene er selv ansvarlige for sine arkiv, til evig tid, mens Riksarkivet tar vare på statlige, med den kompetanse og faglige integritet det innebærer.

Faksimile VG.

Nå gjenstår å se hva justisministeren og øvrige politikere i posisjon og opposisjon eventuelt faktisk gjør med dette. Er medieuttalelser kun skuespill fra enkelte eller står de faktisk for det de har sagt?

(Mitt første innlegg om saken fra 4. november: Tunga rett i munnen.)

Foreløpig er Storbergets tiltak overfor pensjonerte politifolk på ord-stadiet: De skal «se på» og de «skal vurdere».

Det bør ikke være mulig å lenger skjule seg bak at man ikke visste, ikke skjønte, eller som Politidirektoratet, under ledelse av Ingelin Killengreen, og UD kan ha gjort i denne saken: Bedt om å helst ikke få vite mer, men dyttet saken nedover.

Ifølge møtereferatet fra mars 2007 kommenterte Oslo politidistrikt at de «har vært i kontakt med Politidirektoratet og Utenriksdepartementet i sakens anledning, i den grad Oslo politidistrikt avdekker forhold av betydning, søkes dette løst på lavere nivå», sa Storberget i redegjørelsen. (TV2).

Aksepterer justisminister Knut Storberget, og forsåvidt justispolitikere i opposisjonspartiene også, at personell med kompetanse og taushetsplikt fra tjenesteforhold i staten kan benytte slikt til privat overvåkingsvirksomhet?

Knut Storberget er muligens ikke den eneste norske justisministeren som ikke har våget å ta et oppgjør med kulturen eller ukulturen med at politifolk tar med seg taushetsbelagt informasjon/kompetanse og faglige og yrkesmessige nettverk fra statens tjeneste inn i privat sikkerhetsbransje. Noen har endog jobbet i politiet, med tilgang til politiets registre og informasjon samtidig som de har praktisert privat overvåkingsbusiness ved siden av. Er det greit, Knut Storberget … eller for den saks skyld leder i justiskomiteen og opposisjonspolitiker, Per Sandberg?

Mer: Privat overvåking – utenfor kontroll.

Og spesielt til de rødgrønne, som har satset mye politisk prestisje på dette: Er svart arbeid et samfunnsproblem, unntatt hvis tidligere politifolk begår det?

At Riksadvokaten har besluttet å granske mulig ulovlig overvåking, noe som er overlatt til Østfoldpolitiet å etterforske, bør heller ikke frita Storberget fra å kunne handle på generelt grunnlag. Jeg har erfart politifolk «på privaten» i sikkerhetskonferansesammenheng snakke om at vi klarer oss ikke uten kompetansen til ekspolitifolk i den private sikkerhetsbransjen. Ordet «vi» har jeg i beste mening oppfattet som samfunnet, men kan ikke utelukke en videre betydning. Etterretningskilder/informanter også for tradisjonelt politiarbeid kan jo være så mangt.

Politiets fellesforbund er merkelig stille om virksomheten som er kjent som en tildels lukrativ og lite strengt regulert retrettmulighet for politifolk som får sparken, pensjonerer seg eller slutter frivillig og vil «jobbe friere» enn under de krav som settes til autoriserte statsansatte politifolk.

Med hånda på hjertet bør vel ingen politifolk med noe erfaring kunne si at de ikke vet om ekskolleger som driver en form for privat politiarbeid eller kolleger som driver i en slags symbiose med ekskolleger i deler av den private sikkerhetsbransjen. Det er noen i dette landet, flere enn journalister, som kan bekrefte å ha benyttet politikilder til å sjekke ting det i lovens forstand er taushetsplikt på, fordi det har vært en stilltiende aksept og kultur for det.

Mer politi.

–Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Mer om vennetjenester:

–Kompis-Norge.

I kjølvannet av medias avsløringer rundt USAs ambassade er det nok naivt å tro at de tradisjonelle media vil rette fokus på politiets mer dagligdagse brudd på taushetsplikten og de lekkasjer som foregår både over en øl og uten. Politikerne kan imidlertid fokusere på det og kunngjøre hva de vil gjøre i sakens anledning. Hvis da rettssikkerhet, personvern, taushetsplikt og tillit til forvaltningen skal være verdier, krav og mål de vil innrette virksomheten etter, og ikke bare bruke som uforpliktende honnørord i festtaler.

Det er greit nok om politikere, uansett parti, sier at de er for eller mot slikt. Derimot er det ikke greit om politikere later som om de ikke vet hva som foregår i deler av den private sikkerhetsbransjen her til lands. Ikke bare rundt USAs ambassade, men i mye større grad rettet mot vanlige folk.

Nå foran julebordsesongen har flere deler av bransjen mye å gjøre. Til og med årvåkne politifolk kan risikere å observere ekskolleger «på jobb». …men så lenge man kan skjule seg bak at man «ikke vet om» virksomheten får den nok fortsette noen år til. Og da er det kanskje en mulighet til å få en lukrativt lønnet jobb i bransjen selv når man går av på 85-årsregelen fra et yrke der man mener å ha tjent alt for dårlig. Og i god kollegial ånd kan man få ekskolleger i politiet til å misbruke tilgang til informasjon. Det er jo greit så lenge ingen vet, liksom. Lurer på hva Arne Johannnesen og hans folk i PF egentlig synes om dette. Altså ikke bare offisielt, men «på privaten»! Når kameraet skal være slått av.

[polldaddy poll=2619610]

Mer:

TV2: Taushetserklæring kan lamme politietterforsking. VG: Overvåkingsgruppen med ekspolitifolk sier de er bundet av taushetserklæring overfor oppdragsgiveren. Nekter å forklare seg for politiet. TV2: Støre ville ikke snakke om overvåking med Obama. VG: Regjeringen tok ikke opp overvåkingssaken med Obama under NATO-møtet i Lisboa. VG: Vil forby politiansatte ambassadejobb. VG: Skytevåpen i overvåkernes lokale. Politimann skal ha varslet etterforskerne nå om noe han observerte for åtte år siden. TV2: Politidirektøren tar det fulle ansvaret. VG: Killengreen tar ansvar for at politiet ikke informerte departementet om overvåkingen. TV2: Seniorforsker ved NUPI Vegard Valther Hansen mener Norge må revurdere sitt forhold til USA. TV2: USAs ambassade ville sensurere TV2. TV2: Ambassade ville skjule agentidentitet etter voldsepisode mellom SDU-ansatt og drosjesjåfør. TV2: USAs ambassade fikk ikke vite om Bhattis terrorplaner fra norsk politi. TV2: Solhjell: -Fikk USA ekstraservice av norske myndigheter? VG: Overvåkerne oppdaget av brannvesenet.

Privat overvåking- utenfor kontroll

Publisert 4. november, 2010 av Norske forhold

Privat overvåking av borgere i Norge har i mange år fått være i fred for både politi, politikere og media. I september 2007 uttalte tidligere politiinspektør Leif A. Lier at den private sikkerhetsbransjen er ute av kontroll. Senere er aktørene blitt mange flere, metodene og verktøy blitt mer inngripende og kontrollen er ikke blitt bedre.

– – – – –

Oppdatert 11. november: TV2 avslører at en politiansatt samtidig jobbet med privat overvåking. Gjennom jobben i politiet har han tilgang til de fleste av politiets registre.

– – – – –

Faksimile VG.

Også deler av politiet kan være involvert i ulovlig virksomhet. Hemmelige politirapporter som er distribuert i et svært begrenset antall ble avslørt lekket til media. Det er toppen av isfjellet. Verre er det kanskje med de vanskelig dokumenterbare mistankene om at noen i politiet systematisk lekker informasjon til utenforstående. Det kan være ekskolleger i den private sikkerhetsbransjen, næringsdrivende med fristende åpen lommebok eller rett og slett bare harde kriminelle uten politierfaring. Penger, dop og sex kan typisk være betaling – og senere pressmidler.

(Oppdatert 6. november: VG: Overvåkerne hadde tilgang til politiregistre.)

Mer:

–En del ekspolitifolk driver med lignende.

– … den som ikke har noe å skjule.

Man vil helst ikke tro slikt om betrodde politifolk … hedersmenn … samfunnsstøtter. Det var knapt så jeg selv trodde det da et familiemedlem fortalte at politiet henviste henne til å bruke et navngitt privat etterforskingsfirma da hun ville anmelde det som virket som en åpenbar politisak. Firmaet var drevet av en eks-kollega av politimannen som mottok anmeldelsen. Denne businessen er retrettvei for mange som ønsker å praktisere politikompetansen sin i friere former enn under myndighetenes begrensninger og kontroll.

Faksimile Dagbladet.

Dagbladet oppsøker en pensjonert politimann (- som politiet lar være i fred.)

Tiden vil vise om noen våger stikke hånden inn i dette vepsebolet i kjølvannet av TV2s innledende avsløring. Avsløringen er en kunngjøring av hverdagen for et ukjent antall personer som livnærer seg på privat overvåking etter å ha pensjonert seg, sluttet frivillig eller blitt kastet ut av myndighetenes offisielle tjenester.

Mer:

–Big business.

–Rett fokus.

Noen uttaler at det stortingsoppnevnte Kontrollutvalget for etterretning-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) må granske overvåkingssaken som TV 2 har avslørt. Dette utvalget har kun fått i arbeidsoppgave å føre kontroll med norske myndigheters bruk av de norske hemmelige tjenestene.

Privatpraktiserende overvåkere, enten det er politifolk på fritiden eller tidligere ansatte i spekteret av norske hemmelige tjenester/politi/Forsvaret ligger utenfor utvalgets kontrollområde.

Utvalgets oppgave er å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres eller styres av offentlige myndigheter, og som har til formål å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser («rikets sikkerhet»). Etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som har andre formål, for eksempel politiets alminnelige kriminaletterretning og trafikkovervåking, omfattes ikke av kontrollområdet.

Riktignok kan de også se på andre tilfeller. Det er ikke opp til lederen alene å avgjøre det, men hele utvalget.

Kontrolloppgaven omfatter ikke virksomhet som angår personer som ikke er bosatt i Norge og organisasjoner som ikke har tilhold her. Tilsvarende unntak er gjort for virksomhet som angår utlendinger hvis opphold i Norge er knyttet til tjeneste for fremmede stater. Dette unntaket er særlig myntet på diplomatisk personell. Utvalget kan likevel utøve kontroll også innenfor disse områdene, dersom særlige grunner skulle tilsi det. Hvorvidt slike grunner foreligger, er det utvalget selv som avgjør.

Det er opp til politikerne å eventuelt innføre fungerende kontroll av den stadig mer omseggripende private overvåkingen som i stor grad er utført av folk med bakgrunn som statstjenestemenn. Noen også med tilgang til blant annet politiets aktive systemer og informasjon via sine «private nettverk».

Finnes det politikere og overordnede som evner å hindre aktive politifolk å delta i, informere eller gjøre tjenester for slike privatpraktiserende nettverk? Eller er man fornøyd med å lage noen krusninger om USAs ambassade og la dette miljøet med ekspoliti og overvåkere få fred igjen?

[polldaddy poll=2619610]

Mer om saken:

–Tunga rett i munnen.

Mer om den private sikkerhetsbransjen og statsansatte i deres tjeneste:

Dagbladet (2007): Vil alltid operere i gråsonen. NRK: Diesen advarte mot samrøre (av forsvarspersonell).

Mer om ambassadeavsløringene:

VG: Stortingspresidenten: -Nå må vi få svar på om norske myndigheter har kontroll.

Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo-politiet sier til TV 2 at de kjente til ekskollegenes overvåking for ambassaden, men at de mente den ikke var ulovlig. TV 2: Tidligere PST-sjef Arnstein Øverkil angrer på at han ikke stilte flere spørsmål om hva slags jobb tidligere politiansatte skulle utføre. VG: Tidligere Kripossjef var mellommann mellom ambassaden og politiet. TV 2: Tidligere Kripossjef hadde nøkkel til overvåkingsgruppens lokaler. VG: Starter avhør av SDU-ansatte mandag eller tirsdag. TV 2: UD venter fremdeles på svar fra amerikanerne. VG: Svar fra amerikanerne kan komme mandag. (I VG: Stadig nye forklaringer fra eks-overvåker Leif Karsten Hansen, men fortsatt ulike virkelighetsbeskrivelser i forhold til anonyme politikilder.) VL: USA: Overvåket ikke nordmenn. VG: Treholtspaner skal ha vært sentral i oppbyggingen av den private overvåkingsgruppen. VG: Støre venter fortsatt på svar. TV 2: USA bekrefter overvåkingsgruppe i Norge. VG: USA: -Overvåkning ikke rettet mot nordmenn. VL: Østfoldpolitiet skal etterforske – på bakgrunn av en helhetsvurdering av informasjon, sier førstestatsadvokat Jørn Maurud. TV 2, VG: Østfoldpolitiet har fått i oppgave av Riksadvokaten å etterforske den private overvåkingsgruppen med ekspolitifolk. VL: Partiet Rødt har anmeldt overvåkere til Riksadvokaten. TV 2: Riksadvokaten inn i ambassadesaken. VG: Advokat Harald Stabell reagerer på at politiet ikke har satt i gang etterforsking av navngitte overvåkere. TV 2: Stabell mener politiet må etterforske overvåkerne. TV 2: Sjekk utstyrslisten til de hemmelige overvåkerne. VG: Dagfinn Høybråten (KrF). -Utrolig om PST ikke informerte regjeringen om aktiviteten. TV 2: PST visste ikke om «ekskollegers» overvåking for ambassaden. (TV 2 gjengir blant annet observasjoner av, og samtale med, tidligere politiavdelingssjef i Kripos Ivar Follestad.) TV 2: Anonyme kilder i UD og politiet sier de tror amerikanerne lyver om å ha fått godkjenning fra norske myndigheter. VL: Justisminister Knut Storberget er åpen for å se på reglene for hvor politi- og etterretningsfolk kan ta seg jobb når de slutter.

En del ekspolitifolk driver med lignende

Publisert 30. juni, 2010 av Norske forhold

Informasjonstyveri og ulovlig avlytting/tapping av kommunikasjon eller data har i mange år vært en lukrativ bransje som i stor grad har unngått politiets søkelys.

Det kan selvfølgelig være helt tilfeldig, men mange av de som driver profesjonelt i denne delen av den private sikkerhetsbransjen er tidligere politifolk. Andre har erfaring fra det norske forsvaret eller ulike grener av det hemmelige Norge. (Mer i lenker lenger nede.)

Skah-saken viste også at noen med ansvar ikke reagerer med annet enn uforpliktende og tomme ord på at ansatte i Forsvaret for eksempel tar private oppdrag via sine nettverk.

Når politiet først avslører en sak til media om informasjonstapping, er det illustrerende nok en amatør helt utenfor den vanlige sirkelen av aktører som blir tatt. En legesekretær som har jobbet på oppdrag fra leger i konkurrerende virksomheter.

Faksimile Aftenposten

Om ikke annet så bør saken være egnet til å få opp øynene for at ulike former for informasjonstyveri faktisk er big business, også i Norge.

En annen side av saken er hvor trygge innbyggerne kan være på at deres sensitive opplysninger blir betryggende behandlet av de som har fått myndighetenes tillatelse til å behandle dem.

Lemfeldig omgang med sensitive personopplysninger kan også ha noe å gjøre med signaleffekt av manglende opplevd strenghet i represalier.

[polldaddy poll=2619610]

Mer:

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

Mer:

VG: Legene kan bli straffet for heleri. Stjal pasientopplysninger fra konkurrent.

VG: Administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse avviser anklager om anbudsjuks. VG: Firmaet Hjelp 24 NIMI innrømmer å ha brukt operasjonslister fra konkurrenten, men nekter for å ha hatt kontakt med noen for å skaffe dem. VG: Politiet: -Helsefirmaene ble avslørt av opplysninger i sine egne klager. TV 2: Legesekretær tappet opplysninger om 2000 pasienter.

Aftenposten: Dette er millionavtalen konkurrentene ville ha.

…den som ikke har noe å skjule

Publisert 10. mai, 2010 av Norske forhold

Politiet syntes det var greit å ha GPS-sporing på egne kjøretøyer som ble stjålet tidligere i år. (Tenk å forlate kjøretøy ulåst og med nøklene i i et land der biltyveri omtrent ikke straffes.)

Litt mindre greit synes Datatilsynet, en av personvernets få voktere i Norge, det er når det nå vurderes å tvangsinnføre GPS-sporing på alle kjøretøyer.

Utredningen skal være ferdig i juni. Bli ikke overrasket dersom argumenter om miljø, intelligent trafikkstyring og trafikksikkerhet blir hyppig nevnt i den eventuelle debatten som måtte komme da.

Mer om personvern:

Om noen år kan kanskje fartsbøter utstedes automatisk, basert på GPS-målinger, så kan politiet prioritere sin operative innsats på andre områder.

Og skulle noen allerede nå ha behov for å spore noen via en GPS-sporingsenhet, men ikke bryr seg så sterkt om lovhjemmel, så finnes det tidligere politi- og etterretningsfolk i den «småsnuskete private sikkerhetsbransjen» som åpent annonserer slik virksomhet.

Disse får også være i fred for sine kolleger/ ekskolleger i politiet. Hvem bryr seg vel om lovhjemmel når det gjelder kolleger/ ekskolleger?

Man kan også risikere at politiet henviser deg til å bruke et slikt firma i tilfelle de ikke betrakter din henvendelse som en prioritert politisak. Så kan man igjen lure på hvorfor politimann A henviser deg med oppdrag til sin venn B, og om man egentlig synes slikt er helt uproblematisk.

: Fra nettsiden til et av firmaene i den småsnuskete sikkerhetsbransjen.

Andre innlegg om den småsnuskete sikkerhetsbransjen og politifolk som begår lovbrudd m.m.:

[polldaddy poll=2777246]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

Nyhetsoppslag i tilknytning til temaet «informasjonsinnsamling med og uten lovhjemmel eller samtykke»:

VG: Google avlyttet og samlet informasjon fra norske nettverk. Datatilsynet krever sletting.

VG: Google samlet ulovlig inn sensitiv informasjon. vl.no: Kinesisk spion spolerte seminar i Bergen. TV 2: Riksrevisjonen slakter politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Dårlig internt samarbeid og IKT-kompetanse/-utstyr. VG: Derfor klarer ikke politiet å stanse kriminelle bander. VG: (Statsråden advarer mot informasjonstyveri.) VG: Norge piratverstinger i Skandinavia.

Politi og GPS-sporing

Publisert 1. mars, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 3. mars. VG: Alt er overdramatisert.

(Også annet politiutstyr stjeles. TV 2: Sjokkbrekk mot lensmannskontor.)

– – –

For andre gang på to uker har en bevæpnet mann stukket av med en uniformert politibil i Norge. Denne gangen sier politiet at mannen er livsfarlig. Da får vel politiet hanke ham inn snarest mulig.

-«Vi tror vi vet hvor han befinner seg«, sier politiet til TV 2. Man kan jo tro hvorfor.

For to uker siden ble den stjålne politibilen raskt gjenfunnet. GPS-sporing er jo greit å ha når politiet skal oppspore sine egne stjålne kjøretøyer.

Litt mindre greit synes Datatilsynet, en av personvernets få voktere i Norge, det er når det vurderes å tvangsinnføre GPS-sporing på alle kjøretøyer.

Utredningen skal være ferdig i juni. Bli ikke overrasket dersom argumenter om miljø, intelligent trafikkstyring og trafikksikkerhet blir hyppig nevnt i den eventuelle debatten som måtte komme da.

Om noen år kan kanskje fartsbøter utstedes automatisk, basert på GPS-målinger, så kan politiet prioritere sin operative innsats på andre områder.

Og skulle noen allerede nå ha behov for å spore noen via en GPS-sporingsenhet, men ikke bryr seg så sterkt om lovhjemmel, så finnes det tidligere politi- og etterretningsfolk i den «småsnuskete private sikkerhetsbransjen» som åpent annonserer slik virksomhet.

Disse får også være i fred for sine kolleger/ ekskolleger i politiet.

Fra nettsiden til et av firmaene i den småsnuskete sikkerhetsbransjen.

Andre innlegg om den småsnuskete sikkerhetsbransjen og politifolk som begår lovbrudd m.m.:

[polldaddy poll=2777246]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mars.

1. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

2. Pinglepolitikk.

3. Like overraskende hver gang.

4. Lokker med gratis sex.

5. Kanskje ikke så dumt.

Svarte-Per

Publisert 21. februar, 2010 av Norske forhold

En av de fire nordmennene som var direkte involvert i aksjonen der to barn ble ført ut av Marokko, er mistenkt for et ulovlig forhold og skal avhøres av norsk politi (VG). I tillegg skal to andre avhøres. De er ikke mistenkt, og kan da tenkes å skulle avhøres som vitner.

Politiet vil ikke opplyse hvem (hvilken funksjon) og i den sammenheng heller ikke om hva vedkommende er mistenkt for eller skal avhøres om. I mangel av informasjon, åpnes det for spekulasjoner.

Vi har fire involverte: Organisatoren som har dekknavnet «Petter», to offiserer i Marinejegerkommandoen og en norsk politiattaché.

Marokkanske myndigheter har tidligere krevd å få avhøre politiattacheen, men det er blitt avslått med henvisning til hans diplomatiske immunitet. Dersom marokkanske myndigheter har hatt informasjon om at han har gjort noe ulovlig, kan det tenkes at de har gitt norske myndigheter slik informasjon.

På den annen side har norske myndigheter allerede «frikjent» sine egne ansatte.

UD har konkludert med at UD ikke har gjort noe galt i saken.
Forsvaret har konkludert med at de to forsvarsansatte ikke har gjort noe som er ulovlig i forhold til deres ansettelse i Forsvaret.

Den eneste av disse fire involverte som i ettertid ikke på en måte er blitt «frikjent» av et organ i staten, er «Petter».

Politiattacheen kan fremdeles være mistenkt for noe, for eksempel for å ha brutt stillingsinstruks. Et skyldigstempel på ham vil uansett dra inn UD og sette norske myndigheter i forlegenhet.

De to forsvarsansatte kan fremdeles være mistenkt for noe, selv om det ikke direkte vedrører deres engasjement i Forsvaret. Et skyldigstempel på en av dem vil uansett dra inn det norske Forsvaret og sette norske myndigheter i forlegenhet.

Organisatoren «Petter» kan tenkes å være mistenkt for å for eksempel ha vervet norske militære til oppdrag. Det vil i tilfelle være ganske spesielt dersom de som deltok på oppdraget ikke forfølges for å ha deltatt, uansett om det var i ferien.

Har han for eksempel tilbudt en av de statsansatte penger, gratis ferie, en ukes lån av seilbåt, «all expenses» eller annet «i anledning stilling, verv eller oppdrag» kan han tiltales for grov korrupsjon.(Straffeloven § 276a, jf 276 b).

De offentlige tjenestemennene trenger ikke å ha akseptert, men dersom noen har akseptert «gratis ferie» eller annet, må de også straffeforfølges for grov korrupsjon. Da blir han trolig ikke forfulgt for det, selv om det synes bekreftet av de forsvarsansatte egen fremstilling at dette faktisk har skjedd.

Et alternativ kan være at han er mistenkt for å ha ført noen bak lyset med uriktige opplysninger som volder fare for tap (bedrageri, straffelovens § 270) eller annet som de forsvarsansatte kan være vitner om og «Petter» mistenkt for.

Han er uansett ikke i samme grad som de øvrige knyttet til norske myndigheter. Og hvis noen må straffes av hensyn til signaleffekten overfor Marokko, opinionen i Norge og nettverksaktørene, så er det billigst å ofre kun «Petter».

Da sitter han med dårligere kort en de andre involverte. Og kanskje sitter han med Svarte-Per.

Tidligere innlegg om saken:

Big business. (Om en del av den suspekte «private sikkerhetsbransjen».)
Alvor bak farsen.
Rett fokus.
Forsvar til salgs.

[polldaddy poll=2734260]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 22. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Ekstreme muslimer styrer debatten.

3. Morsomme overskrifter.

4. Snøproblemer.

5. Mohammad og hvor mange røvere?

Big business

Publisert 15. februar, 2010 av Norske forhold

Informasjon kan være gull verdt. En idrettskjendis bidrar til at media gir et lite gløtt av hva som skjer i den private sikkerhetsbransjen når det gjelder informasjonstyveri.

VG, TV 2: Arrestordre på Landis. (Forhistorien i Dagbladet: Slik ble Tour de France-skandalen spiondrama.)

Datainnbrudd, informasjonstyveri og informasjon på avveie er ikke mindre utbredt i Norge enn i andre land. Kanskje heller mer utbredt i Norge, i takt med mer utbredt teknologi og digital forvaltning.

Norge har «noen av verdens beste miljøer» på datainnbrudd/datasikkerhet i Forsvaret. De er til salgs eller gratis tilgjengelig for kjente, om man tolker manglende reaksjoner i Skah-saken. (Mer: Alvor bak farsen, og: Forsvar til salgs.)

– – –

Basert på svarene norske bedrifter selv ga i 2007 sto like gjerne norske virksomheter som utenlandske bak industrispionasjen mot dem. Uavhengig av det kan de som utøver datainnbruddet sitte i et helt annet land enn oppdragsgiveren.

: Fra rapporten FoU og innovasjon, NHO Norsk Industri, 2007.

Sensitiv informasjon på avveie har vært et økende problem de siste årene. Bevisstheten om det, og innsatsen for å begrense det, ser ikke ut til å ha økt tilsvarende. Det meste av oppmerksomheten er rettet mot næringslivet og informasjonstyveri eller industrispionasje.

– Vi er litt for umodne. Vi er ikke bevisste nok på hvor lett det er å få tak i informasjon, sier daglig leder i Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) Erland Løkken til Aftenposten.

Mange prøver seg. Hvem har ikke mottatt meldinger fra banken, Finn.no, diverse nettsamfunn eller nettbutikker om svindelforsøk og enkelte tyveri av informasjon?

Fra offentlig virksomhet er det verre å få slike erkjennelser. Man kan ikke se bort fra at en kommune eller et sykehus som roter bort en minnepinne med sensitiv informasjon, eller der uvedkommende har fått tilgang, kanskje ikke har oppdaget det, eller ikke bryr seg om å varsle de som er eller kan være rammet.

Noen som har oppdaget det gir ansatte munnkurv om hendelsen. Av hensyn til kommunens eller sykehusets omdømme, som da altså veier tyngre enn hensynet til alle mulig rammede.

Med økt digitalisering av informasjon og ny teknologi kan en minnepinne lagre like mye informasjon som en lastebil med dokumenter. Hvis uvedkommende hadde fylt opp en lastebil med pasientinformasjon eller klientinformasjon fra ditt sykehus eller kommunens rådhus, så hadde kanskje noen reagert?

Ikke bare er det lettere å finne lastebilen enn en forsvunnet minnepinne, men innsatsen som settes inn for å finne minnepinnen synes ofte å være bagatellmessig i forhold til om samme informasjon hadde forsvunnet i en lastebil. Dette til tross for at digital informasjon lett kan kopieres og spres ytterligere. I motsetning til gamle papirmapper som ikke like lett kan spres.

Mange tusen, kanskje mange hundre tusen kan rammes.

Jeg har selv vært på kurs der mange offentlig ansatte hadde med seg minnepinner de ikke en gang visste at det var sensitiv informasjon på. Selv etter at de fikk vite det, lot de minnepinnene ligge usikret i hotellets konferanselokaler mens de hadde pauser. Dette er resultater av en kultur i forvaltningen.

Ingen reagerer når offentlig ansatte tar med seg en digital kopi av store mengder sensitiv informasjon på en minnepinne. Noen ganger for å bruke minnepinnen på en datamaskin med lavere sikkerhetsnivå, eller kanskje en maskin som uvedkommende har skaffet seg tilgang til?

Fire av ti datamaskiner kan brukes av kriminelle uten at eieren vet det. De kan være infisert av alt fra programmer som leter etter passord, fødselsnummer og identitetsopplysninger til målrettede angrep på en bestemt maskin.

Den gjennomsnittlige lærer bryr seg ikke om å varsle når en minnepinne som også inneholder sensitiv informasjon er på avveie. (Det aller meste som forsvant med minnepinnen er jo ikke sensitivt, så da er det vel ikke så farlig?)

Et inntrykk flere har delt med meg er at offentlige virksomheter som opplever at sensitiv informasjon om elever, pleietrengende eller andre kommer på avveie, gjennomgående ofrer mindre ressurser på å skaffe det tilbake, eller informere de berørte, enn hva private virksomheter gjør.

Dette kan forklares med at for de private virksomhetene representerer informasjon på avveie mulig tapte inntekter. Og å ikke informere kan bety et omdømmetap de ikke aksepterer.

Når offentlig ansatte mister sensitiv informasjon er det gjerne andre enn de selv som rammes. Og offentlige ledere vurderer det som et omdømmetap å innrømme realiteter innen nivået på informasjonssikkerhet, og i noen tilfeller dårlig tilgangskontroll, innen sitt ansvarområde.

Derfor er det lettere å fnyse foraktelig over syklisten Landis og tenke: Slikt skjer i alle fall ikke her.

– – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. februar.

1. Skritt for skritt.

2. Avslørt.

3. Strengere straffer.

4. Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det.

5. Støtter norske muslimer denne mannen?

Forsvarsministeren vil gi offiserer yrkesforbud (VG). Offiserenes fagforening reagerer, ikke uventet. Hvem vinner krigen? Den med lovlig politisk makt, eller de som tar seg til rette i mangel av strengere reguleringer og sanksjoner?

Rett fokus

Publisert 1. februar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 6. februar. TV 2: (Forskjellsbehandling fra UD? Flere saker er løst med «privatmilitære».)

5. februar. VG: NUPI: Norge er involvert i 3-400 slike saker årlig.

4. februar. TV 2: (Barna ble kjørt 10 minutter, sa Støre. TV 2 mener det er over 30 minutter. Har noen feilinformert Støre eller løy han bevisst på pressekonferansen?)

– – –

Norske topp-politikere har de siste dagene vist svært ulik forståelse av hva Marokko-saken egentlig dreier seg om. (Oppdatert: VG: Ikke første gang spesialsoldater deltar i private oppdrag.)

FrP har for en gangs skyld vist uvanlig dårlig vurderingsevne til dem å være. De pleier å lukte hvilke vinder som blåser sterkest, men i denne saken har FrPs leder Siv Jensen gått ut og hyllet Støre og norsk UDs opptreden. Offiserene som tilsynelatende ikke har vært lojale til krav fra forsvarsledelsen om å unngå samrøre i private operasjoner er helter og ikke skurker, ifølge Siv Jensen!

Aktørene i niende etasje i gamle dager kunne ikke ha sagt det bedre selv, om samrøret mellom «det hemmelige Norge» og et privat nettverk med egne interesser.

UD, Støre og flere av hans regjeringskolleger grilles imidlertid av media og er ukomfortable med situasjonen der det ser ut til at et privat nettverk av personer kan ha fått uakseptabel bistand av tjenestemenn.

Tenk at det ble FrP som skulle forsvare regjeringen i en slik sak som statsrådene og departementene ikke forsvarer selv en gang!

Det nest største opposisjonspartiet, Høyre, har derimot fokusert på det uakseptable i at ansatte i Forsvaret og andre offentlige tjenestemenn lar seg bruke i private nettverk og aksjoner som ikke tåler dagens lys.

NTB har fått tilgang til et nå avgradert brev fra tidligere forsvarssjef Sverre Diesen der han advarte mot at Forsvarets personell stiller opp for det som kalles «den private sikkerhetsbransje». Betegnelsen er ikke så uskyldig som den kan virke. Dette dreier seg ikke om vektere som tar butikktyver.

Ulovlighetene som «den private sikkerhetsbransje» settes i forbindelse med i denne sammenhengen er væpnede aksjoner, avlytting, datainnbrudd, industrispionasje med mer. Hadde forsvarsansatte og embedsmenn i andre land deltatt i eller bidratt til slikt, ville kanskje flere ha valgt å kalle det mafiavirksomhet.

– Forsvarets personell kan ikke på egen hånd under noen omstendighet verken personlig delta, stille sin kompetanse til rådighet, låne ut Forsvarets materiell eller på annen måte bidra til at private firmaer løser oppdrag for sine kunder, skriver den tidligere forsvarssjefen. (VG).

Hvis regjeringen lykkes i å «skyve ansvaret nedover» til offiserenes militære ledelse, sitter vi med et forsvar der ansatte har fått lov til å stille opp i aksjoner i inn- og utland for venner og private nettverk, uten at statsråden kan stilles til ansvar. (Oppdatert: Offiser fortalte ikke sannheten til militær ledelse, Aftenposten.)

FrP har på en måte fredet regjeringen i denne saken, nesten før den er kommet skikkelig i gang. Det er synd for de som ønsker å få fakta på bordet og avklaring av hva som er uakseptabel opptreden av forsvarsansatte og embedsmenn som skal være lojale til Norges lover, herunder konvensjoner vi har sluttet oss til, og lojale overfor den til enhver tid sittende ledelse, uavhengig av hva de selv måtte mene.

Høyre, eventuelt med Venstre og KrF, kan (meningsmåling til tross) bli for svake til å rulle opp saken i parlamentariske fora.

Siden opposisjonspartiet FrP har hoppet over til «den andre siden» så hopper kanskje representanter for regjeringspartiet SV den andre veien og blir med på krav om høring og opprydding i hva forsvarsansatte (og politifolk) bruker sin spesialkompetanse, -utstyr og nettverk til «på fritiden» i lyssky aktivitet?

Eller har ikke de heller lært av fortiden?

[polldaddy poll=2619610]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 1. februar.

1. Merkelig folkeparti.

2. Forsvar til salgs.

3. En ny Hamrén.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. Alt for Norge.

TV 2: Skah: -Ble truet med pistol av norsk soldat. TV 2: Vil bevise at norske myndigheter lyver.

TV 2: Offiserer var i tvil. Og: Utdrag fra nedgradert Forsvarsrapport.

TV 2: Skah-barna vil vitne mot faren.

TV 2: -Norge har krenket Marokkos suverenitet. VG: Kan reagere ved å utvise diplomater.

TV 2: Leder for politijuristene frykter nettverk.

VG: (Organisatoren «Petter» uttaler seg. Den tidligere politimannen og etteretningsoffiseren vil ha fokus bort fra at det finnes noe nettverk.) TV 2: Hevder UD var informert.

TV 2: Kokkvold: -Skah-barna har rett til å bli hørt.

TV 2, VG: Marokko krever at diplomater straffes.

Barna til TV 2: Soldatene er vår nye familie. Til VG: Vårt eget valg å rømme.

TV 2: (Forsvaret har ennå ikke avhørt marinejegerne, men sier de skal gjøre det.)

Skah til TV 2: Støre står bak bortføringen.

VG: Marokkansk ambassadør: -Komplett ulovlig.

TV 2: Marokkos ambassadør beskylder offiserene for menneskesmugling.

TV 2: Meling oppgitt over UD. De er veldig selvmotsigende.

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Stikkordarkiv: den private sikkerhetsbransje

Innbrudd i blogg og e-post

Fri flyt av sensitive opplysninger

Mer om privat sikkerhetsbransje:

Mer om DLD:

Politiet eller Storberget i skammekroken?

Privat overvåking- utenfor kontroll

En del ekspolitifolk driver med lignende

…den som ikke har noe å skjule

Politi og GPS-sporing

Svarte-Per

Big business

Rett fokus