Stygt spill bak store statlige medisinkjøp

I flere land og i internasjonale fagmiljøer har det vært reist kritikk mot myndigheters tilsynelatende dårlig faglig underbygde storinnkjøp av medisiner og vaksine i forbindelse med svineinfluensapandemien. (Mer: Forskere sår tvil om influensamedisin.)

Europarådets parlamentarikerforsamling holder på med en gransking av samrøret mellom WHO og legemiddelindustrien. Flere rådgivere og eksperter som WHO har basert sine råd på, var betalt av de samme selskapene som tjente enorme summer på WHOs omdefinering av pandemi og de råd de ga.

Faksimile TV4

I programmet «Kalde fakta» (Kalla fakta) på svensk TV 4 stiller flere ledende medisinske eksperter spørsmål ved beslutningen om å satse på Tamiflu. De mener at effektene av medisinen er kraftigt overdrevne, og kommer fra tvilsomme forskningsrapporter ført i pennen av PR-firma som er betalt av legemiddelprodusentene selv.

I tillegg hevdes det at Smittskyddsinstitutets Annika Linde har hatt betalt PR-oppdrag om Tamiflu for selskapet, mens hun ga statlige råd om bruk av medisinen.

I Norge er det stille.

Noen har ikke råd til at det reises tilsvarende tvil her til lands. (Mer: Folkehelseinstituttets troverdighet.)

Også enkelte i høyt betrodde kommunale stillinger, som for eksempel en rådmann som mistet dømmekraften fullstendig, tok av vaksinene som var avsatt til de i risikogruppene, og i tillegg overlot til kommunen å betale egenandelene for de kommunale lederne som «spiste av lasset».

De som har interesse av å tie ihjel sine feil er i posisjon til å klare det. Særlig fordi enkelte i media dessverre kan vurdere det slik at de sitter i samme glasshus.
[polldaddy poll=2478023]

Noen tidligere innlegg om svineinfluensa:

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 28. mars:

  1. Rimer ikke.
  2. TV-sex, fyll og medias eiendom.
  3. En jobb å gjøre.
  4. Uredelig praksis.
  5. Fornuftig prioritering?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

SvD: Fult spel bakom Tamiflu.

DN: Statens experter anlitade av Roche.

Ikke tilliten verdig

Oppdatert.

TV 2: Hudfletter media for dekning av drapssak. … men hva med de som lekker og bekrefter til media?

– – – – –

Stadig er det politifolk som lekker sensitiv informasjon eller spekulasjoner til media. Noen ganger er det ulovlig, noen ganger er det kanskje bare utslag av dårlig etisk dømmekraft eller PR-kåthet? Til tross for at politiet lekker som en sil, så er det sjelden  noen blir dømt for å ha lekket.

– Ofte ser jeg at opplysninger ikke kan komme fra noe annet sted enn politiet. Det er opplysninger om personer som er mistenkt, saksforhold, spekulasjoner om motiv og årsakssammenheng og prosedyre av egen sak. Dette kan gå på rettsikkerheten løs. Det er helt forkastelig og krenker individet. Det er ekkelt når makta tungekysser, sier han.

– Det er oppsiktsvekkende mye lekkasjer fra politiet. Det er velkjent at etaten lekker som en sil, sier medieforsker Svein Brurås ved Høgskolen i Volda i Politinytt, nr 2, juni 2009.

I Lommemann-saken hevdes media å ha hatt sugerør inn i politiet. Kildene har vært anonyme.

Noen ganger hindrer politiet lovlig offentlighet, men lekker selv anonymt det de finner formålstjenlig. «Politiet bruker en adgang de har til å be retten unnta en kjennelse fra offentlighet. Når de får medhold, driver de til gjengjeld og lekker, sier Staff til NRK.»

Andre ganger står politifolk frem med navn og får ansiktet sitt i VG. Kombinert med en formulering som «VG Nett vet at …» så oppnår lekkasjekilden å lekke fortrolig informasjon som ikke burde vært utlevert på denne måten, samtidig som vedkommende skjuler seg selv bak anonymitet for det man nok vet er uetisk å lekke om. Og som man derfor ikke vil ha navnet sitt forbundet med. Da kan man jo bli straffet for ulovlighetene eller den utviste dårlige dømmekraften.

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Selv om det ikke trenger være direkte ulovlig å drive sosialpornografisk sladder til media fra familier som er i en svært vanskelig situasjon, så er det ikke nødvendigvis aktverdig eller tillitvekkende at politifolk gjør det. Og ubetenksomme uttalelser i media er noe av det som kan svekke tilliten til politiet, mener politimester Kåre Songstad som har vurdert denne risikoen (Norsk Politi, s 14).

Man må også lure på hva motivene er for å lekke. Noen ganger er det for å få penger. Andre tenkelige motiv kan være bytte av vennetjenester eller en slags posisjonering/ PR-kåthet.

Lensmannsbetjent Odd Harald Fossland, som sto frem i VG, har visst mange hatter i lokalmiljøet. Han har vært en lokal bråkmaker som leder i AP-laget hvor han saboterte partiets muligheter til å få ordføreren etter at han selv tapte nominasjonskampen, hevder flere artikler i lokalavisen Trønderbladet. (Skaun AP splittet. Personstrid etter at Fossland ble vraket.)

Han har flere politisk oppnevnte verv i kommunen. Lensmannsbetjenten søkte også på stillingen som rådmann, øverste administrative leder, i samme kommune hvor han tapte ordførerkampen. Han tapte også den kampen. (Og Skaun kommune brøt loven ved å holde tilbake søkerlisten.) Lokalavisen Trønderbladet nevner ham også som søker til stillingen som lensmann i nabokommunen Melhus. En stilling han heller ikke fikk.

Hvem er det lokalavisen Sør-Trøndelag intervjuer og muligens hjelper til å fremstille i et sympatisk lys for sine lesere? Er det den aktive politikeren med ordførerambisjoner, en ivrig søker på lokale lederstillinger eller er det kun den underordnede på lensmannskontoret som har fått tillit til å sitte i kriseteamet?

En tillit vedkommende misbruker ved å umiddelbart gå ut i media og blant annet karakterisere familienes valg som «merkelig» samtidig som mulige identifiserende og belastende opplysninger lekkes.

Oppdatert 1: Media har fått informasjon om hvem gjerningsmannen er. Dagbladet (2. november) bruker her et bilde fra vedkommendes Facebookprofil.

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Oppdatert 2: I papirutgaven 3. november har Dagbladet gjerningsmannens navn og et identifiserende bilde på førstesiden. (VG: Dagbladet kan bli anmeldt for bildebruken.)

Er det PR-kåthet som har gjort politikilden så ubetenksom å ikke bare lekke anonymt, som ellers er mest vanlig?

Hva betyr i tilfelle lokalavisjournalist John Myrhaugs bytteforhold til kilden for muligheten til å eventuelt ha kritiske oppslag om vedkommende i tilfelle nye kamper der hr Fossland har en rolle?

Når noen skylder noen en vennetjeneste, eller har byttet bort sin integritet mot kildetilgang og lekkasjer, så har etikken og journalistikken tapt. Personvern og rettssikkerhet for andre kan også tape i slike bytteforhold.

Og generelt når politifolk sier eller gjør noe de ikke burde ha sagt eller gjort, så taper politiet tillit. Det er prisen. Hvem sitter igjen med gevinsten?

[polldaddy poll=2200638]

Flere innlegg:

Respekten for deg. (Om personvern og respekt.)

Rydd i rollene. (Om politikere og roller.)

Ledelse uten gangsyn. (Kommuneledelsen snek i vaksinekøen og sendte regninga til innbyggerne.)

PS: Virker som om VG beskytter sin kilde, den omstridte lokalpolitikeren/politimannen Odd Harald Fossland, ved å ikke ta inn lenker til dette blogginnlegget. Allikevel viser besøksoversikten at linken er spredd på andre måter.

Jeg har fått inn flere tips og linker til informasjon som jeg ikke legger ut her, men sammenlignet med hva man ser at Odd Harald Fossland selv, presumptivt rettsstridig har karakterisert politiske konkurrenter som i media, så er visst terskelen for å påberope seg selv, og få beskyttelse av VG, adskillig lavere.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Hvorfor holde tilbake sannheten?

VG: Odas familie takker bygda for støtte.

VG: Odas drapsmann har slitt psykisk (uten at førstelinjetjenesten i kommunen har oppfanget det).

TV 2, VG: Skaunsiktet: – Hadde lyst til å drepe.  VG: Et tilfeldig offer.  TV 2: Rettspsykiatrisk undersøkelse.  TV 2: Oda døde av kvelning.  TV 2: Vennene sørger over Oda på Internett.  VG: 18-åring tilsto drap på SMS til kamerat.  TV 2: Vurderer å utvide siktelsen til overlagt drap.  TV 2: Politiet offentliggjør offerets navn, Oda Moe.  Vårt Land: Ung jente funnet død i Skaun i Sør-Trøndelag.  VG: Begge familiene sammen i sorgen.  VG: Forsvaret svært rystet av drapet.

En annen sak om politimann som misbruker tillit:

VG: Politimannen: Ingen spesielt god løgner. TV 2: Pedotiltalt ekspoliti hevder sexbildene var fiktive. VG: (Kan felles av digitale spor.) TV 2: (Politimannens forklaring.) TV 2: Ekspolitimann begikk nye lovbrudd etter løslatelse. TV 2, VG: Politimann tiltalt i Norges groveste pefofilisak.

TV 2: Norsk politimann tiltalt for overgrep mot barn i tre land.

(En annen politiaksjon med invitert media på slep og identifiserende informasjon, TV 2.)

TV 2: Lommemanntiltalt tilsto forhold han ikke husker.

Respekten for deg

Mange bryr seg ikke om personvernet før det er for sent. Det er lett å lene seg tilbake og stole blindt på de ulike aktører og tjenester som måtte finne på å samle sammen opplysninger, også sensitive personopplysninger som kan misbrukes til ID-tyveri med mer. (TU: Riksrevisjonen kritiserer NAV for mangelfull kontroll på sensitive personopplysninger.)

I mange tilfeller går det jo bra allikevel? Ikke på grunn av, men til tross for hvordan de som behandler informasjonen opptrer. Men bør man stole på at alle og enhver som samler inn opplysninger har dine interesser for øye? Og at de som eventuelt skal tjene penger på å selge dine opplysninger til andre, respekterer visse krav som beskytter deg mot skjødesløshet og ulovlig bruk av dine opplysninger?

Noen bryr seg ikke om sitt eget personvern, og det har de jo lov til. Behovet for å bli sett kan være større enn evnen til å tenke på noe som bare kanskje skjer.

Personvern er ikke noe man påtvinges om man ikke vil ha det. Enhver står fritt til å tatovere sitt personnummer i panna eller dele ut egne personopplysninger til andre, men rettigheten til å ha personvern, og kravene til hvordan personopplysninger skal behandles gjelder uansett. Ditt samtykke til andre skal være «uttrykkelig, frivillig og informert» for å være gyldig (mer hos Datatilsynet.)

Idar Harry Vollvik er en gjenganger når det gjelder ulovligheter rundt behandling av personopplysninger ( E24). Selv om han har gjort samme lovbrudd tidligere, så klarer den PR-genierklærte mobileventyreren å fremstille sitt ansvar og sitt lovbrudd som om det skyldes «en dame som ikke ble med ham videre» i hans nye forsøk på å tjene 2000 kroner på hver telefonkunde han solgte opplysninger om. Påbudet fra Datatilsynet om å snarest slutte med ulovlighetene, igjen, klarer eventyreren å fremstille som en temmelig uskyldig » kompetansetilførsel av Datatilsynet».

Faksimile fra E24.

Faksimile fra E24.

Noe er det jo som ligger bak at mannen er kåret til en luring i å bruke media. Hans tidligere PR-rådgiver, som har skrevet boken «Mediekuppet  -Slik tjente Idar Vollvik en milliard med pressens hjelp», kaller ham «falsk, frekk og desperat» (E24).

De som ikke kjenner ham så godt må tenke selv. Synes du en person som opptrer og uttaler seg slik, er troverdig i forhold til å behandle dine personopplysninger med respekt? Den respekt du har rett til å få og han (Ludo) har plikt til å gi?

En måte å svare på er jo ved å tenke en ekstra gang over hvem man overlater sine egne personopplysninger til.

– – – – –

Offentlige organer, private bedrifter og organisasjoner kan ha mange opplysninger om deg som du kanskje ikke har lyst til å la flyte rundt, eller som er uriktige? Du har rett til å kreve at uriktige opplysninger blir korrigert eller slettet (Personopplysningsloven § 27).

Alle som ønsker det kan be hvem som helst om å få innsyn i hvilke opplysninger de har lagret om deg (§ 18). Det er ingen krav til begrunnelse. En enkel måte å gjøre det på er å ringe, sende en e-post eller SMS, opplyse ditt navn og postadresse og be om å få alle opplysningene de har lagret om deg tilsendt pr post fordi du ikke tillater dem å sende personopplysninger til deg elektronisk.

Lykke til med å bidra til å gjenskape respekten for personvernet.

document.no er det lenket til en undersøkelse om personvern og datalagringsdirektivet.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 4. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Folkehelseinstituttets troverdighet.

3. Respekten for deg.

Bloggurat

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Forsvaret har opprettet fiktive nettprofiler for 60 000 navngitte 17-åringer uten å be om tillatelse.

TU: Høyre truer med veto mot Datalagringsdirektivet. VG: Nordmenn oftere utsatt for datakriminalitet. VG: Angriper Googles dyneløfting.

VG, TV 2: Iam.no truer med søksmål mot boikottgruppe.

VG: Slik sletter du Facebookprofilen din

VG: Støre lover høringsforslag om Datalagringsdirektivet før jul. VG: Utsetter Datalagringsdirektivet i et år. TV 2: Skal du og jeg overvåkes på linje med kriminelle. VG: Protestaksjon mot Datalagringsdirektivet. TV 2: Politikere i styret til Stopp Datalagringsdirektivet.

Flere media (her TU) slår opp at «Norge får skryt i en OECD-rapport» om e-forvaltning. Rapporten gjelder hvilke land som bruker det mest og ikke hvem som gjør det tryggest eller tar best hensyn til personvern og informasjonssikkerhet. Burde ikke Norge være ledende på informasjonssikkerhet og personvern i forvaltningen også, når vi bruker mest elektronisk offentlig forvaltning?

VG: Slik sikrer du deg mot ID-tap ved PC-reparasjon. VG: Butikker kan bli holdt ansvarlig. (ID-tyveri særdeles aktuelt på grunn av slurv fra butikker som tar inn gamle PC-er, mobiler m.m. NRK).

Enda et eksempel på at manglende grunnleggende rutiner i det offentlige, kombinert med tilgjengelig informasjon, kan føre til at svindel kan forekomme tilknyttet ditt navn (VG). Mer om dette her.

TV 2: Å skrive «Vollvik» i tittelen ga like mange klikk på artikkelen som å skrive ordet «sex».

Nå kan du signere lånepapirene på nett og lagre elektronisk i stedet for papirversjon. Sikkert som banken? (Dine Penger).

VG: Anmelder sykehus etter å ha lekket sensitive personopplysninger på internett.

Facebook og blogging kan angå både personvernforhold og andre sikkerhetshensyn. OK for deg, men hva sier din arbeidsgiver? (Mer i VG og TV 2).

Muligheten til å kontakte NAV anonymt, som her, er vanskelig å kombinere med å innhente opplysninger de har lagret om deg, men du kan jo om nødvendig ta kontakt i flere omganger. NAV Trygd skal forresten vite hva dine opptjente pensjonsrettigheter er. Vet du?