Presset av Marokko

Oppdatert 8. mars. VG: Hittil hemmeligholdte dokumenter: -UD frarådet å smugle barna ut av Marokko.

TV 2: Norske kommandosoldater avhørt av marokkanere. VG: To avhørt av norsk politi.

– – –

Når Anne Cecilie Hopstock skal avhøres, mistenkt for et eller annet som politiet ikke vil opplyse om, så har Marokko nådd frem med noe av sitt press, eller sin begjæring, overfor norske myndigheter. (Med forbehold om at VG denne gang gir korrekte opplysninger.)

Det å være mistenkt trenger jo forsåvidt ikke bety stort. Mange uskyldige har gjennom tidene vært mistenkt for et eller annet, og flere uskyldige vil nok oppleve det samme.

Når politiet ikke vil opplyse hva hun er mistenkt for, kan en mulighet være at norsk politi ikke vil gå god for mistanken fra marokkanske myndigheter. Det rettslige avhøret skjer på begjæring fra marokkanske myndigheter og ikke på selvstendig initiativ fra norsk politi.

At norsk politi eventuelt ikke mistenker noe ulovlig, trenger selvfølgelig heller ikke å bety stort. Mange skyldige har unngått å bli mistenkt tidligere, og det vil nok også stadig skje.

Siden kun Hopstock har fått status som mistenkt, mens de to marinejegerne skal avhøres som vitner, og politiattacheen er beskyttet av diplomatisk immunitet, er ingen norske tjenestemenn involvert.

Det er nok viktigere for norske myndigheter å holde offentlige tjenestemenn utenfor slike saker enn hva angår privatpersoner.

Det kan være interessant å se til en lignende sak der norske fosterforeldre, med hjelp av en privatetterforsker, og regissert og betalt av norske myndigheter, smuglet barn ut av Tyrkia. Tyrkia siktet fosterforeldrene for kidnapping, og norske myndigheter har gjennomført rettslige avhør på begjæring fra Tyrkia.

Fosterforeldrene i den saken føler at norske myndigheter har sviktet dem når kommunen, som har planlagt og finansiert kidnappingen, nå sier seg ferdig med saken.  Mens de som gjorde som norske myndigheter sa, risikerer straff.

I Tyrkia-saken kan det virke som om det viktigste er at norske myndigheters rolle ikke blandes inn.

Slik ser det også ut i Marokko-saken.

Selv om norske myndigheter ikke vil blande inn rollene og ansvaret til representanter for norske myndigheter, så betyr ikke det at de private aktørene har all skyld og at norske tjenestemenn er helt skyldfrie. Det kan bare virke sånn av og til.

Tidligere innlegg om saken:


Mest lest på Norske forhold siste sju dager, pr 25. februar.

1. Mohammad og hvor mange røvere?

2. Forklaringen.

3. Svenskekrig – igjen.

4. Snøproblemer.

5. Enda en ekstremist.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Annonser

Korrupt politi

Oppdatert 9. mars. Mer politisnusk. TV 2: 80 000,- kroner forsvant fra politibeslag. Ingen straffes, heller ikke for dårlige rutiner.

23. februar. Bare en kamerat-tjeneste av denne politimannen, og ingen straff for å ha medvirket til at en annen ga seg ut for å være politimann med lånt uniform.

– – –

Det er ikke ofte vi får lese om korrupsjon i Norge. Det kan skyldes at antall slike tilfeller ikke er særlig mange, men delvis også at forhold ikke blir avslørt av de som egentlig skal avsløre slikt. Som regel er det medieomtale som starter opprullingen av slike saker, etter at noen har varslet andre interne eller eksterne organer før media tar tak i saken.

Mange vet kanskje heller ikke at det ikke trenger være «konvolutter med store pengesummer i lomma på tjenestemannen» for å definere det som utilbørlig fordel, og dermed straffbar korrupsjon.

Nå er en polititjenestemann i Brønnøysund tiltalt for grov korrupsjon. Bakgrunnen er at han skal ha mottatt en økonomisk fordel som har eller kan ha påvirket hans handlinger.

Opprinnelsen til saken ligger i en 18 år gammel strid om eierrettighetene til gruvedrift. Uten tidligere medieomtale i Finansavisen og enkelte mindre aviser er det kanskje ikke sikkert at de som har drevet frem denne saken hadde lyktes. Medias avgjørende rolle i å avdekke korrupsjon i offentlig sektor gir ikke grunn til å tro at alle slike saker kommer offentligheten for øye.

Utsnitt fra NRK.no

Jeg har etter et tidligere blogginnlegg fått konkret og veldokumentert informasjon om en annen politimann (som også er politiker) og hadde mottatt en betydelig økonomisk fordel. Denne fordelen var til alt overmål gitt av rådmannen omtrent samtidig som vedkommende gikk i spissen for å hindre iverksettelse av kontroll av suspekte økonomiske forhold samme rådmann var ansvarlig for!

Research rundt saken ledet frem til redaksjonelle formuleringer i den aktuelle lokalavisen hvor den økonomiske  fordelen politimannen/ politikeren hadde mottatt  ble bagatellisert. Det virket som om journalisten faktisk trodde det ikke var ulovlig for en tjenestemann å motta en økonomisk fordel i størrelsesordenen 50 000,- så lenge det ikke var personlig, men gikk i en foreningskasse politimannen ledet.

Det er dessverre kunnskapsløst av journalisten, men kanskje en mer utbredt «misforståelse» enn man kunne ønske.

Nå skrev jeg ikke om saken den gang, fordi mye annet dukket opp. Og så ble den uaktuell, men nå passet det å nevne den.

Korrupsjon der politifolk er involvert må slås meget hardt ned på. Selv om politiet ikke har kapasitet og kompetanse til å etterforske mer enn et fåtall arbeidskrevende korrupsjonssaker årlig, bør saker der politifolk er involvert prioriteres.

Dette fordi de forvalter en tillit og maktposisjon som er null verdt om publikum ikke har grunn til å stole på etaten.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 1. februar.

1. Merkelig folkeparti.

2. Forsvar til salgs.

3. En ny Hamrén.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. Alt for Norge.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Politimann tiltalt for grov korrupsjon.

 

Annonser