Norsk selvgodhet

Mer som berører temaet nasjonal selvgodhet: Vårt LandVG: NRK får kritikk for patriotisme.

– – –

-Barnslig, ja , men en nødvendig avreagering.

Det er forklaringen fra Anne Cecilie Hopstock på hvorfor hun sendte en smilefjes 😉 til barnas far da barna var i hennes varetekt på vei ut av Marokko.

Man må være oppmerksom på at folk i  andre land oppfatter nordmenn ganske annerledes enn hva mange i Norge tror eller håper. (Mer i innlegget: Viktigst i verden.)

Det man i norsk målestokk kan oppfatte som bare barnslig og spøkefullt, kan bli oppfattet som en grov provokasjon av andre. En digital «språkblemme» er ikke bedre enn en verbal. (Mer om nordmenn og dårlig engelsk i: Politisk støveldance.)

Mer provokasjon var det siste denne saken trengte. Det holder lenge at norske marinejegere og en tidligere politi- og etterretningsagent hjalp henne med å smugle barna til en nasjonalhelt ut av Marokko med en viss medvirkning fra norsk UD, blant annet en politiattachè som er i Marokko under diplomatisk forehavende.

Hvis Marokko mener norske diplomater har opptrådt i strid med sin diplomatiske status i denne saken kan de reagere. Og da kan Jonas Gahr Støre og UD vanskelig protestere, selv om de kan være uenige i graden av reaksjon. Foreløpig tjener UD godvilje på å la Marokkanske myndigheter få aksept for sitt krav om å gjennomføre rettslige avhør. (Rettslige avhør er visst i dette tilfellet avholdt med anonyme vitner, om man skal tolke media slik at marinejegernes identitet ikke er opplyst i avhørene. En nyvinning i norsk rettsvesen.)

Barnas mor har ikke norsk diplomatisk immunitet. Jonas Gahr Støre kan prise seg lykkelig over det.

Tidligere innlegg om saken:


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 9. mars.

  1. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  2. Kampen om uniformen.
  3. Dyrevern uten grenser.
  4. Ikke avskrekkende nok.
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Presset av Marokko

Oppdatert 8. mars. VG: Hittil hemmeligholdte dokumenter: -UD frarådet å smugle barna ut av Marokko.

TV 2: Norske kommandosoldater avhørt av marokkanere. VG: To avhørt av norsk politi.

– – –

Når Anne Cecilie Hopstock skal avhøres, mistenkt for et eller annet som politiet ikke vil opplyse om, så har Marokko nådd frem med noe av sitt press, eller sin begjæring, overfor norske myndigheter. (Med forbehold om at VG denne gang gir korrekte opplysninger.)

Det å være mistenkt trenger jo forsåvidt ikke bety stort. Mange uskyldige har gjennom tidene vært mistenkt for et eller annet, og flere uskyldige vil nok oppleve det samme.

Når politiet ikke vil opplyse hva hun er mistenkt for, kan en mulighet være at norsk politi ikke vil gå god for mistanken fra marokkanske myndigheter. Det rettslige avhøret skjer på begjæring fra marokkanske myndigheter og ikke på selvstendig initiativ fra norsk politi.

At norsk politi eventuelt ikke mistenker noe ulovlig, trenger selvfølgelig heller ikke å bety stort. Mange skyldige har unngått å bli mistenkt tidligere, og det vil nok også stadig skje.

Siden kun Hopstock har fått status som mistenkt, mens de to marinejegerne skal avhøres som vitner, og politiattacheen er beskyttet av diplomatisk immunitet, er ingen norske tjenestemenn involvert.

Det er nok viktigere for norske myndigheter å holde offentlige tjenestemenn utenfor slike saker enn hva angår privatpersoner.

Det kan være interessant å se til en lignende sak der norske fosterforeldre, med hjelp av en privatetterforsker, og regissert og betalt av norske myndigheter, smuglet barn ut av Tyrkia. Tyrkia siktet fosterforeldrene for kidnapping, og norske myndigheter har gjennomført rettslige avhør på begjæring fra Tyrkia.

Fosterforeldrene i den saken føler at norske myndigheter har sviktet dem når kommunen, som har planlagt og finansiert kidnappingen, nå sier seg ferdig med saken.  Mens de som gjorde som norske myndigheter sa, risikerer straff.

I Tyrkia-saken kan det virke som om det viktigste er at norske myndigheters rolle ikke blandes inn.

Slik ser det også ut i Marokko-saken.

Selv om norske myndigheter ikke vil blande inn rollene og ansvaret til representanter for norske myndigheter, så betyr ikke det at de private aktørene har all skyld og at norske tjenestemenn er helt skyldfrie. Det kan bare virke sånn av og til.

Tidligere innlegg om saken:


Mest lest på Norske forhold siste sju dager, pr 25. februar.

1. Mohammad og hvor mange røvere?

2. Forklaringen.

3. Svenskekrig – igjen.

4. Snøproblemer.

5. Enda en ekstremist.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Svarte-Per

En av de fire nordmennene som var direkte involvert i aksjonen der to barn ble ført ut av Marokko, er mistenkt for et ulovlig forhold og skal avhøres av norsk politi (VG). I tillegg skal to andre avhøres. De er ikke mistenkt, og kan da tenkes å skulle avhøres som vitner.

Politiet vil ikke opplyse hvem (hvilken funksjon) og i den sammenheng heller ikke om hva vedkommende er mistenkt for eller skal avhøres om. I mangel av informasjon, åpnes det for spekulasjoner.

Vi har fire involverte: Organisatoren som har dekknavnet «Petter», to offiserer i Marinejegerkommandoen og en norsk politiattaché.

Marokkanske myndigheter har tidligere krevd å få avhøre politiattacheen, men det er blitt avslått med henvisning til hans diplomatiske immunitet. Dersom marokkanske myndigheter har hatt informasjon om at han har gjort noe ulovlig, kan det tenkes at de har gitt norske myndigheter slik informasjon.

På den annen side har norske myndigheter allerede «frikjent» sine egne ansatte.

  • UD har konkludert med at UD ikke har gjort noe galt i saken.
  • Forsvaret har konkludert med at de to forsvarsansatte ikke har gjort noe som er ulovlig i forhold til deres ansettelse i Forsvaret.

Den eneste av disse fire involverte som i ettertid ikke på en måte er blitt «frikjent» av et organ i staten, er «Petter».

Politiattacheen kan fremdeles være mistenkt for noe, for eksempel for å ha brutt stillingsinstruks. Et skyldigstempel på ham vil uansett dra inn UD og sette norske myndigheter i forlegenhet.

De to forsvarsansatte kan fremdeles være mistenkt for noe, selv om det ikke direkte vedrører deres engasjement i Forsvaret. Et skyldigstempel på en av dem vil uansett dra inn det norske Forsvaret og sette norske myndigheter i forlegenhet.

Organisatoren «Petter» kan tenkes å være mistenkt for å for eksempel ha vervet norske militære til oppdrag. Det vil i tilfelle være ganske spesielt dersom de som deltok på oppdraget ikke forfølges for å ha deltatt, uansett om det var i ferien.

Har han for eksempel tilbudt en av de statsansatte penger, gratis ferie, en ukes lån av seilbåt, «all expenses» eller annet «i anledning stilling, verv eller oppdrag» kan han tiltales for grov korrupsjon.(Straffeloven § 276a, jf 276 b).

De offentlige tjenestemennene trenger ikke å ha akseptert, men dersom noen har akseptert «gratis ferie» eller annet, må de også straffeforfølges for grov korrupsjon. Da blir han trolig ikke forfulgt for det, selv om det synes bekreftet av de forsvarsansatte egen fremstilling at dette faktisk har skjedd.

Et alternativ kan være at han er mistenkt for å ha ført noen bak lyset med uriktige opplysninger som volder fare for tap (bedrageri, straffelovens § 270) eller annet som de forsvarsansatte kan være vitner om og «Petter» mistenkt for.

Han er uansett ikke i samme grad som de øvrige knyttet til norske myndigheter. Og hvis noen må straffes av hensyn til signaleffekten overfor Marokko, opinionen i Norge og nettverksaktørene, så er det billigst å ofre kun «Petter».

Da sitter han med dårligere kort en de andre involverte. Og kanskje sitter han med Svarte-Per.

Tidligere innlegg om saken:

 

[polldaddy poll=2734260]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 22. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Ekstreme muslimer styrer debatten.

3. Morsomme overskrifter.

4. Snøproblemer.

5. Mohammad og hvor mange røvere?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Alvor bak farsen

Oppdatert 18. februar. VG: UD visste om kontakten med Forsvaret.

15. februar. Forsvarsministeren sa for noen dager siden at deltagelse i private operasjoner er uakseptabelt (VG).  Hva hun bare sier teller ikke dersom hun ikke gjør som hun sier.

Nå har Forsvaret konkludert med at de ikke ønsker å reise sak mot soldatene. (TV 2, VG: Forsvaret reiser ikke sak mot marinejegerne.)

Dersom Forsvarsministeren ikke presiserer reglene (tolker innsnevrende i rundskriv e.l.)  har vi fått politisk aksept fra regjeringen for at ansatte i Forsvaret (politi, etterretning, embedsmenn) er til salgs eller kan tilby sine tjenester gratis til de private nettverk de sympatiserer med, på fritida.

– – –

Stadig nye påstander fra Khalid Skah kan bidra til at kritikken mot norske soldater og myndigheter får et farsepreg. Han hevder norske myndigheter tok fra ham barna fordi han er muslim og at spesialsoldater dopet ham ned. Han står selvfølgelig fritt til å tro og påstå hva han vil, men uten dokumentasjon vil de færreste tro ham.

I Skah-saken var det strid mellom to private parter om barn, og to land hadde ulikt lovverk, rettspraksis og syn. Saken om private nettverk og bruk av soldater dreier seg om mye mer alvorlige ting enn at to barn ble gjenforent med sin mor i Norge. Det er en helt annen debatt.

Den prinsipielle debatten er ennå ikke tatt: Hva kan norske spesialsoldater drive med i fritiden? (Mer i innlegget: Rett fokus.)

Er det greit at norske militære tar oppdrag som leiesoldater? Selv om Forsvarssjefen har gitt instruks om at slikt overhodet ikke skal foregå på noen som helst måte?

Og hva med norske nåværende eller tidligere politifolk som deltar i private nettverk med kunnskaper og informasjon de har tilegnet seg i en betrodd offentlig stilling?

Hadde det vært greit om daværende Kripos-sjef og muslim Ola Amir Thune deltok i et privat nettverk med de han sympatiserte med på fritiden, også hvis de var muslimer og hadde andre interesser enn «norske»?

Hadde det vært greit om norske soldater og politifolk hjalp marokkanske Khalid Skah, som er muslim, i stedet for norske Anne Cecilie Hopstock?

Om betalingen skjer i form av betalt ferie eller på annen måte, eller om de gjør det gratis, er ikke hovedpoenget.

Er det også greit at norske soldater tar private oppdrag både i Norge og i andre land? Da må vel muslimer i Forsvaret få lov til å dra til Afghanistan og kjempe hellig krig i fritiden?

Hvis man ikke ser prinsipielle motforestillinger mot slikt når norske soldater gjør det, så tenk det motsatte: Hva om for eksempel et russisk oljeselskap sendte inn soldater (i fritiden) i norsk område for å ta kontroll over ressurser det er strid om og sikre det som etter selskapets syn, og eventuelt en kjennelse i russisk rett, hevdes å være deres?

Kan det også tenkes at norske myndigheter ville ha reagert dersom en privat russisk part benyttet leiesoldater til å hente noe de ønsket å få kontroll på?

Den type reaksjon som blir mot de norske involverte i Skah-saken vil sette en standard for hva som er akseptabelt for Forsvars-, etterretnings- og politiansatte man har i sine private nettverk.

Hvis det er greit at tjenestegjørende i det norske Forsvaret er til salgs så er det vel like greit at norske politifolk er til salgs? Eventuelt om de også gjør oppdraget gratis for noen de kjenner eller sympatiserer med, men unnlater å hjelpe andre i tilsvarende situasjon?

Den prinsipielle debatten er for viktig til at man kan avfeie den med at «Skah er en tullebukk og soldatene og det private nettverket av nåværende og tidligere ansatte i politi og Forsvaret reddet barna».

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 10. februar.

1. Avslørt.

2. Skritt for skritt.

3. Spillet er i gang.

4. Krekar – Norge 5-0

5. En dyr pupp.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land,

TV 2: Faremo vil skjerpe reglene etter Skah-saken.

TV 2, Vårt Land: En av offiserene er foreslått til Krigskorset med sverd.

 

Rett fokus

Oppdatert 6. februar. TV 2: (Forskjellsbehandling fra UD? Flere saker er løst med «privatmilitære».)

5. februar. VG: NUPI: Norge er involvert i 3-400 slike saker årlig.

4. februar. TV 2: (Barna ble kjørt 10 minutter, sa Støre. TV 2 mener det er over 30 minutter. Har noen feilinformert Støre eller løy han bevisst på pressekonferansen?)

– – –

Norske topp-politikere har de siste dagene vist svært ulik forståelse av hva Marokko-saken egentlig dreier seg om. (Oppdatert: VG: Ikke første gang spesialsoldater deltar i private oppdrag.)

FrP har for en gangs skyld vist uvanlig dårlig vurderingsevne til dem å være. De pleier å lukte hvilke vinder som blåser sterkest, men i denne saken har FrPs leder Siv Jensen gått ut og hyllet Støre og norsk UDs opptreden. Offiserene som tilsynelatende  ikke har vært lojale til krav fra forsvarsledelsen om å unngå samrøre i private operasjoner er helter og ikke skurker, ifølge Siv Jensen!

Aktørene i niende etasje i gamle dager kunne ikke ha sagt det bedre selv, om samrøret mellom «det hemmelige Norge» og et privat nettverk med egne interesser.

UD, Støre og flere av hans regjeringskolleger grilles imidlertid av media og er ukomfortable med situasjonen der det ser ut til at et privat nettverk av personer kan ha fått uakseptabel bistand av tjenestemenn.

Tenk at det ble FrP som skulle forsvare regjeringen i en slik sak som statsrådene og departementene ikke forsvarer selv en gang!

Det nest største opposisjonspartiet, Høyre, har derimot fokusert på det uakseptable i at ansatte i Forsvaret og andre offentlige tjenestemenn lar seg bruke i private nettverk og aksjoner som ikke tåler dagens lys.

NTB har fått tilgang til et nå avgradert brev fra tidligere forsvarssjef Sverre Diesen der han advarte mot at Forsvarets personell stiller opp for det som kalles «den private sikkerhetsbransje». Betegnelsen er ikke så uskyldig som den kan virke. Dette dreier seg ikke om vektere som tar butikktyver.

Ulovlighetene som «den private sikkerhetsbransje» settes i forbindelse med i denne sammenhengen er væpnede aksjoner, avlytting, datainnbrudd, industrispionasje med mer. Hadde forsvarsansatte og embedsmenn i andre land deltatt i eller bidratt til slikt, ville kanskje flere ha valgt å kalle det  mafiavirksomhet.

Forsvarets personell kan ikke på egen hånd under noen omstendighet verken personlig delta, stille sin kompetanse til rådighet, låne ut Forsvarets materiell eller på annen måte bidra til at private firmaer løser oppdrag for sine kunder, skriver den tidligere forsvarssjefen. (VG).

Hvis regjeringen lykkes i å «skyve ansvaret nedover» til offiserenes militære ledelse, sitter vi med et forsvar der ansatte har fått lov til å stille opp i aksjoner i inn- og utland for venner og private nettverk, uten at statsråden kan stilles til ansvar. (Oppdatert: Offiser fortalte ikke sannheten til militær ledelse, Aftenposten.)

FrP har på en måte fredet regjeringen i denne saken, nesten før den er kommet skikkelig i gang. Det er synd for de som ønsker å få fakta på bordet og avklaring av hva som er uakseptabel opptreden av forsvarsansatte og embedsmenn som skal være lojale til Norges lover, herunder konvensjoner vi har sluttet oss til, og lojale overfor den til enhver tid sittende ledelse, uavhengig av hva de selv måtte mene.

Høyre, eventuelt med Venstre og KrF, kan (meningsmåling til tross) bli for svake til å rulle opp saken i parlamentariske fora.

Siden opposisjonspartiet FrP har hoppet over til «den andre siden» så hopper kanskje representanter for regjeringspartiet SV den andre veien og blir med på krav om høring og opprydding i hva forsvarsansatte (og politifolk) bruker sin spesialkompetanse, -utstyr og nettverk til «på fritiden» i lyssky aktivitet?

Eller har ikke de heller lært av fortiden?

[polldaddy poll=2619610]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 1. februar.

1. Merkelig folkeparti.

2. Forsvar til salgs.

3. En ny Hamrén.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. Alt for Norge.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Skah: -Ble truet med pistol av norsk soldat. TV 2: Vil bevise at norske myndigheter lyver.

TV 2: Offiserer var i tvil. Og: Utdrag fra nedgradert Forsvarsrapport.

TV 2: Skah-barna vil vitne mot faren.

TV 2: -Norge har krenket Marokkos suverenitet. VG: Kan reagere ved å utvise diplomater.

TV 2: Leder for politijuristene frykter nettverk.

VG: (Organisatoren «Petter» uttaler seg. Den tidligere politimannen og etteretningsoffiseren vil ha fokus bort fra at det finnes noe nettverk.) TV 2: Hevder UD var informert.

TV 2: Kokkvold: -Skah-barna har rett til å bli hørt.

TV 2, VG: Marokko krever at diplomater straffes.

Barna til TV 2: Soldatene er vår nye familie. Til VG: Vårt eget valg å rømme.

 

TV 2: (Forsvaret har ennå ikke avhørt marinejegerne, men sier de skal gjøre det.)

Skah til TV 2: Støre står bak bortføringen.

VG: Marokkansk ambassadør: -Komplett ulovlig.

TV 2: Marokkos ambassadør beskylder offiserene for menneskesmugling.

TV 2: Meling oppgitt over UD. De er veldig selvmotsigende.

 

Forsvar til salgs

VGs avsløringer av aksjonen i Marokko viser en side ved ansatte i det norske forsvar og norske hemmelige tjenester som er uakseptabel:

Kjenner du de rette personene, så kan sentrale personer i det hemmelige Norge tilby sine tjenester i private oppdrag, mot betaling. De rette personene kan også bruke sitt nettverk i offisielle kanaler og få en slags stilltiende hemmelig aksept eller endog medvirkning.

(Oppdatert. Høyre er kritisk og varsler oppfølging av saken, mens FrP hyller Støre, VG.)

Slikt er ikke bare etisk uakseptabelt, det er også alvorlige juridiske og diplomatiske sider ved saken. På den bakgrunn er det forståelig at Jonas Gahr Støre nå bruker et kommunikasjonsrådgiversvar til å ikke svare på spørsmål, og at UD deretter hevder de har gitt svar og ikke vil svare på ytterligere spørsmål. Det er forståelig at de ikke ønsker at offentligheten skal få vite, men det er ikke akseptabelt.

Utsnitt fra VG.

 

I august 2009 uttalte Støre at UD ikke hadde hatt noen rolle i aksjonen. Alle involverte nordmenn ble fremstilt som helt uskyldige i sterk kontrast til marokkaneren. Marokkansk UD uttalte derimot at: «Norske myndigheter bør på ingen måte overse eller bagatellisere de handlinger deres diplomater i Rabat har gjort seg skyldige i.»

VGs Fritjof Jacobsen skriver i dagens papirutgave (30. januar 2010): «Det kan se ut til at det eksisterer et uformelt nettverk av personer som er eller har vært tilknyttet ulike deler av det hemmelige Norge. Et miljø som tilbyr sine tjenester til folk som kan ha bruk for dem.»

Videre skriver han: «Hvis det er et privat miljø som opererer, må det kartlegges og løses opp. Og det er naturlig å spørre om hvordan noe slikt fikk etablere seg uten at noen varslet om det. Det kan dreie seg om en misforstått intern lojalitet. Eller et hemmelighold som har gått for langt.»

Noen vil kanskje hevde at nordmenn i slike miljøer er 100 prosent uskyldige, etisk bevisste og uklanderlige. I Frankrike derimot er det tilfeldigvis avslørt at personer tilknyttet politi og etterretning har brukt sin spesialkompetanse i ulovlig overvåking av private PC-er, datatyveri og industrispionasje (Dagbladet). Slikt skjer vel bare i utlandet?

Det er ikke vanskelig å finne anonyme kilder som kan bekrefte at det eksisterer en ekstrem intern lojalitet overfor kolleger i Forsvaret og tett tilknyttede organer/miljøer. En lojalitet som håndheves av en streng kameratjustis. Folk som sladrer og varsler om ulovligheter av ulikt slag får unngjelde. Derfor vil få stå frem med navn, og mange velger kanskje å tie i misforstått intern lojalitet eller av frykt?

Overfor offentligheten praktiseres mottoet «behov for å vite» også om forhold som er i strid med både lover og internt formelt regelverk.

Hvis Marokko-saken får formelle konsekvenser, så blir det nok mot spesifikke personer og ikke mot en kultur som har fått oppstå, eksistere og være i fred. Hvorfor?

I verste fall kan de ansvarlige slippe unna med å bare si at de ikke kjenner til det. Og om de skulle vite mer enn de vil svare for, så kan de bruke et intetsigende kommunikasjonsrådgiversvar og følge på med velkjent svada: «Vi har svart på alle spørsmål og vil ikke svare på flere.»

Det betyr at du, og resten av offentligheten, ikke skal få vite mer. Og samtidig kan det oppfattes som en aksept av ukulturen. For ellers hadde de vel grepet hardt inn og etablert en nulltoleranse i miljøet? (TV 2: Forsvaret fikk vite det allerede i august, men saken har ikke gitt konsekvenser for de som tok oppdraget.) (Nå ser det ut til at Forsvaret er presset av medieomtalen til å si at de vurderer straffesanksjoner, VG. )

[polldaddy poll=2619610]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 30. januar.

1. Alt for Norge.

2. Skandalen vokser.

3. En ny Hamrén.

4. Mot normalt.

5. Norsk forfall.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

PS: VG har fjernet twingly-lenker til alle artikler om saken før denne.

TV 2: To norske offiserer brukte ferien på det private barnesmuglingsoppdraget.

VG: Avviser at norske myndigheter offisielt var involvert.

TV 2: Hva sier Støre om Skah-saken?

TV 2: Faremo og forsvarsledelsen vil ikke uttale seg.

VG: Skah: Støre bruker mafiametoder.

VG: (Forsvaret har ikke reagert mot de involverte til tross for at de har visst navnene siden august.)

TV 2: Meling mener Skah er blitt latterliggjort.

TV 2: Tidligere Kripossjef Ola Thune takket nei til oppdraget om å kidnappe barna. Henviste barnas mor til andre.

VG: Ber Støre komme på banen i Skah-saken.