Da er saken klar

Flere tidligere stortingspolitikere har gjort sitt beste for å fremstille tidligere stortingspolitikere som noen som har vanskelig for å forstå ordninger de selv har vedtatt.  Ordninger som de hadde plikt til å  kontrollere, men valgt å ikke kontrollere særlig. Dermed har de kunnet nyte godt av  en institusjonalisert uvitenhet: Hverken politikerne som hadde vedtatt ordningen, de som administrerte ordningen på deres vegne eller eks-politikerne som kunne nyte godt av ordningen forsto at ordningen kunne utnyttes eller at den ble misbrukt. Hvis man skal tro politikerne, og det mener politikerne vi skal.

Mer om stortingspensjon:

Tillit til systemet.

Slipper lettere unna.

Lover og regler er visst så mye verre å forholde seg til for de som har utformet og vedtatt lovene, enn hva de har vedtatt skal gjelde overfor andre.

Etter at Gro Harlem Brundtland igjen fikk sette journalister som stilte upassende spørsmål til selveste henne på plass, så det ut til at politikernes trumfkort, uvitenheten, kunne komme de tiltalte eks-kollegene tilgode i trygdesvindelsaken. … men så kom Torbjørn Jagland.

Den katatrofeerklærte eks-statsministeren som fikk skylda for å havarere AP-skuta da Gro mønstret av, skjønte visstnok at stortingspolitikernes pensjonssystem kunne utnyttes. Hvis selv Torbjørn Jagland skjønte noe, er det vel bortimot umulig for Magnus Stangeland og Anders Talleraas nå å hevde med troverdighet at de ikke skjønte det?

Jagland, en skjønner

Faksimile Nettavisen.

Bildet ledsaget artikkelen «Norge ikke lenger best i verden«.

Etter Gro kom Jagland, og da raste alt for mange politikere.

[polldaddy poll=4060339]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Forsvarerne krever full frifinnelse for stortingspensjonistene. VG: Pensjonstiltalte på pinebenken frem til jul.

TV2, VG: Aktor krever seks måneder fengsel for  Talleraas og seksti dager for Stangeland.

TV2: Jagland: -Pensjonssystemet kunne utnyttes.

Beklager, livet DITT er ikke mer verdt

Syk eller skadet? Hvor mye skal samfunnet gidde betale for å holde liv i deg og andre?

Politikerne vet det kanskje ikke. I alle fall vil de ikke snakke høyt om det. Byråkratene i Finansdepartementet har satt en pris på hvor mye livet ditt er verdt, og satt en grense for hvor mye samfunnet skal gidde å bruke av ressurser for å gi deg flere leveår, avhengig av blant annet hvor gammel du er og hvilken type skade/sykdom du har.

(Oppdatert: Noe mange kanskje ikke tenker over er at det utføres kost/nytte-analyser når det gjelder utbygging av tryggere veier, rassikring etc også. Prisen på sparte liv balanseres mot utbyggingskostnader.)

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen skal ha ros for å løfte problemstillingen frem i offentligheten (Aftenposten 4. juni 2010). Man kan like eller mislike budskapet hans, men ikke skyt budbringeren. Det er ikke han som har bestemt dette.

Faksimile Aftenposten

Nå må vi være ærlige, sier helsedirektøren. La meg tilføye: Særlig gjelder dette politikerne, uansett parti. Alle partier vil sette grensen et sted.

  • Noen vil kanskje overlate mer av behandlingen av skader etter risikoadferd (resultater av egne valg) til privat helseforsikring og kutte ned på hva det offentlige systemet plikter å gjøre.
  • Noen vil kanskje prøve å pumpe mer penger inn i dagens ganske ressurskrevende system, i håp om at de fleste blir fornøyd slik at eget gjenvalg eller pensjonsopptjeningstid (12 år som politiker) sikres.
  • Noen tenker kanskje enda lenger?
  • Og noen ser kanskje andre verdier enn kroner?

Fagfolkene har sine mer eller mindre faglig og etisk begrunnede syn på omtrent hvor grensen bør gå. Dette er imidlertid en type avgjørelser og grensesetting som ikke er egnet for å overlates til fagfolk, byråkrater og det som kalles «Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering».

Dette fordi det dreier seg om avgjørende verdimessige problemstillinger, i en kollisjon mellom pliktetikk, nytteetikk og samfunnets politiske ressursprioriteringer. Det kan også dreie seg om i hvilken grad samfunnets ansvar skal variere i forhold til innbyggeres egne valg av livsstil og risikoadferd. Kanskje vil noen trekke inn verdien av den enkeltes innsats og rolle også?

  • Er for eksempel politikere og ledende byråkrater mer verdt enn hun som vasket golvene deres og fikk KOLS? Skal stortingsrepresentanter og eventuelt enkelte andre som kjenner noen i systemet fortsatt få «gå foran i køen»? Skal det settes noen grenser for dem også?

Man kan forstå at politikere ikke liker å ta slike debatter, men det kan ikke forsvares at de sniker seg unna å offentliggjøre sitt eget standpunkt.

  • Politikere som ikke våger ta slike verdimessige debatter omkring prioriteringer, og heller overlater dette til byråkrater som ikke stiller til valg, er ikke noe å samle på.

Dette er en debatt alle stortingsrepresentanter i alle partier bør være forpliktet til å klargjøre sitt syn på: Hvem skal sette grensene for hvor mye et liv er verdt, og i hvilken grad skal noen eventuelt være mer verdt enn andre?

Hva synes forresten landets lovgivere om at kongeriket Norge i snart fem år har hatt en anbefalt grense på 425 000 kroner pr år for å berge livet til enkelte pasienter? (Mer i Aftenposten.)

Faksimile Aftenposten

Grensen er anbefalt av byråkrater i Finansdepartementet, men selvfølgelig må politikere som stilltiende har godkjent dette ta sitt ansvar.

Anbefalingen, som har rettslig kraft overfor de i forvaltningen som måtte lure på hvor mye de skal gidde å bruke av samfunnets midler på å i gitte situasjoner forlenge et liv, kommer frem i en veileder publisert 23. september 2005 med navnet «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser«. Det kan bety at de ansvarlige formelt sett har ryggen fri hvis de avslår å bruke mer av tilgjengelige ressurser, og dermed avslutter noens liv tidligere enn om de hadde fått mer behandling/pleie.

I vakuumet mellom en avgående regjering, og en ennå ikke avklart påtroppende, kan byråkratenes handlingsrom være mye større enn ellers. Mens Bondevik kanskje hadde tankene rettet mot sitt liv etter politikken, og før Stoltenbergs folk var på plass, fant noen i Finansdepartementet anledningen passende til å sette i verk denne bestemmelsen. De ønsket kanskje ikke særlig offentlig omtale av det, og det fikk de heller ikke.

Man kan lure på om de ansvarlige i regjeringen Bondevik i det hele tatt hadde lest og forstått hva denne anbefalingen innebar. Med tanke på den da avtroppende statsminister Kjell Magne Bondeviks fokus på andre verdier enn de økonomiske, kunne det vært interessant å få vite hva han og hans kabinett eventuelt tenkte om saken. Bondeviks folk var kanskje helt enige med byråkratene, men holdt kjeft fordi velgerne kanskje ikke ville akseptere verdivalget?

Det er selvfølgelig like interessant å få vite hva statsminister Jens Stoltenberg og hans folk mener om grensen byråkratene i Finansdepartementet har satt. Med tanke på hvor fokusert Stoltenberg er på å komme innenfor handlingregelen, et annet tall byråkrater i samme departement har bestemt, kan en avklaring av byråkratenes makt over grenser for pengebruk, liv og død være viktig for innbyggere. Enten det gjelder å bruke (investere) mer penger for å redde liv i trafikken eller pasienter rammet av livsstilssykdommer.

Dessverre kanskje bare for et fåtall spesielt interesserte, så finner man anbefalt norsk politikk på området på side 55 av 88 i denne veilederen. Kunngjort under «Lover, regler, reglement» på Finansdepartementets sider.

Noen vil nok mene dette er vanskelig tilgjengelig informasjon, i en setning på åtte linjer, med tre komma og tre parenteser, ispedd noen faguttrykk. Dette er imidlertid en ikke helt uvanlig måte å kamuflere slike ubehagelige saker på.

Mange som kaller seg journalister (og ikke jobber i Aftenposten) er uansett mer interessert i å skrive om politikeres privatliv og TV-show enn å lese slike kjedelige, viktige dokumenter. Det betyr ikke at politikeres kjolevalg og frisyrer er så mye viktigere enn hva de mener et liv er verdt, men journalister skriver kanskje også helst om det de forstår seg best på. Dessverre blir leserne også preget av hva de leser. Shit in, shit out.

Ditt liv, dine foreldres liv, eller andre du kjenner kan være mindre verdt enn samfunnets behov for å spare penger, hvis Finansdepartementets bestemmelse og anbefaling skal bli stående. Denne «handlingsregelen» står på 425 000 kroner pr år. (NB: Det er som tidligere nevnt flere priser.)

For noen politikere er slike «handlingsregler» viktigere enn verdimessige prinsipper. (Mer: Norsk forfall.)

Hva mener du?

[polldaddy poll=3303821]

Mer om helse:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Vårt Land: Sunniva Gylver: Jeg har selv hatt sugerøret dypt nede i statskassa. VG: Viljen til å betale skatt kan få seg en knekk. TV 2: Kreftsyke Therese er gitt opp av legene i Norge. Betaler selv for behandling i Kina. VG: Måtte betale kreftundersøkelse selv. (Eller kanskje: Ektemannen til  tidligere minister måtte også betale selv. Eks-ministeren oppdaget realitetene: Vanskelig å finne informasjon om rettigheter og Fritt sykehusvalg.) TV 2: Helse-Norge: -Noen må velges bort. vl.no: Hissige reaksjoner på sykehusprioritering. VG: Frykter kamp om helseressurser kan forårsake lidelser og dødsfall. VG: Siv Jensen: Etisk forkastelig å sette prislapp på menneskeliv.

Hvor mye er livene verdt, i lys av den gjeldende veilederen?

TV 2: To personer knivstukket ved Oslo S. TV 2: Mann falt fra fjerde etasje i Halden.  TV 2: Beate (48) hadde HIV i 15 år uten å vite det. TV 2: Mann kjørt til Ullevål sykehus med alvorlige hodeskader.

Merkelig folkeparti

Oppdatert 10. februar. VG: Sponheim spår politisk død for sentrum.

9. februar. (SP ønsker styrket sentrum. Regjeringens hestehandlere trenger spillerom, og fisker mot et «sentrum» der KrF og V kjemper mot sperregrensen.)

– – –

Kristelig Folkeparti er i krise og leter etter veien videre. Veien videre til hva, kan man spørre. Hva vil de oppnå? Hvilken retning vil de gå?

Partiets lokalpolitikerkonferanse ga ingen klare svar i så måte. Tvert i mot kan de ha skapt usikkerhet i den lille rest av kjernevelgere som er igjen.

Og det sier mye om hva KrFs største problemer er:

  • De har ingen andre visjoner enn drømmen om mangedoblet oppslutning.
  • De fabler om et sterkt sentrum som ikke eksisterer.
  • Ledelsen ser ut til å virre i blinde og sende samarbeidssignaler i ulike retninger samtidig.
  • I tillegg har de ingen saker som fenger i et omfang at det kan omtales som et folkeparti og ikke en splittet sekt.

Den ene nestlederen forteller i en partipressekonferanse at de drøfter venstresving. Samtidig åpner de for FrP-samarbeid. Enten den ene retningen eller den stikk motsatte. Hva konklusjonen kan bli, virker å være helt åpent.

Den andre nestlederen skaper sjokk blant partikolleger og velgere ved å lansere skrinlegging av en rekke av partiets forutsigbare kjernesaker. Partiets motstand mot homofile ekteskap:

Faksimile fra VG.

Partiets Israel-forsvar:

Faksimile fra TV2.no

Og flere andre saker.

Det er tvilsomt at det kan være soloutspill. Mer sannsynlig står flere med henne bak ønsket om å leve opp til navnet og bli et «Folkeparti» med 10-15 prosent oppslutning. De vet bare ikke helt hvordan, annet enn at de tror de må vrake mye av det som skaffer dagens velgere, som kan identifiseres med første del av navnet «Kristelig»?

Det virker som om en samlet partiledelse åpner for å vrake bekjennelseskravet. Man trenger ikke være «kristelig» for å få verv i partiet. Dette må forstås som å primært være rettet mot muslimer.

Samtidig sender andre i partiet stikk motsatte signaler ved å gå offensivt ut i den betente Muhammed-karikaturdebatten.

KrF drømmer om et sterkt sentrum, men hva er sentrum egentlig? Er visjonen å være midt i mellom blokkene som har egne klare meninger?

Hva mener du, sentrumspolitiker? Jeg mener midt i mellom AP og H/FrP, uansett hva de måtte mene. Jeg står i midten. Vått eller tørt, varmt eller kaldt, sosialist eller liberalist, stat eller individ, monopol eller valgfrihet, offentlig eller privat ansvar … Sentrum er hverken det ene eller det andre, men i midten … Der omtrent ingen velgere er.

Kristelig Folkeparti gjorde sitt dårligste stortingsvalg i 2009, med 5,5 prosent oppslutning. Dagfinn Høybråten ser ut til å sitte trygt. I motsetning til forgjengeren Valgerd Svarstad Haugland, som måtte gå i 2004 etter et katastrofalt dårlig lokalvalg i 2003 med 6,4 prosent. Ble Valgerd kastet i en uvant bakrus etter at kontantstøtten og regjeringsmakt ga 13,7 % – 9,3 % og 12,4 % i valgene fra 1997 til 2001?

KrF trodde(!) kanskje de hadde vinneroppskriften, og var et folkeparti, men at det var lederen det var noe galt med?

Det KrF først og fremst mangler er ikke en god leder. (Oppdatert: Dette må ikke tolkes som et forsvar av Høybråten som beste lederemne i KrF. Vårt Land, VG: KrFU-leder spår debatt om Høybråtens framtid. TV 2: Vil skifte ut Høybråten.)

Partier har fått oppslutning til tross for sine ledere tidligere. Frem til nå kunne noen kanskje tro at partiet kun trengte en fengende sak å profilere.

Etter de siste utspillene bør det være åpenbart at partiet mangler mer enn det.

De mangler en begrunnelse for sin egen eksistens, en visjon og en tro på hva de vil og hvorfor.

Bortsett fra det er de tydelige på at de gjerne vil ha makt. Sammen med hvem som helst. Og de er villige til å ofre hva som helst, også Kristelig, for å bli et Folkeparti.

Det har de egentlig aldri vært. KrF var et lokalt fenomen fra starten i 1933. Først i 1945 ble de landsdekkende. Allikevel har partiet stått sterkest blant velgerne i et belte fra Agderfylkene til Møre og Romsdal. Å forkaste dem, deres kjernesaker og samarbeidspreferanser for å prøve å tiltrekke seg «ikke-KrF-ere» andre steder, virker som et risikabelt prosjekt, men overrasket er jeg ikke.

Det kunne vært lettere å lede KrF etter kontantstøtte-Bondevik dersom det var mer åpenbart for ledelsen hva som gjorde at KrF kunne fremstå i enkeltes øyne som et «folkeparti». Statsminister Bondevik klarte å gjøre SP og Venstre til taperne i samarbeidet, samtidig som KrF tok hele styringsgevinsten.

Kjell Magne Bondevik var aldri leder i et folkeparti. De hadde en sak som fenget utover menigheten, svake samarbeidspartnere og en heldig fordeling av stemmer som umuliggjorde flertallsstøtte til en annen regjering.

36,9 Jagland ga også en uventet drahjelp fra et AP som kanskje må tilbake til 1920-tallet for å finne samme vilje til å ikke ta makt.

Kristelig Folkeparti fremstår mer som et Merkelig Folkeparti, men mer Merkelig enn Folkeparti.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Høybråten: -Hadde vært best om jeg ble informert først. TV 2: Høybråten snakker om KrF-bråket. Vårt Land: Professor Ottestad tror KrF går i oppløsning. Vårt Land: Ber Austnes bli. Vårt Land: «Bordbønn-Austnes» gir seg i KrF. TV 2: Hansen: -Aldri god timing. VG: KrF-politikere mener Hansens utspill var en tabbe. TV 2: Ut av KrF og inn i FrP på grunn av Israelsyn. TV 2: Slår ring rundt Inger Lise Hansen. Vårt Land: Kristin Aase med sterk støtte til Inger Lise Hansen. TV 2: KrF-ordførere vil kaste Hansen. TV 2: KrF-Hansen angrer ikke kontroversielle utspill. Vårt Land, VG: Partihistoriker tror nestleder Hansen bevisst kan ha satt partikarrieren på spill.

 

Politisk støveldance

(Oppdatert 13. desember. VG har mer negativt om Jagland: Et frynsegode for ekspolitikere og eventuelt andre som havner i slike politiske stillinger. Nå var tiden for å reagere mot ordningen.)

– – – – –

Språk er en fin ting. Det gjør at man kan kommunisere med hverandre, og forstå hverandre, forutsatt at man oppfatter ordene og språket likt. Det er ikke alltid det går like bra.

Torbjørn Jagland får gjennomgå i media for at ikke alle riktige og viktige personer er blitt invitert til gallamiddagen i forbindelse med Nobelprisen. «En takk for sist» fra Jagland sier en sentral anonym VG-kilde. Dagbladet har samtidig oppslag om at en engelsklærer vil bruke Jaglands dårlige engelskuttale i undervisningen. Flere journalister brukte Twitter under Nobelutdelingen for å dele sine tanker om Jaglands (ut)tale.

Uten å forsvare Jaglands uttale, så er vel ikke den særlig verre enn den dårlige uttalen til for eksempel statsminister Jens Stoltenberg som snakker engelsk med bortimot samme intonasjon, stakkato-uttale og språkøre som Petter Solberg, med den største forskjellen at Solberg også bommer på enkelte ord.

Petter Solberg fikk M+ i engelsk muntlig på skolen (nederst i dette VG-nettintervjuet). One of de beste in the class altså. Han er kanskje i overkant latterliggjort i forhold til mange politikere og næringslivsledere som, forholdene tatt i betraktning, gjør mye verre ting med språket.

Fra Lonelyplanetimages.com

Fra Lonelyplanetimages.com

Nordmenn tror de er mye flinkere i engelsk enn hva de faktisk er, sier Glenn Ole Hellekjær, som har undersøkt språkferdighetene i 664 bedrifter som eksporterer norske varer til utlandet og importerer varer til Norge. 55 prosent hadde fornærmet en kunde, men trodde kanskje selv at de var i ferd med å få en kontrakt? (Aftenposten).

Norge mister innflytelse internasjonalt fordi norske politikere snakker elendig engelsk. Det mener professor Bernt Hagtvedt (NRK). Hans forslag til løsning er å jobbe mer med språket. Underforstått å sette høyere krav enn det som i Norge er akseptert som greit nok. Men hvem gidder jobbe mer med språket når «the Julekalender-engelsk» holder til nesten toppkarakter i skolen, M+ ? Og når konsekvensene av norske politikeres og næringslivslederes for dårlige språk og kulturkompetanse ikke synliggjøres, blir incentivene til å forbedre seg på det området kanskje for svake til at de prioriteres høyere?

Støveldance-engelsk finnes ikke bare i The julekalender.

The støveldance

Eksempler på nordmenn som prøver seg på engelsk:

Norsk deltaker på internasjonal konferanse: «I am sorry, this microphone smells each time I speak.» Kanskje han hadde glemt tannbørsten eller hadde fått i seg for mye veldig sterkt natta før, siden mikrofonen luktet når han snakket?

Politimann i New York til norsk turist som går på rødt lys: «Did you come here to die?»
Norsk turist: «No, I arrived yesterday.» (Fra denne boken.)

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik takket presten for rotet, men mente kanskje gudstjenesten/messen da han sa: “Thank you for the mess”.

«It wåss so møch dog on the window». Uheldig rallykjører (Petter Solberg) som hadde kjørt på en hund?

«I came with a great fart and disappeared as a prick in the sky.» Rallykjører (Petter igjen) som kom med en stor fjert og forsvant som en pi** i himmelen? (Klikk.no)

«I had a very big fart, and suddenly I fucked off the road.» (Jeg tror det er best Petter Solberg og kartleser Phil Mills selv forklarer hva de gjorde i dette tilfellet.)

  • En nordmann kom inn i en London-taxi. Han hadde lite kontanter og spurte: «Do you take VISA? I’m black, you see.» (norw. «blakk»= out of money. Eng. black= svart). Da han så den svarte sjåføren prøvde han desperat å redde situasjonen: «You see, in Norway we call poor people black.» (Historien forteller ikke om det hjalp å fortelle at i Norge kaller vi fattige folk svarte.)
  • En annen nordmann gikk inn i en London-taxi på høyre side. Forbauset over å se sjåføren på den siden sa han: «Excuse me, but in my country the rat (på engelsk betyr det rotta) is on the other side.» (norw. «ratt»= Steering wheel). (Fra Stewart Clarks samling.)

Stewart Clark har samlet en del nyttige linker for de som ønsker å forbedre engelskkunnskapene sine.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

4. Trengsel i skammekroken.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: (Obama avsluttet på klingende norsk: Skål. Også oppfattet av TV 2.)

Biscuit er kjeks … og kode for krypteringskortet som gir USAs president tilgang til å iverksette atomvåpenbruk (VG).

VG: (Stortingspresidenten mener han snakker bra engelsk, men er glad takk-for-maten-talen under  banketten ikke TV-overføres.)

Vårt Land: (Kamp om julespråk.)

Vårt Land: Obamas tale.

TV 2: (Oppdelt i enkeltstående ord sa Nobelprisvinneren dette mest og minst.)

Andre blogger som skriver om nårvinglish eller broken english:

Sentralen, Silje sin blogg, Kroonweb, «Min blogg«, Kyrre, Confusicus,

Eksempler fra hele verden her.

Dagbladet: But, but, it wasn’t only only.

(Er det bare dårlig språk som hindrer flere nettsvindler? Mer i TU.)