Slik får du igjen penger for strømfeil

Strømkunder har krav på kompensasjon for strømbrudd og skader som skyldes bortfall av strøm eller spenningsvariasjoner på nettet. (Aktuelle eksempler: Dine Penger: Fikk erstatning for strømfeil.)

  • Dersom strømavbrudd eller annen mangelfull levering av strøm (for eksempel med for høy eller lav spenning) gjør at en kunde blir påført et direkte økonomisk tap, kan dette kreves erstattet av nettselskapet. Selskapet er ikke erstatningsansvarlig dersom det kan dokumenteres at hendelsen skyldtes forhold som lå utenfor selskapets kontroll.
  • Dersom kunden opplever strømavbrudd eller annen mangelfull levering uten at dette medfører noe direkte økonomisk tap for kunden, kan kunden kreve prisavslag dersom nettselskapet ikke retter opp forholdet innen rimelig tid etter at de har fått beskjed fra kunden.

Kilde: NVE.

Kontrollrommet i Tysso 1, Tyssedal. Foto: Kari Ansnes. Kilde NVE på flickr.

Et krav er at kunden må varsle nettselskapet sitt innen «rimelig tid». Hva som regnes som rimelig tid varierer noe fra selskap til selskap.

Noen eksempler:

Skagerak Energi (Skagerak Nett) skriver at rimelig tid er tre måneder.

MidtNett (Buskerud) skriver at rimelig tid er normalt innen 30 dager.

Her har MidtNett et forklaringsproblem. I standard nettleieavtale fra Forbrukerombudet heter det i § 12-6 at denne fristen aldri er kortere enn to måneder fra det tidspunkt nettkunden oppdaget mangelen.

Mange selskaper skriver kun «rimelig tid» uten å spesifisere nærmere, men det er ingen grunn til å vente.

Bilde fra idrett.speaker.no

Ta kontakt med nettselskapet straks du har anledning, og gjør det på en måte som kan dokumentere at du har varslet. Mange selskaper krever at du benytter et eget skjema, men har du ikke det for hånden er både e-post og SMS raske og enkle metoder å varsle på dokumenterbar måte at du krever erstatning for dokumenterbare tap og/eller prisavslag for strømbrudd uten direkte dokumenterbare tap.

Egen ordning for svært langvarig avbrudd

Når det gjelder prisavslag for svært langvarig manglende strømlevering (over 12 timer) opereres det med standardsummer etter hvor lang tid strømmen har vært borte. Selskapene (stikkprøve på ti selskaper) ser ut til å legge til grunn i sin informasjon til kundene at kun avbrudd over 12 timer i det hele tatt skal kompenseres.

Et selskap viser til at NVE har bestemt det, uten at de oppgir konkret eller linker direkte til rettskilden.

Et selskap (Vesterålskraft) skriver: «For avbrudd inntil 12 timer gis det ingen kompensasjon.»

Fra Vesterålskraft

NVE skriver derimot ingen ting om at man ikke kan klage på leveringskvalitet ved  avbrudd under 12 timer og komme til enighet om kompensasjon, prisavslag eller annet med nettselskapet

Standardsatsene for strømavbrudd over 12 timer er nok heller satt for forenklingens skyld og ikke for å ekskludere alle strømbrudd som er av kortere varighet enn det.

Flere avbrudd i løpet av kort tid regnes som sammenhengende avbrudd så lenge det ikke opprettholdes minimum to timer med (avbruddsfri) sammenhengende strømforsyning.

Feilinformasjon?

Fra VOKKSNett AS

I forbindelse med kompensasjon til kunder skriver et av de ti selskapene jeg undersøkte (VOKKS Nett AS) at (kun) alle avbrudd lengre enn tre minutter skal medregnes.

Hvis dette ikke er en særordning de har fått godkjent, virker det som en misforståelse av en ordning der nettselskaper skal straffes økonomisk av NVE for alle avbrudd. I Forskrift om kraftleveringskvalitet er avbrudd over tre minutter definert som langvarige avbrudd. Avbrudd på inntil tre minutter er i forskriften definert som kortvarige avbrudd, men dette sier ingen ting om hva kunder kan klage på.

Hafslundnett har derimot ikke noen slik nedre grense på tre minutter overfor kundene før de regner et avbrudd som avbrudd, men skriver i likhet med de andre ni undersøkte selskapene heller ikke at man kan klage på manglende levering, spenningsfeil m.m. Etter min vurdering kan man klage uansett, men for å få direkte utbetalt en standard kompensasjon gjelder reglene for svært langvarige avbrudd.

Nettselskap straffes økonomisk

NVE kan straffe nettselskapene økonomisk for selv korte avbrudd. KILE-bestemmelsene i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering …»  setter ikke noe krav til minstetid, jf formuleringene «alle varigheter» for landbruk og husholdninger og at de konkret opererer med også satser for bortfall fra 0-4 timer for øvrige kundegrupper.

Flere innlegg om strøm:

Elklagenemnda

Elklagenemnda behandler klagesaker som kunde og selskap ikke blir enige om. Mer om hvilke typer klager og hvordan du går frem på deres sider her.

I 2009 mottok de 200 klagehenvendelser. 78 av dem ble behandlet i nemnda. De tilsvarende tall for 2008 var 183 og 61. I 2009 har klageren fått fullt medhold i 24 saker, delvis medhold i 5 saker og ikke medhold i 46 saker. 3 saker ble avvist. 12 vedtak ble fattet med dissens. De tilsvarende tall for 2008 var 22 medhold, 5 delvis medhold og 34 ikke medhold. 9 vedtak ble fattet med dissens.

I tillegg er noen saker under behandling, noen er løst i minnelighet og noen avvist fordi de lå utenfor nemndas arbeidsområde. (Kilde: Elklagenemnda årsmelding 2009.)

Klagesaker og utfallet kan du lese her.


Bloggurat


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer om strøm og penger:

TV2: Klagestorm på strømselskap.

DP: Venter dobbel strømpris i desember.

Dine Penger: Bruker mest strøm på Østlandet. Dine Penger: Slik kan du krympe strømregningen. Kvitt deg med «strømtyvene».

Norsk forfall

Skolene faller sammen. Det står alltid et tog. Det går alltid et ras. Deler av veinettet er så dårlig vedlikeholdt at Direktoratet for naturforvaltning snart kan overta forvaltningen fra Statens Vegvesen, fylkeskommuner og kommuner. Forskjellen på dårlig utbygd/vedlikeholdt veinett og skadelig barmarkskjøring kan virke minimal.

Det som i stor grad kjennetegner store deler av offentlig eiendomsmasse og infrastruktur i på papiret rike Norge er … forfall. Offentlig forfall.

Det skyldes ikke «privat rikdom og offentlig fattigdom», at noen har snyltet til seg midlene slik at nasjonen ikke har råd til å vedlikeholde, og investere i ny, infrastruktur. Pengene er der, men noen har bestemt seg for at det er ødeleggende om de plasseres som investeringer i offentlig infrastruktur innenlands. Det er tull, men virker som en religion for enkelte.

Tenk om alle huseiere hadde gjort som stat og kommuner: Vi sparer penger på å kutte verdibevarende vedlikehold av eiendommen.

Takket lekker, malingen skaller av veggene, vinduene er utette, fyringsutgiftene stiger. Snart blir det råte og soppvekst. Hva gjør en ansvarlig huseier? Bruker det som er nødvendig for å bringe huset i orden. Hvorfor? Det lønner seg. Fordi forfallet ikke stiger lineært (jevnt). Når forfallet først får tak, vokser skadene og verditapet betydelig raskere og mer enn hva man har spart på å kutte i vedlikehold.

En artikkel i Teknisk Ukeblad kan illustrere hvor omfattende forfallet er innen for eksempel kommunale bygg:

– …det er en reell fare for at mange offentlige bygg om få år ikke lenger kan brukes som forutsatt … forfallet bare øker og etterslepet blir større og større. Denne tendensen må snus, sier RIF-direktør Liv Kari Hansteen.

I brevet skriver i Hansteen at det er et akutt behov på minimum 60 milliarder kroner.

De viser til at forfallet har økt kraftig og bare blir verre og verre. En årsak er at: «Dagens system har ikke fungert, vi kan ikke bare vise til kommunalt selvstyre og hevde at det er kommunenes ansvar.»

Innen andre områder av offentlig infrastruktur er det like ille, og om mulig verre, forfall og kapasitetsmangel: Veier, jernbane, strømnett, … You name it!

Kommunene prioriterer heller mye annet enn å ta vare på verdiene i bygningsmasse og kommunale veier. Noe som på lengre sikt blir mye dyrere, men lokalpolitikere (og rådmenn) overlever på at velgere ikke vet og ikke husker. Dessuten går det alltid an for en ordfører som ønsker gjenvalg å skylde på staten, selv om det er hun/han selv som har skylda.

Og siden få eller ingen velgere krever bedre vedlikehold av offentlig infrastruktur, så blir det … forfall.

Pengene som forsvinner om de investeres innenlands.

I motsetning til en hvilken som helst annen økonomi, så er det ikke noe skille mellom investering og forbruk når man skal «ta penger» fra statens utenlandsformue.

All bruk omtales som om «pengene er brukt opp og ingen i fremtiden kan ha noen som helst nytte av det».

Dersom alle nye investeringer i veier, jernbane, strømnett etc hadde hatt verdi null kroner ved årets utgang, så hadde handlingsregelens far hatt et poeng.

Siden det ikke er slik, får han null poeng fra meg.

Handlingsregelen er ikke mye politikk eller logikk, det er mer personlig prestisje. Noen vil ikke tåle at Handlingsregelen erklæres død. Derfor må den holdes i live ved en illusjon om at den er fasiten og den eneste sannhet, ellers går nasjonen under. Og det tåler vi vel ikke.

Tenk om skolene faller sammen, togene står, veiene forvitrer og strømnettet kollapser. For det blir sikkert resultatet dersom man ikke  følger Handlingsregelen? Eller kan det bli motsatt?

Tenk om noen investerer noe av oljeformuen i Norge. Huff, da er jo pengene brukt opp, hevder Jensianerne. I motsetning til om de er investert i utenlandske verdipapirer? Kun da er de investert for fremtiden. Jensianerne tror på den religionen.

Best å praktisere det politikere flest kan best: Ansvarsfraskrivelse.

Slik systemet er bygd opp går det alltid an å leke «flasketuten peker på» når skyldfrihet skal illuderes og ansvar fordeles.

Rikspolitikerne som har ansvaret kan skylde på etatene (Vegvesen, Jernbaneverk) eller de andre partiene. Eller forgjengerne. Willoch for  eksempel? Han må det vel gå an å skylde på? Eller Gro? Eller Bondevik? For ikke å glemme John Lyng. Hadde ikke han avbrutt Gerhardsen og Torp så hadde det vel skinnet av eldreomsorgen og vært vann i bassengene?

Økonomiprofessor Rognvaldur Hannesson skrev i innlegget «Er handlingsregelen død?»

Hvis det ikke er mulig å få stoppet og reversert økningen i trygdeutgifter må man spørre om statens finansinvestering i utlandet er særlig klok. Investering i infrastruktur er også investering og kanskje vel så produktiv som finansinvestering i utlandet, særlig hvis politikerne ble fratatt muligheten for å bestemme hva slags prosjekter det blir investert i. Den saken kan mer objektivt ivaretas av Statens Veivesen og Jernbaneverket.

Hvorfor ikke gjøre noe med systemene? Fordi politikerne selvfølgelig vil ha makt til å prioritere opp og ned prosjekter etter hvilke velgere de vil tekkes. Og alle politikere, lokalt og nasjonalt, kan skylde på andre, og ikke ta sitt eget ansvar.

Samferdselsministre fra Nordland og Sogn og Fjordane har ledet departementet i nesten halvparten av årene siden opprettelsen (Boarding.no). Har det spilt noen rolle for hvilke investeringer som prioriteres? Når hørte du en samferdselstatsråd fortelle at «denne tunnelen er noe av det minst lønnsomme vi kunne prioritere, men det er til mi bygd så da så …» ?

Politikerne har råd til det de vil prioritere, enten det er småsummer til OL-tur for ektefellen eller store summer til sykelønn.

Så da vil de vel ikke vedlikeholde verdiene i bygninger og infrastruktur, men heller la det forfalle. Slik at ettertiden har noe å gjøre. Ordne opp etter de som styrte etter Handlingsregelen.

[polldaddy poll=2568822]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 21. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Ville drap.

3. Syke forventninger.

4. Manglende respekt for deg som databruker.

5. Hvem er bakspillerne?
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

30. januar. TV 2, Vårt Land: Flere norske kirker er brannfeller.

29. januar: VG: Signalfeil ga togtrøbbel ved Drammen.

VG: Teknisk feil på tog førte til avsporing.

28. januar: TV 2Vårt Land, VG: 12 feil på el-anlegg i nedbrent kirke.

VG: Tog braste gjennom bygning.

26. januar: TU: Norge investerer minst. TU: Oljepengene gir feil perspektiv.

VG: Togbrann i Asker.

25. januar. TV 2: Store forsinkelser etter feil på signalanlegg.

24. januar. TV 2, VG: Annethvert tog forsinket på Bergensbanen.

23. januar. VG: Tro det eller ei. Samferdselsministeren får ros av togpendlere.

21. januar. Norges minst populære sport i dag var … Romeriksporten: Tog sto i flere timer. VG, TV 2, TU, TV 2.

TV 2: Her evakueres toget.

VG: (Smidigheten i NSB har også forfalt?)