Mindre åpenhet – mer kameraderi

I den første minnetalen etter terrorhandlingene 22. juli varslet statsminister Jens Stoltenberg mer åpenhet. I høringen på Stortinget i går tok visst PST-sjef Janne Kristiansen ham på ordet. Og timer senere måtte hun si takk for seg.

Mer åpenhet

Det var ikke på denne måten den annonserte åpenheten skulle praktiseres. Hadde det enda vært tomme ord som ramlet ut av Kristiansens hode – løfter uten substans – som fra  en politiker med ambisjoner om makt – så hadde hun kanskje sluppet unna en stund til, men PST-sjefen bablet ikke bare tomme ord. Hun røpet høyt gradert informasjon som det ikke ønskes åpenhet om. Informasjon som det er ulovlig å meddele uvedkommende.

Hadde det ikke vært for kameraderi på høyt plan så hadde nok PST-sjefen risikert straff for å ha røpet høyt klassifiserte militære hemmeligheter. Eller hadde justisministeren reagert like unnlatende overfor for eksempel en forsvarsansatt av lavere grad dersom vedkommende røpet samme type informasjon på direktesendt TV?

Janne Kristiansen valgte å gå av selv som PST-sjef og hennes avskjed ble innvilget av justisministeren med umiddelbar virkning. Om hun ikke hadde valgt å gå av selv ville nok avskjeden allikevel ha vært med like umiddelbar virkning.

Norge kan jo ikke ha en PST-sjef som er så åpen om en samarbeidende tjeneste. I «de hemmelige tjenesters verden» er diskresjon mer enn en dyd. Det er en forutsetning for tillit, informasjonsutveksling og samarbeid.

Å eventuelt glippe ut med hemmelig informasjon om egen tjeneste (PST) i en åpen og på nett-TV direkteoverført høring ville vært ille nok. Å lekke på den måten hun gjorde om at Forsvarets etterretningstjeneste har operativt personell i Pakistan var hakket verre, fordi tilliten fra samarbeidende tjenester kan bli hardere rammet ved slik indiskresjon.

Forsnakkelse – eller med hjernen fullt innkoblet?

Det var heller ikke bare en forsnakkelse, men en kjede av forsnakkelser(?) der PST-sjefen flere ganger antydet og også bombastisk bekreftet at det norske Forsvarets e-tjeneste har folk  i Pakistan. En tungeglipp kan bortforklares, men hva når det skjer gang på gang i høringen, og etter at hun selv flere ganger bombastisk har slått fast at dette bør hun ikke bekrefte?

Janne Kristiansen svarte først at «det (er) ikke riktig av meg å svare på det på det nåværende tidspunkt. Det er ikke et land som vi per dags dato har offisielt samarbeid med.» Så bablet hun videre. Tilsynelatende raskere enn hjernen klarte å tenke ut svaret for sekunder senere hadde hun sagt det som hun sa det ikke ville være riktig av henne å  svare på.

Så kom det et oppfølgingsspørsmål fra Akhtar Chaudry (SV). PST-sjefen innledet igjen svaret sitt med at hun ikke kunne svare spesifikt om dette landet (Pakistan), bablet videre og sekunder senere hadde hun igjen sagt noe hun ikke skulle ha sagt (at E-tjenesten har folk der). Og som hun nettopp hadde sagt at hun ikke kunne si.

Senere i høringen sa hun enda en gang at e-tjenesten har folk i Pakistan.

Sjefen plumper ut med hemmelig informasjon. Nestlederen gremmes. (Bilde fra Stortingets nett-TV-overføring).

Man kunne se at nestleder i PST, Roger Berg, som satt bak Kristiansens høyre side, bøyde hodet og skar en lett grimase da Kristiansen uttalte at e-tjenesten har folk der (ca 57,27 ut i denne videoen fra Stortingets nett-TV).

Man kan stille spørsmålet: Var Janne Kristiansen så sliten og stresset at hjernen ikke klarte å holde følge med tunge og stemmebånd? Hun sa jo at hun visste at hun ikke skulle røpe det som hun sekunder senere røpet. Og hun røpet det allikevel gang på gang før den endelige bombastiske bekreftelsen kom.

Forsøket på «brannslukking» etter høringen, når Kristiansen overfor VG prøver å fremstille det som VGs oppegående journalist oppfattet at hun sa som en feil – at hun mente politiets sambandsmann og ikke e-tjenesten – gjør ikke dagen bedre for den altså langt i overkant åpne eks PST-sjefen.

Mer kameraderi?

Dersom PST-sjefen slipper straff for å ha røpet høyt graderte militære hemmeligheter kan det bli vanskelig å straffe andre, mens mantraet i bakgrunnen lyder «mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet, men aldri naivitet».

Loven bør gjelde likt for Jørgen Hattemaker (eventuelt kaptein «Kristiansen») og AP-oppnevnt PST-sjef Janne Kristiansen. … men noen glemte kanskje å si at de egentlig setter kameraderi høyere enn det som er ment som honnørord i fest- og minnetaler. Noe folk bare skal tro, og som man skal late som om man mener, men ikke noe man trenger å gjøre når det virkelig gjelder? Som for eksempel nå?

[polldaddy poll=5856012]

Bloggurat

Blogglisten


Mer:

Aftenposten: Magnus Ranstorp: -Janne Kristiansen begår en kardinalfeil.

«Narvestad-kommuner»

  • -Slike boforhold kan vi ikke ha i Oslo kommune, uttaler Mazyar Keshvari (Frp), leder av Helse – og sosialkomiteen i Oslo til VG. I de aktuelle blokkene bor det 450 mennesker. Like mange innbyggere som det er i for eksempel Træna kommune i Nordland.
  • TV2: Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innfridd lovfestede rettigheter.

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Enkelte borettslagsledere kan ha flere stemmer bak seg da de ble valgt enn noen ordførere. Og fra verandaen kan de telle flere innbyggere enn manntallet i enkelte kommuner. Trenger vi mange slike «mini-Narvestad-ordførere» ?

Faksimile NRK

 

Nok innbyggere til å få godt tilbud?

Mer enn halvparten av kommunene (236 av 430) har mindre enn 5 000 innbyggere. Er det et hensiktsmessig innbyggertall i forhold til optimal ressursbruk, tilfredsstillende kompetanse og kvalitet på tjenester til innbyggerne?

«Problemene med småkommuner gjelder særlig smådriftsulemper, manglende bredde og kvalitet i tjenesteproduksjonen og hensynet til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.»

Langørgen, A., R. Aaberge og R. Åserud, SSB (2002).

Et ulmende kommuneopprør blant SP-kneblede AP-representanter tar utgangspunkt i at kommuner bør ha 20 000 innbyggere for å være i stand til å utføre oppgavene.

Mer: Hvem styrer best?

Faksimile bloggen til Tom Staavi.

Mer i bloggen til Tom Staavi: «Trenger vi kommuner som er mindre enn et borettslag.»

 

Byråkrati

Byråkratiet vokser i Kommune-Norge (TV 2). Kommunene brukte 34 prosent mer på administrasjon i fjor enn for fire år siden, (6 milliarder mer i VG).

Byråkratibarometeret viser at mens noen kommuner bruker drøyt 1300 kroner pr innbygger på administrasjon, bruker andre kommuner åtte ganger så mye. Det viser også store forskjeller i administrasjonsbyrde mellom kommuner med omtrent samme innbyggertall. Ingen av de femti kommunene med dyrest byråkrati har mer enn 3000 innbyggere. De som har laget barometeret mener kommuner med mellom 20 000 og 60 000 innbyggere gjør det best.

Dyre lokalpolitikere og administrative ledere kan forklare noe av hvorfor de aller største kommunene er dyrere:

«Lønnsutgifter til politikere og administrasjon gir klare utslag, og det vil avhenge av lokale forhold på arbeidsmarkedet», skriver rapportmakerne.

Samtig slår de fast at kommunesammenslåinger i hele landet vil over tid frigjøre penger til velferdstjenester lokalt.

«Konklusjonen er klar: Dersom alle norske kommuner ble like effektive som Røyken, ville det frigjøre mange titalls milliarder kroner hvert eneste år til tjenester som kommer innbyggerne til gode.» Fra Gunnar Stavrums blogg: Når gode rådhus er dyre.

 

Noen nyanser.

Ikke alle ordførere deler synet om at mindre byråkratiutgifter gir bedre tjenester. For eksempel ordfører Hans Antonsen (V) i Grimstad, som i Grimstad Adressetidende uttaler at han gjerne hadde sett at kommunen hadde enda dyrere administrasjon. Politiske valg, som at regjeringen sier nei til at kommunen får samarbeide med private om sykehjemsplasser, gjør ting dyrere for kommunen, sier samme ordfører til TV 2.

Man må også være klar over at et slikt byråkratibarometer baserer seg på de definisjoner og innrapporteringer til KOSTRA/SSB som hver enkelt kommune selv har foretatt. Det kan være rådmenn som av ulike grunner vil plassere utgifter slik at det ser annerledes ut. «Manglende kompetanse» brukes gjerne som forklaring når kommuner rapporterer enkelte av sine utgifter feil på en måte som gjør at de oftest kommer mer positivt ut enn om de hadde rapportert riktig.

Mer om rådmenn:

 

De fredete kommunegrensene.

Mens mye av den offentlige forvaltningens tidligere organisatoriske oppdelinger har vært og blir endret, er kommunegrensene relativt fredet.

Tenk på hvor mye som har forandret seg i det norske samfunnet i løpet av de siste drøyt 170 år. Bare i løpet av de siste tiårene har man store endringer innen samferdsel, både fysisk og informasjonsteknologisk kommunikasjon, innbyggernes mobilitet og innen offentlig oppgaveløsning som skattevesen, sykehus, trygd og ansvarsplassering innen for eksempel veivedlikehold. Statlige etater er inndelt i regioner som omfatter områder det kunne ta flere dagers reise, med værforbehold, for hundre år siden.

Kommunene møter stadig nye krav og forventninger fra staten og innbyggerne om å yte tjenester av god kvalitet. Slik må det være, samfunnet utvikler seg, tilbud og behov skapes og endres. Innen kommunestrukturen endres imidlertid grensene i beskjeden grad.

Senterpartileder og kommunalminister Liv Signe Navarsete er selve symbolet på motstanden mot å røre kommunegrensene. Hvorfor en slik motstand? Partiet som vaker rundt sperregrensen i rikspolitikken har 83 ordførere og to fylkesordførere. Hva betyr det?

Faksimile VG.

 

Lokaldemokratiet.

Det argumenteres med hensyn til lokaldemokratiet, men er lokaldemokrati avhengig av at man bor «et steinkast» unna rådhuset eller Senterpartiordføreren? (Hmm – kanskje  noen ble inspirert til å «måle» nå? 🙂 ) Og i tilfelle: Er det da dagens politiske og administrative kommuneledere som er forskjellen på godt eller dårlig lokaldemokrati? Er små kommuner en garanti for å få innfridd rettigheter eller er det staten og rikspolitikerne man skal skylde på når enkelte kommuner ikke innfrir forventningene?

Mer:

Vi har 430 kommuner og 18 fylkeskommuner i dette landet. Tilsammen 896 ordførere og varaordførere. En gruppe av dem, fra alle partier, har gått sammen om motstand mot kommunesammenslåinger. Merk: Alle partier. Her lukter det dessverre personlig revirtenking og å beholde egen godtgjørelse.

Andre vil gjerne slå sammen. Fylkesordfører i Østfold, og tidligere ordfører i Fredrikstad, Ola Haabeth (Ap) mener 18 er altfor mange kommuner i Østfold. – Det kunne ha holdt med én, sier han.

Faksimile Fredrikstad blad.

 

«Bøndene ville ha makt».

Grunnloven av 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som var embedsmenn, byborgere eller bønder med større eiendommer. Etter valget i 1833 var 45 av 95 representanter på Stortinget bønder. (I tillegg kommer en godseier, en brugseier og flere prester som trolig hadde «prestegårder».) Poenget er at særlig bøndene hadde kjempet for å få mer makt og lokalt selvstyre, på bekostning av embedsmennene. Bonde John Nergaard fra Rindal i Nordmøre, bonde Ole Gabriel Ueland fra Dalane i Rogaland og gårdbruker Ingebrigt Sæter fra Oppdal i Sør-Trøndelag var sentrale bak forslaget om formannskapslovene.

Da kommunene ble opprettet ved formannskapslovene i 1837 var det 255 landkommuner og 37 bykommuner. Kommunegrensene fulgte grensene for prestegjeldene. Den gang hadde grensene en praktisk betydning. Det var grenser for hvor langt øvrigheta kunne ro, seile, gå og benytte hesteskyss for å møte sine undersåtter og vice versa. De færreste ordførerne og deres innbyggere er hemmet av slik transporttid i dag.

Lite folk – stort areal. Avstand påvirker demokrati.

Tilbake til Byråkratibarometeret. Byrået NyAnalyse slår fast at det er like greit å begynne med sammenslåing av kommuner på Østlandet, for eksempel på Øvre Romerike da det er viktigere vekst- og kostnadsgevinster her enn i småkommuner i Nord-Norge, hvor avstandene er langt større.

Areal og spredt bosetting er et moment, men moment for hva?

Sammenlagt areal av hele Oslo, Vestfold og Østfold blir drøyt 6800 kvadratkilometer. Til sammenligning utgjør Kautokeino (samisk Guovdageaidnu) kommune over 9700 kvadratkilometer.

61 prosent av Kautokeino er innsjø, myr og skog. Til sammenligning er 71 prosent av Oslos areal innsjø, myr og skog. Oslo er altså forholdsvis mer innsjø, myr og skog enn Kautokeino om man vil se det slik. I praksis forholdsvis uinteressant kanskje, men slik er det nå i alle fall om man ser på tallene fra Statens kartverks arealstatistikk 2010.

Om man tar hele Oslos areal, 454 kvadratkilometer, så kan det pakkes tre ganger ned i myrareal i Kautokeino, og enda er det urørt myr igjen der til å forsyne en syltetøyfabrikk med multer.

Hvis byråkrater langt unna innbyggeren skal legge seg bort i om det er greit å kjøre scooter over vidda, eller få dispensasjon for å bygge en utedo et sted de kanskje ikke kjenner, kan dette oppleves som en overkjøring av lokaldemokratiet, men det har pent lite med kommunens innbyggertall å gjøre. Som skremselsargument kan imidlertid frykten for «byråkratene langt unna» fungere.

Hvilken makt kommunene skal få henger også sammen med størrelse (innbyggertall), kompetanse og gjennomføringsevne. Kan ikke større kommuner være et argument for å føre flere oppgaver og mer makt fra statlige embedsmenn til lokaldemokratiet? Slik at en effekt av større kommuner faktisk blir i den gamle bondeopposisjonens ånd? Da kan motstandere av kommunesammenslåinger ironisk nok samtidig være bremseklosser for å føre mer makt til kommunene.

[polldaddy poll=4046450]

Mer om kommunale ansvarsområder:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om ordførere:

SSB: Antall ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007, etter parti.

SSB: Fylkesordførere og fylkesvaraordførere 2007. Navn og parti.

Mer om kommuner og deres ansvar:

TV2: Døvfødte barn forskjellsbehandles.  (Opp til kommunene å bestemme om de vil innfri lovfestede rettigheter til sine innbyggere, eller gi blaffen og håpe det ikke blir kontrollert.) VG: Den norske slummen. SVs Geirmund Jor tar opp Fredensborg eiendom i bystyret. TV 2: Helsetilsynet undersøkte etter TV2s avsløringer av kommunenes eldrekøer: -Mange eldre pleietrengende føler seg utrygge på kommunens tilbud og kvalitet. VL: Kommuner må kutte i velferdstilbud. -Kan takke seg selv, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Medievaner i positiv endring

Norsk Mediebarometer 2009 er muligens dårlig nytt for papiravisene, men bør ikke være overraskende. Utviklingen over tid har vært og er at stadig flere går over fra papir til nettbruk, blant annet.

En konsekvens av mer nettbruk er at flere enn eliten engasjerer seg i samfunnsdebatten. I så måte kan internett være et steg i demokratiserende retning.

(Om kildekritikk er gått i glemmeboken både hos enkelte journalister
og lesere er en annen historie. Mer: Notater fra glemmeboken.)

Terskelen for å delta i en debatt på nettmedier er langt lavere enn terskelen for å delta, og ikke minst slippe til i papiravisene. Sistnevnte kan karakteriseres som elitenes debattarena, mens nettdebatter til sammenligning blir alles arena.

Ved papiravislesing er leseren en passiv mottaker av avisens utvalgte og begrensede informasjon, mens på nett kan mange lettere bli deltagere og søke alternativ, supplerende og oppdatert informasjon.

Når boklesing også er i vekst kan man med positive briller se at flere nordmenn selv søker informasjon.

At flere leser bøker og færre leser papiraviser, samtidig som flere bruker nett fremfor papiraviser, kan tolkes som at folk vil bestemme mer selv over hvilken informasjon de får. Det er heller ingen uventet utvikling.

– – – –

Ser man på utviklingen de siste 15 år, så er det følgende tendenser:

  • TV er fortsatt størst, men svakt fallende.
  • Internett er sterkt økende og har passert papiraviser. Snart kan internettbruken være høyere enn TV-tallene.
  • Papiraviser er sterkt fallende. Særlig de to siste årene. Fra å være størst midt på 90-tallet er de nå tredje størst.
  • Radio har vært svakt fallende, men har stabilisert seg.
  • Bøker har hatt en markert økning.

Her følger et utdrag av hovedkonklusjonene i Norsk mediebarometer 2009. (Klikk deg inn for å lese detaljer.)

Tre av fire på Internett i løpet av en dag
I 2009 var det 73 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett
en gjennomsnittsdag, en økning fra 71 prosent i 2008. Tiden vi bruker på Internett
økte i samme periode fra 65 minutter til 73 minutter per dag.

Stabil TV og radiobruk
80 prosent så på fjernsyn en gjennomsnittsdag i 2009, det samme som året før. Hver nordmann i alderen 9-79 år så i gjennomsnitt 2 timer og 28 minutter på fjernsyn per dag i 2009, 3 minutter mer enn året før.

Andelen radiolyttere var 53 prosent per dag i 2009. Året før var andelen 54 prosent. Gjennomsnittlig tid til radiolytting var 1 time og 22 minutter per dag i 2009, 2 minutter mer enn året før.

Stadig færre leser papiraviser
I 2009 var andelen papiravislesere i befolkningen på 65 prosent per dag, medregnet søndager.
I 2008 var andelen 68 prosent. I 1997 var andelen på 84 prosent, som viser at det har
vært en betydelig nedgang de seinere åra.

Økende boklesing
I løpet av ei uke var det 46 prosent av befolkningen som leste bøker
i 2009. I 1997 var andelen på 35 prosent.

Lite endring for tidsskrifter

Synkende bruk av papirmedier

Harddiskmottakeren har liten innvirkning på folks medievaner

Flere går på kino, særlig blant de eldre

Kvinner leser mest bøker, menn bruker Internett mest

Blant 20-24-åringer sender 92 prosent en tekstmelding per dag

Mindre oppslutning om de store TV-kanalene

39 prosent av nettbrukerne har besøkt et nettsamfunn en gjennomsnittsdag

Åtte av ti har Internett via bredbånd

– – –

Mer om nettbruk og medier:


[polldaddy poll=3042196]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 9. april.

  1. Maktmisbruk
  2. Rimer ikke.
  3. Et skritt tilbake.
  4. Nulltoleranse mot overgrep.
  5. Morsomme overskrifter, episode 2.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om medier:

TV 2: Ledere leser nyhetene på papir.

VG Nett kåret til årets nyhetsnettsted.

TV 2: Menneskerettspris til TV 2-journalistene Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovden.

Journalisten: Lokalaviser skremmer leserne. …Og riksavisene gjør en fjær til fem høns, sier generalsekretær for lokalavisene.

 

Støtter norske muslimer denne mannen?

Oppdatert 17. februar. Diffus imam og frontfigur Basim Ghozlan i VG om sharia.

Dagbladet: Drapstrusler mot journalister.

– – –

Dagbladet ble brukt av Arfan Bhatti og flere for å få et grunnlag å demonstrere mot.

Demonstrasjonene har vært rettet mot norsk ytringsfrihet, mot PST, mot Dagbladet og mot nordmenns generaliserte påståtte trakassering og hets av islam. I tillegg var de for å innføre blasfemiparagrafen som skal sensurere kritiske uttalelser og meninger om religion.

Det spørs om ikke akkurat dette siste kravet egentlig var det viktigste for noen av de som sto bak hendelsene å presse norske myndigheter med. Den tilsynelatende konfliktsky justisministeren Knut Storberget, var målet for presset. Og kanskje vil en sharialærd Mohyeldeen Mohammad bli den som dømmer eventuelle norske redaktører som om noen år trykker noe som enkelte muslimer ikke liker?

Gruppen «De frivillige» med Mohyeldeen Mohammad som talsmann og ansvarlig søker, tok etter hvert på seg å stå som arrangør av demonstrasjonen på Universitetsplassen i Oslo.

Hvem «de frivillige» er og hva de har meldt seg som frivillige til å gjøre er ikke godt å vite. De selv, eller noen de står under kommando av, har av en eller annen grunn pålagt dem munnkurv inntil videre.

– Vi har munnkurv, men skal komme med en felles uttalelse senere, sier Mohammad til ØP.

Man kan gjøre seg noen tanker når deres talsmann fremsetter det som oppfattes som dårlig skjulte trusler om terror på norsk jord hvis norsk politikk ikke endres. Finnes det frivillige jihadister, eller noen som oppfordrer eller medvirker til det, i gruppen? (Les mer om Mohyeldeen Mohammad i innlegget «Jihadist frå Larvik» i Bergens Tidende.)

Det kunne vært interessant med en vurdering av «De frivilliges» virksomhet opp mot for eksempel straffelovens § 98 og 104a (jf også § 99 og «bløtkaketerroristen»), men da hadde vel demonstrantene fått vann på mølla. Særlig hvis PST om to uker forteller i sin nye trusselvurdering at det faktisk finnes norske jihadister og islamister som kan være en trussel.

Faksimile NRK.

Selv vil ikke «De frivillige» bli kalt radikale eller ekstremister. Selv om et flertall av norske muslimer syntes slike demonstrasjoner er å gå for langt, så synes ikke de selverklærte talsmennene for «muslimene i Norge» det. Generalsekretæren i Islamsk Råd Shoaib Sultan uttalte til NRK at han ikke var enig i det syn at disse var ekstremister.

Mange nordmenn vil kanskje undres over hvor langt islamistene i paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge trekker grensene mot ekstremisme når det å motarbeide norsk ytringsfrihet med trusler om terror ikke er nok. Lederne i Islamsk Råd synes kanskje ikke at sharia (islamsk lov) heller er ekstremisme da kanskje?

I tilfelle vet man hva man har i vente fra Islamsk Råd inntil Norge har gitt etter for krav om å la imamer få bestemme mer av samfunnslivet for muslimer.

Den innflytelsesrike Oslo-imamen Mehboob ur-Rehman praktiserer selv Islamsk lov via sin rolle i det Europeiske fatwarådet. Hva synes Oslo-imamen og fatwarådet forresten om fatwaen (og attentatet) mot William Nygaard etter utgivelsen av Salman Rushdies «Sataniske vers»?

Mohyeldeen Mohammad studerer islamsk lov (sharia) ved Det islamske Universitetet i Medina, Saudi-Arabia.

Fra nettsidene til universitetet.

Via oversettelser av studentsider ser det ut til at minst fire nordmenn er tatt opp som studenter ved universitetet årlig de siste to år, men en som kaller seg Mohyeldeen Mohammad advarer i en  kommentar mot å legge listene ut på nettet da noen overvåker dem.

Ekstremister som jobber i det skjulte for å omvelte det norske samfunnet og eventuelt innføre sharia (som i Bradford, England, Aftenposten) er selvfølgelig vanskelig å få oversikt over. Når en av dem nå er kommet frem i offentligheten, bør han og hans likesinnede islamister møtes med saklig argumentasjon og klar og konsekvent oppdragende grensesetting fra de som synes pressefrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet og skille mellom politisk lovmakt og religion er noe å kjempe for. Det gjelder både muslimer og alle andre.

Man kan kanskje spørre hvilken misjonsmark Mohyeldeen Mohammad har tenkt å praktisere Islamsk  lov på når han er utlært i Saudi-Arabia?

Tidligere innlegg om saken: «Skadd i kulturkollisjon.»

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 12. februar.

1. Skritt for skritt.

2. Avslørt.

3. Strengere straffer.

4. Morsom overskrift.

5. En dyr pupp.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG, Vårt Land: Skal ha truet med skyting av journalister.

16. februar. Vårt Land: Islamister ber muslimske land bryte med Norge.

Vårt Land: Mohyeldeen Mohammad anmeldt for homohets.

VG: (Støtte til steining av homofile splitter demonstranter.)

15. februar. Vårt Land: Muslimsk kvinne ber demonstrerende norske muslimer feie for egen dør. -Reager på forfølgelse og krenkelse i muslimske land.

TV 2: Harme over uttalelser.

VG: (Flere muslimer i Norge vil dømme etter sharialov.)

(Oppdatert: Vinden og kappa til Shoaib Sultan har snudd.)

TV 2: Shariastudent Mohyeldeen Mohammad politianmeldes for homohat.

(«De frivillige» protesterte også mot norske soldaters deltagelse i det de kaller korstog mot islam i Afghanistan.

VG: NUPI-forsker: -Mange tviler på USAs intensjoner. Konspirasjonsteorier florerer.)

 

Skadd i kulturkollisjon

De stadige aksjonene og demonstrasjonene fra enkelte muslimer er mer enn en meningsytring om Dagbladet og påstått krenkelse av Muhammed.

Det er ulike retninger og delte meninger blant muslimer om det å avbilde Muhammed er ulovlig. Koranen forbyr det ikke. I flere muslimske land er det ikke ulovlig, så hvorfor vil enkelte muslimer ha det strengere i Norge? Er det noen av de muslimske verstingene som fører an i en kamp mot vestlige verdier og for at islamsk tro og tradisjoner skal få styre deler av samfunnslivet også i Norge?

Kan det også være noen som bruker en tegning som påskudd for å hevne segNorge, vårt lovverk/rettsvesen og generelt vestlige verdier de ikke liker?

Kjente kriminelle som Arfan Bhatti og Shahid Rasool er i VG knyttet til demonstrasjonene. Noen av de som hevder å ha greie på det, mener det ikke er tilfeldig at nettopp drosjesjåfører ledet an i de første demonstrasjonene. Kriminelle som Bhatti og Rasool hevdes å ha god kontakt med deler av drosjemiljøet.

Faksimile NRK.

-Vi skal også protestere mot det generelle korstoget den norske regjeringen og norske medier fører mot den muslimske verden, sa talsmann for arrangørene, Mohyeldeen Mohammad i Østlandsposten.

– Korstoget gjelder krigen mot islam, norske soldater i Afghanistan og håningen av profeten vår . – Det er en demonstrasjon mot Dagbladet og alle dem som har trykket Muhammed-karikaturer og dem som har støttet trykkingen. Det er også en demonstrasjon mot myndighetene som lar dette pågå, sier Mohammad til NRK. (Altså også en demonstrasjon mot ytringsfrihet og norske lover.)

Oppdatert: VG, TV 2: Erna Solberg og flere norske politikere reagerer mot terrortruslene fra arrangøren.

Mohyeldeen Mohammad er fra Irak og har bodd i Larvik, men studerer nå i Saudi-Arabia. Akkurat det trenger ikke være uviktig.

Saudi-Arabia er et av de strengeste, mest gammeldagse og minst demokratiske muslimske land. De driver religiøs kjønnsdiskriminering i en slik grad at kvinner skifter kjønn, meldte en arabisk avis, gjengitt i Dagbladet for noen år siden.

Slike oppslag er en del av den norske ytringsfriheten. Noen muslimer kaller det Norges korstog mot islam og den muslimske verden. At Norge også har et kors i flagget og er en kristen nasjon er ikke akseptabelt for alle.

Det blir kanskje ikke bra nok før ytringsfriheten, korset og flagget er erstattet med islamsk lov og tradisjon, et sverd og yndlingsfargen til Muhammed. Slik som i Saudi-Arabia der talsmannen for de som demonstrerer i Oslo studerer sharialovgiving og henter sin inspirasjon?

Saudi-Arabias flagg, Wikipedia.

Når folk skades i kollisjoner i trafikken settes mye ressurser inn på å få sjåføren til å endre adferd og innrette seg etter trafikkreglene. Dette for å forebygge flere alvorlige skader.

Kampen enkelte muslimer fører mot Norge og vestlige verdier er en kulturkollisjon. Hva med å kreve at de kan og aksepterer «trafikkreglene»?

Hvis man stadig «kjører på rødt lys» og krever at alle andre «trafikanter»  skal tilpasse seg den «trafikkulturen» man har dratt med seg fra andre land så får man ikke førerkort, (men må kanskje nøye seg med å sitte på drosje?)

Ellers er det helt andre regler i Saudi-Arabia for de muslimene som synes de norske reglene ikke er akseptable.

God tur!

– – –

Oppdatert:

SvD: Burkaen tilhører middelalderen. Kamp mot islamistenes undertrykkende symbol i Frankrike.

Svenske sosialdemokrater reagerer på at islamister får politiske verv fordi partier vil fremstå som talsmenn for toleranse og integrasjon. Politikere forstår ikke hva islam og islamisme er, og gir ekstremistene makt i misforstått toleranse.

En norsk muslim ble lei av at «ytterliggående religiøse personer som Usman Rana, Basim Ghozlan, Asghar Ali og deres likesinnede sees på som representative for alle» og får dominere medias fremstilling av hvem som liksom taler på vegne av muslimene.

Nordmenn kan le av Lars Mjøens (KLMs) harselering med prester og religion. Han oppfordrer komikere til å drive mer muslimsk satire. Hvis Basim Ghozlan, Usman Rana og andre islamister i liberal forkledning vil bringe slike som ham til taushet med steining eller ytringsforbud når de får makt til det, så synes jeg slett ikke deres tolkning av religionen fortjener hverken respekt eller å få stå uimotsagt.

13. februar. PS: Ideelt sett burde man kunne slippe til debattinnlegg med en høy terskel for toleranse av andres meninger og uttrykksformer, så lenge det er innenfor lovens krav.

Siden særlig VG ser ut til å ha en tendens til å fjerne twingly-lenker til blogginnlegg med kommentarer som er høyt over nivået som VG selv utviser i VG-debatt, ser jeg meg nødt til å legge terskelen på bloggen en god del over hva VG har lagt i sine egne fora.

Det innebærer at innlegg som er innenfor norsk lov allikevel kan bli moderert for å beholde linkene til VG-artikler. Det betyr også at de som ikke har annet enn søppelkommentarer å bidra med, får holde seg til søppeldebattforumet VG-debatt. 🙂

[polldaddy poll=2689809]

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 12. februar.

1. Skritt for skritt.

2. Avslørt.

3. Strengere straffer.

4. Morsom overskrift.

5. En dyr pupp.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Dømt etter islamsk lov. Kvinner slått med spanskrør for å ha hatt sex.

VG: Jensen: -Islamiseringen pågår for fullt.

Flere sinte muslimer vil fjerne ytringsfriheten om islam: Vårt Land, VG, TV 2.

VG: (Debatt om debatten.)

VG: Demonstrerer.

TV 2: Følg demonstrasjonene i Oslo.

Vårt Land: KrF støtter Selbekk, men ikke Dagbladet.

Muslimdemonstrantenes gruppe slettet av Facebook. -Ikke vi som har slettet den sier en av arrangørene, Qasim Ali til TV 2.

VG: Usivilisert demonstrasjon vil ødelegge.

 

VG: To av tre kritiske til Muhammed-aksjoner.

TV 2: Stortingets visepresident Athar Chaudry (SV) støtter demonstrasjonene.

EK, BLT, HD, YA: Växande muslimsk vrede i Norge.

Pinlig, og ferdig med det.

Media har skapt inntrykk av rot ved Stortingsvalget, i følge de ansvarlige politikerne og byråkratene. Bagatelliseringen er pinligere enn rotet.

Samtidig med Stortingsvalget ble det gjennomført et annet valg som også viser at Norge kanskje ikke er så flinke med disse valggreiene som man gjerne vil at andre skal tro? Vårt Land: Krever omvalg i kirkevalget.

En uke etter Stortingsvalget var kandidater inne og ute flere ganger samme dag, før informasjon om stemmetallene, og grunnlag for ytterligere kontroller fra ivrige borgere, ble fjernet fra nettet.

En 20-åring med svært stor interesse for valgoppgjør avslørte regnefeil som ga feil mandatfordeling i tallene Kommunaldepartementet brukte på sine nettsider som offisielle resultater. Og en tallinteressert postmann avslørte også at Statistisk sentralbyrå (SSB) tok feil, selv om SSB hardnakket hevdet det ikke kom på tale å endre noe, for de hadde ikke gjort feil!

–Vi har et valgrapporteringssystem på nivå med Uganda. Det hevder TV2s valgekspert Terje Sørensen, til daglig postoverbetjent i Bergen.

Innvendinger om svakheter i det norske opptellingssystemet, og tilfeller av juks og slurv, er ikke særlig omtalt i media. Det skyldes nok at riksmedia heller vil skrive om egenproduserte kjendiser og sport, enn om valgsystemet. Og kanskje er det for vanskelig for lokalmedia som til daglig er tett på mange av de ansvarlige i kommunene for å få nyhetstips og lekkasjer.

Det er lokalpolitikere og kommunale byråkrater som teller og godkjenner stemmer i kommunene. Stadig er det avvik i antall avkryssede stemmegivere og antall opptalte stemmer, men når alternativet enten er å finne feilen og få lov til å gå hjem, eller å telle en gang til, og en gang til og bruke hele kvelden/natta, så er det enkelte politikere som snakker sammen og forteller at de har løst problemet.

– Da de oppdaget misforholdet, virket det ikke som de tok det seriøst. Etter en stund lot de som de hadde funnet 30 av dem og rapporterte om et misforhold på de tre som var igjen, sier valgobservatør Jurij Gurman til NTB (gjengitt i VG).

Det lille man ser av innvendinger er gjerne i avisinnlegg (papir) fra perifere lokalpolitikere, som sikkert er blant de svært få som har satt seg grundig inn i dette. Dessuten er det så få som vet om eller hvordan juks forekommer, at flertallet allikevel vil tro noe annet.

Troen på at det ikke jukses i Norge, gjør at utenlandske valgobservatører gir Norge en bedre karakter enn de ville ha gitt andre for samme avvik. Det løser ikke problemet.

Den øverste politiske ansvarlige i fylket som har begått den feilen som fikk oppmerksomhet, blåser det bort som storm i et vannglass. Det løser ikke problemet for andre enn henne.

FrPs generalsekretær, som også sitter i Riksvalgstyret, mener private teller riktigere. Det er i beste fall en misforståelse av hva som er problemet.

En rapport til Kommunaldepartementet omtaler de klager og feil som gjennom årene har kommet inn fra innbyggere. I det store bildet så blir ikke en velgers eller ti velgeres stemmer avgjørende for mandatfordelingen. På det grunnlaget avvises mange klager, selv om klager egentlig har rett.

Manglende stemmesedler, og at det ikke er hemmelig valg, regnes også som småfeil som de ansvarlige og deres kontrollører godtar. De fleste problemer og feil kan løses når man stemmer med “data og over internett”, ifølge samme rapport.

For da er det i alle fall umulig å jukse eller gjøre feil? Er det et sted det er mindre juks enn i Norge så må det vel være på “data og internett“?

Jeg har mine tvil om det, men enkeltes problem med at ivrige og kunnskapsrike innbyggere etterprøver makthaverne og de som har ansvaret for eventuelle feil som skjer i valgavvikling og opptelling, blir kanskje løst.

Det egentlige problemet er at for få innbyggere er interessert i, og har mulighet til å gjøre kontrolljobben som politikere gjesper seg gjennom, og journalister synes er mindre viktig enn kjendiseri.

 

Bloggurat

Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om kirkevalget: VG: Aarebrot: Kirkevalget gjennomført som et amatørmessig DDR-valg. TV2: Alfabetet avgjorde kirkevalget. Vårt Land: Aarebrot: Kirkevalget må erklæres ugyldig.

Mer om stortingsrepresentanten: Den nyvalgte FrP-representanten skal ha sagt til en journalist at hun ikke ser på bøker som noe kulturelt. Nå hevder hun seg feilsitert. Ikke fordi hun er feilsitert, men fordi hun mente noe annet enn hun sa. Nyvalgte politikere lærer raskt å skylde på andre.

VG: Hanekamhaug lurt av radiospøk.