Vil ikke jobbe

Nav har en viktig rolle som leverandør av lovbestemte velferdsrettigheter til innbyggerne i Norge.

At Nav etter arbeids- og velferdsreformen er blitt et forvaltningsorgan der mange ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta rettighetene til mange brukere er vel ikke helt nytt for noen.

Mer om Nav:

Kartlegging av forbedringspotensiale blant ansatte i Nav viser i alle fall vilje til å erkjenne mulighet til å gjøre jobben sin bedre. Den ballen har Nav tatt.

Allikevel er det flere sider ved hvordan Nav-ansatte kan være i stand til å gjøre jobben sin.

Noen brukergrupper er ikke særlig interessert i å få jobb eller kurstilbud fra Nav, men for å få penger må de delta på et eller annet.

Illustrasjon fra FAFO-rapporten.

Fafo-rapporten «Innvandrere i praksis» forteller at over halvparten av de som var på arbeidsmarkedstiltaket AMO-kurs en gjennomsnittsmåned i 2010 er innvandrere. Innvandrere er altså en viktig brukergruppe for Nav, forteller Fafo-forskerne, før de raskt legger til at innvandrere ikke er èn gruppe, men har svært ulik bakgrunn, ønsker og behov.

Rapporten forteller at innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er de klart vanskeligste å finne passende kurs og tiltak for.

  • En hovedutfordring er manglende eller dårlige norskkunnskaper hos brukere som kalles ikke-vestlige innvandrere.
  • En annen utfordring er at mange av disse har urealistiske forventninger til arbeidslivet, hva de er kvalifisert til å gjøre og hvilke krav norsk arbeidsliv setter.

De fleste innvandrere er svært motivert til å finne arbeid, forteller de Nav-ansatte i rapporten. Samtidig opplever seks av ti Nav-ansatte at lav motivasjon for å finne arbeid er et problem i enkelte innvandrergrupper (side 61).

Blant enkelte grupper av ikke-vestlige innvandrere er det ikke å få jobb, bli selvforsørgende og bli en skatteyter til fellesskapet som er viktigst, men å få penger fra det norske velferdssystemet.

Den ballen må politikerne ta.

[polldaddy poll=4978283]

Andre innlegg om Nav:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Fafo-rapport: Dårligere tilbud til ikke-vestlige.

Slett ikke nok

Oppdatert 12. april. VG, TV 2: 46-åring fra Somalia tiltalt for førerprøvejuks.

– – –

Kravet om at innvandrere med førerkort fra nærmere angitte land må kjøre opp på nytt har ingenting med rasisme eller forskjellsbehandling å gjøre.

Forskjellsbehandlingen har heller gått den andre veien i mange år. Og det vil fortsette.

Gyldige norske førerkort. Faksimile Statens vegvesen.

For å få norsk førerkort har alle som har kjørt opp i Norge måttet dokumentere praktiske og teoretiske ferdigheter. De som har kunnet legge frem et førerkort fra for eksempel Tunisia har sluppet med en enkel praktisk test.

Det er velkjent at i enkelte land kreves det ikke mer enn noen sedler i lomma på tjenestemannen, eller å kjenne de rette, for å få førerkort og diverse tillatelser. Den nye regelendringen vil ikke endre på det faktum, men en del færre land er det i alle fall på lista for enkel innløsing. (Nettavisen: Så lett blir falske førerkort ekte.)

Et førerkort fra et land med mangelfull trafikkopplæring, andre klimatiske forhold, en uakseptabel trafikkultur etter norsk målestokk eller et land der korrupsjonen er mer praktisert på lavere nivå, dokumenterer ikke nødvendigvis hverken praktiske eller teoretiske ferdigheter til å kjøre i Norge. Dette vil også i stor grad få fortsette, delvis under beskyttelse av EØS-regler.

Bulgarsk førerkort. Foto: Statens vegvesen

Begrunnelsen for innstrammingen var trafikksikkerhet:

Bakgrunnen for dette er ulykkesstatistikken, som viser at en del innvandrergrupper er betydelig mer utsatt i trafikken enn nordmenn. Eksempelvis har menn fra Midt-Østen og Afrika dobbelt så høy ulykkesrisiko som norske menn. Dessuten er kjøreopplæringen i mange av landene mangelfull, og det kan ofte være vanskelig å få bekreftet at førerkortet er ekte.

Siden menn fra Midt-Østen og Afrika var nevnt som eksempler på sjåfører med dobbelt så høy ulykkesrisiko, så er det verdt å også påpeke at innstrammingen kun i svært liten grad rammer menn fra land i disse områdene. Kun tre nordafrikanske land omfattes.

Innstrammingen vil gjelde folk fra Albania, Algerie, Argentina, Bosnia-Hercegovina, Brasil, Chile, Egypt, Filippinene, Indonesia, Kina, Kroatia, Makedonia, Malaysia, Mexico, Moldova, Montenegro, Peru, Singapore, Serbia, tidligere Sovjet, Sør-Afrika, Taiwan, Thailand, Tunisia og Venezuela.

Allikevel er ikke trafikksikkerheten for norske trafikanter mer respektert enn at det fortsatt skal være lov til å få norsk førerkort uten krav til å hverken dokumentere evne til å lese norsk eller å forstå en teoriprøve uten hjelp/juks.

I mange år har ingen hatt kapasitet eller kompetanse til å avsløre at enkelte tolker svarer på vegne av førerkortkandidaten, som altså kan bestå norsk teoriprøve uten å forstå noe som helst av skilting, bremselengder og enkel norsk.

Et annet problem som innstrammingen ikke løser er førerkortsøkere/ -innehavere fra Pakistan, Tyrkia, Somalia, eller et hvilket som helst annet land, som legger frem førerkort utstedt på deres navn i Litauen, Bulgaria eller et annet land som inngår i EØS.

Omfanget er ukjent, men frykten for å bli stemplet som rasist, og frykten for å velte EØS-avtalen kan gjøre at trafikksikkerheten fortsatt må vike.

Tungtransportsjåfører som har tillatelse til å kjøre på sommerføre i Hellas får også slippe til på norske vinterveier, selv om de ikke vet inn og ut på kjettingene og ikke har opplæring i norsk vinterkjøring.

Uansett hudfarge og nasjonalitet er det også fortsatt mulig å få førerkort i USA for 200,- kroner, og bytte det inn i norsk når man er gammel nok dersom man fikk førerkortet i en delstat med 16-årsgrense.

Da er ikke trafikksikkerheten så viktig allikevel.

Faksimile fra avisen Fremover.

Mer om trafikksikkerhet.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

  1. … fordi jenter er jo mindre verdt.
  2. TV-sex, fyll og medias eiendom.
  3. Fornuftig prioritering?
  4. Spare seg til fant.
  5. En jobb å gjøre.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Det skjer også i andre land. TV 2: Premier League-stjerne arrestert for førerkortjuks.

 

Farlig forslag

Stortingsrepresentant og leder i Oslo AP, Jan Bøhler, sier at Det norske Arbeiderparti har skapt mer forvirring enn entusiasme hos mange ved de siste valgene, melder VG.

Jan Bøhler har jo ikke funnet løsningen på hvorfor mange velgere er mer forvirret enn entusiastiske over partiet, men vil delvis forklare manglende velgertilslutning i egen valgkrets, Oslo, på denne måten.

Det er visst navnet som er problemet, ikke politikken, merkevaren og kandidatene.

Skjermbilde fra APs nettsider.

«Jeg håper folk er så fornuftige at de stemmer det norske Arbeiderparti», sa APs 91-årige listebærer Signe Bakken til APs nettjournalist på valgdagen.

Om vi skal tro forkjemperne for et navneskifte, så er det visst et stort problem at velgerne de gjerne vil ha faktisk ikke er så fornuftige at de skjønner at det norske Arbeiderparti og Arbeiderpartiet er det samme.

Navnet Det norske Arbeiderparti (DNA) er tradisjonsrikt, «men det er opp til landsmøtet å avgjøre«, sier Jens Stoltenberg. Han avviser altså ikke navneskifte som uaktuelt for ham å støtte, noe han kunne ha gjort, men åpner forsiktig for det.

Utad vil APs eventuelle navneskifte kunne fortone seg eller bli fremstilt slik:

De dropper «Det norske» for å få flere stemmer blant innvandrere som angivelig blir forvirret av navnet «Det norske Arbeiderparti».

Har AP tenkt hardt nok over hvilken tung symbolikk som kan ligge i dette og hvordan dette kan bli oppfattet blant velgere som ikke har like dårlig grasrotfølelse som enkelte i AP-toppen?

Når alt kommer til alt er det jo hva velgerne tror og oppfatter som teller, ikke realiteter.

 

[polldaddy poll=2801509]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank