Stikkordarkiv: lege

Umusikalsk

Publisert av
13

Oppdatert 19. august: VG: «Rockelegen» trekker seg.

– – –

Lege Jan Øren er ute og ror etter å ha skulket legevaktjobben for å dra på konsert. Da media kontaktet ham om saken uttalte han at legevaktpasientene i Bergen er «ekstremt utålmodige og utakknemlige og kommer dit med småting. Det er alltid kø på legevakten uansett».

Faksimile fra Bergens Tidende.

Nå ville muligens legen prøve å rette opp igjen noe av inntrykket han har etterlatt, men de som leser hele artikkelen i VG, og ikke bare overskriften, vil oppfatte at han fortsatt fastholder innholdet i sin bergenserhets.

Faksimile VG.

Det han egentlig beklager er at han sa det i media. Fremdeles mener legevaktlegen i Bergen at bergensere er litt for utålmodige og oppsøker legevakten unødvendig, om man skal tro på hans uttalelse i VG i forbindelse med «beklagelsen».

Faksimile VG

Selvfølgelig må han få like musikk og eventuelt gå på konsert om det passer i forhold til arbeidstid, men å skulke legevakt og skjelle ut pasienter for å bagatellisere egen tabbe er helt umusikalsk.

Dersom dette er representativt for legens syn på sin gjerning og pasientene han skal hjelpe, bør noen heller sørge for at legen slutter som lege.

Kanskje en fast jobb som vakt på konsertscener passer bedre?

[polldaddy poll=3615021]

Mer om Bergen:

Mer om helse-Norge:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Vurderer å gi advarsel.

VG: Rockelegen lader opp til skjebnemøte med musikk-kjøp.

VG: Rockelegens skjebne avgjøres mandag.

Falsk trygghet

Publisert av
6

Det er hull i lovverket når det gjelder politiattester for helsepersonell, melder TV 2.

En leges seksuelle overgrep (krenkelse, beføling) mot en voksen pasient er selvfølgelig ikke trivelig, men voksne klarer i alle fall å si fra. Det er ikke sikkert alle barn klarer det. Såkalte vandelsattester kan gi en falsk trygghet.

Ofte når det avsløres seksuelle overgrep mot barn så har den som har begått overgrepene søkt seg til stillinger der de kommer i kontakt med barn. Ofte er de offentlig ansatte og gjerne i en kommune (skole, SFO, barnehage, kommunehelsetjeneste).

For enkelte stillinger der man jobber med barn kreves det vandelsattest/ politiattest. Barnehageloven og opplæringsloven inneholder for eksempel slike krav. Betyr det at man kan være sikker på at alle de som jobber i skoler, barnehager og SFO ikke har overgrep på rullebladet?

Nei.

Dommer for seksuelle overgrep mot voksne inngår for eksempel ikke automatisk i en slik attest. Eller for den saks skyld drap.

Lover i Norge skal i henhold til Grunnloven ikke ha tilbakevirkende kraft. Det betyr at de som allerede hadde søkt jobb, eller var ansatt i slike stillinger FØR loven ble innført slipper unna vandelsattestkravet. Også de som har overgrep på rullebladet.

Noen kommuner/skoler sjekker ikke dokumenter og referanser grundig nok. Noen bryr seg kanskje ikke om å sjekke fordi de har akutt behov for å ansette noen. Eller fordi de stoler på søkeren? Eller regner med at forrige arbeidsgiver har plikt til å opplyse om eventuelle dommer for overgrep?

Og hva med de som kommer fra andre land og ansettes som morsmålslærere og assistenter for sine egne barn etc? Vet alle rektorer at krav om politiattest gjelder også for forhold de er dømt for i andre land? Og bryr de seg om å be søker om å fremlegge dokumentasjon fra andre land, eller holder det med en muntlig kommentar fra norsk lensmann/politi om at de ikke har noen informasjon? Sjekker alle rektorer ektheten på, og innholdet i, eventuelle attester på punjabi, somali, arabisk …

Det kan ha stor betydning hvilken kommune de jobber i, fordi kommunenes kompetanse, tolkninger og rutiner på enhetsnivå kan være svært ulike.

Hva med en som søker jobb på en skole som kontorsekretær eller vaktmester: Jobber de med barn slik at skolen må kreve vandelsattest?

Hva med sekretæren på legekontoret som av og til hjelper til med å ta blodprøver, måle temperatur, av- og påkledning …

Og hva med de som bare av og til er innom skolen, for eksempel «datamannen»?

Her er et eksempel fra en kommune som satte hensynet til kommunens omdømme, og den overgrepsdømte, høyere enn hensynet til mulig nye ofre. Fagforeningen var en aktiv medspiller på den overgrepsdømte og fagforeningsorganisertes side.

Kommunen hadde en rektor som var overgrepsdømt, og blant annet hadde store mengder barneporno på sitt datautstyr. I dommen sto det at retten blant annet inndro hans datautstyr.

Siden han ikke kunne fortsette som rektor, ville kommunen plassere ham i en annen stilling. Siden han allerede var ansatt i en lederstilling krevde fagforeningen hans at han fikk en ny lederstilling i kommunen. Siden kommunen allikevel hadde utlyst en stilling som IT-sjef fikk han den jobben. Visstnok ikke uten oppstyr. Ansettelsen ble forelagt kommunestyret som faktisk ansatte vedkommende. Dog uten å vite annet enn at vedkommende ikke kunne fortsette som rektor og ikke hadde kvalifikasjoner til stillingen som IT-sjef.

Uten å vite det (eller kanskje noen visste det?) så hjalp de i hvertfall til med å dekke den overgreps- og barnepornodømtes behov for datautstyr.

Du følte deg kanskje tryggere på dine barns vegne før du fikk vite dette?

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Dårlig grasrotfølelse.

5. Kanskje ikke så dumt.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Skoleansatt dømt for overgrep mot elev.

(Oppdatert 8. mars: Langfeldt: Flere lommemenn, VG.)

(Oppdatert 4. mars: Helsedepartementet vil stramme lovverket for å stanse overgrepsleger etter TV 2s reportasjer.)

TV 2, VG: Dømt for seksuelle overgrep mot stedatter.

TV 2: NRK-ansatt lurte småjenter til nakenbilder på nettet.

Vårt Land: (Mer om seksuelle overgrep som ødelegger parforhold senere i livet.)

TV 2, VG: 23-åring anmeldt for overgrep mot 38 jenter.

TV 2: Lege forgrep seg på pasient – får fortsette. TV 2: Sextrakasserte får ikke hjelp. TV 2: Frykter mørketall av leger som voldtar pasienter.

 

Syke tilstander

Publisert av
7

Norge har ikke verdens beste helsevesen, men vi har kanskje verdens dyreste, bortsett fra USA? Og i forhold til våre naboland har vi langt mindre effektive leger.

Når det er systemer, rutiner og dårlig kontroll på ressursbruken som er problemet, er det ingen løsning å bare «kaste mer penger inn i helsesektoren» slik norske politikere av alle partitilhørigheter stadig ser ut til å ha trodd er hele løsningen.

At vi får minst behandling for pengene klarer noen politikere å fremstille positivt som: «Ingen land i verden bruker mer penger enn oss på helse, og vi har økt mye mer enn de som styrte før oss.» (VG: Her er skrekkeksemplene.)

Kunnskap ser ut til å prelle av politikerne. Ingen partier ser ut til å være bedre enn andre. Ingen nevnt ingen glemt. Det viktigste er visst å ikke få skylda for det som avdekkes. Da tjener de som har delansvar for systemet indirekte på at det ikke avdekkes. (Se også: Skandalen vokser, men følges det opp?).

Sykehusene drives med store underskudd, behandlingskøene vokser, vi har dårligere overlevelse for mange kreftsykdommer enn i sammenliknbare land og – kanskje det mest illevarslende – norsk helsevesen sikrer ikke likhet.

– Det er lite som tyder på at problemet er mangel på ressurser. Knapt noe europeisk land bruker mer penger på helsevesenet enn Norge, hevder professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI. Dette ble presentert i en artikkel i 2009. (Forskning.no).

En annen rapport fra 2008 som så på sammenlignbare tall fra Norge, Danmark, Finland, Tyskland og Skottland viste blant annet at:

  • Norge har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall
    utskrevne pasienter     per 1.000 innbyggere
  • Norge har nest høyest legedekning, men lavest legeproduktivitet
  • Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest
    andel leger av totale årsverk

Problemene i helsesektoren kan ha mange sider.

  • Dårlig kommunikasjon,
  • hvert sykehus eller helseregion er et kongerike,
  • profesjonskamper og
  • for mye makt til legen til å styre pasienten slik at mest kroner faller i legens lommer er noen.

Andre sider av problemene er at lovfestede pasientrettigheter kan manipuleres av sykehusene selv. (Mer: Spillet er i gang.)

Og overordnet alt dette er for dårlig kontroll på ressursbruk, for dårlig kontroll på overholdelse av pasientrettigheter og kanskje for dårlig kunnskap om viktige forhold.

I den grad juks forekommer så er selvfølgelig også lav risiko for å bli avslørt og lite avskrekkende straffesanksjoner medvirkende til å holde liv i jukset. (Mer: Systemet oppmuntrer til juks.)

Allikevel er det ingen løsning å hodeløst innføre fri flyt av pasientinformasjon for alle innen «helsesektoren». Fra helsesøstre, sosionomer, tannleger, hjelpepleiere, fastlege og alskens spesialister til en «tilfeldig vikarlege i Tromsø». For ikke å glemme alle som passerer i korridorene der utskriftene med sensitive personopplysninger stadig er gjenglemt i en printer.

Det kan gjøre problemene enda større. (Personvern: Respekten for deg.)

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 23. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Morsomme overskrifter.

3. Snøproblemer.

4. Ekstreme muslimer styrer debatten.

5. Svenskekrig – igjen.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Frykter flere korridorpasienter på Ahus.

VG: Vurderer diarèvaksine til alle barn.

VG: 350 000 norske dødsfall viser enorme helseforskjeller.

VG: Sykehusskandalen: Henter inn eksterne granskere.

VG: Fortviler over datarot.

VG: Pasienter kan ikke være trygge på sykehusenes datasystemer.

VG: 50 000 behandlingsrutiner skaper kaos. Uforutsigbart hvilken behandling man får.