Sannheten

Enkelte saker får oppmerksomhet i media og dermed i samfunnsdebatten. Noen saker kan få mer eller mindre oppmerksomhet eller en helt annen vinkling enn enkelte setter pris på.

Enkelte utenlandske journalister, for eksempel i Storbritannia, kan skrive ting som er langt fra sannhet. Lignende kan vel ikke skje i selveste Norge?

Mange lever av, eller ånder for, å presentere ting på en bestemt måte på bekostning av andre mulige måter å fremstille samme sak på. Eventuelt å holde saken unna et tungt fokus og la dens skjebne bli en notis som drukner i medias utvalgte store saker. Det er svart eller hvitt. De gode mot de onde. Enten har man ideologiske motiver eller man er kynisk styrt av pengebegjær. Hva er sannheten? Hvem sin sannhet? Ta for eksempel Arne Treholt: Var han drevet av pengebegjær eller ideologisk overbevisning? Enten – eller!

Hva med overvåkerne: Var de rene engler da de klarte å sette fast den utrolig farlige skurken? Den eneste i en fiendtlig makts tjeneste? Hva hvis Treholt ikke var den eneste utro tjeneren i norsk forvaltning og politikk: Hvem gikk dermed fri fra fokus?

Norske media vil sikkert informere og avdekke sannheten eller hva?

Mer om Treholt-saken:

Mer om overvåkingssaken:

Hvem trekker og hvem blir trukket?

«De hemmelige tjenesters verden» er i sin natur en verden som de færreste vil ha egen erfaring i å bedømme. Ikke bare skal man der beskytte egne hemmeligheter og sikkerhet. Man driver også mange slags spill. Media er med i dansen, men hvem fører? Det gjelder å få andre til å tro ting, påvirke, informere, desinformere, blottlegge, skjule

Av og til i den hensikt å få andre til å agere på en annen måte enn de ville ha gjort med annen presentasjon. Drive frem komplotter og trekke i tråder for å vinne kampen om den subjektive sannheten. Jo mindre fakta og etterprøvbar åpenhet, jo sterkere står synserne: De som kanskje har noen anonyme kilder og dermed kan presentere «sannheten». Samtidig er det ikke bare en aktør i dette spillet. Det er fiender, fienders fiender og samarbeidspartnere. Selv Senterpartiet blir amatører innen hestehandel til sammenligning. For å gjøre det enkelt: De gode og de onde. Og fortsatt for å gjøre det enkelt: Hvem som er hva er en annen sak.

Noen har interesse av å fremstille et engasjement som ideologisk: En kamp for ideer, som per definisjon må være det gode. Andre har interesse av å fremstille det samme som forræderi og kynisk pengebegjær.

Ikke en gang mange av de som har hatt sitt virke i og rundt dette kan alltid vite hva som er fakta og hva som er et fortegnet eller feilaktig bilde. «Behov for å vite» er et grunnleggende prinsipp. Det er noe helt annet enn «kjekt å vite i tilfelle …». Eller for den saks skyld: At man måtte ha en  opplysningsplikt til noen som ikke visste og dermed ikke kunne ha vondt av det?

Faksimile Aftenposten.


Var det penger eller ideologi som drev overvåkerne? (TV 2: Overvåkingsskandalen blir skattesak.)

Man uttaler seg ikke når man kan. Selv når man uttale seg driver man en kamp om sin sannhet. Tillit og troverdighet er ikke grunnleggende verdier i en slik verden, men resultater.

Faksimile Aftenposten.

Allikevel bør man av respekt for fagkunnskapen lytte når en gammel overvåkingsmann mener å avdekke et komplott mot ham.

(Mer: Aftenposten 8. november 2010: Leif Karsten Hansen: -Et komplott mot meg.)

Uttalelsen om et komplott mot overvåkingsmannen kommer etter at han både har nektet å kommentere (Aftenposten 7. november 2010) og tidligere gitt ulike forklaringer til media om hva han visste og hvilken rolle han hadde i den privatrekrutterte overvåkingsgruppen ved USAs ambassade.

Avsløringene om hans påståtte nøkkelrolle i saken han ikke visste stort om, kom dager før forklaringen/avhøret til Gjenopptakelseskommisjonen i Treholt-saken.

I skyggen av Treholt-saken og ambassadeovervåkingen, starter rettssaken om mulig bedrageri mot staten/ det norske forsvaret. Hvis Siemens SBS taper saken, blir de for en periode utelukket fra å være leverandør til offentlig sektor i Norge. Dette dreier seg om store penger. Korrupsjon og bedrageri eller bare noen ganske uskyldige feilføringer som er ordnet opp i nå? Kampen står om hvem man skal tro på. Ikke hvem som har rett, men hvem som skal få rett.

Hvem er i en posisjon at de kan påvirke fremstillingen?

Noen mektige mediemenn

A-presseavisen Bergensavisen la ut det meste av den hemmelige Treholt-dommen 4. februar 2005, med en innledning av forsvarer Arne Haugestad (her). Slett ikke alle likte denne slags åpenhet og tvil om sannheten.

Noen mener nok det var enklere i gamle Sovjetunionen, som hadde Komsomolskaya Pravda: Ungkommunistenes sannhet. En avis som nær havarerte med kommunismen, som A-pressen kjøpte en god bit av da nåværende TV2-sjef, Alf Hildrum, var konsernsjef der. Null nostalgi og sympati, og 100 prosent pengebegjær formodentlig.

Alf Hildrum

Alf Hildrum. Foto: Eirik Helland Urke. Nordiske mediedager 2010. Gjengitt med CC-lisens.

Da det stormet om eierskapet sto A-pressen/Hildrum fast på å bli værende og hjelpe til å skape en storselgende pengemaskin. Null politikk og 100 prosent penger formodentlig. 13. juni 2007 gikk Hildrum av som konsernsjef i A-pressen og leder i Medier Russland for å overta som sjefredaktør og konsernsjef i A-presse-eide TV2. Måneden etter meldte ABCNyheter at A-pressen selger seg ut i Pravda.

Mer: Alf Hildrum er sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2. Han er siviløkonom fra NHH og har som politisk bakgrunn blant annet: Mange år i AUF/AP, fylkesleder i Hordaland AUF og personlig sekretær (politisk rådgiver) for Handelsminister Hallvard Bakke i 1978-79. Fra media blant annet: Journalist i A-pressen, der han sto bak en artikkel som førte til statsminister Oddvar Nordlis avgang og banet veien for Gro. Redaktør i Bergens Arbeiderblad (BA). Konsernsjef i A-pressen.

Hallvard Bakke

Det er ikke så lett å finne bilder av NRKs styreleder som er åpne for deling.

På stortinget.no er den mektige mediemannen gjengitt som bildet under:

Mer om ham: Hallvard Bakke er styreleder i NRK. Han er siviløkonom fra NHH og har lang politisk erfaring fra AP i Hordaland. Blant annet har han Forsvarets russiskkurs, har jobbet som seniorrådgiver ved Norsk institutt for strategiske studier (NORISS) og er kjent som en politisk forsvarer av Treholt. I 2005 var han forøvrig kommentator i Bergensavisen, som la ut Treholt-dommen. (Mer: Stortinget.no Biografi, Hallvard Bakke.)

 

Russland – stormakt eller enkeltmannsforetak?

Eller er det ikke svart/hvitt, kanskje litt begge deler?

«Sannheten» er nå den bestselgende avisen i Russland, og under kontroll av «Putin-venner».

Medlemspin fra VLKSM, ungkommunistene. Bilde: Wikimedia commons.

Om vårt naboland, Russland, sa Norges utenriksminister nylig:

«Maktsentralisering, mangelfulle demokratiske institusjoner som kan balansere og kontrollere den utøvende makt, negativ utvikling når det gjelder pressefrihet og respekten for menneskerettigheter og økende korrupsjon (…) er viktige trekk ved Russland i dag. Dette innebærer også en viss grad av uforutsigbarhet i russisk politikk som vi må ta høyde for.»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre, Åpningsforedrag ved Forsvarets Høgskole, sjefskurs nr 5, Oslo, 18. august 2010.

Hvem tar høyde for det, og hvilken rolle har denne supermaktens agenter og nye og gamle medløpere?

Når noe prioriteres opp må annet prioriteres ned. Da blir marginale demonstranter utenfor USAs ambassade i Oslo en prioriteringssak mot journalister som bankes opp i Russland. Sistnevnte blir seks setninger i en NTB-artikkel. Da er det kanskje ikke så viktig hvordan grunnleggende rettigheter og friheter, som vi i Norge setter slik pris på, blir behandlet i vårt naboland? (Oppdatert 11. november: Ny etterforsking i annen sak om angrep på journalist.)

(Mer: TV 2: Her «mot-overvåker» Rød Ungdom den amerikanske ambassaden.)

Hvis USA er skurken blir vel «fiendens fiende» vennen om man har bare en tråd å følge.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: 19 land har spioner i Norge. VG: Politiet skal ha blitt varslet i år 2000 av amerikanerne om SDU-gruppen i Norge. VG: Amerikansk taushetsplikt stopper avhørene. VG: PST avgir rapport – om hva de visste – før helgen. TV 2: Overvåkere på Island rotet i søpla til ambassadens naboer. VG: Rødt krever utlevert de lagrede opplysningene i registeret. VG: Stortingspresident Dag Terje Andersen: -Regner med at Storberget redegjør neste uke. VG: UD fikk navneliste fra USAs ambassade i mai. TV 2: Stortingets visepresident Øyvind Korsberg mener justisministeren er for treg med å redegjøre. TV 2: UD venter fortsatt på overvåkingssvar. VG: USAs ambassadør Barry White tilbød Støre orientering om SDU. VG: Eks-spaner ankom avhør med en nøyaktig maken koffert som Treholts omtalte. VG: Vil granske ambassadene i Norge for skattesnusk. VG: Overvåkerne betalte ikke skatt av inntektene fra USAs ambassade. VG: Overvåkningsskandalene som rystet verden. TV 2: Hevder også israelerne overvåket i Sverige. TV 2: Se sporene som USAs overvåkere etterlot seg. TV 2: Seks land gransker om USA har bedrevet mulig ulovlig overvåking. TV 2: Slik avslørte TV2-journalistene overvåkingen.

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby

Politiet gjør ikke jobben sin godt nok. Det er essensen i Riksrevisjonens avdekking av dårlig måloppnåelse på flere av politiets hovedoppgaver som gjelder effektiv forebygging og oppklaring av kriminalitet. Det er nedgang i oppklaringsprosenten for samtlige typer kriminalitet, med unntak av seksuallovbrudd. De ulovlige politiaksjonene gjorde måloppnåelsen dårligere, mener Justisdepartementet.

Mer om politi: – Vinnerne av politikonflikten.

Hvem er der når det er alvor?

 

Faksimile VG.

Enkelte politifolk hoppet kanskje over strofen om at: » Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill» i den kjente Kardemommeloven av Torbjørn Egner. For dem gjelder det visst: «I politiet kan man bare gjøre som man vil».

Mer: –Kampen om uniformen.

Politifolk har stjålet våpen, narkotika og penger fra politiet selv og beslagrom. Noen er også dømt for å ha tatt penger. Som Riksrevisjonen så tørt bemerker i revisjonsrapporten for siste år: «Det har i Politi- og lensmannsetaten vært avdekket og pådømt underslag av passgebyr og andre gebyr.» Rapporten omtaler også nødpass/pass som er forsvunnet, ulovlig oppbevaring av våpen og ammunisjon og en rekke andre ellers straffbare forhold. (Mer om funnene på dette området lenger ned i artikkelen.)

Eventuelle lovbrudd med ulovlig overvåking, forfalsking av bevis og eller falsk forklaring/mened i  Treholtsaken kan således føye seg inn i en rekke av hendelser der enkelte politifolk har fått ta seg til rette, uavhengig av om de bryter gjeldende lover.

Mer:

Politi som mangler en viktig egenskap.

Korrupt politi.

Maktmisbruk.


Videre viser rapporten: Politiet kjenner ikke gjeldende lovverk på mange områder av egen virksomhet og har i noen grad ikke brydd seg om det (ikke prioritert det). Det er avdekket lovbrudd ved anskaffelser og dårlig orden i «sysakene» internt flere steder.

Enda verre kan det virke når det er alvorlige ting som er påtalt i flere år tidligere uten at politiet har skjerpet sin oppførsel, men fortsatt med dårlig internkontroll, svake administrative rutiner og tildels lovbrudd, som om lovene ikke gjelder for dem. Det er ingen nyhet at politiet gang på gang har fått krav om å ordne opp i det man kan kalle «kulturen med at politifolk lett og uoppdaget av kolleger kan forsyne seg av diverse pengekasser på politi- og lensmannskontor» hvis man finner mulighet til det.

Mer om ting politifolk «ikke vet om»: – En del ekspolitifolk driver med lignende.

Riksrevisjonen har avdekket og påpekt svakheter på anskaffelsesområdet i flere år. Allikevel ble det også i fjor begått brudd på et lovverk som faktisk ble innført for å motvirke korrupsjon og mistanker om misbruk av offentlige midler.

Av de kontrollerte virksomhetene i justissektoren er det avdekket lovbrudd ved innkjøp/anskaffelser i Utlendingsnemnda, Politidirektoratet, Kriminalomsorgen, Statens sivilrettsforvaltning, Konfliktrådene og Kontoret for voldsoffererstatning.
Bruddene dreier seg om ulovlige direkte anskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler og mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen.

Mer om lovbrudd ved offentlige anskaffelser:

Bukken og havresekken.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Ny statsrådskandale?


Bare en av seks kontrollerte virksomheter under Justis- og politidepartementet hadde «papirene sine i orden» når det gjaldt å ivareta visse grunnleggende krav til informasjonssikkerhet. Her kan man kanskje tildels skylde på at man gjerne ville hatt mer penger, men penger skriver ikke rutinene og logger ikke hendelsene slik diverse lover som faktisk setter krav til denne virksomheten krever. Penger tenker ikke og penger oppfører seg ikke. Det ansvaret må politifolkene selv ta – hver og en.

Mer om rot i papirene:

Død etter politirot?

Fra rapporten:

«Mangelfull beskyttelse av ikt-infrastruktur kan føre til kompromittering og uønskede endringer i informasjon eller manglende tilgjengelighet til informasjon og informasjonssystemer…

Utilstrekkelig logging og overvåking kan føre til at uønskede hendelser eller feil ikke blir oppdaget og fulgt opp. På dette området er det også svakheter i de undersøkte virksomhetene. Politi- og lensmannsetaten har i dag flere systemer som ikke ivaretar kravene i ny politiregisterlov knyttet til sporing, logging, sanering, sperring, skjerming, arkivering og tilgangskontroll. Flere av virksomhetene har ikke på plass tilfredsstillende rutiner for loggføring og kontroll av logger.

– – – – –

Mer om databruk og offentlig forvaltning:

En jobb å gjøre.

Manglende respekt for deg som databruker.


Litt spesielt blir det at Justis- og politidepartementet ikke har etablert risikostyring i henhold til «Bestemmelser for økonomistyring i staten». Da dette ble avdekket svarte departementet i brev til Riksrevisjonen at departementet mener det er svakheter knyttet til departementets målformuleringer som blant annet har medført at det ikke er implementert risikostyring i departementet. Under det tykke laget med pene ord fra departementet «står det» egentlig:

Vi i Justisdepartementet har sannelig ikke giddet skrive i klartekst hva vi minimum forventer at vi selv gjør når det gjelder å følge statlig regelverk gitt. Derfor har vi slett ikke forstått at gjeldende lover og regler er til for å følges også av selveste oss!

Mer om sjefen i Justisdepartementet: –Propagandaminister uten ryggrad.

Kontrollene viser også at flere avdelinger i politiet ikke alltid gjør opp for seg (betaler ikke regningene sine) og at flere avdelinger i politiet heller ikke har fulgt opp krav som skal betales inn til dem.

Noe som i seg selv ikke er ulovlig, men kanskje egnet til å reise en del spørsmål om hvordan verdier blir ivaretatt, er hvordan politiet klarer å gjøre leilighetene de disponerer ubeboelige.

«Oslo politidistrikt har disponert 15 leiligheter som etter hvert har forfalt til ubeboelig standard», heter det i rapporten.

Det var forutsatt i inneværende års statsbudsjett at disse ubeboelige leilighetene skulle selges i år, da det er budsjettert med salgsinntekter. Er det «noen som kjenner noen» som får muligheter til røverkjøp på leiligheter fra politiet de neste ukene, eller klarer kanskje politiet å forholde seg til gjeldende regelverk denne gangen?

Mer om beslag, våpen, narkotika og penger. Utdrag fra rapporten:

Riksrevisjonen har undersøkt politiets forvaltning av beslag i straffesaker og behandling av hittegods i 28 ulike driftsenheter (politistasjoner og lensmannskontorer), 9 politidistrikter og hos Kripos. Revisjonen var rettet mot enhetenes etterlevelse av gjeldende rundskriv, instrukser og lover. De vesentligste funn var:
• Samtlige besøkte politidistrikter hadde feil og mangler vedrørende utarbeidelse eller ajourhold av beslagsprotokoll, og at opphørte beslag fremdeles befant seg på beslagsrommet.
• Det ble påvist feil ved overføring av beslag mellom distrikter eller internt i distriktet ved fire av ni distrikter.
• Ved tre enheter ble det oppbevart narkotisk stoff eller tabletter på beslagsrommet.
• Adgangen til beslagsrommet skal begrenses til et mindre antall personer. Ved fire av ni distrikter var det manglende begrensning av denne adgangen, slik at et større antall personer hadde tilgang til beslagsrommet.
• Ved samtlige ni politidistrikter var det svakheter ved oppfølging av beslaglagte kontanter etter avsluttet behandling.
• Ved tre distrikter manglet det en våpenjournal for beslag. I to distrikter var våpen oppbevart i ulåste skap eller manglet merking. Ved seks distrikter ble det tatt opp forhold som gjelder større beholdninger av amnestivåpen og forvaltningsvåpen samt store beholdninger av ammunisjon som skulle ha vært destruert. Ved en enhet var også ammunisjon oppbevart sammen med beslag på beslagsrommet.

– – – – –

NB: Ett år gammelt oppslag, en resirkulerbar nyhet. Faksimile Aftenposten.

 

Hvis flere politifolk hadde hatt baller og etikk til å sladre på lovbrytende kolleger, ville nok  Spesialenheten for politisaker (SPO) fått en del mer å gjøre. Om SPO avslører rapporten at de bruker for laaaang tid. De har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 150 dager som mål, mens resultatet ble 214 dager.

Mer: Den delen av rapporten som omhandler Justis- og politidepartementet finner du her.

Mer om politi:

Lovens brukne arm.

Hvorfor holde tilbake sannheten.

Politi ustraffet for alvorlige lovbrudd.

 

Mer om kriminalpolitikk og straffenivå:

Lokker kriminelle til Norge.

Ikke avskrekkende nok.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer kriminalitet og politiarbeid:

VG: Pensjonert politimann i Sør-Trøndelag dømt til fengsel – men frikjent for drapstrusler. VG: Henlegger sak mot politimester i Troms. TV 2: Politiet  pågrep 76 – tre ble dømt. VG: Fikk fire års fengsel for drapsforsøk på Romerike i fjor. TV 2: Vil tvangsinnlegge syke kriminelle. TV 2: Sex-misbrukte datter – fikk redusert straff etter politisommel. VG: Politisommel ga redusert straff for misbruk av datter. VG: 70 kilo hasj ble borte under politiets aksjon. TV 2: Fire års fengsel for drapsforsøk.