Da er saken klar

Flere tidligere stortingspolitikere har gjort sitt beste for å fremstille tidligere stortingspolitikere som noen som har vanskelig for å forstå ordninger de selv har vedtatt.  Ordninger som de hadde plikt til å  kontrollere, men valgt å ikke kontrollere særlig. Dermed har de kunnet nyte godt av  en institusjonalisert uvitenhet: Hverken politikerne som hadde vedtatt ordningen, de som administrerte ordningen på deres vegne eller eks-politikerne som kunne nyte godt av ordningen forsto at ordningen kunne utnyttes eller at den ble misbrukt. Hvis man skal tro politikerne, og det mener politikerne vi skal.

Mer om stortingspensjon:

Tillit til systemet.

Slipper lettere unna.

Lover og regler er visst så mye verre å forholde seg til for de som har utformet og vedtatt lovene, enn hva de har vedtatt skal gjelde overfor andre.

Etter at Gro Harlem Brundtland igjen fikk sette journalister som stilte upassende spørsmål til selveste henne på plass, så det ut til at politikernes trumfkort, uvitenheten, kunne komme de tiltalte eks-kollegene tilgode i trygdesvindelsaken. … men så kom Torbjørn Jagland.

Den katatrofeerklærte eks-statsministeren som fikk skylda for å havarere AP-skuta da Gro mønstret av, skjønte visstnok at stortingspolitikernes pensjonssystem kunne utnyttes. Hvis selv Torbjørn Jagland skjønte noe, er det vel bortimot umulig for Magnus Stangeland og Anders Talleraas nå å hevde med troverdighet at de ikke skjønte det?

Jagland, en skjønner

Faksimile Nettavisen.

Bildet ledsaget artikkelen «Norge ikke lenger best i verden«.

Etter Gro kom Jagland, og da raste alt for mange politikere.

[polldaddy poll=4060339]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Forsvarerne krever full frifinnelse for stortingspensjonistene. VG: Pensjonstiltalte på pinebenken frem til jul.

TV2, VG: Aktor krever seks måneder fengsel for  Talleraas og seksti dager for Stangeland.

TV2: Jagland: -Pensjonssystemet kunne utnyttes.

Tillit til systemet

Når politikere jukser, mister mange andre tilliten til systemet, og kan jukse selv. Sju av ti spurte svarte det i en undersøkelse for Nav som ble tatt opp etter at jukset med stortingspensjonene ble avdekket.

Er det ulike regler for vanlige folk og politikere? En dame i Alta sa fra om feilutbetaling, betalte tilbake og ble dømt til 30 dagers betinget fengsel for grovt uaktsomt  bedrageri. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik slapp. (TV 2).  Burde ikke begge slippe, eller begge få straff for like saker?

I 2009 anmeldte Nav 1 435 personer for påstått misbruk av over 158 millioner kroner i trygd. I løpet av de åtte første månedene i år er 599 anmeldt, og beløpet er samlet 81 millioner kroner. (Nav misbruksstatistikk.)

Det hadde vært interessant å se statistikk på hvor mange saker Nav har rett og om noen eventuelt urettmessig er beskyldt for juks. Eller om politiet behandler maktpersoner bedre enn ikke-maktpersoner når de etterforsker. Langt færre avgjørelser enn tallet på anmeldte saker omtales i alle fall i media. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker. Det man vet i forhold til stortingspolitikerne er at så mange som tre av fem anmeldelser ble lagt bort etter etterforsking.

De to tiltalte stortingspensjonistene Magnus Stangeland og Anders Talleraas erklærte seg ikke skyldige da saken mot dem startet. De mener å være underinformert og villedet av de som administrerer pensjonsordningen. Er det de som er ofrene?

Utfallet i stortingspensjonsaken er interessant for vanlige folk. De 99,9 prosent av trygde- og pensjonsmottakere som ikke har vært stortingsrepresentanter og dermed ikke nyter godt av den generøse ordningen politikerne har laget for seg selv, har krav på samme rettssikkerhet, uansett om det er Nav eller Stortingets pensjonsstyre som hevdes å ha underinformert. Hvis Ali og Kari har plikter til å undersøke, sette seg inn i regelverk, forstå og varsle vil det være underlig om lovmakerne selv skal slippe billigere.

Når det er nevnt så finnes det ulike forutsetninger for å forstå. En trygdesjef ble for eksempel dømt for grovt trygdejuks (økonomisk utroskap) ved urettmessige utbetalinger til sin egen datter. Bør for eksempel trygdesjefer og stortingsrepresentanter/lovmakere ha bedre forutsetninger for å forstå egne regler enn vanlige folk?

En mann som ikke har vært stortingsrepresentant risikerte å miste huset etter at Nav hadde gjort en feil i beregningen av uførepensjon. Han fikk 603 kroner dagen og skulle ikke hatt mer enn 274. -Det burde han ha forstått, hevdet Nav, og vant i Trygderetten.

Mer:

[polldaddy poll=4060339]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV2: Stortinget pliktet til å kontrollere pensjonistene. VG: Gro Harlem Brundtland tjente 500 000 på et halvår samtidig som hun mottok pensjon. Spurte ikke om innteksgrense. VG: Gro Harlem Brundtland i vitneboksen: Første gang jeg sitter i en rettssal. VG: Jørgen Kosmo: -Stortingspolitikerne har vist oppsiktsvekkende mangel på kontroll av egen ordning. VG: Tidligere leder for Stortingets Pensjonsstyre, Sigvald Oppebøen Hansen (AP), innrømmer at medlemmene hadde for dårlig kompetanse om egen ordning. TV2: Pensjonsskandalen: Politikerne brydde seg ikke om å kontrollere sin egen ordning. VG: Stortingets direktør: -En raus ordning. Strafferegler var ikke tema. VG: Vitne i retten: «Det var en ordning som det var lite kontroll og oppfølging over. Det var en veldig liberal holdning.» VG: Sekretæren, Astrid Risnæs, så ligningstallene til pensjonspolitiker: -Jeg fikk en ubehagelig følelse. VG: Aldri meningen det skulle være kontroll. TV 2: Stangeland: -Tenkte på Tore Tønne. VG: Magnus Stangeland: -Jeg var veldig redd for å gjøre noe galt. TV 2: Talleraas mener han hadde hundretusener i usikre inntekter fra styrehonorarer. VG: Aktor: -De fikk ikke feil informasjon. TV 2: Talleraas: -Sjokkert over at jeg var mistenkt for pensjonsjuks. VG: Bedrageritiltalt: -Ante ingen ting før helvete var løs. VG: 21 toppolitikere skal vitne i pensjonssaken. TV 2: Magnus Stangeland (SP): Vi er gjort til syndebukker.

Prisen på en politiker

Er norske politikere og partier til salgs? Og er noen norske journalister og redaktører til salgs? Er økonomisk snusk noe som helst skjer blant aksjonærer … kanskje i en og annen fagforening, men lite blant politikere og i offentlig sektor?

Mer: Kompis-Norge.


Seierherrene i mellomvalget i USA har seilt frem sammen med en bølge av pengegaver. Man kan like eller mislike det, men politikerne der har ordnet seg slik at store pengegaver på lovlig vis kan gis anonymt til for eksempel ad-hoc frontorganisasjoner, som igjen støtter kandidater som står for det samme synet.

Man kan fornemme den moralske fordømmelsen fra både norske politikere og deres sponsorer. «Slike amerikanske tilstander vil vi ikke ha i Norge». Er dette i tilfelle en prinsipiell kritikk eller bare en skjønnsmessig vurdering av at de til enhver tid aktuelle summene der er for høye, men her er de  helt OK?

I realiteten har det kanskje allerede vært slik lenge at sponsorer kan kjøpe seg politisk innflytelse i Norge, men det er mer behagelig å late som noe helt annet. Her er det jo helt greit, der er det jo helt forkastelig.

Faksimile TV2.

Når media, anført av «avsløringen» i Dagbladet (papir) lager store oppslag om at FrPs Siv Jensen låner smykker gratis, så slår de inn åpne dører. Dette er registrert i Stortingets frivillige register over gaver og økonomiske bindinger.

Det finnes større sponsorer både her og der. Hva med for eksempel Fagforbundets «politiske bestikkelser» både lokalt og nasjonalt? Er det verre å låne et smykke, og være åpen om det, enn å motta penger for å opptre slik det behager Fagforbundet eller andre sponsorer, og holde avtalen skjult? Flere partier lokalt har unnlatt å følge opp lovpålagt rapportering av pengegaver og andre avtaler, men konsekvenser/straff er lite synlig. (Se alle partilagene på partifinansiering.no).

Økokrim vil ikke etterforske Senterpartiet som har mottatt ulovlig partistøtte, endog fra offentlig eide selskaper. Selv om politikerne har vedtatt lovverk om åpenhet om gaver med mer til partiene, så er det ikke alle som bryr seg så hardt om å følge loven. Og når lovbrudd ikke gir konsekvenser for politikerne, ikke en gang etterforsking på grunnlag av innrømmelser i forbindelse med stortingshøringen, så er dette et signal.

Faksimile Nettavisen/Gunnar Stavrums blogg.

Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen,  skrev for en uke siden:

«Til nå har Økokrim vært så passiv at det må være lov å spørre om etaten kvir seg for å gå inn i en politisk betent sak.»

Stavrum.nettavisen.no

Er det slik? Eller er det enda verre: Bruker enkelte i politiet sin makt til å overse lovbrudd hos egne lagkamerater (og kollektive sponsorobjekter) mens de velger å starte prosesser mot andre politikere?

Faksimile VG.

Mer om politikere:

Noen går – politikerforakten består.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør!

Magnus Stangeland mener det er blodig urettferdig at han og Anders Talleraas alene sitter på tiltalebenken når stortingspensjonene kommer opp for rettssystemet:

– Vi to blir stående alene som potensielle syndebukker. Å bli hengt ut på denne måten er helt forferdelig. Vi er ikke mer skyldige enn alle de andre som har hatt krav på pensjon, sier han til Dagsavisen.

Økokrim har vel sine grunner til å tiltale kun disse to, og la andre, som for eksempel Gro Harlem Brundtland (AP) slippe? De har vel ikke tatt andre hensyn? Offisielt må svaret være nei. Noe annet er umulig.

Og hva med media?

Altfor ofte blir lokalaviser beskyldt for å være hjembyens tannløse vaktbikkjer. Nære bånd mellom redaksjoner og lokal makt kan sette respekten foran kritikken. For journalister og redaktører i et nærmiljø er det triveligere med gladsaker enn å avdekke lokale møkkabinger. Sannsynligvis er det også bedre for salg av abonnement og annonser.

Dette skriver Jens Barland, medieforsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Denne virkelighetsbeskrivelsen vil kanskje mange i lokale medier si at de ikke kjenner seg igjen i. Samtidig kan man registrere hva enkelte bare sier når det ikke forplikter «lommeboken» og legge mer vekt på hva de faktisk gjør.

Hvis «smykkene til Siv» får omtale i lokalavisen din på bekostning av gravende journalistikk rundt avtalene mellom lokale maktpersoner, så kan noen ha sine grunner for slikt.

[polldaddy poll=3776594]

Mer om politisk journalistikk:

En tillitserklæring.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Jensen om USA-valget: -Misfornøyde velgere sier i fra. VL: Republikanerne feirer valgseier. TV 2: Republikanerne vinner Representantenes hus – Demokratene beholder Senatet. TV 2: Fagforeningsleder anmeldt for millionunderslag. VG: Ekspert frykter handlingslammelse i amerikansk politikk etter mellomvalget. VG: Republikaner i Norge: -Jeg er sikker på at Obama blir gjenvalgt i 2012.

Slipper lettere unna

Selv om to stortingspensjonister nå er tiltalt for grovt uaktsomt trygdebedrageri (TV 2), kan det virke som om flere av deres kolleger i tilsvarende situasjoner har sluppet billigere unna enn mannen i gata. Vil de to siste også slippe forholdsvis lettere, og i tilfelle hvorfor?

Det stortingsoppnevnte ekspertutvalget konkluderte med at flere enn de som nå er tiltalt har mottatt ytelser de ikke var berettiget til. (Mer: Ulikhet for loven.)

Når politiet allikevel har henlagt sakene mot de andre stortingspensjonistene, kan det være interessant å sammenligne med noen tilfeldige saker funnet ved å søke etter medieoppslag om uaktsomt trygdebedrageri.

Faksimile Namdalsavisa.

  • I åtte måneder fikk møbeltapetserer Arve Dahle (51) fra Namsos utbetalt for mye trygd fordi Nav hadde gjort en feil. Nå risikerer han å miste huset, skrev Namdalsavisa. Retten mente han var grovt uaktsom da han ikke oppdaget at Nav gjorde feil.

Det stilles altså større krav til aktsomhet til en uføretrygdet møbeltapetserer enn til landets lovgivere som fremdeles har honorerte toppverv i samfunnslivet!

  • En kvinne fra Kristiansund fikk bot på 10 000 og 24 dager betinget fengsel for å ha mottatt 50 000 for mye. Hun hevdet å ha handlet i god tro.

Det samme hevder en nå tiltalt tidligere stortingsrepresentant fra samme fylke, men han har mottatt en langt høyere sum. Vil han i større grad bli trodd enn en dame på grasrota, eller vil det stilles større krav til aktsomhet for de som selv i mange år har vært med på å utforme og vedta landets lover?

  • En lærer i Telemark fikk en mildere dom fordi han la alle kort på bordet. (30 dager betinget fengsel og 5 000 i bot.) I straffeskjerpende retning teller det at bedrageriet omfatter et relativt høyt beløp (50 000 kroner). I formildende retning vektlegges at læreren har avgitt en uforbeholden tilståelse, og at han har tilbakebetalt hele svindelbeløpet, meldte TA.

De tidligere stortingsrepresentantene har ikke avgitt noen uforbeholden tilståelse, og har heller ikke betalt tilbake hele beløpet, men får de allikevel en uforholdsmessig rabatt for et eller annet som læreren ikke ville ha fått?

  • En bodøkvinne i 60-årene fikk samfunnsstraff etter formildende omstendigheter. Retten uttalte at hun burde ha satt seg bedre inn i reglene (an).

Samtidig slipper flere stortingsrepresentanter, som har vært med på å lage reglene, unna. Slikt er egnet til å skape politikerforakt.

Verre er det at politiets forskjellsbehandling kan bidra til å undergrave tilliten til politiet.

Illustrasjon. Faksimile NRK.

Hvis rettsvesenet følger opp med å gi stortingspensjonistene lavere aktsomhetskrav enn folk flest, eller gir dem andre fordeler, vil noen sikkert prøve å finne en forklaring på det.

Denne boken av jusprofessor Carl August Fleischer kan gi et interessant innblikk i noe som folk flest kanskje ikke har lyst til å vite om hva som foregår blant maktens kvinner og menn. (Boken omhandler særlig korrupsjonskultur i juridiske miljøer og i forvaltningen.)

Det kan dessverre forklare hvorfor enkelte jurister i politiet kan fremstå som korrupte eller mer ettergivende overfor maktpersoner.

Å lukke øynene for at dette kan være et problem, også i «uskyldige Norge», løser ikke problemet. Å kalle alle slike som Fleischer for konspiratoriske kan imidlertid løse problemet, sett fra synsvinkelen til de som føler seg truffet av det han avdekker.

[polldaddy poll=3078272]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. mai.

  1. …den som ikke har noe å skjule.
  2. UD balanserer på line.
  3. Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
  4. Rot bort pengene – staten betaler.
  5. Pinlig polititabbe.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Intervju med Fleischer i Universitas.

VG: Stangeland skylder på stortingets rådgiving. TV 2: Stangeland: Det er fælt. VG: Kan vanskelig se annet enn at dette blir fengselsstraff. VG: Pensjonister kan få skattesmell.

Ulikhet for loven

Allerede før Riksadvokaten har vurdert om det skal reises tiltale for trygdebedrageri mot to tidligere topp-politikere, så er mistanken om forskjellsbehandling tilstede. I debatter i ulike medier har det florert med slik frykt og mistanker.

Stortingssalen. Fra stortingets nettsider.

Når man leser avisnotiser om «vanlige mennesker» som etterforskes og dømmes for trygdebedrageri, så vet man ikke hva som ligger til grunn for de etterforskningsskritt og vurderinger politi og påtalemyndighet har gjort.

Noen ganger forfølger de sakene, andre ganger henlegger de dem.

I tilfellet med stortingspolitikerne er det ikke godt å vite om loven er lik for høy og lav. Hvis tidligere stortingspolitikere, og fremdeles personer med makt og anseelse, slipper lettere unna enn andre, så brytes et grunnleggende prinsipp om likhet for loven.

(Oppdatert: Mer om likhet for loven, der politikere med og uten makt er innblandet.)

Det stortingsoppnevnte ekspertutvalget, ledet av jusprofessor Asbjørn Kjønstad, har allerede slått fast at seks av de 54 granskede stortingspensjonistene har fått for mye utbetalt. Tilsammen fikk de seks personene utbetalt 5,7 millioner for mye.

Kjønstad er professor i sosialrett. Også resten av ekspertutvalget var eksperter; innen pensjonsregelverk, revisjon og jus, og burde vite hva utvalget uttaler seg om. Det er altså slått fast at de seks ikke fylte kravene til å motta den pensjonen de mottok.

Allikevel er det nå kun to av de seks som muligens blir tiltalt. De andre som har mottatt pensjon de ikke oppfyller kravene for å få, slipper tiltale. I alle fall hvis Økokrims vurdering blir stående. Den vurderingen kan inneholde andre hensyn enn kun til loven.

Er det vanlig at også «småfisker» slipper like lett unna tiltale og straff for trygdejuks? Hvis ikke er mistanken om forskjellsbehandling begrunnet.

(Oppdatert: VG: Trygdeadvokat mener Økokrim burde forfulgt flere stortingspensjonister.)

[polldaddy poll=3078272]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

  1. Tips for å sikre deg mot gassuhell.
  2. De som gir alt.
  3. Maktmisbruk.
  4. Ikke til å tro på.
  5. Et skritt tilbake.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank