Stormløp styrker Giske

Noen har lyktes med å få media til å spre en oppfatning av at Trond Giske ikke er i stand til å forvalte en politisk maktposisjon på sømmelig vis.

Opposisjonen og media jakter som så ofte på en statsråds avgang. Dette stormløpet vil Giske ri av. Om nødvendig hadde han nok fått hjelp fra selveste statsminister Jens Stoltenberg til å redde ministerposten om det hadde gått så langt. Slett ikke fordi Giske er en Stoltenberg-disippel internt i AP, men fordi Jens ikke har råd til å kaste Giske nå i forhold til hans standing i AP og fagbevegelsen.

Resultatet kan bli at Giske fremstår som styrket i forhold til intern maktposisjonering i AP. Han tør si åpent det omtrent alle i AP (og de andre regjeringspartiene) samt hovedsponsoren LO egentlig mener i denne saken før pragmatismen tar overhånd.

Maktkamp

Oppslagene om Giskes angivelige uttalelser på puben Lorry om Telenors styreleder Harald Norvik og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er utslag av en maktkamp på flere plan. Det dreier seg blant annet om makt i AP, makt i Norge og makt tildelt som næringslivsleder utpekt av staten som eier.

Faksimile Dagsavisen

Påstandene noen anonyme kilder har lyktes i å få media til å spre om Trond Giske var egnet til å skape et mer negativt bilde av ham som person:

    • Han kommer (på pub og i uuttalt ruspåvirket tilstand) med trusler rettet mot en næringslivsleder
    • Han bedriver statlig eierskapspolitikk på useriøst vis (på nachspiel overfor uvedkommende)
    • Han uttaler seg om børssensitiv informasjon (som han har mottatt i kraft av sitt embete) og klarer således ikke å holde på fortrolig informasjon
    • Han er ikke i stand til å ta til seg informasjon han angivelig har fått lang tid i forveien fra Telenor. Eventuelt er han ikke i stand til å innse når et politisk slag er tapt og la saken ligge.
    • Han må også irettesettes av sjefen sin (statsminister Jens Stoltenberg) på grunn av at rykteflommer om hans oppførsel og væremåte har kommet statsministeren for øre
    • Til og med «hans egne» i LO har måttet reagere på Giskes oppførsel

Karakterdrapet på Giske er som hentet ut fra en «ABC i drittpakke». Anonyme avsendere klarer å få hjelp av en journalist til å fremstille en person som upålitelig og med moralske karakterbrister basert på en syltynn spikersuppe. Når først en journalist har publisert det kan andre hive seg på og refere til dette som «faktagrunnlaget». Når media har publisert ufordelaktige karakteristikker om personen er det meningen at vedkommendes posisjon skal være så svekket at han er ute av bildet når maktposisjoner skal besettes neste gang. Hvem vil vel ha en politisk representant som ikke oppfører seg skikkelig?

Giske er utvilsomt en dyktig maktstrateg og kommunikator. Hans politiske maktbase er særlig på venstresiden i AP og store deler av LO. Nåværende LO-leder Roar Flåthen er ikke blant Giskes støttespillere, men Flåthen er på oppsigelse. Han kan ikke gjenvelges som LO-leder til våren, tross forsøk på å endre vedtektsbestemmelsen som hindrer gjenvalg etter fylte 60 år.

Neste LO-leder kan være enda lengre til venstre for Jens Stoltenberg, og det er dårlig nytt for Jonas Gahr Støre, men  godt nytt for Giske i forhold til hvem som eventuelt blir APs statsministerkandidat den dagen Stoltenberg gir seg. I forhold til LO-delegatene er nok ikke Giskes posisjon svekket av den åpne disputten med Telenor om salg av A-pressens andel i TV2.

At opposisjonspolitikere (for eksempel fra FrP som gjengitt på frp.no) legger anonyme rykter til grunn for sin virksomhet, og til og med erklærer at de ubekreftede og anonyme ryktene som svirrer faktisk sier noe om hvordan Giske bedriver statlig eierskapspolitikk, svekker nok heller ikke Giskes maktposisjon, men gir heller hans støttespillere mer «nachspiel-argumentasjon».

Pub-rykter blir politikk på frp.no

Som kulturminister var Giske i sitt ess. Han kunne spille på nettverk i kultur-Norge og seilte opp som en stadig sterkere aspirant til å innta enda høyere posisjoner i Arbeiderpartiet. Å plassere ham som næringsminister var kanskje – på papiret – et trekk for å få et dårligere terningkast på ministeren. Og dermed få medias hjelp til å erklære ham såpass upopulær at Giskes interne partikonkurrenter, på en annen fløy av partiet, fikk lettere spillerom i den partiinterne maktkampen? Imidlertid må nok Giske sies å ha overrasket positivt på en ny arena. Tro hvordan partikollega og maktrival Jonas Gahr Støre hadde taklet en ny rolle der han må svare for innenrikspolitiske forhold der det ikke foreligger bred konsensus som i utenrikspolitikken? Den utenrikspolitiske opposisjonen i Norge (SV og SP) sitter jo i regjering med AP.

På statsministerens kontor sitter det personer (politisk ansatte) som heller ikke er å regne blant Giskes partiinterne støttespillere.

Noen der har varslet media om at LO-leder Roar Flåthen har ringt statsminister Jens Stoltenberg og fått utlagt dette som en slags LO-initiert irettesettelse av Trond Giske. Noen  på statsministerens kontor, eller alternativt Telenors styreleder Harald Norvik, har også varslet media om at statsminister Stoltenberg ringte Norvik klokka 18.45 fredag kveld, samt om det angivelige innholdet i samtalen. Dette kan antas å være spredd i den hensikt å ramme Giske, men er også egnet til å styrke Norviks posisjon som jo nå har fått en mediepublisert «garanti» fra selveste statsministeren om at han visstnok sitter trygt som statlig oppnevnt styreleder i Telenor.

Når man i media får spredd tilsiktet ufordelaktige rykter eller oppfatninger om noen, selv uten faktisk grunnlag, kan tilstrekkelig mange lett forledes til å tro at det jo må være noe i ryktene fordi «hans egne» jo også reagerer. Hva som er substansen i slike samtaler er ikke alltid viktigst. Det viktigste er å få media til å bidra til spekulasjoner som gavner ens egen situasjon. Når journalisten får en «god sak» (oppsiktsvekkende sak) og kan skjule det svake eller manglende faktagrunnlaget sitt bak ukonkretiserte rykter og en sentralt plassert anonym kilde, blir det gjerne oppslag av det. Omtrent som bestilt.

Ellers: Dersom Trond Giske virkelig har uttalt at Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas «er politisk tonedøv» viser dette at næringsministeren både har grei observasjonsevne og slagferdige kommunikatoriske egenskaper. Det viser også at han er mann til å si ganske rett ut hva han mener, selv om direktørkolleger av Baksaas i Telenor vaker rundt i publokalet på kveldstid på jakt etter slarv eller annet de kan bringe videre til sjefen eller andre på jobben. En aktivitet selv Stasi kunne ha problemer med å gjøre bedre i sin glansperiode.

At NHO-leder og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund, som satt ved samme bord som Giske, svarte «ingen kommentar» når hun ble spurt om hun hadde hørt Giske uttale seg om Telenor-kolleger på Lorry, for dagen etter å måtte innrømme overfor mer pågående media at hun faktisk ikke hadde hørt noe slikt, virker merkelig. Dersom Telenor-direktør Skogen Lund hadde ønsket å bidra til å stanse grunnløse rykter om næringsminister Trond Giske, kunne hun vel ha svart ærlig og åpent første gang media spurte henne. Hvorfor gjorde hun egentlig ikke det?

Oppdatert 13. januar: På Telenors pressekonferanse bekreftet styreleder Harald Norvik at det var NHO-sjef og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund som oppfattet ryktet på Lorry og bragte dette videre til ham. (NA24).

Fra NA24.

At noen direktører i NHO/Telenor opptrer som om de var Stasi-agenter og sprer slarv de overhører på pub, og ellers bidrar til å sette i gang et stormløp i media basert på en «drittpakke» om statsråd Trond Giske, svekker slett ikke Giskes posisjon som politiker. De som etterhvert er avslørt som omtrent «Stasi-agenter» og med tenkelig ondskapsfulle hensikter bak kommentarer til media i sakens startfase, i stedet for å snakke helt sant og dermed punktere boblen, kan derimot være svekket hos flere enn politikere.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Anders Behring Breivik på FrPs landsmøte

Terrorsiktede Anders Behring Breivik skal ha vært adskillig mer aktiv innen FrP enn hva ledelsen i partiet tidligere har informert om.

Selv fikk jeg for flere uker siden første tips fra noen som selv har møtt ham på et FrP-landsmøte om at Anders Behring Breivik skal ha vært tilstede. Det første tipset var imidlertid ikke spesifikt på hvilket år. Jeg mottok første tips etter at jeg 25. juli publiserte innlegget «Satt i eldresenter og skolestyre for FrP».

3. august bekreftet kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo, Trine Melgård, til Dagbladet at Anders Behring Breivik hadde vært oppnevnt fra FrP som medlem av tilsynsutvalget for Majorstuen eldre- og sykehjem og i styret til Uranienborg skole.

Disse verifiserbare folkevalgte vervene var forøvrig også ting som partiledelsen ikke hadde tatt med i sin redegjørelse om Anders Behring Breiviks aktivitet i FrP.

Bekreftet av stortingsrepresentant og flere andre

Anders Behring Breivik. Foto fra hans manifest.

Senere mottatte tips om hans landsmøtedeltakelse er bekreftet av uavhengige kilder innen partiet.

Det skal være kjent blant folk i FrPs ledelse, og det har vært snakket om det blant stortingsrepresentanter og ansatte, at Anders Behring Breivik faktisk var tilstede på FrPs landsmøte i Tønsberg i 2003.

FrP markerte sitt 30-årsjubileum i 2003. Alle medlemmer i partiet var inviterte til å delta på landsmøtet som publikum. «Husk medlemskort» sto det i invitasjonen til medlemmene.

Anders Behring Breivik var på den tiden betalende medlem i FrP og hadde som tidligere nevnt folkevalgte oppnevnte verv for partiet.

Dette var på den tiden da han fremdeles, ifølge hans manifest, hadde tro på å jobbe partipolitisk for å nå sine mål.

Fra FrPs landsmøtesider. (Skrivefeil som "Ønker" og "akreditering" er partiets egne og ikke noe jeg har manipulert inn.)

Mine kilder er medlemmer i FrP. En er blant annet tidligere ansatt og en er folkevalgt i en kommune. En navngitt stortingsrepresentant for FrP skal ha bekreftet overfor mine kilder at Anders Behring Breivik var tilstede på FrPs landsmøte i 2003 og at ledelsen har bilder fra landsmøtet der han er klart identifiserbar.

Navnet skal ikke ha stått på den offisielle delegatlisten, men partiet har ført en egen intern oversikt over påmeldte medlemmer som kun deltok på deler av landsmøtet.

Stortingsrepresentanten skal også ha uttalt at Anders Behring Breivik har vært mye mer aktiv i partiet enn hva som er kommet frem i media.

Det var bekymring for at media skulle få tak i dette og forstyrre valgkampinnspurten ved å stille spørsmål om partiledelsen kan ha holdt noe tilbake da de etter pågang fra media tidligere ga en ufullstendig redegjørelse om terrorsiktedes medlemskap.

Hvorvidt det stemmer at den nå terrorsiktede var avbildet på bilder som lå ute på FrPs landsmøtesider fra 2003 er vanskelig å verifisere nå. Bildene som tidligere lå ute er fjernet fra nettsidene.

Melding på FrPs nettsider når man prøver å se enkelte deler av landsmøteinformasjonen fra 2003.

Poenget i denne saken er ikke at partiet FrP skal hefte for hva et medlem senere har gjort av grufulle handlinger.

Poenget er hvordan partiledelsen har taklet saken, om informasjon er holdt tilbake og i tilfelle hvorfor.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om valgkampen:

VL: Fire av ti opplever innvandring som en trussel.

VL: Venstre-vri kan gi byrådpost i stedet for ordførerposisjon for Carl I. Hagen.

Toget går

NSB og rekrutteringsselskapet Delphi Consulting sliter med å skaffe en villig og dugende ny sjef.

Det begynner å haste. Toget går snart.

Oppdatert 13. mai: VG: Arne Fosen midlertidig konsernsjef mens jakten på ny sjef fortsetter.

Faksimile VG.

Mer om:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Forsinkede tog kostet 1 milliard kroner.

VG: Sliter med å skaffe ny NSB-sjef.

Dette har vi ikke råd til

Oppdatert 19. oktober. VG, TV 2: EOS-utvalget startet undersøkelser av overvåkingspolitets arbeid i Treholt-saken.

4. oktober. Presset av offentligheten må PST innrømme «bilderot» ved at de har lagt ut offentlig bilder fra rekonstruksjonen som de har hevdet er bilder fra ransakingen. Hvor grensen for «bilderot», aktiv forleding/manipulasjon av offentligheten og dokumentfalsk går vet sikkert PSTs politikolleger. Og hvor grensen for å ha tillit eller ikke ha tillit går bør både våkne innbyggere og eventuelt våkne media i alle fall vite. (Mer VG.)

– – – – – – – – – –

Treholt-saken skal granskes, i følge overskriftene, men hva skal de egentlig granske? Og hvorfor?

Er det i det hele tatt mulig å få en tillitvekkende gransking med så mange aktører i roller og stillinger der behovet for å beskytte både seg selv og institusjonene de representerer kan veie tyngre enn behovet for å eventuelt kun delvis renvaske en spiondømt?

Noen vil granske kun isolerte enkeltelementer i den omfattende spionsaken, andre vil granske mer. Vi kan få tre ulike og parallelle granskinger meldte NRK 22. september.

Det kan virke mye, men er det egentlig det?

  • Det stortingsoppnevnte EOS-utvalget skal granske om overvåkingspolitiet har benyttet ulovlige metoder. Det er uansett jobben deres. (VG: Ketil Lund: Vanlig med ulovligheter i hemmelige tjenester.)
  • Spesialenheten for politisaker vurderer å undersøke påstander om ulovlige metoder og bevisforfalsking for å eventuelt finne ut om polititjenestemenn har gjort straffbare handlinger i tjenesten. Det er uansett jobben deres.
  • Gjenopptakelseskommisjonen er bedt av riksadvokat Tor-Aksel Busch om å se på påstandene om bevisfusk. Her kan det begynne å skurre litt. Dette er uvanlig av riksadvokaten, som møter seg selv i døra igjen, da han var aktor i Treholt-saken.

Hvorfor instruerer riksadvokaten Gjenopptakelseskommisjonen om å kun se på enkeltelementer, og hvorfor gjenåpner han ikke saken slik at kommisjonen kan se på hele saken etter fritt mandat? Eller er det tidligere aktor Tor-Aksel Busch som har instruert? (Karrierespranget til assisterende riksadvokat fikk han forøvrig to år etter Treholt-dommen.)

«- Motivet kan ha vært å fjerne fokus fra en habilitetsdiskusjon, og det er ikke et godt utgangspunkt for å løse alvorlige straffesaker«, uttaler Anders Anundsen (FrP) som er leder i Stortingets kontrollkomité til Dagbladet.

Faksimile Dagbladet

 

Gjenopptakelseskommisjonen har tidligere vurdert Treholt-saken, og fastslått at det ikke er noe grunn til å se mer på saken. 15. desember 2008 fastslo kommisjonen at det ikke var grunnlag for å hevde at tjenestemenn hadde gjort noe ulovlig eller at bildebeviset kunne være falskt. Daværende leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, hadde et knapt år senere sin første arbeidsdag som ny sjef i Politiets Sikkerhetstjeneste.

Faksimile NRK

Flere som kan ha gjort feil eller er blitt manipulert i Treholt-saken, feil som er egnet til å svekke allmenhetens tillit til dem og deres dømmekraft, har i dag meget sentrale posisjoner i forvaltningen.

-Tidligere aktor Tor-Aksel Busch er blitt riksadvokat.

-Tidligere aktor Lasse Quigstad er blitt førstestatsadvokat.

-Tidligere fagdommer i rettssaken, Tore Schei, er blitt Høyesterettsjustitiarius.

-Og tidligere leder i Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, er som nevnt blitt PST-sjef. (Oppdatert 24. september. Da hun hadde makt til å si ja, sa hun nei. sier hun til media at hun er glad for at hennes etterfølger i kommisjonen sa ja.)

-Opppdatert 28. september: Og Grete Faremo, som ble kastet som justisminister, angivelig begrunnet i ansvar for ulovlig overvåking av et medlem i Lund-kommisjonen, er igjen tilbake ved kongens bord. VG: Faremo vil ikke si om hun visste om ulovlig overvåking av Treholt.

Og hva med bødlene i media? Enkelte i media (ikke alle) utvikler et selvbilde som blir alt for stort til at de klarer å innrømme at de har gjort feil eller er blitt manipulert av noen som er smartere enn dem. (Mer: «Pressens svik» av Kjetil Bjørnstad, i Aftenposten.)

I tillegg kan man undres: Dersom Treholt ikke hadde hatt tilgang til alle de hemmelighetene som hevdes å være overbragt til daværende Sovjetunionen og som skal ha undergravd rikets sikkerhet, ble en liten ubetydelig kontakt (som Arne Treholt) ofret i et spill for å beskytte en for KGB viktigere kontakt?

Avhoppede tidligere KGB-oberst Oleg Gordijevskij skal i en bok ha hevdet at toppspionen i Norge var en av KGBs 6-10 viktigste i hele verden. Med spekulasjoner om at blant annet Torbjørn Jagland, Einar Førde, Jens Stoltenberg, Terje Rød-Larsen og muligens Jens Christian Hauge var på KGB-listen, virker byråsjef Arne Treholt å være en liten fisk. Så liten at han kan vises frem på gata i Wien, i samtale med en forlengst avslørt og dreven spion som så en vinn-vinn-situasjon i at Ørnulf Tofte og de norske spionjegerne tok en liten fisk på den plagsomme venstresiden i AP, og heller lot de større i fred?

Privatetterforsker Tore Sandberg har selv avdekket flere justismord og fått omgjort flere dommer.

– Hvis opplysningene om bildene av Treholts koffert stemmer, står vi overfor en situasjon der polititjenestemenn har konstruert bevis. Det er særdeles alvorlig. Det er systemets sammenbrudd, sier Tore Sandberg. (NRK.)

Og det har det offisielle Norge ikke råd til.

Derfor kan rettssikkerheten til en dømt bli ofret. Mannen har jo tross alt gjort noe galt, selv om han ikke har og ikke kan ha gjort alt han er dømt for.

Det blir som historien om «Smeden og bakeren«. Smeden hadde en veldig viktig jobb, men bakere hadde de flere av, så da kunne de jo heller straffe en av dem.

Og bare for å nevne det: Arne Treholt har innrømmet flere av de forhold han er dømt for, men ikke spionasje. Og han har hele tiden stått fast på at beviser for det er falske. Selv etter at han ble benådet av Brundtland-regjeringen i 1992 ble det ikke stille på maset.

Sakens etterspill dreier seg om mer enn hvor stor eller liten skurk Treholt kunne være. Det dreier seg om noe så lite håndgripelig som rettssikkerheten for den enkelte når noen med makt får behov eller lyst til å dømme dem, eventuelt rette baker for smed.

Noen med makt i forvaltning og media har kanskje ikke råd til å tape ansikt?

Da kan det lett bli de mange tause og uinteresserte innbyggerne som taper.

[polldaddy poll=3805719]

VG: Hva vil du spørre Treholt om?

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

30. september: VG: Avhør av vitner for Gjenopptakelseskommisjonen går for lukkede dører.

28. september: TV 2: Treholts advokat krever tilgang til videobevis for å unngå at bevis for ulovlig overvåking går til spille.

Oppdatert 24. september:

  • VG: Aftenposten: Alle sitater fra eks-spaneren er godkjent. Vanskelig å tolke hva han mener er feil.
  • Justisminister Knut Storberget: Dette betyr ikke at saken vil bli gjenopptatt. De skal bare vurdere den avslåtte begjæringen fra 2005 om gjenopptagelse på nytt.

VG: Slik ble Arne Treholt overvåket. SvD: Treholt resningsansökan granskas. VG: Treholt mener spiontiltalen kunne vært erstattet med en tjenestemannssamtale, slik staten har gjort i andre saker. TV 2: Håper å unngå ny ørkenvandring. VG: POT-spaner : -Tapebiten har en naturlig forklaring. VG: Anklaget etterforsker: -Jeg hentet dollar i banken under rekonstruksjonen. (En POT-etterforsker har stått frem med informasjon om at etterforskningslederen hentet penger før rettssaken.) VG: Tidligere justisminister  Anne Holt: -Treholt du har sveket Norge. VG: (Torbjørn Jagland vil ikke offentliggjøre nå hvem som truet ham om å la ulovligheter i hemmelige tjenester være i fred da han var statsminister og AP-leder.) TV 2, VG: PST har fritatt alle tjenestemenn som skal forklare seg fra taushetsplikt. Justisminister Knut Storberget vurderer å frita også andre statstjenestemenn. VG: Arne Treholt tør ikke håpe for mye på at ny behandling av saken. VG: Tidligere politimann Leif Karsten Hansen tar til motmæle mot påstander fra anonym kilde om bevisjuks: -Boka er full av feil. VL: Ulike versjoner av pengebeviset. VG: Krever at PST legger frem ukjente bilder. VG: Tidligere UD-topp hevder han så pengebilder et halvt år før pågripelsen. VL: Løgn sier etterforskningsleder om juksepåstand.


Kom med svartelistene

Om lovfestede rettigheter og overgrep begått av offentlig ansatte mot innbyggere de skal betjene.

– – –

Lovfestede rettigheter og plikter hjelper ikke når saksbehandleren i offentlig sektor ikke kan regelverket. Selvfølgelig kan regelverk av og til oppfattes som vanskelig, uoversiktlig og fullt av juridiske tolkninger som en saksbehandler ikke har kompetanse til å forstå. Det skal imidlertid aldri være noe forsvar for at offentlige saksbehandlere ikke prøver å skaffe seg kunnskap om hvilke regler de har å følge og hvordan disse skal forstås.

(Oppdatert: Personvern er også rettigheter. VG: Du blottlegges av det offentlige.)

Det er en grunn til at rettsapparatet har makt til å veie kolliderende hensyn mot hverandre. Det blir feil når ukyndige saksbehandlere skal bli «dommere».

Enkelte opplever også at saksbehandlere presser dem til å droppe rettigheter. Dette er utslag av den makt saksbehandlere har. Kanskje på tide å stramme inn pliktene og noe skjønnsmakt? (Eventuelt gjøre noe av saksbehandlernes skjønnsbruk overprøvbar av andre instanser, noe den ikke er i dag.)

Det er veldig bra at saksbehandlere kontakter andre, for eksempel brukernes interesseorganisasjoner for å få kunnskap. Dessverre kan noen oppleve at saksbehandleres egen stolthet og forvaltningens innebygde «bedrevitenhet» hindrer at de åpenbarer hva de ikke vet. Og dermed hindrer at de søker ekstern hjelp. Derfor bør de som tross alt innser sine egne begrensninger, og aktivt prøver å gjøre noe med det, heller oppmuntres og roses enn å oppleve det som at de henges ut til spott og spe.

Interesseorganisasjonene burde kanskje heller gi en «stjerne i boka» til de kommuner og statlige kontorer som ber dem om hjelp. Så får heller de som avsløres i feil uten å ha prøvd å innhente hjelp fra brukerorganisasjonene oppleve den kanskje ubehagelige delen av medias oppmerksomhet? Selv om interesseorganisasjonene kjemper en kamp rettet mot lovgiverne (rikspolitikerne) så er det mye viktigere å bevisstgjøre og oppdra de som praktiserer regelverket, i kommuner og etater.

Frontlinjebyråkratene, de saksbehandlerne som brukeren vanligvis kommer i kontakt med, har mye juridisk makt i offentlig sektor. De trenger ikke nødvendigvis å ha juridisk kompetanse for å forvalte den juridiske makten. Dessverre resulterer det i problemer for mange brukere.

Dersom saksbehandlingsfeil, feil lovanvendelse og rettighetsbrudd hadde blitt «straffet»  på en eller annen måte, kunne det være en motivasjon for ellers veldig omdømmeorienterte kommuneledere/etatsledere til å gjøre noe med det. Uten konsekvenser for dem selv, er det lettere å nedprioritere slikt.

Man kan se tester av alle slag når det gjelder for eksempel private tjenesteleverandører. Det finnes muligheter for å gjøre lignende for kommuner/etater også, mye basert på allerede foreliggende offentlig informasjon.

  • Noen eksempler: Fylkesmennenes tilsynsrapporter fra kommunene, Helsetilsynets rapporter, domstolsavgjørelser, saker til Sivilombudsmannen, Riksrevisjonens rapporter om statlige virksomheter, klagesaker til ulike nemder, pasientombudene, Statistisk sentralbyrå/KOSTRA med mer.
  • I tillegg kan den nye Offentleglova gi innsyn i anonymisert informasjon i enkeltsaker, nærmere avgrensede utvalg av lignende saker, og man kan be kommuner og etater lage og gi deg egen statistikk mv.

Interesseorganisasjonene har kanskje også gjort seg noen erfaringer?

Hvis interesseorganisasjoner eller media for eksempel lager en offentlig oversikt der kommuner/etater får minuspoenger i forhold til andel brudd/feil, vil man kanskje se at flere får lyst til å gi brukerne det de har krav på? (Brudd i forhold til antall saker/behandlinger.)

Noen kaller det benchmarking. Det er mange ledere og politikere gjerne for. Kaller man det derimot svartelister så vil de ikke vite av det, og i alle fall ikke havne der.

[polldaddy poll=3258128]

Flere innlegg om forvaltning, makt og ansvar:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2 må få honnør for å løfte frem dette temaet, selv om TV-seere flest gir blaffen i viktige samfunnsspørsmål og heller vil underholdes, underholdes og underholdes … inntil den urettferdigheten de tidligere ikke har brydd seg om kanskje rammer dem selv. Da vil de at media skal ta saken. …men hva om de fleste ikke bryr seg da heller?

«…det som er galt er at man etter hvert har blitt veldig ensidig fokusert på økonomikontroll. Det finnes ingen tilsvarende effektiv kontroll med at de tjenestene som gis oppfyller de kravene som lovgiver forventer«, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt til TV 2 Nyhetene.

Artikler om rettigheter og rettighetsbrudd/lovbrudd i offentlig sektor:

VG: Vil kreve vandelsattester i omsorgsyrker.

TV 2: Kommuneansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Tilbudet ved lokalsykehus i Helse Midt-Norge reduseres. TV 2: Sa fra om feilutbetaling og har prøvd å tilbakebetale i to år, men fikk ikke svar fra NAV før de i brev beskylder ham for trygdemisbruk.  TV 2: Rødgrønt kutt rammer svake elever.  TV 2: Må vente i årevis på slankeoperasjon. TV 2: Politisk opprør mot lovbrudd. TV 2: Hjerterå behandling av døende multihandikappet barn. TV 2: Autistiske Andreas ødelagt av et sviktende hjelpeapparat. TV 2: Hjertesyke Elliot er en kasteball i hjelpeapparatet. TV 2: Nettmøte om rettigheter. TV 2: Høyesterettsavgjørelse: «Huleboer» kan tvangsvaskes. VG: Funksjonshemmede Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Eldre får ikke stå opp. (Pleietrengendes rettigheter gjelder under streiken også. Oppfordrer alle berørte til å klage til pasientombudet.) VG: Stortingsvedtak åpner for at flere får se mappa si hos Politiets Sikkerhetstjeneste, PST. VG: Strøm-Erichsen overrasket over forslag om «helsehavarikommisjon». VG: Høyre og KrF ber om «havarikommisjon» for helsetabber. VG: Pleier anklaget for seksuelle overgrep mot eldre i kommunal pleie. VG: 5-åring måtte faste i 28 timer i operasjonskø.

Folkehelseinstituttets troverdighet

Er beskyttelse av omdømmene og CV-ene til noen ledende helsebyråkrater verdt 1,1 milliarder kroner og at mange ellers friske nordmenn forledes til å vaksinere seg unødvendig? Eller at gravide forledes til å ta en vaksine som andre land ikke anbefaler til gravide, og som også kritikere i norsk medisinsk miljø advarer mot? (TV 2: 10 til 20 prosent vil trolig ikke utvikle beskyttelse av vaksinen.  TV 2: Fire svensker døde etter svineinfluensavaksinering.)

Folkehelseinstituttet (FHI) har i flere andre saker de senere årene fått kritikk, og delvis tatt selvkritikk, for å ha gjort for dårlig arbeid. (E.coli-saken 2007, Vest-Tank 2008, elektromagnetisk stråling 2009 er noen eksempler.) Hvem er det som sier at FHI er til å stole på når det gjelder hvorvidt de har gjort noen feil vurderinger og gitt feil eller for dårlig informasjon i forbindelse med svineinfluensavaksiner, og at de ikke har en egeninteresse å forsvare? FHI?

Norges svært mediefokuserte politikk har for øvrig fremelsket en type politikere som er mer glatte generalister enn skarpe spesialister. Og de som våger si noe fornuftig, men i strid med rådgivermaktens medieinnrettede strategier og profilering, blir stadig færre.

Ingen rådgivere vil tillate sine folkevalgte å si noe om (eksempelvis) Folkehelseinstituttet som kan gi et negativt medieoppslag der en fagperson innen helse kritiserer eller latterliggjør partiet. Slikt kan ødelegge omdømmet og profilen til partiet som rådgiverne møysommelig bygger opp (eller ned) med sitt mediearbeid.

Derfor er det ikke stort håp om at en «ny Ballo«, uansett parti, tør stille spørsmål om FHIs egeninteresse. Legg merke til at det FHI her (NRK) påstår er helt nødvendig, senere er tilbakevist uten at det ser ut til å ha endret FHIs syn.

Norge har bestilt 9,4 millioner vaksinedoser, to til hver nordmann. Selv om absolutt alle vaksinerer seg, også de som ikke bør gjøre det, har man bestilt og betalt for 4,7 millioner vaksinedoser for mye. Det er over en måned siden det ble kjent i en medisinsk studie at det er nok med én dose. Senere er det bekreftet av WHO, men FHIs Bjørn Iversen har vanskelig for å innrømme å ha tatt feil og jobber fortsatt med å virkeliggjøre sin (FHIs) feil. (Oppdatert 3. november. FHI ombestemmer seg. Nå holder det med en dose i Norge også (VG).

 

Pr 22. oktober er det registrert 2090 svineinfluensasmittede i Norges offisielle smittestatistikk MSIS. Dette er de laboratoriebekreftede prøvene. Et viktig moment er at det ikke sier noe om hvor mange som er smittet akkurat nå. Tallet er en oppsummering av alle prøver som har vært positive hittil i år.  Hvor mange som er eller har vært smittet, og som ikke er blitt testet, vet ingen. Absolutt ingen. Alle andre smittetall må derfor betraktes som synsing og rykter. Selvfølgelig har også FHIs  representanter lov til å gjette og komme med anslag. (For eksempel 100 000 nå eller 200 000 de første dagene i november.) Da er det imidlertid greit for leserne å vite at de samme har bommet ganske alvorlig med sine tidligere vurderinger, anbefalinger og anslag i samme sak.

For et knapt halvår siden uttalte norske helsemyndigheter at 13 000 nordmenn kunne dø av svineinfluensa innen oktober. Pr 23. oktober er det 10 døde, hvorav 8 hadde andre underliggende alvorlige sykdommer.

Årlig dør 1000-1500 av vanlig sesonginfluensa her til lands, i følge FHI. De med alvorlige underliggende sykdommer er mest utsatt for alvorlige komplikasjoner og mulige dødsfall. Man kan ikke se bort fra at de aller fleste av de som hittil har dødd med svineinfluensa her til lands, like gjerne kunne ha dødd av en vanlig sesonginfluensa (som er litt kraftigere enn svineinfluensaen og har litt høyere dødelighet, men lavere smittefare, i følge FHI.)

Selv om Norge er et rikt land, har det ikke vært åpne kraner, heller ikke for alt som har med helse å gjøre.

Unntaket ser ut til å være svineinfluensaen som noen har fått myndighetene til å bruke 650 millioner på å kjøpe vaksiner mot. Mye ble overdramatisert for å skape en situasjon der ingen politikere på Stortinget våget å stemme mot full pakke. Et vaksineringsprosjekt som ble beregnet å koste rundt 1,1 milliard av Dagbladet i september. (I samme artikkel innrømmer overlege Bjørn Iversen i FHI at frykten for svineinfluensa kan ha blitt overdramatisert og at de sikkert har sagt og gjort mye dumt. Det er så nær innrømmelser og selvkritikk som enkelte klarer å komme, så med litt godvilje kan man innrømme avsenderen å ha tatt selvkritikk.)

FHIs retningslinjer førte til at leger som lojalt fulgte rådene, måtte sykmelde alt for mange med vanlig forkjølelse for lenge. Det førte igjen til at FHI ble presset på banen og måtte endre retningslinjene.

svineinfluensa1_1mrd

Til sammenligning måtte nyutnevnt statsråd, daværende statssekretær Rigmor Aasrud (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet, tåle kritikk for et kutt på 15 millioner kroner i støtte til influensavaksinering for 2007. FHI  hevdet den gang at disse 15 millionene kunne ha reddet 500 av de 1000 livene som årlig går tapt mot sesonginfluensaen.

Fremstående FHI-ansattes omdømme og CV vil derfor trolig ikke tåle å bli beheftet med ansvar for å ha forledet myndigheter til å innlede en prosess som kan koste 1,1 milliarder eller mer, hvorav mye viser seg å være unødvendig og basert på feil opplysninger eller for dårlige vurderinger fra FHI.

Noen kan derfor dessverre mistenkes for å ha en agenda om å oppnå noe for å berge sitt eget omdømme og CV. I noen sammenhenger får man den troverdighet man selv har bidratt til å skape.

Som vist her har heller ikke den offisielle statistikken over smittede vært korrekt. Etter at jeg publiserte det blogginnlegget, har FHI tatt bort den angivelig svineinfluansasmittede gutten fra 2008. En leser gjorde meg i debatten oppmerksom på et tilfelle i 2005. Flere nye søk i databasen i dag viser at FHI faktisk har registrert første norske svineinfluensatilfelle allerede i oktober 2005. En gutt i alderen 1-9 år i Oslo, smittet i Norge. Grunnen til at jeg ikke oppdaget den før jeg avslørte tilfellet fra 2008 er at jeg kun søkte på siste år.

Vi vanlige innbyggere, eller pressen (offentligheten) har ikke mulighet til å avsløre andre feil i smittetallene i FHIs offisielle statistikk enn de som er helt åpenbare. De to jeg her har påvist gir en forholdsvis høy feilandel med et lavt antall kontrollerbare tilfeller. FHI har selv ansvaret for at tiltroen til deres offisielle statistikk er blitt svekket.

Professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, mener vaksineprosjektet er blitt et prestisjeprosjekt for enkelte som vil vise at «Norge er best i klassen».

De tar ikke til seg kritikk, og kjører i stedet sitt eget løp uten særlig vilje til å justere kursen underveis. Jeg tror dette blir gjort for å disiplinere befolkningen til å ta vaksinen. Når man ser hvor mange som har bestemt seg for å ikke ta vaksinen, kan man konkludere med at helsemyndighetenes strategi har vært mislykket.

Solbakk mener helsemyndighetene nå må ta selvkritikk, og justere sine handlinger ut ifra relevante innspill som kommer. I tillegg må man så raskt som mulig kjøpe inn rene vaksiner som kan brukes på gravide.

– FHIs info har vært en salig blanding av relevante fakta og ville tallspekulasjoner. Den eneste krisen influensaen har ført med seg er en tillitskrise mot myndighetene på grunn av deres systematiske underrapportering av viktig informasjon. Hvis det om noen år skulle oppstå en farlig epidemi, kan konsekvensene bli katastrofale dersom de fortsetter på denne måten. Folket vil miste all tiltro, sier Solbakk (Aftenposten).

Et lite kjent moment bidrar til at mange ser på pandemismitten svineinfluensa som farlig, og at all smitte dermed feilaktig blir assosiert med fare. Folkehelseinstituttets direktør, Bjørn Inge Larsen, uttaler seg om smitte, fare og respirator på en slik måte at folk uten hans kunnskap kan forledes til å tro at veien fra smitte til respirator er skremmende kort. Men det passer kanskje godt for noen å si det slik at noen tror det?

Tidligere var en pandemi pr definisjon alltid en farlig sykdom. Det ble endret i mai i år. Da ble det hvor lett det smitter som avgjør om det er en pandemi og ikke hvor farlig det er. Mer om det, og et logisk bevis for at smitteveksten ikke kan skje så raskt som norske medier forteller at WHO har spådd, i innlegget Avlys svineinfluensahysteriet.

[polldaddy poll=2155837]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 4. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Folkehelseinstituttets troverdighet.

3. Respekten for deg.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Artikler om svineinfluensa:

TV 2: Svineinfluensa – Her er rådene.

TV 2: H1N1-vaksine gir disse bivirkningene. VG: 32 grisebesetninger smittet. VG: To nye svineinfluensadødsfall. Begge tilhørte risikogruppene. VG: 6 av 10 vil vaksinere seg. VG: Kaster prøver uten å analysere om det er svineinfluensa eller annet. VG: H og FrP ser ut til å være mer opptatt av at private kan vaksinere enn de er opptatt av hva det vaksinerer med. VG: Tåler ikke vaksinen FHI har valgt, får ikke hjelp. VG: Valgte vaksinen under tvil. VG: Vaksineguide, hvor og når. VG: Må vente til jul før alle får vaksiner.

Etter å ha bidratt til hysteri i et halvt år, og ha uttalt seg som om veien fra smitte til respirator er skremmende kort, rir FHI også en annen  hest: «Foreldre må ikke få svineinfluensapanikk» (VG). Da kan man i ettertid forsvare seg med å hevde at FHI slett ikke har bidratt til panikk. Uten at det blir mer sant av én edruelig uttalelse blant mange uttalelser fra FHI som er overdramatiserte og tildels egnet til å skape misforståelser og hysteri.

En undersøkelse som antyder at mange nordmenn ikke stoler på FHI? Eventyret om gutten som ropte ulv, ulv… (TV 2). VG: Bergen vurderer egen influensalegevakt.

Leger i noen byer melder om flere med influensalignende symptomer. Andre melder om rolige forhold. VG konstaterer med disse kildene «Økning i antall svineinfluensasmittede.» TV 2: Kvinne med alvorlig kronisk sykdom døde i Finland. Svineinfluensaårsak undersøkes. TV 2: Vaksinerer en pr 26 sekund. Vaksinen er kommet til Østlandet også. VG: Smittevernprofessor slakter norske smittevernrutiner (FHIs anbefalinger).

Hvor mye av «influensalignende symptomer» kan skyldes kikhoste som, ifølge VG, er et så stort problem at FHI ber alle voksne vaksinere seg på nytt?

TU: Vil definere Holmenkollbygging som samfunnskritisk virksomhet for å komme foran i vaksinekøen. Vårt Land: 64 konfirmanter til influensasjekk. (Ingen alvorlig syke.) VG: Advarer mot vaksine sendt pr post (temperaturømfindtlig). VG: FrP krever gratis vaksiner for å få flere til å vaksinere seg. VG: Fengslenes sykdomsplan er å sende fangene hjem. For da er man sikker på at de ikke smitter andre, ikke sant? Fangene er nok lydige og holder sengen hjemme uten å reke rundt i byen og utsette andre for smitte …? Eller hadde det vært bedre å holde dem i fengselet?

FHIs plan kan gjøre risikogrupper bekymret og føre til medieoppslag om å satse mer på raskere vaksinering. Planen er å ikke ha kontroll på om risikogruppene får vaksinen først. Det åpner for at hysteriske personer utenfor risikogruppene kan snike i køen. (VG).

VG: Lover første vaksiner til alle kommuner på Østlandet innen onsdag.

Kun 5000 har dødd på verdensbasis på et halvt år av svineinfluensa, i følge WHO. Den er nå på retur i de verst rammede områdene. Til sammenligning var altså FHIs utgangspunkt, og grunnlaget for massevaksinasjonen som nå er i gang, at 13 000 kunne dø bare i Norge i samme periode. (VG).

FHI anbefaler alle å vaksinere seg. Helseministeren fremfører lydig FHIs ønske som avviker fra hva våre naboland og de aller, aller fleste andre land i verden gjør. Aldersgrensen for små barn er i Norge senket fra tre år til seks måneder for å få brukt flere vaksiner. Fordel FHI. (VG, TV 2, Vårt Land.)

TV 2, VG: Toåring med underliggende sykdom døde. VG: Krever vaksiner til folk på gata.

1000 døde i USA fører til nasjonal krise-erklæring, et organisatorisk grep fra Obama. Når kommer oppslagene om at sykelig overvekt og livsstilssykdommer kan være årsaken, mens økt risiko for dødsfall av influensa, bronkitt, lungebetennelse m.m. kan være en virkning? (45 prosent av de undersøkte svineinfluensainnlagte i ti delstater i sommer hadde sykelig overvekt. I tillegg var det andre kroniske helseplager som astma, hjertesykdommer og diabetes m.m. I Australia og New Zealand var andelen sykelig overvektige noe lavere.)

VG: Utvider antallet egenmeldingsdager. Til tross for at rundt 90 prosent av alle «svineinfluensatilfeller» som testes her i landet ikke er det allikevel, men er lungebetennelse, bronkitt, forkjølelse, vanlig influensa m.m. VG: Tre barn ble smittet på sykehuset mens de var innlagt for andre sykdommer. (Dårlig sykehushygiene er et større helseproblem enn svineinfluensa, men hva gjør helsemyndighetene med det?)

Undersøkt en av fire som døde etter svineinfluensavaksine. Avviser sammenheng, ifølge TV 2. VG: Aalesundspiller smittet. (Hva skriver VG om en uke når han har tørket snørra og fremdeles er i live?)

TV 2: Dagens sensasjonsoppslag: Folk i en bydel i Oslo må fremdeles vente i en uke! … Og en mild influensa er helse-Norges største utfordring på mange år. At denne pandemien ikke er pandemi på grunn av at den er farlig, men fordi den er så smittsom, ser ikke ut til å affisere den som uttaler seg og sammenligner den med en pandemi etter gammel definisjon (farlig).

VG: Svinebønder i Nord-Trøndelag kommer foran i køen. Vårt Land: Lang vaksinekø i Bergen. TV 2: Kvinne døde av svineinfluensa. VG: Bergen kan vaksinere 4000 om dagen. VG: Ullevål innfører besøksforbud på gynekologisk avdeling. VG: Hvor er svineinfluensavaksinen, Oslo? VG: Svineinfluensavaksine innholder haiolje fra utryddingstruet art.