Feil på feil i kommuner

Oppdatert 8. april:

  • VG: Kommunene får større ansvar for helsetjenestene.

    Hvordan skal pasienter dokumentere feil eller mangler ved mottatte kommunale helsetjenester. Hvordan skal elever dokumentere eventuelt dårlig opplæringstilbud hvis de går til sak mot sin kommune om 5 eller 20 år? Vil kommunearkivet være en rettssikkerhetsgarantist eller kan kommunale ledere skalte og valte som de vil med arkivdokumenter?

    – – – – –

    Spiller det noen rolle om en kommune ødelegger deler av arkivmaterialet som var bestemt bevart for ettertiden?

    Ja, det er en grunn til at visse typer arkivmateriale skal bevares i henhold til gjeldende lover, mens andre deler av arkivmaterialet faktisk skal (eller kan) kasseres i medhold av samme lov.

    Kommuner synes nok det er stas å kunne vise frem gamle kommunestyreprotokoller i spesielle sammenhenger. Uttalelsene fra kommunene som har oppbevart sitt arkivmateriale slik at det ble utsatt for omfattende vannskader, viser også at de synes det er synd at kommunens «stasprotokoller» fikk litt vann på seg. Heldigvis har de gulvvarme og klesklyper, så da er det jo greit og ingen skade skjedd?

    Faksimile Helgelands blad. Foto: Kari-Ann Dragland Stangen

    La det være sagt. Svært mye papir skal kasseres og blir kassert hos offentlige arkivskapere.  Derimot skal alt som har vært gjenstand for saksbehandling og som kan dokumentere rettslige krav, tas vare på. (Det samme prinsippet gjelder også om informasjonen er født digitalt, for eksempel SMS-er eller e-post til eller fra en saksbehandler i kommunen som kan dokumentere at du for eksempel har bedt om innsyn eller fått informasjon.)

    Står det kanskje noe i protokollene om at kommunestyret en gang på 1950-tallet vedtok å sende barn under kommunens omsorg til et sted de senere ble utsatt for behandling som ikke kom frem i lyset før nå nylig på 2000-tallet? Eller er det dokumentert  i noen gamle utvalgsdokumenter at noen ble oppnevnt som verge, og lenge i ettertid avdekkes det at vedkommende har foretatt eiendomsoverdragelser fra den umyndige til sin senere svigersønn? Gamle kommunedokumenter kan dokumentere slikt.

    Derfor har noen valgt å brenne eller på andre måter destruere, bortsette eller «glemme» å ta vare på gamle kommunedokumenter som kommuneledelsen mener er skadelig for kommunens omdømme, kanskje med en påtatt, men kunstig, unnskyldning om hensynet til de som ble skadelidende?

    Det er flere historier om kommunalt arkivmateriale av svært sensitiv og bevaringsverdig karakter som er funnet i hjemmene til tidligere ledere, i gamle skolelokaler, på låver og andre ikke-kommunale lokaler eller som er havnet på bålet. «Dette har ingen godt av å se«, skal en kommuneleder ha uttalt foran bålet. Tro om bålet er dokumentert for ettertiden?

     

    Faksimile Helgelands blad.

     

    Kommunene på Helgeland som har hatt vannskader i sine arkiver har, i likhet med svært mange små og mellomstore kommuner, manglende kompetanse om arkiv. Her nevner jeg kun to: De vet ikke hvordan de skal oppbevare materialet (fysisk) og de vet ikke hvordan de kan redde det på best mulig måte om skade skjer.

    Forskrift om offentlige arkiv sier i § 4-6 blant annet: «Arkivlokala skal vere sikra slik at vatn og fukt ikkje trengjer inn. Ein må ikkje ta i bruk arkivlokale ein veit kan vere truga av flaum eller overfløyming.»

    Dette har åpenbart ikke vært tilfelle hos kommunene Træna og Dønna.

    I tilfelle vannskader på verdifullt papir av historisk eller rettighetsdokumenterende verdi, er det beste rådet å fryse dem ned og levere dem til frysetørring.

    Kommuner sparer en del på å ikke ha arkivkompetanse. Kanskje flere titusener i året på å sette en overtallig saksbehandler til å arkivere. Og å melde seg inn i interkommunale arkivordninger for å spille på deres kompetanse og tjenester? Det har vært tilfeller der kommuner har sagt nei til å gå inn i kompetente arkivmiljø, fordi de så større fordeler ved å la ting være som de var og spare flere titusener i innmeldingskostnad. I tillegg kan de spare millioner på å ikke kunne levere dokumentasjon på andres rettslige krav mot kommunen, det være seg en urettmessig ekspropriasjon, feilaktige tomtegrenser på et kart eller overgrep mot enkeltmenneskers rettigheter som en gang i ettertiden kommer frem i dagens lys.

    (Oppdatert, tillegg: Digitale arkiv er fremtiden for det som skapes i dagens kommunale sakssystemer. Bevaring av papirarkiv er på samme måte som bevaring av digitale arkiv underlagt rådmannens styring. Bevaring av digitale arkiv krever mye mer kompetanse, krever mye mer tid til periodiske og helt nødvendige overføringer til nye medier og krever også betydelige investeringer for kommunene. Kan man tro at kommuner som velger å ikke ta godt nok vare på papirarkivene sine, vil ta godt nok vare på digital informasjon?)

    Kommunene vil som oftest heller ikke bli straffet for «arkivslurv». Det straffes kun hvis det kan bevises at de gjorde det med vilje. Og i tilfelle blir det kun med lave bøter. Og det kan jo kommunen betale.

    Mer:

    De som sitter med det fremtidige tapet når kommuner velger å ikke ha god nok arkivkompetanse, er kanskje de som er mest avhengige av kommunene i dag: Pleietrengende som ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Eller de som har å gjøre med barnevern, skole/PPT, … De som på ulike måter er avhengige av  at kommunen ivaretar deres rettigheter på vegne av dem selv.

    Så lenge kommunene styrer eget arkiv, er det lett å sørge for at egne feil ikke arkiveres, eller at de utsettes for hendelige uhell og må kasseres. En rådmann (kommunens administrasjonssjef) kan nok ikke klandres for en oversvømmelse, men det er rådmannen som er ansvarlig for lovbruddet å plassere arkivmaterialet i ikke godkjent lokale.

    Mer:


    Bloggurat
    Blogglisten
    Twingly BlogRank

     

    Mer:

    «Arkivforskriften«: Forskrift om offentlege arkiv.

    «Arkivlova». Lov om arkiv.

    Flyttet:

    31. mars:

    • VL: Store forskjeller mellom kommunene i skole-Norge.
    • VG: Ikke like godt skoletilbud i hele landet.

     

    Streiken snart over

    Fagforbundets leder Jan Davidsen hadde nok høye forventninger til årets lønnsoppgjør. Dette skulle være året for det store spranget, med lønnsløft og store klyv i retning likelønn i kommunesektoren. Med massiv støtte, både i form av fagforeningsmillioner og uttalelser, til de rødgrønne før de siste valgene, kunne sikkert noen og enhver se frem til «payback-time». Eller å få avkastning på investeringen.

    Regnestykket som, i følge VG 4. juni 2010, tenner Davidsen er imidlertid lønnsutviklingen i kommunene der Kommunenes Sentralforbund (KS) er forhandlingsmotpart, og ikke Jens.

    Faksimile VG

    At ledere i kommunal sektor har gitt seg selv mye høyere lønnsøkninger enn medlemmene i Fagforbundet har fått, er selvfølgelig et faktum Fagforbundet med rette kan påpeke. Det har de gjort allerede siden streiken startet. (Pressemelding fra Fagforbundet 27. mai 2010.)

    Imidlertid spørs det om ikke Fagforbundet selv indirekte har medvirket til noe av det lønnsøkningsgapet de nå reagerer på.

    I den grad forskjellen skyldes lokale tillegg, og forhold der lokalpolitikere har innvirkning, så kan mange av de som er innvalgt med Fagforbundets støtte, ha sin del av skylda for å ha gitt sine egne kommuneledere slike lønnsøkninger. Mange kommunepolitikere får jo selv også mer i lommeboka når rådmannen i egen kommune får høyere lønn, fordi de har vedtatt å låse utviklingen i sin egen godtgjørelse til hva rådmannen,   kommunens øverste administrative leder, får. (Dette gjelder forøvrig både politikere som selv er medlemmer i Fagforbundet og alle andre.)

    Fra kommune-Norge: Enkelte kommuneledere beholder lederlønn og tillegg, selv om de får annen jobb.

    Jeg regner med at informasjonsavdelingen til Fagforbundet har full kontroll og kan briefe forbundsleder Davidsen om dette.

    Om de ikke har det, så sett rett mann på saken.

    I informasjonsavdelingen til Fagforbundet finner man nemlig Geirmund Jor, som blant annet har en offisiell fanklubb på Facebook. Der kan man blant annet lese:

    (Faksimiler fra Facebook.)

    Så da må vel streiken snart være over, bare rett mann får slippe til?

    PS: Geirmund Jor er forøvrig SV-politiker i Oslo kommune. Og der er forresten kommuneforhandlingene i boks. 🙂

    PPS: At det foregår en del snusk og ting som ikke tåler dagens lys blant enkelte ledere i kommunene vet forresten Fagforbundet. I noen sammenhenger forteller de også om det.

    Mer om kommune:

    Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

    1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
    2. Bytt ut folket.
    3. Kom med svartelistene.
    4. FrP snur.
    5. Propagandaminister uten ryggrad.

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Mer om streik:

    TV 2: Uklart når jobben starter igjen ved streikeslutt.

    TV 2: Bergenserne må tåle søppelstank til torsdag. TV 2: Kommunestreiken er over. vl.no: KS melder at streiken er over.

    VG: Lærerdrama i formiddag.

    VG: Får 7100 kroner. Partene i kommunestreiken sier trolig ja onsdag. VG: Ingen streikeløsning i kveld. vl.no: Varsler opptrapping med streik i 37 nye kommuner fra mandag. VG: KS skal ha gitt etter. Gjennombrudd i streiken. vl.no: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Meklingsmannen er ankommet Oslo for å få slutt på streiken. TV 2: Unio avviser ryktene: – Ingen nye signaler. VG: Forbrukerrådet mener streikerammede foreldre kan ha krav på erstatning. TV 2: Nærmer seg løsning i kommunestreiken. VG: Kan gå mot en løsning i kommunestreiken. vl.no: Streik rammer operaen.    VG: Streik ved operaen.  TV 2: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Kommunestreiken hindrer boligsalg. VG: Godsstreiken avblåses. TV 2: Intense sluttsamtaler i transportstreiken. VG: Fagforbundet snur og gir dispensasjon fra streiken. Nå får Sander (7) gå på skolen igjen. TV 2: Helsedirektøren om kommunestreiken: Ingen fare for liv og helse. VG: Elektrikere kan gå ut i streik i morgen. VG: Mot enighet i godsstreiken. VG: Streiken stanser kommunens regningsbetalinger. VG: UNIO har brukt 83,8 millioner på streikebidrag. VG: Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Transportstreiken: Vi har tro på en løsning.

    Rot bort pengene – staten betaler

    Kommunene som sløste bort store summer på Terra-investeringer får enda mer penger fra staten.

    Dersom alle kommuner skulle få i gjennomsnitt like mye i kompensasjon (pr innbygger)  som Vik og Bremanger i Sogn og Fjordane, og Hattfjelldal og Narvik i Nordland, så hadde regningen for staten blitt på over 13,3 milliarder kroner.

    I teorien kunne kommuner (fylkeskommuner) bygge ut håpløst risikofylte veiprosjekter med bomfinansiering, og forvente at staten likebehandlet dem med like håpløse investeringer på andre områder når dette gikk like galt som Terra. Faktisk tror jeg mange ordførere ville ha scoret bedre på omdømmeundersøkelser om de heller hadde gjort det enn å «Terrarasere».

    Bremanger kommune: Vi har nettproblemer 8. mai 2010.

    Etter mangelfull og tildels ulovlig saksbehandling, og etter at lokalpolitikerne hadde satt seg skremmende dårlig inn i hva saken egentlig gjelder, tildels uten å engang ha lest sakspapirene, så rekker kommunaldepartementet enda en gang ut en hjelpende hånd. Eller skal vi si en hjelpende pengesum. (Pressemelding fra departementet.)

    Hva slags signal gir dette til de ansvarlige lokalpolitikerne og rådmenn i kommunene? De kan bare sløse i vei, og eventuelt bryte grunnleggende lovkrav til saksbehandling, som tidligere. Staten dekker hullene i budsjettet hvis de ulovlige investeringene går for galt.

    Så bare sett i gang. Kommunene kan kanskje investere i spekulative og høyrisikable eiendomsprosjekter i kriserammede Hellas (eller andre land) som trenger penger? Hvorfor ikke, når Terra-taper Hattfjelldal fortsatt leker eiendomsinvestor i Montenegro?

    Hattfjelldal kommune bruker mye fokus på utleie av leiligheter i Montenegro.

    (I spalten ordførerens hjørne skriver ordfører Asgeir Almås mye om hvor godt omdømme kommunen har, og man ser hvor mye de fokuserer på disse Montenegro-leilighetene i forhold til lovpålagte kommunale oppgaver.)

    Fra Hattfjelldal kommunes nettsider.

    Neste kommune som trenger statlig krisehjelp etter enorme tap på risikoinvesteringer (som muligens også kan knyttes til lovbrudd?) kan være Trondheim kommune. Selv om saken med et raskt blikk viser klare likhetstrekk med grov korrupsjon, så har politiet ikke gjort noe for å eventuelt bekrefte eller avkrefte slike mistanker.

    Enda et tilfelle av ulikhet for loven, eller bare tilfeldig?

    Hvis Trondheim kommune taper 400 millioner kroner på investeringene etter det som kan ligne på en korrupsjonsskandale, så kan kanskje Trondheims ordfører Rita Ottervik bare be om ekstraordinære skjønnsmidler fra kommunaldepartementet?

    Tidligere har jo ordførerne i;

    • Vik: Marta Finden Halset (AP),
    • Bremanger: Kåre Olav Svarstad (AP),
    • Hattfjelldal: Asgeir Almås (AP) og
    • Narvik: Karen Margrethe Kuvaas (AP)

    fått ekstra penger fra departementet etter at kommunene deres har rotet bort penger.

    Prinsippet om «likebehandling av AP-kommunene» taler for at Trondheim kommune ved Rita Ottervik (AP) også kan få ekstraordinære midler. Selv om de skulle tape 400 millioner, og senere få det samme ekstra fra staten, blir det bare drøyt 2 300 kroner pr innbygger. Fremdeles litt billigere enn de ovenfor nevnte Terra-kommunene som samlet har fått 2 752 kroner pr innbygger for å kompensere kommunal inkompetanse og ansvarsfraskrivelse.

    Fra Vik kommunes nettsider 8. mai 2010.

    • PS: Alle som jobber i offentlig sektor, ikke minst de som informerer på kommunenes hjemmesider, skal minimum kjenne Offentleglova fra 2006, som trådte i kraft i 2009. Vik kommune ser ikke ut til å ha oppdaget den loven ennå. På sine hjemmesider forteller de om den viktige «Offentelegheitslova», som i beste fall er en dårlig nynorskoversettelse av den forlengst opphevde offentlighetsloven de har lenket til.

    Flere innlegg som nevner Terra-kommuner:

    Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

    1. Lokker kriminelle til Norge.
    2. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
    3. Burkaforbud og bakvendtland.
    4. Hvem er Norges dummeste politiker?

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Mer:

    TV 2: Haugesund og Narvik tapte ankesak. Haugesund må betale tilbake 113 millioner. … Narvik må låne 150 millioner ulovlig for å få råd til å tilbakebetale kravet, uttaler ordføreren til NRK. En dårlig skjult bønn om mer penger fra staten?

    TV 2: Terrakommuner får støtte.

    En annen som investerte med kommunale midler, men som i motsetning til de fleste som spiser av lasset i en kommune, ble avslørt og dømt: TV 2, VG: Vannverksjefen kjent skyldig igjen.

    Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar

    Enkelte har det enklere i lønnsforhandlingene enn andre.

    Kunne du tenke deg å ha en høy lønn fordi du har et helt spesielt ansvar. Deretter  forhandler du deg frem til å slippe hele ansvaret, beholde hele lønna, i tillegg får du en årlig lønnsøkning på 40 000,-, hjemmekontor og ingen krav til arbeidstid eller rapporteringsplikt? Da burde du vært rådmann.

    I Farsund kommune fikk rådmann Geir Røkkum «forhandlet seg fram til en avtale utenom det vanlige da han forlot rådmannsjobben og ble rådgiver i Farsund kommune,» for å sitere Farsunds avis.

    (Faksimile fra Farsunds Avis.)

    I denne saken er det flere uklare forhold.

    Farsunds Avis skriver (i bildeteksten) at det hersker uenighet om avtalen hans ble behandlet av politikerne. Det er ikke greit, så lenge dette åpenbart ser ut som en sak som ikke er delegert til administrasjonen (rådmannen).

    Man blir ikke klokere av å sjekke nettsidene til Farsund kommune. I alle fall fant ikke jeg noen protokoller fra administrasjonsutvalget der dette angivelig skal ha blitt behandlet.

    Det er ingen hjelp i å lese at administrasjonsutvalget har myndighet til å ansette rådmann og innstille ved ansettelse av kommunalsjefer. Den avgåtte rådmannen, nå rådgiver, er ingen av delene.

    Faktisk står han ikke en gang oppført på rådmannens organisasjonskart 14 måneder etter at avtalen ble signert.

    Muligens hadde han en lederavtale med Farsund kommune, som bestemte hvordan slike ting skulle ordnes, men siden dette tilsynelatende ikke har skjedd i åpenhet, er det grunn til å tvile på at så var tilfelle.

    Fremdeles er det en del rådmenn som ikke har formalisert forholdet til kommunen ut over et ansettelsesbrev. Dette er verken i samsvar med arbeidsmiljøloven eller spesielt egnet til å sikre rettigheter og oppfølging av rådmannen.

    Det skriver Norsk rådmannsforum.

    I tilfelle han ikke hadde en avtale som var i samsvar med arbeidsmiljøloven, så er det også galt.

    Allikevel har han klart å ordne seg langt bedre enn de fleste i kommunal sektor.

    Det hjelper ikke på tilliten til forvaltningen at Farsund kommune har opptrådt på en måte som kan skape et veldig uryddig inntrykk.

    Flere innlegg om kommunerot:

     

    Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

    1. Førerkort – ingen lek for barn.
    2. De som gir alt.
    3. Ulikhet for loven.
    4. DU får regninga for askeproblemene.
    5. Flere synder.

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Lønnsforhandlinger:

    VG: Statens tilbud 1,1 mrd under bøndenes startkrav.

    VG: Sa ja til ny avtale i bussektoren.

    vl.no: Brudd i kommunene.

    VG: Brudd i staten.

    VG: Fagforbundet kliner til i lønnsoppgjøret.

    VG: Krever likelønn og utjevning for statlige ansatte

    VG: Brudd i journalistforhandlingene.

    VG: Bøndene vil kreve 1,8 milliarder.

     

    DU får regninga for offentlig ansattes feil

    Oppdatert 8. mars. TV 2: Vegvesenets nye datasystem kan koste en milliard. Fire ganger mer enn planlagt.

    – – – – –

    Alle kan gjøre feil. Jo mer alvorlig feil kan være, jo strengere krav er det vanlig å sette til de som skal utføre arbeidet. Blant annet i form av kompetansekrav og kontroll. Derfor blir det ofte slik at selv om alle kan gjøre feil, så gjør ikke alle alvorlige feil, selv om de har muligheter til det.

    I tilfelle det er lover, forskrifter, kvalitetskrav, standarder m.v. som regulerer virksomheten, er det vanlig å klargjøre hvilke krav som gjelder, og, avhengig av omfanget, kanskje ta med i risikoanalysen en vurdering av konsekvenser av brudd på disse. Litt forenklet er det også slik at man driver kun med det man kan, og overlater til andre (kvalifiserte) det man ikke kan.

    Det er ukjent hvordan ledelsen i Jernbaneverket tenkte da de satte i verk en innkjøpsprosess som nå ender med at inntil 600 millioner er brukt på en kontrakt som nå skrinlegges.

    Det som i dag er Merkur-skandalen startet for snart sju år siden med en liten kontrakt på 25 millioner. Siden har prosjektet stadig vokst i omfang og verdi ved flere brudd på Lov om offentlige anskaffelser. (Stavanger Aftenblad: Knusende dom over Jernbaneverket.)

    I følge pressemelding fra Jernbaneverket skal de prøve å få godkjent noe av anlegget som noe annet enn opprinnelig tenkt. Dette for å få lavere krav til sikkerhet og dokumentasjon, og dermed kunne bruke noe av det de har betalt for.

    Om det er noen trøst så skjedde de alvorlige bruddene på offentlige anskaffelsesregler i staten, og ble avdekket av kontroll som staten selv bestilte. Selv om kompetansen er skremmende lav, så kan vel noen finne trygghet i at noen i alle fall ønsker å granske skandaler og ikke bare «koste slikt under teppet».

    I kommunene er det mye verre. Det er velkjent i offentlig sektor og blant leverandører at kompetansen om krav til hvordan offentlige anskaffelser skal foregå er betydelig lavere i kommuner enn i staten. Det er også velkjent at bortsett fra noen av de aller største kommunene, så er det få som tar lovbrudd innen dette området alvorlig i kommunene. «Vi bryter så mange lover hver dag at vi ikke kan bry oss om det«, sa en rådmann en gang på en konferanse, til anerkjennende nikk fra flere kommunale ledere.

    Det finnes tilfeller der norske rådmenn ulovlig, men ustraffet, har stanset kontroll av alvorlige innkjøpslovbrudd som rådmannen er ansvarlig for.

    Til slutt er det innbyggerne som sitter med regninga for alt som søles bort av offentlige midler på alle slike ulovlige kontrakter og overskridelser som kommer av andre årsaker.

     

    Mer om Historiske overskridelser.

    Enkelte kommunale ledere har kontrakt på at de uansett skal ha en lederstilling, uavhengig av om de ikke mestrer jobben. Se Evig sjef.

     

    Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 19. januar.

    1. Prisen på et menneskeliv.

    2. Bedre enn folk flest.

    3. Manglende respekt for deg som databruker.

    4. Fortjener de førerkort?

    5. Bukken og havresekken.

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

     

    Det er ikke bare i offentlig sektor kunnskapen og bevisstheten om økonomisk kriminalitet er lav. BI-professor vil ha korrupsjonsdømte inn som gjesteforelesere.

    Andre nyhetssaker relatert til offentlig ansatte og feil:

    TU: IT-rydding i Vegvesenet. (Dårlig oversikt kan ha kostet.)

    TV 2: Tog sporet av fordi trafikkstyrer glemte sporveksler.

    TV 2: Politiet får bot på 80 000 for å ha glemt fange.

    TV 2: Lurte Norad trill rundt. Norske bistandspenger kan ha forvunnet i korrupsjon i Pakistan.

    VG: Statens Vegvesen holdt igjen regning – ventet på prisøkning.

    Ledelse uten gangsyn

    Oppdatert 7. november. Rådmannen som snek i vaksinekøen ble sykmeldt etter vaksineringen. (Ellers er det få bivirkninger, i følge VG.)

    4. november: TV 2: Regjeringen vil ikke snike i køen. TV 2: Ingen i regjeringen er vaksinert. (Bortsett fra Støre, VG.)

    Svineinfluensa har skapt hysteri. I Melhus kommune var det NULL (0) rapporterte smittede i hele oktober måned, og kun en i september. Det hindret ikke at rådmannen, som har en viktig rolle i å blant annet takle ulike kriser, mistet gangsynet fullstendig. (TV 2: Også politifolk må vente i vaksinekø.)

    Smittede i Melhus. Kilde MSIS.

    Smittede i Melhus. Kilde MSIS.

    Media har de siste dagene fortalt om rådmann Roy Jevard i Melhus kommune som satte egeninteresse foran hensynet til å sikre anbefalt helsehjelp til de som er definert som de mest utsatte i hans kommune.

    I tilfelle en eller annen krise er du ofte avhengig av om rådmannen i din kommune klarer å holde hodet kaldt, eller om han mister evnen til å fatte riktige avgjørelser. De som er i utsatte grupper kan risikere at rådmannen gambler med deres helsesituasjon og heller tenker egoistisk på seg selv og sin rolle.

    Denne rådmannen tok ikke bare vaksiner som var særskilt beregnet på de mest utsatte i en tidlig fase. Utsatte som nå vente lenger. Han er i tillegg freidig nok til å bestemme at kommunen skal betale. «Egenandel» betyr visst at innbyggerne også skal betale for det rådmannen og kommunale ledere bestemmer seg for at de vil ha gratis i den kommunen.
    Denne rådmannen spiste av lasset. Tok seg til rette med fellesskapets midler. Tilgodeså seg og mange kommunale ledere, med å snike i vaksinekøen, bryte med de nasjonale anbefalingene og sette utsatte personers liv og helse i fare.

    (Generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke sier at det kan være en potensiell risiko at flere i risikogruppene må vente lenger på vaksinen. –Det kan i verste fall være forskjellen på liv og død, sier han, Aftenposten).

    Her er det ikke antallet vaksiner og summen som er poenget. Det var jo «bare 20 vaksiner» som rådmannen bagatelliserer det. I verste fall bare 20 hardt rammede eller døde, og det må vel en rådmann være verdt? Er det det rådmannen mener?

    Og egenandelene som de kommunale lederne sniker seg unna og belaster kommunebudsjettet med er jo på «bare 3000 kroner«. Dette er jo viktige folk, som rådmann Roy Jevard forklarer og forsvarer snikingen med.

    Slik vil det alltid være … (i noen kommuner). Hver gang rådmannen belaster egne og andres private regninger/egenandeler på kommunen så vil det alltid bli «bare en liten sum i den store sammenhengen».

    Dette handler ikke om summen og antallet. Det handler om prinsipper. Uansett om rådmannen sniker til seg en vaksine til kroner 150,- og bruker kommunens penger til å betale for seg, eller om en rådmann tar en liten sum penger fra melkekassa til skoleelevene, så er det ikke akseptabelt.

    Rådmannens private regninger er rådmannens og ikke innbyggernes ansvar. Og elevenes melkepenger er deres private penger og ikke rådmannens. (Det var rådmann Lars Metlid i Skaun som tok melkepengene til elevene ved en barneskole. Han måtte slutte som rådmann og driver med opplæring av kommuneansatte!)

    Det er 430 kommuner her i landet. Innbyggerne kan risikere å møte flere ulike grader av moral og egoisme når deres egen rådmann skal håndtere en liten sak eller en krisesituasjon.

     

    Stoler du på at en rådmann som opptrer slik er egnet til å lede sin kommune gjennom større kriser?

    [polldaddy poll=2196123]

    Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. november:

    1. Ikke tilliten verdig.

    2. Lov til å stille spørsmål.

    3. Hamrén: Pris eller prinsipper.

     

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Om svineinfluensa og vaksine:

    TV 2: Skal du vaksineres en eller to ganger? Klikk.no: Derfor skal du ta tamiflu.

    VG: Derfor ringte WHO-sjefen til Norge. TV 2: Frykter soloutspill skal skape frykt og kaos.

    Ikke bare sniking, men også «kvakksalvervirksomhet» kan ta liv. Statens legemiddelverk reagerer på nettsteder som tilbyr alternativ medisin (VG).

    TV 2: Oslokvinne døde etter svineinfluensavaksine. TV 2: Helseministeren mener det er urimelig at Norge rammes av produsentens tabbe. Vårt Land: Munnbind hjelper ikke friske. TV 2: Kellogs kritiseres for å spille på svineinfluensafrykt. VG: Ukraina trygler om influensahjelp. TV 2: Norske studenter på H1N1-hotell i Romania. VG: Spis deg til sterkere immunforsvar. (Et apropos. Det stilles spørsmål også ved Bjarne Håkon Hanssens gangsyn TV 2, VG).

    Skepsisbloggen linker til samme sak om vaksinesnikerne, men betegner rådmannens ledergruppe som «lokalpolitikere». Formelt sett ikke riktig, men i praksis har kanskje rådmannen mer politisk makt enn mange lokalpolitikere?

    TV 2: Anbefaler smittede å bruke munnbind.